Aktuelt
  Alternativt
  Barnebøker
  Bil
  Bolig
  Bowrider
  Bøker
  Båt
  Charter
  Film
  Foto
  Fritid
  Helse
  Hjelpearbeid
  Hotell
  Mat
  Mental Helse
  Reise
  Religioner
  Slank
  Trafikkskade
  Ung
  Økonomi

 

  Redaksjon

  Annonser
  English
  Facebook
  Hovedsiden
  Innhold
  Kontakt
  Linker
  Om oss

 

 

Motsetninger
innen moderne Islam

Vår tids Islam basert seg på to ulike hovedstrømninger som igjen har utformet to ulike statsmodeller. Den ene er Khilafa - en islamsk stat der statens ledelse og lover er basert på Sharia. Dette blir i praksis en forening av religion og politikk liksom vi ser eksempler på i Iran. Den andre er Mulk . Denne statsmodellen har en blandet konstitusjon basert på Sharia og på de politiske lover, liksom stater i vesten. Eksempel på Mulk-stater kan være Egypt, Tunisia, Marokko og Tyrkia.

Det er altså forholdet mellom den statlige og religiøse autoritet som skiller de to islamske statsmodellene for idealstater, eller rettere: I hvilken grad Sharia skal være av betydning for staten - helt eller delvis. Altså som konstitusjon eller som ideal uten total vestlig makt.

Sharia basserer seg på fire prinsipper.
Quran eller Koranen som regnes som Guds ord skrevet ned av Muhammed på direkte diktat fra Allah eller via engelen Gabriel.

Sunna som er profeten Muhammeds eksempel for sine trosfeller eller uttalelser basert på den såkalte Hadith som er fortellinger om profeten Muhammed.

Ijma som er konsensus fra det islamske samfunnet. I praksis er dette fra Ulma som står for de religiøse rettslærde som er jurister innen Sharia.

Giyas som er analogislutninger.

I tillegg til disse finnes idjthad som står for tolkningsprinsippet som har karakter av nyskapning uavhengig tolkningen av tradisjonene.

Direkte inspirert av Gud.
Muhammed var både en verdslig og en religiøs leder. Hans avgjørelser var direkte inspirert av Gud, og var derfor absolutt autoritet. Guds lov var således til det beste for menneskene selv om de ikke var basert på demokratiske prinsipper. Demokrati brukes her i betydningen folkestyre.

Etter Muhammeds død ble kalifatet opprettet for å føre Muhammeds lederfunksjoner videre. Kalifa betyr stedfortreder. Den direkte forbindelsen mellom Allah og Muhammed som gjorde Muhammed til en religiøs leder, ble brutt med hans død. Dette betydde at kailifatet kun hadde verdslige funksjoner, og en viss autoritet i religiøs sammenheng. Etter Muhammeds død var det derfor Sharia som overtok hans religiøse autoritet. Det ble tokninger og håndhevelser av den hellige loven Sharia som skulle være utgangspunktet for lov og rett i den klassiske Islamske staten, bygd på Khilafa -prinsippet.

På 1800-tallet var de islamske statene underlagt vestens kolonistyre. Dette innebar en kulturkollisjon mellom vesten og den islamske kulturen. Der Islam hadde et underlegenhetsforhold. Dette var bl.a. basert på teknisk overlegenhet fra vesten samt andre demokratiske og kulturelle påvirkninger som kolliderte sterkt med det klassiske islamske samfunnet.

Møtet med vesten førte til at enkelte muslimske stater brøt med Khalafa-prinsippet og innførte Mulk. Dette ble av visse ortodokse både innen sunnittiske og shiittiske Islam sett på som en sekulariseringstendens. Sekulariserings her i betydningen verdsliggjøring.

Innspiret av den franske revolusjon.
Nasjonalistiske bevegelser eller frigjøringsbevegelser i islamske land var inspirert av den franske revolusjon. De stilte seg kritisk til vestens påvirkning og var en aktiv kraft som arbeide for frigjøring av landene og mot okkupasjonsmaktene som undertrykte deres kultur og religion.

Islamske nasjoner har tradisjonelt sett på seg selv som en enhet, en såkalt pan-islamisme. Da Tyrkia ble en nasjon basert på Mulk-prinsippet - nasjonalstat - i 1920-årne, ble det av enkelte oppfattet som et utbrudd fra prinsippet om en islamsk enhet - den såkalte "ulma". Nasjonalismen hadde jo utgangspunkt i Europa.

Islam er ifølge flere muslimske filosofer ikke i et motsetningsforhold til teknisk fremskritt og moderne vitenskap som helhet. Det er særlig unge marksistinspirerte muslimer og tilhengere av Khilafaen - en islamsk stat - som stiller seg avvisende til vestens verdier. Men et visst teknisk nivå er også Khilafanasjoner avhengig av for at de skal fungere som en del av verdenssamfunnet.

Det må imidlertid understrekes at det tross umma-tanken finnes store forskjeller de islamske landene imellom: Både kulturelle, geografiske og historiske forskjeller.

Hva er Khilafa?
I en Khilafa-stat har Sharia en sentral plass i samfunnet som helhet liksom overfor hvert individ. Utgangspunktet er at Gud er allvitende og vet best hva mennesket må gjøre og ikke gjøre for å oppnå egen lykke i livet og hinsides. Ved Khilafastyrte muslimske land blir Sharia betraktet som Guds lov som ikke er diskuterbar: Enhver opposisjon mot lover er derfor en krenkelse av Allah, og strenge straffer er derfor aktuelle.

Eksempler på dette finnes i Iran under under Ayatollah Komeini som hadde makt som en imam - en Guds stedfortreder. Enhver opposisjon mot styret til Khomenini ble oppfattet som en krenkelse av Gud og medførte dødsstraff. Kampen mot opposisjonen i Iran fikk derfor karakter av hellig krig jihad. Dette er enkelt sagt de rettroendes kamp mot de ikke-rettroende: De ikke rettroende er dem som vil motarbeide bestrebelsene på å opprette et statssystem mest mulig slik Allah. Khomeini hadde autoritet til å vite og utføre Allahs vilje. Den opposisjonsgruppen som motarbeide han var en muskimsk-marksistisk gerliagruppe ved navn Mudjahehedin-e Khaq.

Det religiøse samfunnet - såkalt umma - er en institusjon som er skapt av Muhammed. Verken Khilafa eller imama har dekning i Koranen eller Sunnaen. Det er derfor teologene og juristene som står bak Khilafa-prinsippet og dermed også mulk-prinsippet.

Hva er Mulk?
Mulk er altså en stat med blandet konstitusjon. Om en stat har en slik styring betyr ikke det at Islam forkastes som statsreligion. Den europeiske liberalismen, som sprang ut av den franske revolusjon, og som har hatt stor betydning for nasjonalismen i de islamske statene, sees av mulk-tilhengerne som forenelig med Islam som religion. Politikerne i disse landene er ofte nært tilknyttet islam, men landets konstitusjon baserer seg på demokratiske prinsipper - altså folkestyre ved valgt nasjonalforsamling.

Da Tyrkia hadde militærstyre var det også snakk om et mulk-prinsipp i og med at militærstyret er verstlig - profant - og ikke styrt av Allahs representant eller en religiøs ledelse. Tilfellet Tyrkia viser at mulk-prinsippet ikke nødvendigvis baserer seg på demokrati, men oftest gjør mulk-prinsippet det.

Sekter i Islam.
Påvirkning fra vesten har endret den islamske verden og vil trolig fortsatt gjøre det. Den utviklingen denne påvirkningen har gitt de islamske landene blir av mange ortodokse muslimer betraktet som sekulariseringstendenser. Det betyr at landene beveger seg mye bort fra det arabisk-muslimske mønster enn ortodokse finner forsvarlig. Denne sekulariseringen har sammenheng med mulk-prinsippet: Det er påvirkning fra vesten som har medført en oppdatering av statsstyre og religion etter vestens modell. Mye av det tekniske i den vitenskapelige utviklingen blir også betraktet som en sekularisering.

Egen identitet.
Selv om den senere utviklingen innen den islamske verden er inspirert av den vestlige verden, så står flere muslimske grupper i et motsetningsforhold til den vestlige verden. Dette må sees i sammenheng med muslimenes behov for å finne en egen identitet basert på selvfølelse og stolthet ut i fra egen kultur og kulturelle røtter og ut i fra Islam.

Det er særlig ytterliggående elementer - yngre mennesker - innen shia som står for denne steile holdningen, mens et flertall av de muslimske landene innser nødvendigheten av samarbeid med vesten samtidig med bevaring av egen kultur - fremfor brudd med vesten.



 




Religioner

Artiklen har en religionsvitenskapelig tilnæring til temaene og gir deg bakgrunnsstoff til nyheter og aktuelle saker.

Om du er interessert i å fordype deg i emnet religioner så har universitetene i Oslo
og Bergen religions-vitenskapelig institutt hvor du kan få svar på dine spørsmål eller melde deg på studier i religionsvitenskap.


Reiser

 


Fritid

 

Foto




Helse

 

Bil

 

Båt

 

Bolig

 

Aktuelt

forbrukermagasin

 

©
www.helping.no