Aktuelt
  Alternativt
  Barnebøker
  Bil
  Bolig
  Bowrider
  Bøker
  Båt
  Charter
  Film
  Foto
  Fritid
  Helse
  Hjelpearbeid
  Hotell
  Mat
  Mental Helse
  Reise
  Religioner
  Slank
  Spill
  Trafikkskade
  Ung
  Økonomi

 

  Redaksjon

  Annonser
  English
  Facebook
  Hovedsiden
  Innhold
  Kontakt
  Linker
  Om oss

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tør du bruke nettbank?

Selv ikke en årvåken katt kan hjelpe deg når du er utsatt for datakriminalitet og identitetstyveri.

Foto: Hallvard Jore Christensen
Tekst Gunnar Christensen

  - Hver gang du oppgir hele ditt personnummer på nett eller bank for bestilling eller banktjenester - da er du i faresonen for identitetstyveri! Banken eller butikken har sikret seg på din beskostning. Tror du vikrlig på forsikringene om at dette ikke kommer i uvedkomnes hender? Da er du midlt sagt naiv. For identitetstyveriene øker hele tiden og det er bare dine egne sikkerhetsregler som passer på deg og din identitet. Vær på vakt hvis du bruker ditt personnummer. Må du bruke hele ditt personnummer for å betale en vare på nett så dropp den varen og kjøp på annet sted eller på annen måte.

Vern om ditt personnummer
- Nettbanks sikkernet holder ikke mål. Nettbanker er ikke sikre. Det opplyses bl.a. ved Telenor Security Operation Center i Arendal til Fædrelandsvennen: Selv om du som nettbank-kunde går igjennom flere sikkerhetsledd så hjelper det ikke hvis PC-en din er infisert.

Kriminelle står bak
Bare i løpet av det siste halve året har angrep på privatkunder i nettbank blitt stadig mer omfattende. Eksperter er ikke i tvil om at kriminelle står bak.

Stadig flere data-eksperter advarer nå mot bruk av nettbank. Organiserte kriminelle jakter på dine penger gjennom datavirus og spam direkte rettet mot din nettbankbruk.

PC-bruker oppdager ikke
Som hjemme-PC-bruker har du ingen mulighet til å oppdage et data-innbrudd på din datamaskin: Du kan bli frarøvet koder og passord uten å være klar over det. Trusselbildet endrer seg stadig.

Datakriminalitet kalles på fagspråket "botnet" som står for robotnett. Eksempel på dette er når en kriminell styrer et stort antall "leiesoldater" som styrer andres datamaskiner. Opp mot 100 000 datamaskiner kan fjernstyres anonymt. Den enkelte maskin tappes for prosessorkraft. Virusvariantene forandrer seg så fort at antivirusprogrammene alltid er på etterskudd.

Hver fjerde PC er infisert
Minst hver fjerde PC er infisert uten at eieren er klar over det, hevdes det. Du utsetter deg alltid for en sikkerhetsrisiko ved å bruke PC og nettbank, konkluderer ekspertene: Selv om en nattbankbruker gå gjennom flere sikkerhetsledd hjelper det ikke hvis pc-en er infisert.

Referanser:
Nettbankene sliter videre med sikkerhetsspørsmålet
 - avhengig av Java:
http://www.dagensit.no/article2552294.ece

Bankene vet selv bedre
Bankene er fremdeles ivrige etter å forsvare nettbankbruk som sikkert nok overfor sine kunder. Men de vet selv bedre. Situasjonen er i praksis at bankene tjener stort på å la deg gjøre jobben selv på nett. Flere årsverk er rasjonalisert bort i bankene takket være vår nettbankbruk.

Kontroller derfor din konto nøye: Ser du uregelmessigheter så ta kontakt med banken så raskt som mulig og be om en forklaring.

 Gå over til brevgiro ved betalings-tjenester mens du venter
på bedre systemer enn nettbanker er i dag.

Bankene skyver risikoen over på kundene
Utviklingen i baknæringen går i retning av å skyve risikoen over på kundene. Bruker du brevgiro er det bankenes betalingssentral som har det fulle og hele ansvaret for å sjekke at din underskrift er rett og at de beløp som tastes er rett.

Ved nettbank sitter du selv med hele ansvaret og bevisbyrden om noen knekker koden din. Eller om du taster en null for mye når du betaler regningen i nettbanken.

Det samme var tilfelle da bankene sluttet med å tilby kundene sjekkhefte: En forfalsket sjekk hadde banken det fulle og hele ansvaret for å kontrollere at var ekte. Som kunde var du skadefri om noen forfalsket din signatur.

Når betalingskortene kom ble det i prinsippet kundenes ansvar om koden knekkes og kriminelle forsyner seg av din konto. Kunden sitter hele tiden med bevisbyrden når noe går galt med betalingskort.

Ved prisingen av betalingstjeneseter styrer bankene nå ditt valg av betalingstjenester over på systemer som gir bankene de største fordelene.
- Sjekkhefter er priset ut eller finnes ikke i de fleste banker.
- Brevgiro prises nå høyere og høyere.

Tenk først og fremst på din sikkerhet når nye tilbud om betalingssystemer introduseres. Det reklameres alltid med fordelene: Ulempene må du lete nøyere etter eller smertelig erfare. Undersøk vilkårene - særlig den delen som er med petitskrift.

Linker

Data: Lettere å svindle kort med brikke!

Norske banker sliter - systermet svikter:
www.dagensit.no/article2747816.ece

PIN-kode tyveri:
Mange måter å stjele PIN-koden din på
www.dagensit.no/article2745197.ece

Tapper nettbanken din:
www.dagbladet.no/2011/02/15/nyheter/innenriks/nettbank/trojaner/15449901/

Nettbankene sliter videre med sikkerhetsspørsmålet
 - avhengig av Java:
http://www.dagensit.no/article2552294.ece

 


 

Innhold

 Tør du bruke nettbank?

Økonomi

  Boligleie
  Charter
  Energi
  Farger
  Fem sparetips
  Feriehus i syden
  Hytteinntekt
  NAF-Bilhjelp
  Miljøhus
  Nettbank
  Oljefondet
  Pakketurer
  Skatt
  Studentguiden
  Finanskrise
  Verditap
  Økonimi-tips
 

Aktuelt

Forbrukermagasin

  Boktips
  Boktips alt. bøker
  Bussduellen
  Farger
  FINN.no
  Forbruker
  Fototips
  Gallup
  Hjelpeprogram
  Landeveispiratene
  Miljøhus
  Norwegian
  Nettbank
  Overvåkning
  Pakketurer
  Rikstv mobber
  Snøfrestest
  Studentguide
  Taco Shells
  Telefonsalg

 

Reiser

 

Hotell

 

Fritid

 

 Charter

 

©
www.helping.no