|
Himalayafjellene:
Pilegrimsreisen
til Rewalsar
Av Copyright
© : Gunnar
Christensen (tekst
og foto)
Artikkelforfatteren
ved den mystiske innsjøen i Rewalsar.
Lett
regn fra skyfri himmel i en halv time, men ingen blir våte. En
innsjø hvor små torvøyer beveger seg uten et
vindpust eller strøm i vannet. Et mystisk fortavtrykk blant
huleboere i Himalaya-fjellet. Flere uforklarlige fenomener
møter meg ved ankomsten til Rewalsar, et mystisk, hellig sted
noen timers busstur opp de bratte fjellene fra Mandi, en liten by i nord-vest-India.
To
slitne, engelske coach-sjåfører sjekker de velbrukte
GB-registrerte turistbussene sine etter timer i konsentrasjon på
den stupbratte, smale Himalayafjellveien fra Mandi. At kolossene
klarte å få oss velberget opp de smale, humpete veiene
over flere hundre meter stupbratte fjellsider er i seg selv et mirakel.
Jeg
ankommer Rewalsar sammen med 60 pilegrimer fra forskjellige
tibetanskbuddhistiske sentre i Europa. Der kommer de tibetanske
munkene med gjestfrie smil i sine røde kapper. Tibetansk
smørte står rykende klar som velkomstdrikk. Flere munker
er barn. Alle med de karakteristiske barberte hodene.
Ved
ankomsten faller regn fra skyfri himmel. Ingen blir våte og
mange undrer seg. Regnet varer kun en halv time. Så overtar
solen. Pilegrimene mener det er en velsignelse....
Pujaen
starter i det lokale tempelet - Gumpaen. Pilegrimene tar av seg
skoene, ofrer Rupées, svinger bønnehjul og kneler med
pannen i gulvet. Lamaene leder den religiøse seremonien –
pujaen – med opplesning fra de hellige tekstene på
tibetansk, mantrasang og innslag av symballer, blåseinstrumenter
og drønn fra store trommer....
-
Walk clockwise, Sir! smiler og bukker en ung munk og peker retningen
min: Gange rundt den hellige innsjøen i Rewalsar i riktig
retning – med urviseren - er viktig: Dette må gjøres
så mange ganger som mulig mens jeg mumler det tibetanske
mantraet OM MANI PEDME HUNG.
Flokker
av pilegrimer går rundt innsjøen langs en vakker
opparbeid gangvei. De mumler mantraer og teller på
bønnekransen – en tibetansk rosenkrans med 108 kuler. Fra
tempelet høres dype røster fra mannskor med innslag av trommer.
En
inder presenterer seg som Mr. Rastogi. Han stopper meg og peker
oppstemt utover innsjøen: Der beveger en liten øy seg
utpå innsjøen. Øya har en rettlinjet kurs. Mens
vi står der skifter øya retning fire ganger. Stopper til
slutt opp midt utpå sjøen. Det er vindstille.
Sjøen har ingen strømninger å se til. Store
fargerike fisk svømmer rolig langs bredden. Og munkene har puja....
Øyene
er små og grasskledde. De teller ni i alt.
Rastogi
er ungdomsskolelærer i landsbyen, inder og hindu:
-
Selv om jeg daglig kunne se disse øyene bevege seg så
trodde jeg ikke på at det var hellige energier som fikk dem til
å bevege seg, begynte Rastogi. Han er lokalhistoriker og har
lenge vært fascinert av fenomenet uten å finne
vitenskapelige forklaring på bevegelsene utpå sjøen:
-
En dag jeg sto ved bredden kom plutselig en øy fra den andre
siden av sjøen direkte mot meg. Den stanset en meter fra meg
og ble stående. Det var vindstille. Ingen strømninger....
Dette grep meg så sterkt at jeg tok av meg skoene, vasset ut i
vannet og knelte foran øya. Jeg er nå overbevist om den
hellige energien...
Rastigi
skriver nå på en bok om øyene og innsjøen.
Overnattingen
i soveposer på lemmer lagt ut over steingulvet i en stor enkel klostersal.
Kuldegradene
kommer snikende i løpet av natten.
Himalayas
fjellandskap ligger badet i glitter fra nysnø
med
Rewalsar dypt nede i dalen.
Fjell-landskapet
glitret i sol fra nysnø da pilegrimene begynte den bratte
oppstigningen til de høye lamaene – såkalte
rinposher. De bebor fjellhuler noen timers klatretur opp i fjellene
fra Rewalsar.
En
smilende rinposhe tar imot pilegrimene i sin spartanske fjellhule.
Legfolk lager smør-te godt blandet med smør og sukker
etter gammel oppskrift.
Det
berømte fotavtrykket i fjellet er like ved: Etter sagnet skal
Guru Rinpoche ha sparket ifra på dette stedet i fjellet......
Fotavtrykket teller omkring 40 cm i lengde fra tåspiss til hel.
En
kø av pilegrimer ønsker å kjenne
energistrømmene i fortavtrykket....
Høydepunktet
på klatreturen i Himalaya
er
det berømte fotavtrykket i fjellveggen.
Ikke
bare tibetanere er huleboere i disse fjellene: Et engelsk nygift par
har slått seg til i en nylig utgravd hule på sin
bryllupsreise. De graver daglig videre innover i fjellet. Planen er
å bli her i ett år...
En
kvinne fra Hawaii har etablert seg permanent i en annen hule. Hun
har konvertert til tibetansk buddhisme og ble nonne for tre år siden.
Hawaii-nonnen
hutrer litt, barbent i de enkle sandalene plantet nysnøen,
trekker den mørkerøde nonnekappen godt om seg og innrømmer:
-
Jeg lengter litt til Hawaii når det er på det kaldeste,
men blir her likevel. Selv etter flere besøk i hjemlandet er
konklusjonen klar: Rewalsar-fjellene er mitt nye hjem.
Den
åndelige energien her og lamane ..........
|
