Hovedsiden
 Innhold

In English

Aktuelt

Alternativt

Barnebøker

Bil

Bolig

Bøker

Båt

Film

Fritid

Foto

Helse

Mental Helse

Reise

Religioner

Slank

Trafikkskade

Ung

U-hjelp

Økonomi

Redaksjon

Annonser

Formål
Om oss

Hovedsiden

Innhold

Kontakt

Legg til favoritter

Linker

 

 

Prestasjonsangst

 © av psykiater Odd M. Lunde

Hvis du frykter eller er redd for noe så vet du hva du er redd for. Men når redselen er uspesifik så kaller vi det angst. Ordet angst kommer av det latinske ordet strangulare: Kvele. Og nettopp dette beskriver hva som skjer i kroppen når vi får noe eller mye angst. Vi kan få en fornemmelse av å bli kvelt og da tenker vi at vi skal dø. Og, hjelp, da får vi mer angst og vi fjerner oss fra den situasjonen som den uspesifike frykten oppstod i. Og fra det øyeblikket vi fjerner oss, så kan unngåelsesatferd bli en del av livet vårt.

Sosial fobi, rødmeangst, eksamensangst og forskjellige former for redsel for det å opptre foran mennesker er i bunn og grunn det samme. Det å dra kortet i en liten kassakø kan for mange folk være like vanskelig som å holde en tale for klassen eller hele skolen. Det dreier seg om redsel for å dumme seg ut foran andre folk. Det kommer av en miljømessig eller endog arvet sjenanse. Dette er gjerne paret med en eller noen pinlige og eller skamfulle opplevelser. F. eks du har lest høyt i klassen og de (som er like flaue som deg) har ledd av deg. Er du så av de ca 50 % av oss som har lett for å rødme, vips så tar rødmeangsten bolig i ditt sinn

Det første vi kjenner er fysiske fenomener som; Svette, tørrhet i munnen, stramninger i brystet. Stramme muskler kommer etter hvert. I løpet av en brøkdel av et sekund tolker tanken f.eks stramninger i brystet: "Oj; jeg trener ikke og er tjukk. Da har jeg vel fått hjerteinfarkt?" Disse tankene øker det som kanskje først var en engstelse til en tanke om at nå dør jeg. Eller en tanke som er verre: Jeg må flykte fra denne situasjonen. Dermed oppstår en snedig unngåelsesatferd som kan bli så lur at vi ikke vet vi er redd for mennesker. F. eks vi kan la vår partner ta alle innkjøp o. l.

Heldigvis så fins det mange måter å behandle angst på. En tur til en erfaren fastlege er en god start. Legen vil kanskje begynne med en lav dose av antidepressive medisiner som minsker styrken av angsten betydelig. Og han kan begynne med kognitiv terapi. -Det vil si å utfordre de negative tankene du får i angstsituasjonen. Han kan også lære deg en pusteteknikk som er effektiv mot de kroppslige symptomene. Disse kroppslige fenomener har i bunn og grunn pusten som sitt nesten ubevisste utspring.

Men hovedrådet mitt er at du må få med deg en venn til å trene på å mestre det du er redd for. Det må trenes som den gang du lærte å svømme. Først ble du holdt, før du erobret svømmekunsten i små seiere. Hvis du er redd for å lese høyt i klassen, så får du hjelp av vennen til å skape en liknende situasjon. Deretter er det å trene. Er du sliten så klarer du mindre. Angsten går i bølger. Det viktigste er at du får et mildt press til å trene. Det er vanskelig å lære å svømme uten hjelp. Og det er nesten helt nødvendig å ha en trener i kampen mot angsten. En trener må hjelpe pasienten til å møte en riktig utfordring. Heller for liten enn for stor. Alvorlig depresjon vil tvinge en til sengs. Angst vil tvinge en på flukt. Så her trenger en kameratslig hjelp. To som har angst kan godt hjelpe hverandre. Her er det mye å vinne.

 

 
Innhold

Tema: Mentalhygiene

Prestasjonsangst

Helse

Alkoholisme

Alvorlig depresjon

Depresjon

Ekteskapet

Hjertetrim

 Indre uro

Loven om tiltrekning

Meditasjon

Miljøhus

Miljøhusbygg

Mobiltelefon

Nakkesleng

Nærdøden

Plastemballasje

Prestasjonsangst

Slanking

Sorg

Søvnmangel

Trafikkskade

Vann

Vegetarmat

Yoga

 

© www.helping.no