|
Prestasjonsangst
©
av psykiater Odd
M. Lunde
Hvis
du frykter eller er redd for noe så vet du hva du er redd for.
Men når redselen er uspesifik så kaller vi det angst.
Ordet angst kommer av det latinske ordet strangulare: Kvele. Og
nettopp dette beskriver hva som skjer i kroppen når vi får
noe eller mye angst. Vi kan få en fornemmelse av å bli
kvelt og da tenker vi at vi skal dø. Og, hjelp, da får
vi mer angst og vi fjerner oss fra den situasjonen som den uspesifike
frykten oppstod i. Og fra det øyeblikket vi fjerner oss,
så kan unngåelsesatferd bli en del av livet vårt.
Sosial
fobi, rødmeangst, eksamensangst og forskjellige former for
redsel for det å opptre foran mennesker er i bunn og grunn det
samme. Det å dra kortet i en liten kassakø kan for mange
folk være like vanskelig som å holde en tale for klassen
eller hele skolen. Det dreier seg om redsel for å dumme seg ut
foran andre folk. Det kommer av en miljømessig eller endog
arvet sjenanse. Dette er gjerne paret med en eller noen pinlige og
eller skamfulle opplevelser. F. eks du har lest høyt i klassen
og de (som er like flaue som deg) har ledd av deg. Er du så av
de ca 50 % av oss som har lett for å rødme, vips så
tar rødmeangsten bolig i ditt sinn
Det
første vi kjenner er fysiske fenomener som; Svette,
tørrhet i munnen, stramninger i brystet. Stramme muskler
kommer etter hvert. I løpet av en brøkdel av et sekund
tolker tanken f.eks stramninger i brystet: "Oj; jeg trener ikke
og er tjukk. Da har jeg vel fått hjerteinfarkt?" Disse
tankene øker det som kanskje først var en engstelse til
en tanke om at nå dør jeg. Eller en tanke som er verre:
Jeg må flykte fra denne situasjonen. Dermed oppstår en
snedig unngåelsesatferd som kan bli så lur at vi ikke vet
vi er redd for mennesker. F. eks vi kan la vår partner ta alle
innkjøp o. l.
Heldigvis
så fins det mange måter å behandle angst på.
En tur til en erfaren fastlege er en god start. Legen vil kanskje
begynne med en lav dose av antidepressive medisiner som minsker
styrken av angsten betydelig. Og han kan begynne med kognitiv terapi.
-Det vil si å utfordre de negative tankene du får i
angstsituasjonen. Han kan også lære deg en pusteteknikk
som er effektiv mot de kroppslige symptomene. Disse kroppslige
fenomener har i bunn og grunn pusten som sitt nesten ubevisste utspring.
Men
hovedrådet mitt er at du må få med deg en venn til
å trene på å mestre det du er redd for. Det må
trenes som den gang du lærte å svømme.
Først ble du holdt, før du erobret svømmekunsten
i små seiere. Hvis du er redd for å lese høyt i
klassen, så får du hjelp av vennen til å skape en
liknende situasjon. Deretter er det å trene. Er du sliten
så klarer du mindre. Angsten går i bølger. Det
viktigste er at du får et mildt press til å trene. Det er
vanskelig å lære å svømme uten hjelp. Og det
er nesten helt nødvendig å ha en trener i kampen mot
angsten. En trener må hjelpe pasienten til å møte
en riktig utfordring. Heller for liten enn for stor. Alvorlig
depresjon vil tvinge en til sengs. Angst vil tvinge en på
flukt. Så her trenger en kameratslig hjelp. To som har angst
kan godt hjelpe hverandre. Her er det mye å vinne.


|