|
Sorg
bearbeidelse
Av
Kari Rose Norheim
Sorg
er en tilstand av opplevd tap. Man har måttet ufrivillig gi
slipp på noe. Sorg er oftest forbundet med død, men kan
også være tap av funksjonalitet ved for eksempel sykdom,
invalidisering og alderdom, tap av arbeidssted, parforhold eventuelt
med barn, m.m.. Akkurat som depresjon har sorg mange
alvorlighetsgrader, fra ufrivillig tap og forandring med ubehagelig
nyorientering, til psykisk invalidiserende håpløshet og
mangel på mening i livet og livslyst. Det som kjennetegner og
definerer sorg fra andre psykologiske tilstander er at det er
etterreaksjonen på en situasjon som har medført
uønsket tap.
Sorg
kan ikke forklares bort, det tapte kan ikke tilbakeføres, man
er i en situasjon hvor det er nødvendig å akseptere det
inntrufne og finne måter å leve videre med dette på.
Den prosessen dette medfører er sorg og sorgprosessen.
Sorg
og depresjon har symptomatisk/opplevelsesmessig mange likhetstrekk,
men den utløsende årsaken er forskjellig. Sorg som ikke
aksepteres bearbeides og integreres kan utvikle seg til fastlåst
sorg, som igjen kan gå over i depresjon.
Mening
med hendelser, eller mangel på opplevd mening og tomhet, er
ofte en uttalt og avgjørende faktor i sorgbearbeidelsen.
Mister man ett barn er mangel på mening ofte fremtredende.
Dør ett eldre menneske vil spørsmålene mange
stiller seg være annerledes, men tapet, tomheten og
sorgopplevelsen kan være like stor, uten at forståelsen
fra omgivelsene er tilsvarende. Mange kan da komme i den situasjon at
de ikke opplever aksept fra omgivelsene på at de føler
som de føler. Mennesker i sorg bør generelt ikke
være mye alene til og begynne med. Det er kanskje en av de
fasene i livet man trenger andre mest, og er mest sårbare uten
forsvar og opplevd mestringsevne.
Undervurderes
Sorgen
ved død etter lang tids sykdom eller alderdom undervurderes
ofte fordi det er "ventet", men i realiteten er ikke noen
"død før de er døde" og sorgreaksjonen
kommer i ettertid, selv om man har fått en forberedelsesfase. I
noen tilfeller som ved senilitet kan pårørende oppleve
det som personen dør sakte psykologisk, rett foran dem i
fysisk live. Dette og smertefull sykdom kan medføre også
lettelse når døden inntreffer, som igjen kan
medføre dårlig samvittighet i etterkant, fordi man ikke
sørger "nok" eller på "riktig" måte.
Ved
sorg kan alle slags følelser og tilstander oppstå. Alle
følelser fra bebreidelser og sinne mot seg selv og andre
personer, svik, etterpåklokskap, personlige komplekser og
mindreverdighetsfølelse, apati, angst og mangel på
kontroll. Hele det menneskelige spekteret av følelser og
tanker kan aktiveres over ett tidsrom fra timer til dager, uker,
måneder og år. Har man sterke negative følelser i
forbindelse med tanker omkring avdøde/levende personer etter
ca 1 ½ år, er det mulig sorgprosessen og bearbeidelsen har
stoppet opp. Men det er ingen fasit. Vanligvis har det da vært
uavklarte problematiske sider i det
personlige forholdet. Etter for eksempel katastrofer og
krigshandlinger kan traumene være så store at andre
psykologiske reaksjoner og mekanismer som posttraumatisk stressyndrom
kan aktiveres. Da repeteres og repeteres deler av, eller hele
hendelsesforløpet, igjen og igjen. Psyken har "hengt seg
opp". Disse tilstandene og fastlåst sorg krever
profesjonell hjelp.
Kriseteori
Det
har vist seg at alle mennesker gjennomgår lignende faser i
opplevelsen av tap. Kriseteorien til Cullberg opererer med 4 faser,
som ikke behøver å komme i denne rekkefølgen. De
kan også hoppes frem og tilbake på, og går
selvfølgelig over i hverandre. Dette varierer fra menneske til
menneske og kommer an på person og hendelse. Denne
fremstillingen er veldig generell og representerer derfor det mest
vanlige. Kort presentasjon.
1.	Sjokkfase.
Tidsperspektiv timer/dager. Kjennetegnes først og fremst ved
uvirkelighetsfølelse. Kan oppleves nesten som deltagelse i en
drøm. Realiteten har ikke godt opp for en. Dette skjer ikke
meg, eller sammenbrudd.
2.	Reaksjonsfase.
Tidsperspektiv dager/uker. Kjennetegnes først og fremst ved
at alle følelser, tanker og adferd kan forekomme, ofte helt
eller delvis ukontrollert.
3.	Bearbeiding
eller reparasjonsfase. Tidsperspektiv uker/måneder.
Kjennetegnes først og fremst ved at opplevelsen(er)
gjennomarbeides, tidligere faser og reaksjoner integreres, og de
begynner å bli forstått og satt i perspektiv.
4.	Nyorienteringsfase.
Tidsperspektiv måneder/år. Kjennetegnes først og
fremst ved ny begynnende fremtidstro. Livet begynner å falle
på plass igjen, og man klarer å se fremover.
Livet
kan gå videre
Alle
disse fasene bør gjennomleves for at sorgprosessen skal bli
psykologisk helbredende etter tapsopplevelsen, så livet kan
gå videre. Forsering og fortrengning av følelser, tanker
og hendelser fører fort til fastlåst sorg, psykiske og
fysiske problemer i etterkant eller senere i livet.
Søvnproblemer og konsentrasjonsproblemer osv er vanlig ved
sorg, uten at det er noe unormalt ved det. Lurer du på noe: Ta
kontakt med legen din eller andre du har tillit til, som kan hjelpe
deg eventuelt å sortere tanker og følelser, om
nødvendig. Hvis ikke du trenger medisinsk hjelp er venner fine
å ha. Nøl ikke med å kontakte andre mennesker.
Ellers er det godt å flytte oppmerksomheten til andre ting,
eller hyggelige ting. Det er alltid godt med en pause "time
out" når livet er vanskelig.
For
litt inspirasjon, ideer eller forslag til konstruktive
gjøremål for litt problemfritt område, "Depresjon"
og bøker om "Sorg"
på helping.no
De
fleste kommuner har også sorggrupper i forskjellig regi. Dette
er ofte selvhjelpsgrupper med veiledning av fagpersoner etter behov.
I disse gruppene treffer man personer i lignende situasjon og kan
utveksle tanker og følelser med dem, eller høre andres
opplevelser knyttet til sorgen deres. Gjennom gjenkjennelsen dette
medfører kan for eksempel ensomheten og tomheten dempes og
finne et mest mulig positivt utløp.
|
