|
Nepal
Turistproblemer
i Kathmandudalen
Av
Copyright
© : Gunnar
Christensen
|
Store
kulturskatter med utallige dekorasjoner utskåret i treverk
dekorerer tempelbyen Hanuman Dhoka i Kathmandu. |
Kathmandudalen
i Nepal er et kulturelt skattekammer hvor mange såkalte
"pakketurister" får svært knapp tid på
seg til å oppleve de fantastiske byggverkene og det yrende
folkelivet i dalens tre byer: Kathamandu, Patan og Bhadgaon.
|
Vakre
detaljer fra dekorasjonene
i
tempelbyen Kathmandu. |
Mange
turister kommer til de severdige stedene i grupper med reiseleder:
Får knapp tid til å utforske området etter guidens
oppramsing. Så neste. Rundt dem kryr tiggere, selgere,
skopussere. Fattige mennesker. De har lært at turistene kommer
og reiser raskt og at de derfor ikke lærer seg prisene i dette samfunnet.
Tilbudene
fra alle kanter kan virke gode etter våre vestlige beregninger
og verdiskalaer. Men etter nepalesisk målestokk kan de
være flere hundre prosent over. Så betales det
forlangende ofte uvitende om prutningsmonn. Salg og
kjøpsforhandlinger er vanlig her, men historie i mange
sammenhenger i Norge på detaljplan.
Pytt,
om en blir litt lurt i en handel, så betraktes det helst som
uhjelp. Da har ingen tatt skade av det! Når vi derimot vet at
flere tiggere i turistområdene i India og Nepal tjener mer
på tigging enn lavtlønnsgrupper i samfunnet, begynner
imidlertid gavmildheten å få uante konsekvenser. Det
lønner seg å tigge i Kathmandu og tigging øker
derfor i omfang. Barn blir fort grepet av tigging og skolegang og
andre viktige sysler må vike. Det er derfor betenkelig å
gi barn som tigger.
|
Durbar
Square i Patan har mange turstmagneter. |
Tiggere
har sin naturlige plass i et hindusamfunn og fungerer som del av
dette også uten turistene: Selv hinduer med små inntekter
gir til tiggere fordi dette gir giveren en velsignelse i følge hindutroen.
Selgerne
har funnet ut at turistene kan "lures": De betaler
overpriser. Dette tiltrekker oppmerksomhet til alt turister har
interesse av å kjøpe. Både barn og voksne er
ivrige etter å tilby turistene varer og tjenester fordi her kan
være lettjente penger. På den måten blir turistene
en "lykkebod" noe som fører til at man blir nedrent
av tilbud og tilrop: "Special price for you, Sir".
Dette
medfører at de næringer som har med turisme å
gjøre i smått og stort blir relativt sett
høyinntektsgrupper. Dette medfører igjen at disse
får økt sosial anseelse, og en glidning i
samfunnssystemet er i gang med endringer av statuser. Flere
ønsker å tjene mer og flere prøver seg i turistbransjen.
Turistene
og deres velstand vies stor oppmerksomhet, og deres verdiskalaer
forplanter seg i nepaleserne gradvis, men merkbart. De vestlige ting
som moped og kjøleskap etc. settes høyere enn den fine,
gamle byggekulturen som råtner bort og forfaller.
Få
kan kjøpe seg vestens ting, men fristelsene er der og
økt kriminalitet er et faktum. Vinningsforbrytelsene
øker i takt med turistmengden. Turistene har ting: Kameraer,
smykker og andre kostbarheter som ligger ufattelig langt borte fra en
vanlig nepalesers økonomiske muligheter.
Poppmusikken
har kommet til Kathmandu. Vestens poppmusikk markedsføres og
spilles i kafeer og andre offentlige steder. Den gamle lokale
folkemusikken bryr ungdommen seg ikke om.
|
Nepalesiske
bønder med sine
karakteristiske
trommer kalt Dhimey. |
Den
stolte og vakre byggekulturen i Kathmandudalen har oftest ingen verdi
for den jevne nepaleser annet enn at den bidrar til å skaffe
stedet turister. Unntak fra dette er hindutempler som er i bruk og
ofte uten adgang for turister. Nepal har ikke midler til å
redde de mange vakre bygningene med utallige treutskjæringer.
Landet
er fastlåst i et sosialt system som tillater en enorm
klasseforskjell. Få rike og utallige fattige på det
laveste eksistensminimum. Sosiale hjelpetiltak må derfor
stå høyere enn å berge byggekulturen mener mange.
Dog det ser smått ut med begge deler.
|
Swoyambhu
like utenfor Kathamndu er verdens største Stupa. Her
møtes tibetanske buddhister og turister. |
Turistene
gir Nepal verdifull valuta som landet fordeler etter egen politisk
prioritetsskala. Turismen er både til fordel og ulempe for
landet. Mange uland har beslektede problemer og vi besøker dem
som turister.
De
pengene vi "legger igjen" i landet til betaling for varer
og tjenester har tilsynelatende større konsekvens for uland
enn iland. Det er derfor av betydning at vi tenker over hvordan vi
kan "legge igjen" pengene våre i dette landet på
en måte som er både vertslandet og oss selv til gode:
Titt litt i
tiggerbollen for å se hva er vanlig å gi en tigger. Ha
med mye småmynter så det som gies til tiggere kan
fordeles på flere. Forhør priser flere stedert før
større kjøp, men vær ikke gjerrig: Ofte ligger
stort arbeid og godt handverk bak tingene som er til salgs i Nepal.
|
