|
Tunisia
Karthagos
ruiner, oliven og kameler.
Av
Gunnar
Christensen
"Og
fremdeles mener jeg at Karthago bør ødelegges.”
Slik avsluttet den romerske politikeren Marcus Porcius Cato hvert
innlegg han hadde fra talerstolen i Senatet, uansett tema. Og den
fønikiske storbyen Kartago ble ødelagt av romerne
omkring år 149 f. kr.. Det ser man med selvsyn i ruinene
nå over to tusen år senere. Her og der ligger veltede
søyler. Rester av murer. Stående søyler. Men det
aller meste er dekket med jord og torv. Lite er utgravd. Disse
gravhaugene av den engang så stolt handelsstat og militær
stormakt skjuler trolig mange hemmeligheter...
Karthago
var en gang en stormakt. Nå er her stille...
Museet
like ved har hauger med potteskår, mosaikk og bruksgjenstander
fra mindre utgravinger. Trygt plasser i glassmontre...
Det
er likevel det å vandre på ruinhaugene av Karthago som
tiltrekker. Forestille seg gater med folkeliv drøyt to tusen
år bakover i tiden, omkring 700.000 innbyggere, stolte
bygninger opp til 7 etasjer høye og enkeltmennesker som
strever med sin hverdag: Som torvkone eller geistlig. Som
sjømann som går i land på havnen eller flittig
skredder i en sidegate. Eller steinhoggere som flittig og
møysommelig formet de vakre søylene som i dag ligger
der på ruinhaugene. Her har dagliglivet gått sin gang som
det fremdeles gjør andre steder.
Nå
er her stille...
Olivenlundene.
Gamle trær, plantet med respekt og presisjon i lik avstand til
hverandre i alle retninger så langt øye kan se kilometer
etter kilometer langs støvete og humpete landeveier. De eldste
trærne påståes å være to tusen år gamle.
Oliven
høstes i store mengder og eksporteres hvilket gir
kjærkommen inntekt til et fattig folk.
Trinne
magedanserinner med lokale orkestre.
Bord
med puter og puffer som sitteplass.
-
Prøv peppermyntete, Sir! Det er best mot tørsten.
Imamen
roper fra sprakende høyttalere i Moskeen. Bønnetid.
Markeder
med bruksting til kjøkken og jordbruk.
Araberfesser
med dusk. Stedets mest brukte hodeplagg for far og sønn
Husredskaper
utskåret i tre.
Keramikk.
Tepper.
Kopperkjeler,
messing.
Tepper.
Vakre håndknyttede tepper laget av kvinner og barn...
Hestemarked...
Basarer.
Frukt
og grønnskar fra lokale bønder...
Fine
grønnsaker på markedet.
En
pisk.
Selgeren
nærmer seg med et hemmelighetsfullt smil;
-
Du får god handel på den der i dag.
Jeg
rister på hodet:
-
Jeg har verken hest eller ku.
-
Å nei unge mann. Denne skal ikke brukers på de
kjære dyrene våre.
Jeg
studerer pisken nøyere. Et solid, flettet handtak med flere
tykke remmer av lær besatt med metallpigger. Jeg kan forestille
meg at denne redskapen er temmelig hard mot den stakkars dyrepelsen
som får smake pisken.
Selgere
smiler lurt i den grå barten, tørker svetten av pannen
og vinker meg fortrolig til side med fessen på snei. Ser seg
rundt, peker på pisken og hvisker fortrolig:
-
Beat bad ladies.
-
Du spøker.
-
Tro hva du vil.
Store
til tider forblåste sandstrender er viktigste turistmål.
Stranden
er det største turistmålet. Langstrakte til tider
forblåste sandstrender med en og annen klatt fra kamelene som
trafikkerer forbi med tilbud om rideturer.
”Spesiell
pis for deg ”.
Teppeselgere
dukker opp mellom sanddynene, bretter ut handknyttede tepper:
-
Kjenn på kvaliteten.Jeg slår av ti dinar på prisen.
En
smurning solbadolje sener dukker appelsinselgeren opp med
bøtta full av nyhøstet fukt med blader.
En
kamelfører kommer mot meg.
Smiler
høflig og peker på blondina i reisefølget:
-
Jeg byr deg to kameler for henne!
-
To kameler?
Hun
oppfatter tilbudet og sender meg et advarende blikk mens andre rundt
oss spisser ører.
Det
er fristende å erte henne litt.
Kamelføreren
sløser ikke med tiden:
-
Ok! Tre kameler. Det er god pris.
-
Nei. Hun er verd mye mer enn det, spøker jeg.
Fra
sidelinjen tilropes:
-
Nå har du muligheten til å have i et ekte, tunisisk harem.
-
Fire kameler! Jeg gir deg fire kameler. Det er overpris, men.
-
Nei! Hva skal jeg med fire kameler i snøføyka på Gardemoen?
Jeg
ser inn i to ivrige øyne.
-
Åtte kameler! Har vi en handel?
Dette
er ingen spøk. Mannen mener alvor. Og om han får ett
håndtrykk nå så er det en handel og den er
beskyttet av landets lover.
Araberfesser
er stedets mest brukte hodeplagg for far og sønn.
.
|
