|
Hva
er
synkretisme?
En
oversikt over hovedtrekk ved
synkretistiske
religioner med eksempler.
Av:
cand.philol. Gunnar
Christensen
Synkretisme
tolkes som religionsblanding. Betegnelsen på å forene
forskjellige religioner eller religiøse oppfatninger.
Betegnelsen ble opprinnelig brukt av Plutarch som betegnelse på
fusjon av religiøs kult som fantes i den gresk-romerske verden
300 f.kr. - 200 e.kr..
Få
eller ingen religioner kan sies å være fri for
synkretisme, eller synkretistiske tendenser. For eksempel
jødedommen tok opp i seg flere forskjellige ideer og ritualer
fra andre religioner.
Når
vi snakker om synkretistiske religioner så oppfatter vi
begrepet synkretisme ikke så omfattende som bekrevet over.
Vanligvis forbinder vi synkretistiske religioner med nyere
religiøse dannelser som bygger på elementer fra
forskjellige aldre religioner.
Eksempler
på disse nye religionene kan være:
Nord-
Amerika: Mormonene, Peyotekulter den såkalte Native Church of
Amerika, De sorte muslimer, UFO-religionen.
Syd-Amerika:
Umbanda og Kimbanda (Brasil)
Hinduismens
område: Sri Aurobindo og Ashram i Pondicherry
Islam:
Bahai (se egen artikkel)
Japan:
De nyere religioner som kom på 1800-tallet f.eks Terri, Dmoto, konko-kyo
Og
de nye religionen fra tiden etter den andre verdenskrig som f..eks.
de tre lotusreligionene.
Korea:
Ch on do kyo m.fl.
Vietnam:
Cao Dai (se egen artikkel)
Indonesia:
Cargo-kulter.
Afrika:
Nyere messianske samfunn blant zuluer, xhosa og andre stammer.
Eksempel
på synkretisme:
Messianske
religioner i Afrika.
De
afrikanske religionene er i dag hovedsakelig islam, kristendom og de
afrikanske stammereligionene d.v.s. de opprinnelige religionene
på det afrikanske kontinentet. I tillegg til disse tre
hovedgruppene finnes ulike synkretistiske religioner som vi kan kalle
messianske religioner.
Denne
religionsutviklingen har utgangspunkt i de afrikanske stammene og
innebærer troen på en sort, afrikansk Messias. Denne
Messias opptrer som en lykkebringer som formidler av en ny
åpenbaring og stifter av en ny religion. Disse nye religionen
baserer seg ikke på skrevne materialer, men på sanger,
riter og danser.
De nye
messianske bevegelsene er best undersøkte i Syd-Afrika, der de
har oppstått som en utbrytergruppe fra en misjonskirke - som en
reaksjon i sin tid på forholdet mellom misjonskirken og de
kolonialiserende makthavere. Det første utbruddet fra
misjonskirken skjedde i 1872. I 1960 fantes 2200 slike
utbrytergrupper.. Disse er å betrakte som de afrikanske
kristnes logiske svar på hvit diskrimineringspolitikk.
En av disse
sektene er Nagareth Babtist Church som ble grunnlagt i 1911 av Isaah
Shembe ( f. 1870). Han hadde hørselshallusinasjoner, noe som
ble tolket som åpenbaringer. Hans karismatiske egenskaper
gjorde han kjent, mer kjent enn de fleste slike ledere.
Forestillingen
om en svart Kristus er å betrakte som en reaksjon mot
apartheid og den økende selv-bevisstheten blant den svarte
befolkningen. De svarte profetiske lederne for religiøse
sekter betraktes som den svarte Kristus kroppslige stedfortreder.
Svarte Kristus-figurer forekommer også i andre deler av Afrika,
som profeter og grunnlegger av religiøse samfunn.
Karakteristika.
Synet
på den profetiske leder og livs-ytringer skille seg fra
kristendommen ved at det legges stor vekt på helbredelse ved
siden av de tradisjonelle ting som dåp, nattverd og preken.
Sykdommer som helbredes tenkes forårsaket av onde ånder
som har besatt sitt offer. Dette er en form for djevelutdrivelse som
er karateristisk for disse religionene. I forbindelse med
"helbredelseskunst" er det forbud mot å anvende
medisin som stammer fra de hvites legekunst. I kulten spiller
vitnesbyrd om helbredelse stor rolle. Helbredelsesgudstjeneste kan i
tillegg være dramatiske.
Emosjonelle
elementer som ekstatisk fromhet og tungetale er sterkt fremtredende.
Likeså spiller drømmetydning en viktig rolle:
Drømmeopplevelsene betraktes som guddommelige
åpenbaringer. Polygamiet er gjeninnført, noe som ble
borte ved den kristne misjon. Religiøse samfunn har
oppfattelsen av det dennesidige som en forsmak på himmeriket.
Bevegelsen har et sterkt apokalyptisk trekk.
Det
foregår en diskusjon om messianske religionen er en form for
afrikansk kristendom eller en egen religionsform. Men ettersom disse
religionsformene inneholder elementer av både kristendom og de
tradisjonelle stammereligionene, velger jeg å kalle dem synkretistiske.
Hovedtrekk
i de nye synkretistiske religionene:
 De
nye religionene har tatt opp i seg elementer fra flere forskjellige
religioner, og gjør krav på å sammenfatte det bete
i de gamle tradisjonene for eksempel Bahai, Afrikansk Messias som
ivaretar afrikansk kultur og dannet en front mot apartheid,
Messias-forestillingene tilknyttet UFO-religionene kombinert med et
mer moderne vitenskapelig verdensbilde.
De
nye synkretistiske religionene gir seg ut for å besvare de
religiøse spørsmål i vår tid: En ny
verdenssituasjon, med et integrasjonsbehov. UFO-religiones syn
på det fysiske makrokosmos kontra menneskets plass i dette.
Bahai som en universalreligion som skal passe i alle religioner.
Svart Messias i Afrika - en kamp for afrikansk selvbevissthet.
Typisk
for de nye åpenbaringsreligionene er at de gir seg ut for
å være universelle, og at de betrakter tidligere
religioner som utilstrekkelige som for eksempel Bahai og
UFO-religionen Svart Messias betrakter "de hvites religion"
som utilstrekkelig, men er ikke en utpreget universalreligion annet
enn innen neger i vår verden.
De
nye religionene baserer seg på nye åpenbaringer
grunnlagt på spesielle kallelses- eller oppdrags-opplevelser,
noe som ofte understrekes i liturgien. UFO-religionene har
besøk fra det ytre verdensrom, Bahai har de siste profetene
med den reneste læren etc. Svart Messias er den Messias som
gjelder Afrika i dag og som manifesteres i re religiøse lederne.
Misjon:
De nye religionene driver misjon. De prøver å utbre sin
lære, ofte med nye kommunikasjonsmidler som massemedia etc.
Politisk
og sosialt engasjement: Peyotekulturen kjemper for indianernes
frihetskamp, Svart Messias kjempet mot apartheid og afrikansernes
frihetkamp. Bahai kjemper for fred og nedrustning, et felles
verdensspråk, internasjonal domstol og fellesforbund/FN.
UFO-religionen baserer seg på frykt for atomkrig som kan
utslette vår klode.
De
nye religionene har oppstått uavhengig av hverandre i ulike
åndelige, kulturelle og sosiale forhold. De er ikke like selv
om de har flere fellestrekk og de befinner seg på forskjellige utviklingsstadier.
Man må
kunne konkludere med at de synkretisktiske religionene er
høyest ulike, men har tatt opp i seg elementer fra forskjellig
eldre religioner. Dette gjelder nær sagt alle religioner.
Viktig er også å være klar over at religionenes
utvikling ikke er statisk, men dynamisk. Det skjer en utvikling hele
tiden, fordi det her gjelder mennesker som praktiserer og som endrer
religionen ettersom nye momenter kommer inn i deres forestillingsverden.
|
