|
Taleangst
©
av psykiater Odd
M. Lunde
Det
å tørre å ta ordet og vise seg selv og meddele
sine tanker er nokså avgjørende for din utvikling. Det
er også viktig i forhold til den bærende dialog i
samfunnet. Den som tier samtykker ikke alltid. Denne ta-ordet-angsten
som kommer til uttrykk både i skolesituasjoner, jobbsituasjoner
og ved høytidlige anledninger, mener jeg at gjelder svært
mange nordmenn. Ordet angst er mer det å legge på
svøm den første gang. Taleangst er mer det å
svømme over nye dyp (les mer under prestasjonsangst)
Taleangsten
kan ha et personlighetsmessig grunnlag. Dette grunnlaget er skapt
gjennom skamfølelse. I min generasjon var det ikke uvanlig at
man så å si lærte å skamme seg. Utsagn som;
"du skulle skamme deg" var ganske vanlig til langt
utpå 70- tallet. Mange mennesker måler sin egen verdi i
hva en tror eller får høre at andre ser og tenker om en.
En oppvekst
hvor det å la være å skamme seg eller å la
være å vise at en skammer seg er en viktig del kan gi en
unnvikende personlighetstype. Men den kan også gi en idealistsk
og fullkommenhetssøkende person som igjen gir for mange krav
til en selv. Eller det kan gi en person med lite selvtillitt med
tendens til å gi opp og gi seg før en har virkelig prøvd.
Selve
angstdelen i taleangsten består av to forskjellige faktorer.
Den ene er det å ikke nå opp til de målene en
setter seg. For eksempel man setter seg som mål å få
beste karakter i alle fag uten å ha den skoleflinkheten som er
nødvendig for å få det. Man kan også ha en
taleangst som bunner i det å unngå å mislykkes, man
er ikke ute etter å lykkes, men man må for all del ikke
være sist i flokken. Og når sant skal sies; Den som
åpner munnen i en liten gjeng eller forsamling eller på
bussen hjem etter en fotballkamp, tar en sjanse for å få
latteren mot seg og ikke med seg.
Den tredje
faktoren som er ganske viktig for å komme noen vei med
taleangsten er følgende, Når man har angst for eksempel
for å tale i forsamlinger, så lager man til en del
trygghetsstrategier. En strategi er å se ned når man kan
bli bedt om å uttale seg, en verre strategi kan kanskje
være å ta til seg alkohol før man reiser seg.
Dette er
tre faktorer som har med taleangst å gjøre, det kan
være en hjelp at du setter deg ned og tenker litt på hva
som ligger bak din taleangst. I den mer autoritære form for
samfunn vi hadde i min oppvekst så var det lettere å
identifisere hvor skamfølelse og presentasjonsangst kom fra.
Det hadde med autoritetsskrekk å gjøre. Nå synes
autoriteten å sitte i gjengen, skoleklassen, i
medarbeiderkretsen mer enn hos lederne, lærerne og foreldrene.
Slik at det kan være vanskeligere å se hva man er redd
for og dette skaper det mer generelle fenomenet som vi kaller angst.
Når
jeg skriver dette, så ser jeg at skriveangst har mange av de
samme faktorene som taleangst. Behandlingen for taleangst vil i stort
monn være en forsiktig eksponering for det man er redd for, det
samme gjelder skriveangst- så ta en sjanse og send ditt bidrag
til avisen. Eller begynn med å snakke om noe du liker ved
middagsbordet i jentegjengen eller på kafeen. Legg merke til
det du gjør av trygghetsritualer. Og prøv igjen.
|
