|
Knusende
forbrukertest
|
Resultat
etter 3 år: |
-
Økt strømforbruk og dermed ingen miljøgevinst
-
Liten reduksjon i vedforbruket
-
Varme, men ingen besparelse totalt sett. Noen har løyet om varmen
-
Tekniske problemer: Ikke tro at pumpene blir nyere og bedre
|
Av
Gunnar Christensen
Varmepumpene
markedsføres med strømsparing. Overraskelsen var
derfor stor da det viste seg at varmepumpa av typen Fujitsu Genaral
Gulvmodell R-410A med
utedel AOHV12LAC
økte det totale strøm-forbruket betydelig
de to siste vintersesongene enda
huset ble bebodd av en person mindre enn året før.
Behagelig varme
Varmen
fra varmepumpa er i første omgang jevn og behagelig. Huset
som testes er på 285m2 over tre plan med åpen
trappeløsning. Varmepumpa er montert i kjelleretasjen og
forsyner varme til det meste av huset oppover i etasjene i åpen trappeløsning.
Ved
Tidligere
hadde vedovnen denne funksjonen. Vedovnen er imidlertid fremdeles i
bruk på de kaldeste dagene. Vedforbruket gikk imidlertid ned
med ca. 25%. Huset er meget godt isolert hovedsakelig med Rockwool
som er blant de beste løsningene m.h.p. inneklima.
Støy
For å
unngå støy fra utedelen av varmepumpa inn i huset ble
denne montert på hagemur under altan. Dette viste seg å
være et vellykket valg. Støynivåret er
akseptabelt. Vi ønsket i utgangspunktet en større
modell av samme type varmepumpe, men forhandleren mente vårt
valg var for stor pumpe til dette huset etter besiktigelse. Derfor
ble denne valgt som rett type varmepumpe til vårt hus.
Strømforbruk
Forhandler
forklarer hvorfor strømforbruket har øket med at ikke
alle opplever å spare strøm ved montering av varmepumpe.
Kun der det utelukkende ble fyrt med strøm er der gevinst
på å installere pumpa.
Strømåling
på varmepumpa viser at pumpa trekker ca. 1kwh i døgnet
på måling i mars. Forhandler har imidlertid flere
eksempler på at stømforbruket har økt i en bolig
ved installering av varmepumpe, men det hørte vi ikke noe om
før vi kjøpte den. Før kjøpet ble det
derimot opplyst at man kunne tjene inn utgiftene til varmepumpe
på tre til fire vintersesonger. Dette er åpenbart feil.
Ingen
tekniske feil?
Samtidig er
det nå undersøket om det er teknisk feil eller feil
instillinger med varmepumpa hvilket det ikke er, påståes
det. Men nå er der ikke lengre varme, men en kald trekk fra pumpa.
Kjølemodus
Innstillingen
av varmepumpa har flere representanter for firmaet prøvd seg
på. Da det var snakk om strømforbruket stilte en
representant for firmaet varme-pumpa over på såkalt
"kjølemodus" med det resultat at det ble en kald
trekk i huset. For å få omstilt pumpa til
"varmemodus" var her tre representanter innom uten å
få dette ordnet. Til slutt fant jeg ut av dette selv etter
iherdige forsøk og mye lesning i bruksanvisningen. Dette
illustrerer at pumpa absolutt ikke er enkel å betjene og at
selgere av pumpene har for dårlig opplæring.
Tekniske
problemer
Høsten
2009 oppstår nye tekniske problemer med varmepumpa.
Elektrikeren bruker en halv dag på å skifte komponenter
og søke etter feilkilder til hvorfor jordfeilbryteren i huset
slår ut. Ingen tenker på varmepumpa i første
omgang siden den er "ny". Det viser seg imidlertid at
varmepumpa er synderen. Dermed er det ny runde med en forhandler som
så langt virker ganske bakpå når det gjelder det
tekniske. Feilen viste seg å være en frostskade på
utedelen. En kappe rundt varmekabelen har sprukket. Var det ikke slik
at varmepumpa er tilpasset det klimaet den selges i?
Jeg har
trolig valgt feil merke og feil forhandler.
Vi har
imidlertid fått beskjed om å støvsuge filteret en
gang pr. mnd. nå mens folkene som innstallerte pumpa mente det
var nok med en gang pr. år. Dette har imidlertid ikke
nevneverdig innvirkning på forbruket.
200 kwh
økning på ett år.
Stømforbruket
i 2007 var på 29.600 kwh for dette huset, mens i 2008 var det
på 29.800 kwh. Uten varmepumpa ville det være naturlig
med en nedgang i forbruket siden huset beboes av en person mindre
nå: Det betyr ett rom mindre å varme opp daglig og mindre
bruk av varmtvann, klesvask m.m. hvilket altså skulle bety
lavere strømforbruk uten varmepumpa.
Ser vi
på forbruket kun for januar og februar er forbruket for 2008
på 6164 kvh. for 2009 på 6566 kwh og for 2010 hele 7767
kwh. Nå var 2010 kaldere enn vanlig, men så ble det
derfor fyrt med tre ganger så mye ved i tillegg til varmepumpa
denne perioden.
Konklusjon
Besparelsene
og miljøgevinst med varmepumpe kan man se lagt etter.
Etter
tre sesongers bruk kan "myten" avlives: Påstandene om
at en varmepumpe sparer så mye strøm at den tjener seg
inn på 5 år er tull.
Strømforbruket
har økt betydelig etter at vi fikk varmepumpe også
etter at undersøkelsesperioden er over. Investeringen vil
aldri tjene seg inn og er derfor bortkastet. Miljøgevinsten er
likeså: Det er ingen miljøgevinst i å installere
en varmepumpe.
Slik
prisene har vært på strøm i
undersøkelsesperioden hadde det vært mer økonomisk
å gå over til oljefyring.
Varmepumpe - linker
Aftenposten
2011: "Kraftig økning i bruk av varmepumper. Hele
40% øker strømforbruket etter at varmepumpen er på
plass." Les mer:
www.aftenposten.no/bolig/article4133055.ece
Aftenposten
2012: Mange får varmepumpetrøbbel:
www.aftenposten.no/okonomi/Mange-far-varmepumpetrobbel-6753659.html
Konklusjoner
er at forbrukere blir lurt
|
