|
Slanking
og slankemani
Foto
GC
Av
psykiater Odd M. Lunde
Har
du slått opp på slanking som søkerord, lider du
nok av en eller annen grad av slankemani. Dvs.; En nesten sykelig
opptatthet av slanking. Ofte sier du da budskaper til deg selv med
negativt fortegn. F.eks; Nå må jeg ikke spise for mye.
Hjernen hører da ofte bare budskapet, spise. Prøv
heller å si; Jeg spiser riktig. Søk på angst eller
tvang og finn gode råd om hvordan du skal komme deg ut av en
slik mani som ligger mellom angst og tvang etter min vurdering.
Personlig
mener jeg at en adipositasgrense på 30 BMI er satt for lavt i
Norge. Vi tar for lite hensyn til arv og kroppsbygning og
påfører mange unge og voksne et unødvendig
slankemareritt. Likevel kommer noen gode råd. For det er slik
at gjennom kunnskap kan du plutselig finne den lille forandringen som
skal til over tid. For du må gi deg god tid.
Råd
en er å forske på din slekt. Se på far og mor og
besteforeldre i ungdomsår og voksen alder. Vurder deres
kroppsmasse også i forhold til arbeid og alder. F.eks. er
bestefar kroppsarbeider og 30 år på fotoet og har mage og
trivelig ansikt, så kan du ha gener som var nødvendig
her nord for å overleve lange vintre. Mange av oss norske kan
rett og slett ikke bli tynne som bønnestengler.
Råd
to er å se om du kan øke kondisjonsmengden din. Bruk en
skritteller og finn ut hvor mange skritt du går. Øk med
tusen skritt pr. dag til du kommer til 15 til 20 tusen skritt daglig.
Se på franske og andre mennesker i storbyer verden over. De
løper og går en masse for å nå baner og tog.
Ofte er de slanke. Og våre forfedre i steinalderen gikk over 12
timer hver dag (for å skaffe mat).
Er du
fortvilet og mobbet pga av vekta di, så søk råd
hos en voksen du har tillit til. For dersom du starter en kur i en
tilstand av f.eks. depresjon kan det lett slå ut i en alvorlig slankemani.
Hvis du
må på kur, så må du ha hjelp av andre.
Svakheten med kur og det å få hjelp av andre er at du
ikke får den selvsikkerhet som det gir å klare problemet
selv. Mange unge har et ekstra fettlag. Det varer noen år og
forsvinner med tiden. Veier du 10 % mer en de kg. du er høy
til (dvs. er du 170 cm høy kan du veie 77 kg etter min
mening), kan du gå inn på en forsiktig kur. Men
prøv først å øke forbrenningen gjennom
kondisjonstrening som gåturer.
Råd
tre er å gjøre en omlegning av matinntaket ditt. Du
må gjøre bare en ting nytt i forhold til mat og holde
det i flere uker (4-8). Er du så heldig at du drikker en
øl eller en diabrus pr. dag så er det bare å
slutte med det og du vil langsomt gli ned til din idealvekt. Og er du
avhengig av brunt stoff på flaske fra USA, så gjør
en innsats og slutt. Et glass vanlig vann før hvert
måltid er en god ting å prøve. En annen ting er
regelmessige måltider. Hver tredje time bør du spise
hvis du er gutt og hver 2,5 time hvis du er jente.
Sukkeravhengighet
Foto
CJC
Av
psykiater Odd M. Lunde
Hvitt
sukker hører til karbohydratene. Alle karbohydrater(dvs. bl.a.
poteter, brød og frukt) omdannes i kroppen til det kjemiske
stoffet glucose som er energi for kroppen. Men det er også
energi for hjernen. På samme måte som hjernen utvikler en
fysisk og psykisk avhengighet for eksempel alkohol kan den danne
avhengighet for karbohydrater. Denne avhengigheten er til en stor del
arvelig slik som alkoholisme er det. Jeg tror at arveligheten er over
nesten de samme gener som rusavhengigheten.
Merkelig
nok vet vi ikke nok om hvordan kroppen virker i forhold til mat. Det
ovennevnte kan være en forklaring på hvorfor Atkins
dietten virker for mange mennesker. Men noen mennesker har også
hatt hjelp av blodtypedietten. Her hevdet man jo at folk med blodtype
O, levde i liten form for ketose. Dvs. bl.a. at de forbrenner energi
direkte fra fett. Dette styrker mine observasjoner om at det fins en
meget utbredt karbohydratavhengighet i vestlige land.
Tiltak;
1. Skaff
info både om mat og avhengighet.
2. Les om
angst, avhengighet og slanking for eksempel. på helping.no.
Avhengighet er jo nær forbundet med angst.
3. Legg din
egen slagplan. Et tips er å kutte ut alt med sukker i 4 dager
og bare ta inn karbohydrater i form av grovt brød i denne tiden.
4. Kommer
du ikke videre. Så søk hjelp. Begynn hos legen din.
Mange helsekostbutikker gir riktige råd. Prøv å
komme med i en støttegruppe for karbo-avhengige. En
avhengighet er noe du ofte trenger litt hjelp til komme ut av.
Deretter kan du hjelpe andre.
Mer
om slanking
Av
psykiater Odd M. Lunde Foto Valdis
Lunde
BMI
er en formel som gir normalvekt fra 20 til 25. Men denne formel tar
ikke hensyn til muskelmasse. En masse som for de fleste menn er stor
i overkroppen selv om du har fettvalker på rygg og mage. Skal
de fleste menn trene styrke så er det bein og til nød
hoftestrekkere som gjelder. Skøyter på asfalt og is kan
være tingen. Eller de kjedelige knebøy i serier på
mellom 8 og tolv repetisjoner to-tre ganger. Husk for øvrig at
anklene skal stå i ro.
Kvinner
er slik jeg husker fra medisinstudiet, fordelt etter kroppsform
slik; 50 % har smale skuldre og brede hofter og store lår. 25 %
har brede skuldre og smale hofter. Resten har en rett og svært
tynn kropp. Det er de siste som er blitt modeller. Mens det burde
vært alle typer.
Tenk
deg så ei skøytejente med kroppsform med brede hofter
og muskuløse lår. BMI kan bli 32 før du vet ordet
av det. Og dumme folk og ukeblad gir henne inntrykk av å
være feit.!
Da
jeg studerte så var det tallerkenretten som gjaldt. Poteter,
kokte grønnsaker og så kjøtt eller fisk i like
deler. For øvrig var det melk og brød med alt for lite
fett som gjaldt til de andre måltider. De som har hardt
kroppsarbeid og ikke bil kan spise slik. Men nå må
fettmengden (smør og oljer og husk ikke olivenolje til
steking) og proteinmengden økes. En handflate fisk eller fugl
til 3 måltider er nok nær det rette. Noe frukt
særlig fra morgenen kan inntas. Men først og fremt er
grønnsaker i rå tilstand å anbefale til minst 3
måltider og i minst en knyttneve i mengde. Det er viktig å
spise nok og ofte nok for å holde forbrenninga oppe.
Så
må det trimmes eller mosjoneres. Gjerne hardere trening hvis
du er erfaren i en idrett. Da er nok rykk med 85 % hjertekapasitet i
4 min, gjentatt for eksempel 4 ganger, å anbefale. Men
spør fastlegen om trening og din kropp. Først og fremst
er det å gå som gjelder. Litt oppvarming, så litt
styrketrening med øvelser du lærte på skolen og
så en deilig spasertur. Einem Spaziergang machen!
© www.helping.no
|
