|
Mobbing
Av psykiater Odd
M. Lunde
Ti
prosent av alle ungdommer blir mobbet på skolen. Mobbing er
sosial, psykisk og eller fysisk sjikane. Offeret vil få skade.
Skaden kan være for livet i enkelte tilfeller. Min mening er at
det er et voksende fenomen i takt med normoppløsningen i
samfunnet. Jeg tror også at det er en økende tendens til
mobbeprosesser i arbeidslivet.
Jeg var
så heldig å få en del av min utdannelse sammen med
den norske psykiateren Freddy Reddy. Han reiste fra Sør Afrika
før Mandela ble fengsla. Så han visste noe om mobbing.
En gang deltok han på en konferanse i London hvor alle bare
skulle sitte i et rom og ikke si noe. Freddy ble så frustrert
at han reiste fra hele konferansen. Ingen snakket til ham. Og slik
ville ikke Freddy ha det om det så bare var for to dager. Hans
afrikanske navn betydde forresten Lille Elefant. Elefanter vet at det
er nødvendig å holde kontakt med de andre i flokken.
Slik er det nok med oss mennesker også. Derfor svir
utestengningen og ydmykelsen som mobbing er så mye.
Vi snakker
gjerne om direkte (slag, spark, utskjelling ol.) eller indirekte
mobbing (sms, baksnakking, tisking el.). Gutter skal være mer
utsatt for direkte mobbing og jenter lider under de indirekte
metodene. Vi kan også se på mobbing som maktstrategier i
en gruppe. Slike makttatikker er mer bevisste og kanskje lettere
å forstå.
Er du
utsatt for alvorlig mobbing, så søk beskyttelse. Er det
f.eks. seksualiserte sms-meldinger, så ring telefonselskapet og
be om et mobbefilter. Da får mobberen brev om at vedkommende
kun kan ringe den mobilen, og ofte er det nok. Trollet smelter i
lyset så å si. Be noen om å følge deg i
friminutter og på skolevei. Noen av mine unge pasienter som er
mobbet tør ikke snakke med foreldrene da de mener foreldrene
har nok bekymringer. Men er du under atten år, så må
du involvere en av de foresatte. Du har lov til å velge hvem.
Velg en som ikke tar affære med en gang. Det er viktig å
forstå. Det er viktig å få forståelse og nærhet.
Selv om du
er voksen så må du ta kontakt med noen. Det vedkommende
kan gjøre for deg er å høre på din
opplevelse og din frustrasjon. Vedkommende kan også hjelpe deg
til å se på og vurdere din situasjon. Tyve prosent av de
som blir mobbet blir av mobben oppfattet som en trussel. I min
praksis så er alltid den som er mobbet spesielt flink på
et område. Det være seg i ærlighet, matematikk
eller nestekjærlighet. Det sies at åtti prosent av de
mobbede er av de forsiktige, engstelige og beskjedene. Og det tror
jeg på. Før i vårt land var det en dyd å
vente på tur. Nå gjelder mer loven om at den maser den får.
Hovedrådet
mitt er å analysere situasjonen. Din egen frustrasjon, hva
kommer den av? Prøv så å forstå hvordan
andre ser på deg. Er du litt redd i forsamlinger vil ofte andre
oppfatte deg som overlegen. Vurder også om du kan holde ut i
situasjonen. Solbriller og høretelefoner har hjulpet mange
gjennom noen vonde måneder. Røde Kors og Kirkens
Nødhjelp har hjelpetelefoner. De som tar telefonen der har mye
godt i seg.
Du er jo
også i andre grupper. Prøv å leve deg ut der du er
trygg og akseptert. Klarer du å holde ut, så kan
mobbingen gå over av mange grunner. Er du i en situasjon hvor
du må holde ut, så unn deg små gleder. Og har du ei
hand å holde i, ja, så hold.
Det
er mulig jeg er litt passiv i min rådgiving. Men for hver
mobbet person som har vunnet fram med sin sak, så er det
dusinvis som har bukket under i ensom kamp mot mobben. Et råd
som har hjulpet mange av mine pasienter er å hjelpe andre i en
annen sammenheng. F.eks. å leke med de mindre barna, eller
å delta i Hjelpekorpset eller Speideren. På meg virker
det som å kunne gi den hjelpen man selv ikke får, lindrer
smerten man har i mobbesituasjonen. Og har du en gang i livet kunnet
si; Ikke mobb kameraten min. Så blir du sjelden alvorlig skadet
av mobberne.
|
