|
Trafikkskade
Vi
har nå samlet alt stoff som har relavans til
trafikkskader og
trafikksikkerhet
på en side slik at det blir lettere å finne fram: klikk
her
På
diskusjonsforumet vårt Helping Forum deltok Katrine
Bråtane i 2004 på et nettmøte: Vi ble alle kjent
med Katrine Bråtane gjennom medieomtalen av hennes kamp mot
forsikringsselskapet IF etter en alvorlig ulykke som medførte
uførhet. Mange av oss har fulgt nøye med i hennes kamp
og beundret hennes utholdenhet og pågangsmot. Med den erfaring
og kunnskap som hun etter dette har opparbeid seg gjennom denne lange
prosessen er hun nå en resurs vi kan lære mye av. Vi har
valgt å gjengi deler av nettmøtet mellom Katrine
Bråtane og gjesteskribenten Simen:
Skrevet: Tor Mai 20, 2004 8:36 pm Tittel: Selvterapi?
Kjære Katrine!
Da din sak
ble kjent i nyhetene ble jeg dypt grepet av din historie. Jeg satt
nærmest å gråt foran Dagsrevyen ved tanken på
den tragedien som rammet deg: Jeg tenkte at denne vakre, unge jenta
skulle ha hatt en fysisk aktiv oppvekst liksom alle andre unge jenter
- og så gikk det altså så galt. Fra egen
trafikkulykke vet jeg hvor vanskelig det er å bli kvitt
bitterheten og alle de tøffe tankene som gnager - hvorfor
skulle dette skje meg?etc.. Det har derfor imponert meg stort at du
fremstår som så positiv og glad og til de grader på
offensiven i livet. Hvordan har du klart det? Jeg vil tro at det ikke
bare er snakk om personlig styrke som du åpenbart har, men
også en form for selvterapi?
Simen
Skrevet:
Lør Mai 22, 2004 8:16 pm Tittel: Litt av min erfaring.....
Heisann Simen!
Dette
innlegget kunne jeg ha svart mye på: Mange har spurt meg
hvordan jeg kan være den jeg er, om jeg ikke er bitter og
oppgitt. Jeg skal ikke rosemale livet mitt, men jeg har vært
utrolig heldig. Da jeg skadet meg som 11-åring, var det veldig
tøft. Tror kanskje det vanskeligste var ikke å kunne
være sammen med familien og vennene mine, men måtte
være på sykehuset. Så lenge jeg kan huske har jeg
alltid hatt stor appetitt på livet. Liker å se hvor mye
jeg kan klare og aksepterer ikke nødvendigvis grenser som er
satt, hva som går og hva som ikke går. Kanskje jeg
høres litt sær ut nå, men jeg tror at vi mange
ganger lager grenser for å beskytte oss selv. Dette er ikke
nødvendigvis negativt, men det kan gjøre en passiv.
I tillegg
kan jeg være ekstremt sta, en egenskap som kan være
ganske nyttig til tider.
Jeg har
aldri valgt å gå i terapi. Kanskje er grunnen at det var
så mye nytt å forholde seg til at enda en ting bare ble
en for mye. Vet ikke helt. For meg var det eneste tenkelige å
komme tilbake til samme klasse jeg hadde gått i hele
barneskolen. Fikk høre på at jeg kanskje måtte
begynne i ny klasse og ta femteklasse om igjen. Det endte med at jeg
tok både femte og sjette på ett år. Og jeg klarte
det. Jeg gir ikke opp med det første. Alltid har jeg vært
omgitt med mennesker som har vært glad i meg og det gir
trygghet. Dette er mye viktigere enn praktiske ting og man blir
sterkere, tror jeg.
Jeg har
vokst opp i kristen familie og vet at troen min har hjulpet meg mye.
Når jeg har trodd at nå orker jeg ikke mer, har jeg
våknet opp om morgenen og gjennomført ting jeg aldri
trodde jeg skulle klare, som for eksempel høyesterett. Det er
vanskelig å forklare. Kanskje synes du dette er noe
sprøyt, et litt for enkelt svar. Uansett er det i hvert fall
min erfaring.
En siste
ting for denne gang som jeg ikke er sikker på om er positiv
eller negativ er at jeg i mange år etter jeg skadet meg ikke
hadde noe spesiell kontakt med andre i en lignende situasjon som min
egen. Mange søker fellesskap med andre i samme situasjon, jeg
har aldri følt noe sterkt behov for dette. Dette har vel
ført til jeg av og til har gått en mer tungvinn vei enn
nødvendig, men jeg har levd et liv hvor jeg har gjort det jeg
har lyst til på de ”funksjonsfriskes” premisser, vil
mange si. Kanskje har jeg det også. Føler meg ikke
så funksjonshemmet, trenger bare litt mer synlig hjelp enn
mange andre. Jeg tror mye ligger i hva slags innstilling man
møter mennesker og utfordringer med.
Hadde
vært spennende å høre hva slags erfaring du har!
Koselig hvis du skriver igjen.
Det ble
litt langt svar. Håper du får noe ut av dette.
Katrine
Skrevet:
Søn Mai 23, 2004 5:57 pm Tittel: "Selvterapi" for alle?
Takk
Katrine for et fantastisk godt svar - jeg blir i godt humør av
å lese det: Du skriver med stor overbevisning og jeg tror du
har helt rett. Tankene og holdningene til utfordringene er helt
avgjørende for hvordan man møter hindringer og hvordan
man klarer seg i livet. Det gjelder å jobbe med egne tanker og
holdninger og bevisst tenke positivt og konstruktivt - det er din
"selvterapi". Og i tillegg det viktige fundamentet det er
å være omgitt av trygghet og kjærlighet hos sine
nærmeste hvilket er en stor gave å ha. Det slår meg
når jeg leser om dine opplevelser hvor stor betydning tankene
og viljen har: - Problematikken blir liksom så strekt
illustrert når det kommer fra deg i din situasjon. - Dette
gjelder jo ikke bare for trafikkskadde, men for alle mennesker
uansett funksjonsnivå. Jeg tror mange funksjonsfriske kan ha
stor nytte av å lese det du skrev til meg. Fordi visdommen i
holdningen til problemer egentlig gjelder alle: Dette gjelder selve
"livskampen" - det å være til i et liv i en
verden som stadig er i forandring og gir utfordringer. Det er
fascinerende hvor stor kraft som ligger i tanker.
Har du noen
gang vært inne på tanken å gi ut din historie i bokform?
Simen
Skrevet:
Tir Mai 25, 2004 8:00 pm Tittel: Enig med deg.
Hei igjen, Simen!
Hyggelig at
du fikk noe ut av det jeg skrev Ja, det er ganske fascinerende hvor
mye innstillingen har å si, innstillingen man møter
andre mennesker med og hvordan man møter større og
mindre utfordringer i livet. Det er både skremmende, spennende
og utrolig utfordrende på samme tid. Akkurat som deg så
tenker jeg også at dette er noe som gjelder for alle mennesker,
ikke bare noen typer mennesker. Hvordan vi ser på oss selv har
stor innvirkning på hvordan vi lever livene våre. Hvis vi
setter oss selv i bås, vil andre gjøre det samme og jeg
tror kanskje ikke det er det beste utgangspunktet i noe tilfellet.
Hmm. Tenker litt høyt jeg. Dette er et veldig spennende tema,
synes jeg!
Når
det gjelder min historie i bokform, så tror jeg ikke det.
Kanskje skriver jeg noe når jeg blir 70 år med kort
hår og hjemmepermanent. Tror ikke alt egner seg på trykk
Vi har alle
våre erfaringer og jeg tror det er viktig å være
oppmerksom på dem og bruke dem enten det er i jobb, i en bok
eller bare i det vanlige livet. Spennende med mennesker, man
lærer jo alltid noe nytt!
Katrine
Se
også linken om nakkesleng
- klikk
her
Norske
linker
på trafikkskader
og whiplash:
Nakkesleng
http://www.nhf.no/
http://www.ltn.no
Svenske
linker på trafikkskader
og whiplash:
http://www.whiplashgruppen.info/
http://www.pisksnarten.cjb.net/
http://www.wrf.se/
http://hannelore10.blogspot.com/
Linker:
Kollisjonssikre
biler redder daglig liv på veiene våre.
Sjekk
test på din bil:
http://www.euroncap.com
http://www.safercar.gov/
© www.helping.no
 |
