|
Motsetninger
innen
moderne Islam
Vår
tids Islam basert seg på to ulike hovedstrømninger som
igjen har utformet to ulike statsmodeller. Den ene er Khilafa - en
islamsk stat der statens ledelse og lover er basert på Sharia.
Dette blir i praksis en forening av religion og politikk liksom vi
ser eksempler på i Iran. Den andre er Mulk . Denne
statsmodellen har en blandet konstitusjon basert på Sharia og
på de politiske lover, liksom stater i vesten. Eksempel på
Mulk-stater kan være Egypt, Tunisia, Marokko og Tyrkia.
Det er
altså forholdet mellom den statlige og religiøse
autoritet som skiller de to islamske statsmodellene for idealstater,
eller rettere: I hvilken grad Sharia skal være av betydning for
staten - helt eller delvis. Altså som konstitusjon eller som
ideal uten total vestlig makt.
Sharia
basserer seg på fire prinsipper.
Quran eller
Koranen som regnes som Guds ord skrevet ned av Muhammed på
direkte diktat fra Allah eller via engelen Gabriel.
Sunna som
er profeten Muhammeds eksempel for sine trosfeller eller uttalelser
basert på den såkalte Hadith som er fortellinger og
profeten Muhammed.
Ijma som er
konsensus fra det islamske samfunnet. I praksis er dette fra Ulma som
står for de religiøse rettslærde som er jurister
innen Sharia.
Giyas som
er analogislutninger.
I tillegg
til disse finnes idjthad som står for tolkningsprinsippet som
har karakter av nyskapning uavhengig tolkningen av tradisjonene.
Direkte
inspirert av Gud.
Muhammed
var både en verdslig og en religiøs leder. Hans
avgjørelser var direkte inspirert av Gud, og var derfor
absolutt autoritet. Guds lov var således til det beste for
menneskene selv om de ikke var basert på demokratiske
prinsipper. Demokrati brukes her i betydningen folkestyre.
Etter
Muhammeds død ble kalifatet opprettet for å føre
Muhammeds lederfunksjoner videre. Kalifa betyr stedfortreder. Den
direkte forbindelsen mellom Allah og Muhammed som gjorde Muhammed til
en religiøs leder, ble brutt med hans død. Dette
betydde at kailifatet kun hadde verdslige funksjoner, og en viss
autoritet i religiøs sammenheng. Etter Muhammeds død
var det derfor Sharia som overtok hans religiøse autoritet.
Det ble tokninger og håndhevelser av den hellige loven Sharia
som skulle være utgangspunktet for lov og rett i den klassiske
Islamske staten, bygd på Khilafa -prinsippet.
På
1800-tallet var de islamske statene underlagt vestens kolonistyre.
Dette innebar en kulturkollisjon mellom vesten og den islamske
kulturen. Der Islam hadde et underlegenhetsforhold. Dette var bl.a.
basert på teknisk overlegenhet fra vesten samt andre
demokratiske og kulturelle påvirkninger som kolliderte sterkt
med det klassiske islamske samfunnet.
Møtet
med vesten førte til at enkelte muslimske stater brøt
med Khalafa-prinsippet og innførte Mulk. Dette ble av visse
ortodokse både innen sunnittiske og shiittiske Islam sett
på som en sekulariseringstendens. Sekulariserings her i
betydningen verdsliggjøring.
Innspiret av
den franske revolusjon.
Nasjonalistiske
bevegelser eller frigjøringsbevegelser i islamske land var
inspirert av den franske revolusjon. De stilte seg kritisk til
vestens påvirkning og var en aktiv kraft som arbeide for
frigjøring av landene og mot okkupasjonsmaktene som
undertrykte deres kultur og religion.
Islamske
nasjoner har tradisjonelt sett på seg selv som en enhet, en
såkalt pan-islamisme. Da Tyrkia ble en nasjon basert på
Mulk-prinsippet - nasjonalstat - i 1920-årne, ble det av
enkelte oppfattet som et utbrudd fra prinsippet om en islamsk enhet -
den såkalte "ulma". Nasjonalismen hadde jo
utgangspunkt i Europa.
Islam er
ifølge flere muslimske filosofer ikke i et motsetningsforhold
til teknisk fremskritt og moderne vitenskap som helhet. Det er
særlig unge marksistinspirerte muslimer og tilhengere av
Khilafaen- en islamsk stat - som stiller seg avvisende til vestens
verdier. Men et visst teknisk nivå er også
Khilafanasjoner avhengig av for at de skal fungere som en del av verdenssamfunnet.
Det må
imidlertid understrekes at det tross umma-tanken finnes store
forskjeller de islamske landene imellom: Både kulturelle,
geografiske og historiske forskjeller.
Hva er Khilafa?
I en
Khilafa-stat har Sharia en sentral plass i samfunnet som helhet
liksom overfor hvert individ. Utgangspunktet er at Gud er allvitende
og vet best hva mennesket må gjøre og ikke gjøre
for å oppnå egen lykke i livet og hinsides. Ved
Khilafastyrte muslimske land blir Sharia betraktet som Guds lov som
ikke er diskuterbar: Enhver opposisjon mot lover er derfor en
krenkelse av Allah, og strenge straffer er derfor aktuelle.
Eksempler
på dette finnes i Iran under under Ayatollah Komeini som hadde
makt som en imam - en Guds stedfortreder. Enhver opposisjon mot
styret til Khomenini ble oppfattet som en krenkelse av Gud og
medførte dødsstraff. Kampen mot opposisjonen i Iran
fikk derfor karakter av hellig krig jihad. Dette er enkelt sagt de
rettroendes kamp mot de ikke-rettroende: De ikke rettroende er dem
som vil motarbeide bestrebelsene på å opprette et
statssystem mest mulig slik Allah. Khomeini hadde autoritet til
å vite og utføre Allahs vilje. Den opposisjonsgruppen
som motarbeide han var en muskimsk-marksistisk gerliagruppe ved navn
Mudjahehedin-e Khaq.
Det
religiøse samfunnet - såkalt umma - er en institusjon
som er skapt av Muhammed. Verken Khilafa eller imama har dekning i
Koranen eller Sunnaen. Det er derfor teologene og juristene som
står bak Khilafa-prinsippet og dermed også mulk-prinsippet.
Hva er Mulk?
Mulk er
altså en stat med blandet konstitusjon. Om en stat har en slik
styring betyr ikke det at Islam forkastes som statsreligion. Den
europeiske liberalismen, som spreng ut av den franske revolusjon, og
som har hatt stor betydning for nasjonalismen i de islamske statene,
sees av mulk-tilhengerne som forenelig med Islam som religion.
Politikerne i disse landene er ofte nært tilknyttet islam, men
landets konstitusjon baserer seg på demokratiske prinsipper -
altså folkestyre ved valgt nasjonalforsamling.
I Tyrkia
med militærstyre er det også snakk om er mulk-prinsipp i
og med at militærstyret er verstlig - profant - og ikke styrt
av Allahs representant eller en religiøs ledelse. Tilfellet
Tyrkia viser at mulk-prinsippet ikke nødvendigvis baserer seg
på demokrati, men oftest gjør mulk-prinsippet det.
Sekter i Islam.
Påvirkning
fra vesten har endret den islamske verden og vil trolig fortsatt
gjøre det. Den utviklingen denne påvirkningen har gitt
de islamske landene blir av mange ortodokse muslimer betraktet som
sekulariseringstendenser. Det betyr at landene beveger seg mye bort
fra det arabisk-muslimske mønster enn ortodokse finner
forsvarlig. Denne sekulariseringen har sammenheng med
mulk-prinsippet: Det er påvirkning fra vesten som har
medført en oppdatering av statsstyre og religion etter vestens
modell. Mye av det tekniske i den vitenskapelige utviklingen blir
også betraktet som en sekularisering.
Egen identitet.
Selv om den
senere utviklingen innen den islamske verden er inspirert av den
vestlige verden, så står flere muslimske grupper i et
motsetningsforhold til den vestlige verden. Dette må sees i
sammenheng med muslimenes behov for å finne en egen identitet
basert på selvfølelse og stolthet ut i fra egen kultur
og kulturelle røtter og ut i fra Islam.
Det er
særlig ytterliggående elementer - yngre mennesker - innen
shia som står for denne steile holdningen, mens et flertall av
de muslimske landene innser nødvendigheten av samarbeid med
vesten samtidig med bevaring av egen kultur - fremfor brudd med vesten.
|
