|
Innlegg
om rus:
Tvangsinnleggelse av rus-avhengige
kan redde
flere liv
Av
psykiater Odd M. Lunde
Lov om
sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) er ei lita lefse av en lov.
Men den rommer en paragraf (6-2) som kunne redde flere liv enn mange
store bestemmelser. Denne loven gir hjemmel for å
tvangsplassere rusavhengige i inntil tre måneder med låst
dør. Hvert enkelt fylke skal sørge for at det er et
egnet sted med ledige plasser.
Det
første som kreves er at rusavhengigheten er omfattende og vedvarende.
Et eksempel
kan være et overdosetilfelle av narkotika. Et annet er en
alkoholiker som har mista jobben og tar kontakt med byens
”bryggegjeng”. Men det kan og være en som ruser seg
på tabletter og er full når barna kommer hjem fra skolen.
Videre
kreves det at rusmiddelmisbruket skal ha skadet fysisk eller psykisk helse.
Etter min
mening vil den relativt ufarlige hepatitt C, som mange
sprøytenarkomane får, kvalifisere. Den mye omtalte
”fettlevra” (oppsvulmede leverceller som ved avholdenhet
kan bli friske igjen) som alkoholavhengige får før eller
siden (kvinner kanskje før?) vil også være nok til
at dette punktet er oppfylt. Eller en narkoman 17-åring som har
mistet et år i utviklingen sin, og er psykisk skadet grunnet
dette, etter min vurdering.
For det
tredje skal det være en sammenheng rus og faren for å
forkomme. Dette punktet gir seg som oftest selv.
Men det
fjerde punktet, som må være prøvd, er riktige
hjelpetiltak. Dette punktet er det diskuterbare punkt. Personlig vil
jeg mene at dersom frivillig innleggelse og avrusning har vært
forsøkt noen ganger, samt polikliniske samtaler (hvor
pasienten bor i sitt hjem hvis han eller hun har) og oppfølging
i hjemmet er forsøkt noen ganger; så er punktet oppfylt.
Når
de tre første kriterier er prøvd, og det er arbeidet
tilstrekkelig med hjelpetiltak, så har ansvarlig instans innen
sosialomsorgen rett til å fremme et hastevedtak. Deretter
må samme instans fremme en sak for fylkesnemda for sosiale
saker. I denne nemnda sitter en legmann, fagmann og en jurist. De har
rett til å bestemme at en pasient, eller kall det gjerne
klient, kan tilbakeholdes i inntil tre måneder slik at
vedkommende får mer tid til områ seg og eventuelt ta i
mot mer behandling. De vil ofte bestemme at det skal foretas
urinprøver av pasienten.
Min mening
er at denne loven er for lite kjent. Jeg ville overlatt til
fastlegene å være innleggende innstans; slik de er i
loven om psykisk helsevern. Og hjelpetiltakene bør være
like fra kommune til kommune.
Tre
måneder er kort tid i forhold til en lengre ruskarriere. Men
etter min erfaring er det ofte nok, og en god mulighet for den
rusavhengige til å få en ny start takket være dette hjelpetiltaket.
|
NB: Psykiater Odd
M. Lunde svarer ikke på spørsmål da det blir behandling.
|
|
