|
|
Styrkeprøven
Kapittel
3: Pasient
- Ekspertene
- Sukkerperler
- Elghunden
- Løgndetektoren
Ekspertene
Våren 1986 møtte Georg på
professor Lofthus' kontor. På samme nevrologiske avdeling som
sist ved Ullevål sykehus. Han var godt forberedt på en ny
undersøkelse nå. Denne gang leverte han en tyve siders
maskinskrevet beskrivelse av ulykken og hvorledes han opplevde
plagene og livssituasjonen. Professoren var tydelig overrasket. Han
satt en stund taus som om han vurderte om han skulle ta imot eller
returnere papirene med det samme. Tok så nølende imot
beskrivelsen mens han gransket Georg inntrengende over brilleinnfatningene.
Hvorfor tok Georg bryderiet med å skrive alt
ned? Årsaken var skyldfølelse. Han følte seg
ansvarlig for det uavklarte resultatet den første
undersøkelsen gav: Problemene med å huske hvem av alle
disse "ekspertene" han hadde fortalt hva, og følelsen
av aldri å få uttrykt seg presist nok. Møysommelig
hadde Georg trosset hodesmerter i flere måneder. Dette for
å gi en så presis som mulig fortrolig informasjon om sin
skade. Fremfor å gjenta hele "leksa" gang på
gang kunne han nå vise til hva han hadde skrevet. Georg ville
gi "ekspertene" et godt og presist grunnlag for en endelig
og riktig vurdering.
Professoren oppfattet det åpenbart på
en annen måte. Han var igjen opptatt av sakens juridiske sider.
Georg fikk de samme spørsmålene som sist. Det virket som
om legeerklæringen som skulle skrives på basis av den nye
undersøkelsen, var avhengig av skyldspørsmålet:
Hvem hadde skylden for bilulykken? Skulle det reises tiltale mot
Frans Erstad? Professoren stilte spørsmålene med
større intensitet og mistenksomhet enn sist. Georgs
helsetilstand virket mindre interessant. Georg var igjen forvirret og
desillusjonert. Tankene etter siste møte med professoren ble
igjen plagsomme. Likevel. Georg turde ikke spørre hvilket
forhold professoren hadde til Erstad. Nå gjaldt det heller
å si for lite enn for mye. Ligge lavt i dette ukjente
medisinske landskapet...
Tilbake på samme avdeling som sist. Noen
kjente ansikter blant personalet, noen nye. De samme
spørsmålene fra forskjellige leger:
- Hvilke plager har du nå?
- Hvor på kroppen?
- Hvordan oppleves de?
- Når merket du dette første gang?
Georg spurte:
- Har du ikke lest min beskrivelse av plagene
levert overlegen før innleggelsen?
Svar:
- Jeg kjenner ikke til noe slikt skriv. Uansett
ønsker jeg å høre symptombeskrivelsen direkte fra
pasienten. Vær vennlig og svar på mine
spørsmål så godt du kan.
Georg forklarte at han hadde vansker med å
beskrive og sette ord på plagene. Derfor hadde han
forhåpninger om at legene hadde tatt seg umaken med å
lese det han hadde skrevet. Legen sa:
- Gjør et forsøk.
Gjentok deretter spørsmålene for hver
plage Georg nevnte. Han begynte på ny å forklare
symptomene. Sakte for å gi legen mulighet til å notere.
- Konsentrasjon gir øket smerte.
Prøver jeg å konsentrere meg mentalt opplever jeg stadig
å miste sammenhengen i tankerekkene samtidig som hodepinen
tiltar i intensitet. Hyppigere "mister-tråden-plager"
i samtaler. Ved konsentrasjon om praktiske gjøremål
silsvetter jeg. Særlig plagsomt er silsvetten fra pannen som
drypper ned på... Nakkeverk og stivhet i nakken og skuldrene. I
perioder mister jeg kraften i armer og ben. Har falt om på
gaten to ganger. Har smerter i både øvre og nedre del av
ryggen og føler nedsatt følelse i det ene benet...
- Hvilket ben?
- Det venstre, utrolig nok.
- Hvorfor er det utrolig?
- Fordi jeg oftest har isjasutstråling til
høyre ben. Har bare en gang hatt isjas med utstråling
til begge bena. I svømmehallen opplever jeg stadig å
dovne i begge bena under svømming. Det føles som om
føttene og leggene visner bort og blir følelsesløse.
- Hmmm.
- Lyder er plagsomme. Særlig intense eller
monotone lyder fra maskineri eller apparater som støvsugeren.
Barnegråt og alle former for høye lyder. Musikk i
restauranter og på kjøpsentere plager.
- Hvordan oppleves støyplagene?
- Støy oppleves som vold mot hodet,
særlig hvis lyden er sterk, intens eller plagsom på annen måte.
- Kan du gi noen praktiske eksempler fra dagliglivet?
- Jeg kan ikke sitte i restauranter med mye
mennesker. Den summende mengden av stemmer omkring meg gjør
meg raskt sliten og utmattet. Da makter jeg ikke å konsentrere
meg i samtaler med andre ved bordet. Diskotek oppleves som ren
tortur. Jeg unngår forretninger hvor det spilles høy
musikk. Travle gater, flyplassen etc.. Jeg fungerer dårligere
der støy forekommer...
Slik fortsatte undersøkelsene.
En lege presenterte seg som dr. Schlager. Han ba
om samtale på tomannshånd. Ved alle andre
undersøkelser ble Georg forhåndsinformert av
sykepleierne i god tid. Georg var derfor forundret og overrumplet av
at denne legen selv kom og ba om å snakke med han
omgående. Legen valgte et tilfeldig tomt rom i korridoren. Et
rom som fungerte som venteværelse uten
undersøkelsesverktøy. Dr. Schlager ville samtale, ikke
undersøke. Dette skjedde to dager på rad.
I ettertid er Georg usikker på om legen
handlet på egen hånd, eller om han hadde del i
undersøkelsene. Legens navn sto ikke i epikrisene etter
undersøkelsen da disse forelå.
På tomannshånd sa dr. Schlager:
- Du er avslørt!
- Hva?
- Du hørte hva jeg sa: Du er avslørt!
- Jeg forstår ikke helt?
Han kom nærmere. Så strengt og
inntrengende på Georg:
- Hør her. Vi vet du har en erstatningssak
på gang. Bevisst eller ubevisst vil det påvirke det du
skriver og beskriver som plager fordi det får innvirkning
på ditt erstatningskrav. Jeg vet du spiller sykere enn du er!
Han viftet med den skriftlige sykdomsbeskrivelsen
Georg hadde levert professor Lofthus. Georg sa:
- Jeg har prøvd å beskrive min
tilstand etter beste evne.
Dr. Schlager:
- Den går ikke her! Jeg kan gjennomskue en simulant.
Georg var målløs. Var dette en lege?
Legen bladde aggressivt i papirene:
- Se her for eksempel. Du påstår du
ble slått bevisstløs i bilulykken. Det er tøv!
- Tøv?
- Ja. I epikrisen fra Tynset sykehus står
det at du ikke var bevisstløs. Slike distriktssykehus er
ganske slepphendte med å skrive "slått
bevisstløs" om du påstår det ved innleggelse,
eller om det skulle være mistanke om det. Her står det
ikke noe om at du var bevisstløs.
- Jeg har ennå ikke lest epikrisen fra
Tynset sykehus.
- Ser du ikke at du har tapt spillet?
- Tapt spillet?
- Nettopp. Vi tror deg ikke!
Slik fortsatte det. Kryssforhør slik Georg
forbinder med politiavhør i en kriminalsak to dager på
rad. Han opplevde dr. Schlagers oppførsel som ren tortur og
fikk panikk. Nattesøvnen ble ødelagt og Georg hadde
mareritt. Situasjonen lammet. Georg ble deprimert og kraftløs.
Maktet ikke tanken på flere slike konfrontasjoner. Han var
sjokkert, forvirret og nedbrudt over at en nevrolog terroriserte han
på denne måten. Opplevelsen stred mot alt han til nå
hadde forbundet med "legerollen". Hvor kan Georg
møte forståelse for sine plager, hvis han ikke får
det hos nevrologer på nevrologisk avdeling? Det føltes
som en ond drøm der virkeligheten ble satt på hodet.
Georg ble desillusjonert. Han hadde fått nok av dr. Schlager og
nektet å snakke mer med denne "spesialisten". Dagen
etter andre avhør, lyktes det Georg å få kontakt
med psykiateren som hadde undersøkt han ved begge
innleggelsene. Georg beskrev for psykiateren hva han var blitt utsatt
for. Da slapp han videre kontakt med terroristen dr. Schlager.
Først flere år senere forsto Georg at
han hadde vært utsatt for en "forsikringslege". En
lege som prostituerer seg til fordel for forsikringsselskapene
på pasientenes bekostning.
I de etiske normer for legeyrket heter det at
legen først og fremst skal ivareta pasientenes interesser.
Forsikringslegene ignorerer dette for å styrke egen økonomi.
Professoren underskrev også denne gang
legeerklæringen uten selv å ha undersøkt Georg. I
legeerklæringen het det bl.a. at pasienten har "ein
hukommelsesreduksjon i form av nedsatt verbalt korttidsminne og
verbal innlæringsevne... nedsatt evne til samanhengande,
konsentrert arbeid... Vesentlig i sykdomsbildet synes nu å
være de reaktive psykiske fenomener på skaden og dens
forløp. Det anbefales terapi hos psykiater..."
I konklusjonen var den medisinske invaliditet
fortsatt "ca. 35 %" og de samme medisinske funn som sist
ble repetert. Var dette forenlig med dr. Schlagers påstand om
at Georg var en simulant?
Tross de konkrete fysiske diagnosefunn tillot
professoren seg å legge hovedvekten av skaden i båsen
"psykiske fenomen". Det fastholdt han også i et
senere brev etter forespørsel fra Georgs advokat. Dette
resulterte i at forsikringsselskapet nektet å godta
erklæringen som en endelig fastsettelse av skadeomfanget. En
regelrett ansvarsfraskrivelse fra professoren ved andre innleggelsen
som dagpasient tre år etter ulykken. Liksom han skulle si:
- Dette er ikke mitt bord!
Oslo Trygdekontor kunne ikke gjøre vedtak i
søknaden om uførepensjon til Georg ut i fra
legeerklæringene fra Ullevål sykehus. Erklæringen
var for upresis med hensyn på varig invaliditet. Dermed
fortsatte attføringsutbetalingene ut over ett år som
vanlig er. Dette passet Georg bra. Han likte ikke tittelen
uførepensjonist. Det hørte liksom ikke hjemme på
hans alderstrinn. Derfor ønsket han å være
"på attføring" så lenge som mulig. Den
uavklarte situasjonen skapte likevel vansker: Forsikringsselskapet
nektet å forhandle om erstatningsoppgjør etter skaden,
så lenge Georg var på attføring. Han ble derfor
tvunget til å søke uførepensjon med yrkesskade.
Søknaden om uførepensjon med yrkesskade fikk en
langdryg behandlingstid som følge av legeerklæringen fra
Ullevål sykehus. Det ble fremmet krav om
flere undersøkelser. Rikstrygdeverket var inne i
saksbehandlingen i forbindelse med endelig godkjennelse som
øverste myndighet i slike saker.
Flere forhold var fortsatt uavklart. Situasjonen
stresset. Oslo Trygdekontor sendte Georg til videre utredning ved
Oslo Helseråds avdeling for sosialmedisin. En sosialmedisinsk
rapport ble skrevet: Sosialkonsulenten spurte ut, og skrev ned
på et skjema designet for denne type saker. En beskrivelse av
Georgs virkelighet skulle inn på skjemaet. Det var ikke lett.
Et spørsmål lød: "Hvor mange kilo kan
klienten løfte nå?" Georg svarte:
- Det avhenger av situasjonen. Den varierer. Under
isjasanfall kan jeg ikke løfte noe. Ellers er jeg i stand til
å løfte det meste av kjøkkengryter og
stekepanner. Bortsett fra den største jerngryta og den
største stekepanna. Støvsugeren er for tung.
- Skjemaet krever at vi setter et bestemt antall
kilo, sa sosialkonsulenten.
Den ferdige sosialrapporten omtalte diagnosene fra
legeerklæringene, familieforhold, boligstandard,
økonomiske forhold, en beskrivelse av behovet for hjelp i
huset, transportbehov og til sist en totalvurdering som munnet ut i:
"Det søkes grunn- og hjelpestønad for 38 år
gammel samboende mann med følgetilstand etter hodeskade og
isjas. Alle forhold tatt i betraktning finner jeg det rimelig å
anbefale tilstått hjelpestønad til hjelp i huset og
grunnstønad sats en blant annet til transportutgifter."
Georg ble så sendt til psykiater Helle,
rekvirert av Oslo trygdekontor. Georg møtte i psykiaterens
privatbolig med hjemmekontor i kjelleren for privatpraksis.
Psykiateren forsto Georg kom motvillig. Georgs tiltro til
undersøkelser og eksperter var tynnslitt etter siste
innleggelse ved Ullevål sykehus. Han var ikke flink til å
skjule hvor lei han var hele undersøkelseskarusellen.
- Du kastrerer meg, sa psykiateren da Georg
leverte sin "utredning" designet for innleggelsen ved
nevrologisk avdeling på Ullevål. Georg forsto: En ny
pasient kommer til undersøkelse. Det første pasienten
gjør er å levere en tyve siders maskinskrevet
redgjørelse om sin helsetilstand med bemerkningen:
- Jeg orker ikke gjenta denne traumatiske
historien flere ganger!
Utredningen Georg brukte på Ullevål
sykehus ble nå benyttet igjen. De hadde dermed begge et
dårlig utgangspunkt. Men. I løpet av samtalen "
tinet Georg opp". Psykiateren var en sympatisk mann. Gradvis
maktet han å trenge igjennom Georgs mur av mistillit og
frustrasjon. Det ble derfor et konstruktivt møte. I sin
legeerklæring etterpå skrev psykiater Helle bl.a.:
- "...Pasienten selv mener i dag at det som
plager han er de fysiske skadene. De nervøse plagene er bare
følger av den fysiske skaden. Hadde de fysiske plagene
vært borte, så hadde han fungert. Som konklusjon: Jeg
deler pasientens syn... Slik pasienten er ved undersøkelsen
hos meg fremkommer det ikke noen psykiske symptomer som tyder på
psykiske lidelser, som har innskrenkende virkning på hans arbeidskapasitet...".
Desillusjonert over den etablerte
"skolemedisinen", prøvde Georg nå andre
behandlingsformer i kategorien "alternativ behandling".
Disse behandlingene gav håp om bedring. Håp har en stor
mentalhygienisk verdi.
Sukkerperler
- Dette har ingen sammenheng med skaden!
- Jo, det har det.
- Det hendte lenge før bilulykken.
- Likevel har det betydning.
Driver homøopaten gjøn med Georg?
Opplegget hans virker absurd. Opplysninger om opplevelser og
hendelser fra barneårene og mange år før ulykken
påståes å ha betydning for skaden og for
mulighetene til å kurere plagene. Georg sier:
- Jeg var jo frisk før skaden oppsto.
- Dette er oppmagasinerte plager som virker inn
på din helhetlige helsetilstand. Disse plagene påvirker
din helsetilstand nå. De bidrar til å blokkere for at du
blir frisk. Vi må ta sykdommen ved roten. Kroppen er en helhet.
Jeg leter opp og finner kilden til dine plager slik at jeg kan
behandle ut i fra dette. Jeg behandler årsaken til dine plager.
En lege derimot behandler kun dine symptomer. Det gjør legen
med kjemiske medikamenter. Legens medisiner gir ofte bivirkninger.
Jeg behandler med urtemedisiner. Disse har ingen bivirkninger. Du kan
ikke regne med å bli frisk ved tradisjonell medisinsk
behandling. Samarbeider du samvittighetsfullt med meg, har du gode
muligheter til å bli frisk.
Georg tenker:
- Hva har jeg å tape? Kanskje de
sprøeste og mest uventede innfallsvinkler kan hjelpe.
Oppnår jeg en liten bedring, er det bedre enn ingen bedring.
Etter sykehusinnleggelsen, lovet jeg meg selv: Jeg skal prøve
alt som kan gi realistisk håp om bedring. Dessuten. Hva vet jeg
om disse såkalte kvakksalverne? Kanskje er det "noe"
i det. Kanskje har de en eksistensberettigelse ut i fra oppnådde
resultater siden de klarer å leve av sin virksomhet? Eller
skyldes populariteten folks behov for å oppsøke noen som
har tid til å høre på syting og klaging? Eller at
verden vil bedras: Er alternative behandlere smartinger som
profitterer på syke mennesker? Er det ukebladenes stadige
omtale som holder disse behandlingsalternativene i live? Dette har
jeg ikke kompetanse til å vurdere.
Homøopaten hevder å kunne behandle
"hele mennesket". Han går løs på hva han
mener er "årsaken" til plagene fremfor å
behandle symptomene. Dette ifølge han selv. Det høres
fornuftig. Plager som kommer til uttrykk som smerter et sted, kan ha
årsaken andre steder i kroppen. Men dette er kjent også
for legene, som homøopaten åpenbart føler seg i
opposisjon til...
Homøopaten forklarer en rekke funn
underveis i samtalen med Georg. Belyser sammenhenger mellom kroppens
årsak-virkning-forhold sett fra sitt homøopatiske
ståsted. Han legger stor energi i å forklare. For at
Georg skal forstå hans tankegang og fremgangsmåte. Det er
ulikt situasjonen hos mange leger. Homøopaten leter dessuten
etter andre symptomer enn en legen. Homøopaten forvirrer Georg:
- Hva er relevante opplysninger for å gi
homøopaten muligheter til å hjelpe hvis han kan?
Homøopatenes virke var et relativt nytt
fenomen på den tiden. Legene derimot har et etablert forhold
til pasientene. De behøver ikke arbeide for å
"markedsføre" og legalisere sine idéer og
tanker. Dog. For Georg gir det nå en viss trygghet å bli
forklart hvordan behandleren tenker. Det gjelder hans alvorlige
plager. Slik sett har denne homøopaten et bra opplegg. Men,
vil det hjelpe Georg? For å finne ut det, må han gå
inn i behandlingen på homøopatens premisser. Følge
hans råd og bruke den foreskrevne medikamentering. I hvilken
grad det virker overbevisende, er en annen sak. På den annen
side: Har Georg råd til å la noen muligheter være
uprøvd? Han er legmann i medisinens verden. Hvilken mulighet
har han til å vurdere behandlingsalternativenes muligheter til
å hjelpe? Situasjonen tilsier at Georg må ha et
åpent og fordomsfritt forhold til de mulighetene han kommer over.
Det konfliktfylte forholdet mellom skolemedisin og
alternative behandlere kommer tydelig frem i løpet av denne
konsultasjonen. Disse to yrkesgruppene er to ulike verdener i Norge.
Som pasient føler Georg seg mellom barken og veden. Han har
plagene. Legene ved "nevrologen" innrømmet og viste
i praksis at de ikke kan hjelpe Georg: Når nakkeslengskade - en
fysisk påført plage - forklares med "psykisk
fenomen". Da er det klar tale: Hos skolemedisinen har Georg
ingen behandlingsalternativer. Samtidig kan ikke legene med sikkerhet
uttale seg om de alternative behandlerne har et tilbud Georg kan ha
utbytte av å prøve. Dette fordi de ofte ikke kjenner til
disse behandlingsformene: De er oftest ikke forsket på ut i fra
medisinske forskningskriterier som kan godkjennes i Norge. Samtidig
praktiserer de alternative behandlerne ofte med liten medisinsk
utdannelse. Enkelte kun med korte kurser innen sitt virkefelt. Dette
gjør dem ute av stand til å nyttiggjøre seg mange
av skolemedisinens kunnskaper. Dessuten finnes ingen godkjente
kvalitetskrav til en såkalt "alternativ behandler" i
Norge. De alternative behandlerne har store, pompøse diplomer
innrammet på veggene - ofte fra USA. Det er snakk om eksamener
og kurs Georg aldri har hørt om og ikke kjenner kvaliteten av.
Det er åpenbart at disse diplomene er ment å vekke
tillit. Georg er ikke sikker på om han reagerer slik. Kanskje
er det en kompensasjon for manglende kunnskap? En akupunktør
fortalte Georg at han hadde et tre måneder kurs i Kina som
eneste grunnlag for sin praksis. Er det tillitsvekkende? Georg kan
ikke mye om akupunktur. Uansett. Som pasient må Georg selv
bære byrden: Å forsøke med egen sviktende helse,
hvilke alternative behandlere som kan hjelpe - om de kan. Georg har
nå tatt første steg på denne tunge veien. Til
homøopaten. Etter drøye to timers samtale er
homøopaten fornøyd. Georg føler han har liret av
seg hele sin livshistorie. Det virker som om homøopaten er ute
etter psykiske faktorer fremfor fysiske plager. Georg er forundret
over at en rekke psykiske faktorer tilsammen påståes
å danne diagnosegrunnlag. Behandlingen skal foregå med en
form for urtemedisin. Georg opplever her en logisk brist, men tier om
det. Homøopaten sier:
- Nå har jeg tilstrekkelig kunnskap om deg.
Jeg har følgende behandling...
Han henter frem et glass små sukkerperler.
Sukkerperlene kaller han "urtedrops". De heter noe i
retning av Rhus Tox D 30. Han teller et bestemt antall i et hvitt
papir-kremmerhus. Pakker sukkerperlene inn og rekker dem til Georg:
- Disse tar du på de tidspunkt jeg forklarte
deg. Husk ikke nyt alkohol mens behandlingen pågår.
- Alkohol. Det tåler jeg uansett ikke etter nakkeslengskaden.
- Bra! Vær forsiktig med sterkt krydder.
Bruk ikke hvitløk.
- Kan disse sukkerperlene helbrede en nakkslengskade?
- Ja!
I tillegg skal Georg telefonrapportere om
tilstanden og symptomer samt eventuell reaksjon på
sukkerperlene med bestemte mellomrom.
Georg følger opplegget etter oppskriften og
rapporterer pr. telefon: Dårlig søvn, tretthet, verking
i ryggen, stiv i nakken, sterke hodesmerter, tung i hodet, kvalm,
oppblåst mage, altså som "normalt". Kort sagt:
Ingen bedring.
Homøopaten sier:
- OK. Da prøver jeg en annen type
urtedrops: Hypericum Perforatum D 30. Disse får du kjøpt
på apotek Nordstjernen i Oslo. Denne gang skal du suge et
"drops" på tungen...
Ny runde etter samme foreskrevne prosedyre som
sist. "Urtedropsene" likner presist på de
første. Det er urteblandingen som er dryppet på dem som
er forskjellig, blir Georg forklart: Tallet etter navnet - for
eksempel D 30 - angir uttynningsgraden: Høyere siffer betyr
mer uttynnet.
Også denne gang: Ingen bedring. Georg ringer
for å fortelle resultatet. Homøopaten sier:
- Da spiller jeg ut mitt siste kort. Nå skal
du prøve samme opplegg som sist, men med enda en ny type
urtedrops. Disse er noe sterkere. De skal ikke legges på tunga
som sist, men blandes ut i rent, kokt vann. Bruk en liten ca. 30 ml
flaske med pipette. Den fåes kjøpt på apoteket. Du
drypper så tre dråper på tungen...
Det siste "kortet" har ingen virkning.
Georg ringer som avtalt for å fortelle om virkningen.
Homøopaten sier:
- Da kan jeg ikke hjelpe deg. Beklager. Lykke til
videre. Adjø.
Georg føler seg naiv og godtroende.
Elghunden
- Pass hodet!
Hun holder hånden beskyttende så Georg
ikke skaller i den lave dørkarmen. Han dukker inn i ei lita
peisestue med lavt bjelketak og furupanel dekorert med familiebilder.
I kroken til høyre står en divan. Hun peker:
- Her kan du legge deg.
Hun setter seg på en krakk ved divanen og
legger en varm hånd på Georgs hode. Behandlingen er
igang. Imens skravler hun om trivielle ting.
Blikket glir rundt i rommet. En kombipeis
står i kroken ved divanens fotende. Her begynner en vinkelsofa
med bord langs langveggen til neste krok. På bordet ligger brev
og bøker. I den fjerde kroken står et lite pengeskap.
Plassert oppå et lite skap. På langveggen mellom
pengeskapet og divanen står ei hylle med bøker avbrutt
av en liten skrivepult...
Den oransje telefonen på skrivepulten bryter
roen. Hun tar den med høyre hånd. En pasient søker
råd. Georg får høre en sykehistorie. Med venstre
hånd fortsetter hun å behandle han. Skifter fra et punkt
øverst på hodet til nakken. Telefonsamtalen er slutt.
Hun legger på og forteller litt om pasienten som ringte. Uten
å nevne navn.
- Au!
Hun trekker til seg armen. Masserer den med den
andre hånden. Som om hun har fått et elektrisk støt.
- Hva er galt?
- Du har alvorlige plager i nakken. Det kjenner jeg!
- Kjenner du det så kraftig?
- Ja. Jeg er som en elghund. Som trekker gikta ut
av folk, ler healeren. Ei søt og omgjengelig blondine i
slutten av 40-årene. Hun tar imot sine pasienter hjemme.
Behandlingen foregår i peisestua, mens dagligstua er
venteværelse. Her står kaffe og te i termokanner på
bordet i ventetiden. Et skilt sier:
- Vær så god! Forsyn deg.
En avisartikkel pekte henne ut. Hun ble omtalt som
healeren som gjorde "underverker". Utifra overnaturlige
evner. Sensasjonsoppslag med bilde, store overskrifter, ingress og
litt brødtekst. Lite utdypende informasjon og ingen
dokumentasjon. Et typisk avisinnslag i vår tabloide hverdag.
Liksom mange andre "alternative
behandlere", fikk healeren med jevne mellomrom omtale i aviser
og ukeblader. Derfor behøvde hun ikke annonsere sin
virksomhet, mente hun. Dette var levebrødet hennes.
Behandlingen var enkel. Mens Georg ligger på
divan i peisestuen, holder hun den ene hånden på
smertepunkter. Han kjenner en behagelig sterk varme fra hendene
hennes og slapper godt av. Varmen kjennes gjennom klærne.
Healeren begynner med hodet og arbeider seg
nedover på kroppen. Hun "føler" seg frem til
smertepunktene. Kan kjenne smerte på punkter Georg har vondt,
hevder hun. Hun fant slike punkter i hodet, nakke, mage og korsrygg.
- Jeg kan ikke gi noen medisinsk forklaring
på det. Det føles som om jeg trekker smertene ut av deg.
Jeg kjenner smertene dine i hånden og armen min. Det
føles som om dine smerter overføres til meg. Du kjenner
det som sterk varme. Etter behandlingen kan du først
føle deg litt døsig. Behandlingen kan til og med
forverre symptomene en kort tid etter behandlingen. Det er et godt
tegn. Det betyr at kroppen din gir en reaksjon på behandlingen.
For eksempel bedre blodomløp i den skadde kroppsdelen. Eller
at funksjonene dine bedres på annen måte. Deretter
oppnåes en bedring forhåpentlig av varig karakter.
- Hva skjer under behandlingen?
- Jeg overfører energi fra meg til deg. Der
du har smerter er det for lite energi. For lav blodsirkulasjon.
Derfor har du et iskaldt område der på nakken. Ved å
tilføre energi økes blodsirkulasjonen. Du får
dermed følelse av varme. Jeg har mange pasienter med
svært forskjellige plager. Prinsippene for behandlingen er den
samme på alle. Jeg holder kun flate neven på
smertepunktene og energioverføringene er igang.
Georg har et område der huden er kald i
nakken. Det hørtes naturlig og riktig at dette skyldes for lav
blodsirkulasjon. Om hun er i stand til å bedre dette
gjenstår å
se.
Et punkt øverst på hodet kjennes
sårt og ømt. Her kjenner hun store smerter. Et bestemt
punkt i nakken er verst hevder hun. Hun tar små pauser i
behandlingen av hodet og nakke. Fordi hun kjenner intense smerter i
hånden og armen. Det er spesielt behagelig å kjenne varme
på nakkepunktene.
Øverst i korsryggen er et smertepunkt hos
Georg. Det blir senere diagnostisert til prolaps ved en
røntgenundersøkelse med Computer Tomografi, såkalt
CT. Deretter blir magen behandlet. Hodeplager har en nær
forbindelse med mageplager, hevder hun: De følges ad. Hos
Georg stemmer dette. Han spør:
- Hvor mange behandlinger må jeg ha?
- Det kan jeg ikke si. I ditt tilfelle blir det en
langsiktig behandling. Fordi du har en alvorlig skade. I tillegg er
det gått lang tid siden du ble skadd. Det er snakk om flere
år. Plager som har vart lenge tar lengre tid å behandle.
Ferskere skader gir fortere resultater. Behandlingen må få
tid til å virke på lengre sikt. Det kan ta lang tid og
mange behandlinger.
- Hvor lang tid?
- Det er umulig å si.
I løpet av behandlingen snakket de om
dagligdagse ting. Georg får høre detaljert om problemene
med å reparere vaskemaskinen, innkjøp av pelskåpe
og problemer med forsikringsselskapet og handverkere etter en
vannlekkasje på badet da frosten knekte vannledningen. Hun
ønsker at behandlingssituasjonen skal være så
avslappet som mulig. Det ble den.
Behandlingen varer en klokketime.
En dag bestemmer Georg seg for å
"teste" henne. Han forteller at han har glidd og falt
på isete vei. At han har slått det ene kneet og verker
der. Georg halter ikke slik at hun ikke kan finne rett kne ut i fra
gangen. Han spør henne hvilket kne er skadet. Hun kjenner
på begge og peker ganske riktig ut det høyre.
Healing kunne også utøves pr.
telefon. Det var gratis. Georg kunne ringe henne og forklare hvor han
verket. Etter samtalen skulle Georg bruke den hånden han holdt
på telefonrøret: Berøre de verkende kroppsdeler.
Den "helbredende varmen" hennes ville da virke via egne
hender. Dog var telefonhealing ikke så effektfull som den
ordinære behandlingen, mente hun.
Til å begynne med trodde Georg dette var en
spøk. Men. Hun mente alvor. Georg ringte henne for å
teste dette. Han er ikke sikker på om det hadde effekt for
ingen forandring kunne føles. Riktignok kjente han varme fra
egen hånd. Alle kan naturlig kjenne noe varme ved å legge
sin egen hånd over en del av huden. Georg er derfor ikke sikker
på om det ble overført energi. Men. Fordi Georg hadde
bestemt seg for å møte nye behandlingsformer med et
åpent sinn, fikk kritikken komme i etterhånd om effekten
av behandlingene uteble.
Det ble mange turer til healeren fordi
behandlingen gav håp. Mystikken omkring behandlingen var
spennende. Liksom en helbredende "kraft" som enkelte
mennesker utvikler og behersker. Denne urkraften har angivelig
helbredende egenskaper som denne healeren selv ikke kjenner kilden
til fullt ut. Tanken på energien som strømmer til de
skadde kroppsdelene var god. Dessuten. Healeren krevde ikke at Georg
skulle tro på effekten av behandlingen:
- Enten virker den, eller så gjør den
det ikke, sa hun. Georg tenkte:
- Behandlingen kan ikke skade. Den er fri for
medikamenter. Den består kun i det å motta varme fra
healerens hender. Samtidig kan jeg bruke de medikamenter jeg alt
bruker, uten at det hindrer behandlingens kvalitet og progresjon.
Georg sluttet behandlingen hos healeren etter
drøye to år. I perioder følte han behandlingen
hadde effekt. Innimellom tvilte han på effekten av
behandlingen. Over et så langt tidsrom er det dessuten umulig
å si hva skyldtes en "normal" bedring og hva kan
tilskrives behandlingen. Det er mulig Georg hadde en så langsom
og gradvis bedring, at han ikke merket endringene. Det ble dessuten
kostbart med behandling over så lang tid. Både
behandlingen og reiseutgiftene til og fra byen hvor healeren bodde.
Interessen for behandlingen døde gradvis.
Løgndetektoren
- Hold imot!
- Hvordan da?
Georg ligger på ryggen på kinesologens
benk. Behandlingen er i gang.
- Du presser hånden på strak arm mot
min hånd. Hvis svaret fra kroppen din er "nei" klarer
du ikke å holde imot mitt press mot hånden. I motsatt
fall klarer du det.
- Høres utrolig ut!
- La oss prøve. Jeg sier: "Du heter
Georg". Nå presser du imot min hånd. Slik. Ser du?
Nå klarer jeg ikke å rikke hånden og armen din. La
oss prøve videre: Nå sier jeg: "Du heter Per."
Så gjør vi det samme... Hold imot! Ser du? Du mister
kraften i armen. Hånden din gir etter selv om du holder imot
med samme kraftanstrengelsen som før.
- Forbausende, men hvordan?
- På samme måte spør jeg deg om
hva du feiler. Jeg tar kroppsdel for kroppsdel og spør kroppen
din: Er noe galt her eller der? Du presser imot og vi får
svaret. Nå setter vi i gang.
- Dette virker hokus-pokus-aktig!
- Jeg kan ikke forklare deg hvorfor. Det er bare
slik, og det virker. Etter at jeg har funnet ut hvor plagene ligger,
bruker jeg samme metoden i behandlingen. Jeg spør kroppen
hvordan jeg skal behandle og vi får svar: Hva jeg kan
gjøre for å hjelpe deg. Jeg behandler bl.a. ved å
slakke eller stramme muskulaturen på stedet hvor plagene
sitter. Dette gjøres ved en håndbevegelse mot huden din.
Han instruerer:
- Slik.
- Høres utrolig!
- OK. La oss teste det. Først tester vi om
du kan holde imot når jeg presser på benet ditt.
Georg presser og klarer å holde imot.
Kinesologen fortsetter:
- Jeg slakker så muskulaturen din i
høyre benet... Slik. Prøv nå å holde imot
når jeg presser benet til siden... Ser du? Du klarer ikke holde
imot. Nå strammer jeg muskulaturen tilbake til utgangspunktet.
Hold imot... Ser du? Nå har du fått styrken tilbake.
- Forbausende!
Slik behandler jeg. I tillegg bruker jeg
fotsoneterapi og homøopatisk medisin. Det siste kjenner du fra før.
Senere i behandlingen sier kinesologen:
- Jeg skal teste om du trenger behandling med
homøopatisk medisin. Jeg legger dette glasset sukkerperler
på magen din. Så spør jeg kroppen din om dette er
rett type. Hold imot!
Georgs arm klarer ikke å holde imot:
- OK. Feil medisin. Da prøver vi en annen variant.
Han skifter ut den første med en ny:
- Jeg spør så kroppen din. Vil du ha
denne medisinen. Hold imot med armen din.
Georg klarer å holde imot. Kinesologen sier:
- Ser du? Kroppen din sier "ja takk" til
denne medisinen. På samme måte spør jeg meg frem
til doseringen av sukkerperlene...
Kinesologen gjør det.
Georg stirrer forundret på det lille glasset
med sukkerperler:
- Dette blir mye hokus pokus på en gang. Men
la meg stille deg et vanskelig spørsmål.
- Kom igjen!
- Hva gjør du hvis en pasient ikke kan
bruke armene for eksempel på grunn av lammelse?
- Da bruker jeg en annen person som mellomledd.
- Hvordan?
- En annen person fungerer da som instrument for
den egentlige pasienten. Det samme problemet oppstår med
små barn, som ikke kan reagere som jeg instruerer. Da tester
jeg barnet på morens fang. Jeg tester på moren mens hun
holder i barnet. Det at hun holder i barnet betyr at hun
overfører barnets signaler til sin kropp. Er det snakk om en
lam pasient, tester jeg en annen som f. eks. holder pasienten i
hånden. Slik overføres kommunikasjonen til meg fra pasienten.
- Utrolig!
- Ja. Utrolig enkelt.
Behandlingen pågår en snau klokketime.
Georg føler seg litt slapp etterpå. Følelsen av
enkel og presis diagnose beroliger. Er behandlingsresultatet like
effektivt, kan dette gi håp om bedring.
Det ble flere behandlinger. Spredt over flere
år. Venting på bedring. Det sliter på å reise
lang vei til en annen by for hver behandling.
For Georg oppsto et problem ved denne type
alternative behandlinger: Her fikk han diagnoser som var ukjente til
nå. Samtidig hevdet behandleren å kunne kurere denne
"feilen". Georg kunne ikke gå til legen og si:
"Kvakksalveren mener slik og slik, kan du etterprøve om
dette er rett?" Fordi enkelte diagnosefunn er vanskelige å
etterprøve. F.eks. fikk Georg høre at han hadde to
tyggegummier i tarmene på venstre side. Etter fire behandlinger
var begge tyggegummiene angivelig borte. Det hevdet kinesologen. Det
er til slutt et spørsmål om å tro på
effekten av denne form for behandlinger eller ikke.
Det finnes kanskje endel dyktige alternative
behandlere. Men. Det tar tid, penger og litt flaks å spore dem
opp. En stadig frustrasjon for Georg som pasient er avstanden mellom
"skolemedisin" og "alternativ" medisin. Hadde
disse to "verdener" samarbeidet, ville pasientrollen
vært lettere.
Georg fikk kontakt med en annen kinesolog i Oslo.
Han kalte seg helsepraktiker. Fordi han benyttet flere forskjellige
metoder: Kinesologi, fotsoneterapi og akupunktur. Her gikk Georg
regelmessig til behandling: To ganger i uken. Denne helsepraktikeren
brukte akupunktur sammen med fotsoneterapi for å supplere
kinesologien. Helsepraktikeren mente kinesologien er best egnet til
diagnose: Fotsoneterapi og akupunktur er best til behandling. De ble
enige om at helsepraktikeren skulle bruke éngangsnåler
på Georg. Han var engstelig for smitte av HIV tross
forsikringer om forsvarlig desinfisering av flergangsnålene.
Media hadde servert endel skrekkhistorier om smitte på den tiden.
Georg hadde tidligere erfaringer med
akupunkturbehandling: En lege i Oslo behandlet han med akupunktur.
Georg begynte behandlingen i 1984. Da var akupunktur mindre anerkjent
i skolemedisinen enn tilfellet er i dag: Denne legen var nærmest
"utstøtt av det gode selskap i legeforeningen" for
sin virksomhet. Det brydde legen seg lite om. Han hadde skrevet flere
bøker om emnet og hadde en interesse for akupunktur som tok
all hans yrkesaktive tid. Pasienttilgangen var stor. Behandlingen
foregikk ved et helsesenter nær Georgs bopel. Georg hadde
derfor bekvem reiseavstand til og fra jevnlige behandlinger.
Nålene ble plassert på de utroligste steder. På
hodet i pannen, på armer og ben, mage og bryst. Ofte
smertefullt. Men. I håpet om bedring var den smerten lett
å ta. Georg lå en viss tid med disse nålene for
å oppnå den ønskede effekten. Behandlingen gikk
over drøye to år. Da flytten legen til en annen by.
Georg sluttet derfor med akupunktur for en stund.
Effekten av behandlingen var positiv: Georg
trengte lavere forbruk av smertestillende midler mens behandlingen
pågikk. Dog. Effekten var kortvarig. Derfor måtte Georg
stadig ha nye behandlinger.
Den nye kinesologen oppnådde resultater:
Georg hadde smerter og plager etter et akutt nyresteinsanfall.
Innleggelsen på Ullevål sykehus urologisk avdeling
reduserte feberen, men nyresteinen var der like fullt. Han sto
på venteliste til "nyresteinsknuseren" ved
Ullevål sykehus.
Etter behandling hos kinesologen, kom nyresteinen
ut "naturlig" vei - med urinen - etter få
behandlinger. Stor var nyresteinen: 3 x 1,5 cm. Ingen behagelig
"fødsel". Steinen ble brakt til sykehuset til
veiing, måling og analyse. Der ble det sagt:
- Du var heldig. Vær glad den ikke satte seg
på tvers. Da hadde det vært akutt kritisk.
Nyresteinen var det mest håndgripelige tegn
på effekt av behandlingen hos helsepraktikeren. Det var trolig
behandling med fotsone som ga denne effekten. Fotsonebehandling har
også hatt gunstig effekt på akutte ryggplager. Georg har
derfor tro på fotsoneterapi. Fotsonebehandlingen baserer seg
på tanken om at hver kroppsdel har sine referansepunkter
på foten. De fleste punkter er under foten. Ved å trykke
på disse punktene kan den skadde eller syke kroppsdel bedres.
Behandleren bruker knoken eller tommelen ved
behandlingen. Punkter som refererer seg til plager er oftest
smertefulle. Georg opplevde sterke smerter på punkter under
foten, som refererer seg til ryggen.
Også behandlingen hos helsepraktikeren
dempet smerteplagene bare på kort sikt. Derfor måtte
Georg stadig ha nye behandlinger for å klare seg med mindre
smertestillende. Selv om slike behandlinger ikke ble dekket av
trygdekontoret eller forsikringsselskapet. Hele tiden var han
oppmerksom på mulige "innbilningseffekter": At han
suggererte seg til å være bedre enn tilfellet var. Fordi
han gjerne ville bli bedre.
Etter at Georg hadde vært frustrert over
manglende varige, følbare resultater en tid, hendte dette:
En dag glemte kinesologen å sette
engangsnåler: Han satte nåler som var brukt tidligere.
Georg oppdaget det etter at han hadde satt tre nåler. Georg sa
i fra. Helsepraktikeren ble forvirret og beklaget seg med at han var
trett og overarbeidet. Tok så ut nålene. Denne episode
kom etter drøye to års behandling og var den
utløsende faktor til at Georg avsluttet denne
behandlingsformen. Kinesologibehandlingen var i tillegg kostbar og
akupunkturnålene smertefulle. Da behandlingene nå hadde
vart over flere år, hadde Georg nådd et psykologisk og
økonomisk metningspunkt.
Georg har nå forsøkt en rekke
såkalte "alternative behandlinger": Homøopat,
nålakupunktur, kinesologi, soneterapi, healing m.fl. Felles for
disse alternativene er at de gir forventninger om bedring eller total
helbredelse. Men. Det kan ta tid. Det betyr i praksis at behandlingen
koster betydelig før Georg finner ut av om han har nytte av
den. Det er umulig for Georg å vite behandlerens
kompetansenivå og ambisjoner. Å gjøre pasientene
friske eller bare å tjene penger. Flere behandlere har startet
praksis med liten utdannelse og erfaring. Mange påstander som
kommer frem i diagnosene, kan dessuten være feil eller
vanskelig å etterprøve. Det er en ulykke for Georg som
pasient at slike behandlere ofte ikke er kontrollert på
kvalifikasjoner. Han har tenkt:
- Det kan ikke skade. Så lenge det ikke er
snakk om medisiner som kan gi bivirkninger. Et viktig håp er
tent. Så er Georg "hekta på kroken for en
stund": Tusenlappene flyr unna. Et utall behandlinger. Tiden
går. Han har prøvd å tenke ut i fra disse
behandlernes premisser. Latt dem få en sjanse, flere sjanser
til å vise resultater. Det er ikke alltid lett å
avsløre bedring på kort sikt. Fordi all behandling
må gis tid til å virke. Der har vært noen gode
kortsiktige resultater: Smertedempende effekter ved akupunktur eller
fotsoneterapi. De langsiktige effektene er ikke like oppmuntrende.
Plagene kommer tilbake. Flere tusen kroner fattigere har Georg
avsluttet behandlingen: "Keiserens nye klær". Dette
blir dyrt. Fordi intet dekkes av det offentlige og
forsikringsselskapet hans ikke dekker slike utgifter.
Det er mulig Georg er blitt
"miljøskadd" av lang akademisk utdanning: Han
reagerer på den "simsalabim-tankegangen" han finner
hos endel alternative behandlere. Georg ønsker seg en bedre
begrunnelse for årsakssammenhenger. Bedre dokumentasjon og
forklaring på hvorfor behandlingen virker som det hevdes. En
bedre forklaring enn: "Det bare er slik". Enkle
forklaringer uten motforestillinger vekker mer tvil enn tro på
behandlingen hos Georg nå. Kulturen rundt de alternative
behandlerne bærer dessuten preg av at utøverne ofte har
lav utdannelse. De har lært seg en behandlingsform på et
kortvarig kurs og holder seg til den. Ved mulig kursing og praksis
oppdaterer de seg. Andre viser til spesielle personlige evner de har oppdaget.
Den tradisjonelle medisinen har kanskje et for
høyt nivå på kravet om dokumentasjoner før
en behandling kan aksepteres? Det arbeides ikke utifra et
"føre var" prinsipp. Alt må bevises
vitenskapelig før det blir godtatt som rett lære. Det
betyr at det ofte går lang tid fra mistanker om
årsakssammenhenger kommer frem, til det er undersøkt og
akseptert som rett. På denne måten er de "to
verdener" uten kommunikasjonslinjer med få unntak. Det
betyr at pasientene må prøve seg frem i et landskap de
har liten forutsetning for å vurdere kvaliteten av. Pressen
bidrar til å markedsføre og legitimere de alternative
behandlerne. Offentliggjøringen gir dem den legitimitet de
mangler utifra mer formelle krav. Pasientene ville vært bedre
tjent med en offentlig godkjenningsordning. En godkjenningsordning
basert på formelle utdanningskrav og påviselige
resultater. En uavhengig, nøytral godkjenningsordning som ikke
er dominert av skolemedisinens holdning til disse
behandlingsalternativene. Norge bør kunne trekke inn
utenlandske kapasiteter i en slik godkjenningsnemd. Dette for å
forhindre at det nasjonale miljøet av helsetilbud gjør
slikt nemndsarbeid for snevert. Målet må være en
ordning som gjør det lettere for pasientene å orientere
seg om kvaliteten av behandlingene, etterprøving av
resultatene etc.
Innhold
Kapittel
1: Ikke i det himmelblå!
- Dimmesjokk
Kapittel
2: Traume
- Dødsangst
- Rop om hjelp
- Avhør
- Olsens enke?
- Uønsket
- Kollaps
- Sløret
- Nevrologene
- Jubileum
- Blindvei
- Den gamle religionslæreren
- Den levende gudinnen
- Ekspertene
- Sukkerperler
- Elghunden
- Løgndetektoren
Kapittel
4: Klient
- I fengsel
- Fiendens leir
- Aktuaren
- Lokomotivet
- Ærede rett
- Den nye generalen
- Dagen derpå
- Gjennombrudd
- Mektige krefter
Kapittel
5: "Enda en sak
med
skyhøye erstatningskrav!"
- Svartelistene
- Forsikringslegene
- Krig
- Nye undersøkelser
- Fortrollet dis
- Krykkeakrobaten
- Kravstor
- Den slemme mannen
- Seanse
- Dommen
Kapittel
6: Finale
- Skoletannlegen
- Mobbet
Kapittel
7: Endring
- På det jevne
 |
