|
Gambia
Tendaba
Camp:
"Livingstone, I presume"
Copyright
© : Gunnar
Christensen
Tendaba
Camp ligger drøye hundre kilometer opp Gambiafloden i det
lille afrikanske landet Gambia. Her har den rufsete,
uhøytidelige svensken Villy (60) - han kalles bare det -
slått seg ned med sitt turisttilbud sammen med to voksne
sønner: Krokodiller, slanger og sjeldne fugler fores og passes
på bak dertil egnede murer og bur.
|
Fra
den maktige Gambiafloden går jungelsafariene fra Tendaba Camp
innover de eksotiske sideelvene til det mystiske landskapet i det
indre av Gambia. |
Villy
tilbyr spennende safari på Gambiaflodens frodige sideelver med
lange, flat-bunnede båter drevet av påhengsmotor og
lokalkjente innfødte ombord. I tillegg støver Villys
jeep-safari seg gjennom buskaset for dem som har god rygg og orker
klore seg fast bak på jeepen. Enkle overnattingsmuligheter
tilbys turistene. Leiren har ingen air-codition i hyttene. Her er
varmt og stillestående luft. Turister som ikke tåler
høye innlands-temperaturer frarådes å ta denne turen.
Krokodiller
Villy
sørger selv for det meste av underholdningen. Han krabber
selv opp i bin-gen til krokodillene når foring skjer.
Iført blå hatt, bar overkropp og skirts som alltid
ellers. Turistene flokker seg med kameraer når Villy brøler:
-
Våkn upp mina goda venner! Dagens meny er villsvinbiff.
Han
slenger ut rå biffstykker til de soldovne, overforede dyrene
som knapt gidder bevege seg i retning biffen. Han åpner en
doven krokodillekjeft og dytter inn kjøttstykket til
grøssende bifall. Raskt trekker han unna hånden når
den veldige kjeften glefser til.
-
Fornuftig å sprengfore dem, det blir dyrt for Villy om
krokodillene forsyner seg av turistene, ytrer en overvektig tysker
tørt bak sitt videokamera.
Etter
måltidet gjøres langbåtene klare. Innfødte
ansatt hos Villy fordeler seg om-bord. To i hver båt.
Passasjerene hjelpes ombord. Båtene krysser Gambiafloden.
Elvebredden på den andre siden skimtes knapt i morgendisen.
Vannet flyter stille forbi Tendaba Camp.
Lange
røtter
Sideelvene
slanger seg innover tett jungel fra Gambiafloden. Langbåtene
styres inn en smal vannføring. Trær og vekster strekker
sine lange røtter ut i vannet. Jungelens lyder overdøves
av påhengsmotorens monotone dur.
Plutselig
stanser motoren. Rormannen peker:
-
Look. Monkeys! Apekatter!
Kameraene
klikker. Båten ligger stille. Safarituristene strekker hals
mot dyrene som svinger seg i trærne. En sikter inn kikkerten.
-
Very Nice!
Dypere
inn sideelven åpner landskapet seg. Dyrket jord og
landsbybosetning kommer til syne. Vi gjør strandhugg.
Trør forsiktig med stedets krypdyr i tan-kene. Går stien
langs jordene til en landsby uten bilvei. Landsbyen virker nær-mest
folketom. En og annen sjel dukker opp og trekker seg sky tilbake. De
fleste folkene arbeider på jordene. Hyttene er bygget av det
materiale naturen omkring gir. Hjelpemidlene er enkle. Villy hjelper
landsbyen med vannforsyningen. Flere landsbyer i nærheten har
fått nye brønner med Villys hjelp.
Safarijeepene
humper inn gårdsplassen på Tendaba. Et komisk syn. De
velkledde turistene har fått sin kvote. Fulle av stedets
rødbrune støv og skitt kreker de seg støle ned
fra jeepens åpne ståplass tydelig lettet over å
være tilbake. Kameraene har knapt vært i bruk. De hadde
nok med å klore seg fast. De innfødte
sjåførene smiler fornøyd. Jeg hører ikke
et eneste "Very nice".
Fjernt
og mystisk
Natten
senker seg over Tendaba Camp. Jungelens lyder bærer gjennom
natten og stilner gradvis. Underlig å ligge i en av Villys
små hytter og lytte til jungelens lyder beskyttet under
moskitonettet. Tankene går til Standley og Livingstone,
jungelboka og tilsvarende bøker fra guttedagene da Afrika var
noe fjernt og mystisk. Heten dirrer inni den lille gjestehytta.
Moskitoene surrer hissig og blodtørstig rundt i rommet.
Svetten renner. Heten føles som kveletak. Jeg tar likevel
sjansen på å legge meg i ei av Villys hengekøyer i
palmehagen resten av nat-ten. Luften står stille. Natten er
klam. Fremmede lukter. Fremmede lyder.....
-
Livingstone, I presume, smiler guiden neste morgen. Hun peker meg
fra hen-gekøya til frokostbordet. Der romsterer Villy rundt
minst like ubarbert og halvfull som kvelden før.
-
Skal det være en drink?
-
Juice, takk så tidlig på morgenen!
-
Nordmenn! Det er enten eller med dere? Skål och vælkomna
til bords mina damar och herrar...
Villy
har sansen for bergersvingerne i selskapet og skåler uhemmet.
Stemningen er høy. Bordet bogner av Gambias eksotiske frukter
og juicer samt Villys jaktbytter. Dette blandet med mat tilpasset
turistenes matvaner. Villy forteller de mest ut-rolige jakthistorier.
Etterpå blunker han skøyeraktig til meg:
-
Dom vil høra det her forbannede vrøvlet. Det er en del
av underhåldningen min. Det hjelper dem til at beholde myten om
junglene og det mystiske, eksotiske Afrika.
.
|
