Før du inngår avtale
Når du skal ut i leiemarkedet bør du regne ut hvor mye du har råd til å betale i husleie. Blink deg deretter ut områder der du kan tenke deg å bo. Søk i bolig-til-leie-annonser etter det som passer for deg både økonomisk og praktisk. Samtidig bør du tenke økonomi: Om det er mulig for deg å leie en billigere bolig nå enn du maksimalt har råd til, kan du legge til sides penger til å finansiere eget boligkjøp senere.

Er du ung og uerfaren på leiemarkedet lønner det seg å sette deg grundig inn i markedet ved å lese flere annonser og se på flere leieobjekter for å finne ut hva som er et godt eller dårlig tilbud. Gå på nett og les deg opp på de juridiske forhold som gjelder i leiemarkedet.

Når du kontakter utleier er det viktig å gi et inntrykk av å være en ryddig person med evne til å betale det som forlanges. Dernest må du være innforstått med at det finnes husordensregler i blokka som leies ut eller hybelen i huset som er til leie. De fleste utleiere er dessuten interessert i langsiktige leieforhold slik at utleier slipper å ha jobben med å annonsere på nytt og velge nye leieboere om kort tid. Tenk deg i utleieres sted når du er leietaker: Hva ville du selv krevd av økonomi, sikkerhet og orden om du selv skulle leid ut?

De fleste utleiere har forhørt seg i nabolaget om hva som er utleiepris. Du bør også orientere deg om prisnivået på den type bolig du søker.

I tillegg til husleie forlanges ofte depositum innbetalt på en bankkonto på begge parter sitt navn. Depositumet kan være et kontantbeløp som utgjør summen av to eller tre husleier. Depositum er utleiers sikkerhet mot skader som kan oppstå eller ved mislighold av leieavtalen. Banken din kan gi råd om depositumkonto og hvordan den opprettes.

Det juridiske ved et leieforhold er vanligvis godt ivaretatt om det brukes kontrakter som den du finner på www.forbrukerportalen.no - se link på denne siden.

Leieavtalen må ha en oppsigelsestid f.eks 3 uker eller måneder slik at du kan flytte dersom du ikke øsnker å bo der videre. Du må ikke gå på kontrakter som går for hele studiet.......

Privat leiemarked
Må du ut på det private boligmarkedet? Der er nå prisene skrudd i været som følge av økt etterspørsel i de større byene. Økt etterspørsel og høye priser på leiemarkedet kommer når flere ikke har råd til å kjøpe og eie egen bolig. Idet du oppdager at det private leiemarkedet er eneste utvei for å få deg en bolig oppdager du hvor raskt en bolig blir leid ut. Og du oppdager at det ofte ikke er du som velger: Det er mange som vil leie og utleier er den som velger eller vraker deg.

Gjør også en økonomisk beregning av hva bolig du kunne kjøpe for det du må finansiere gjennom husleien. Det kan være en tanke-vekker.

Mange utleiere velger leieboer som har arbeid og egen inntekt. Enkelte utleiere har blinket seg ut bestemte grupper leietakere. "Ønsker ikke leieboer med husdyr", "leier kun ut til kvinner", "leietaker må påta seg snømåking og barnepass" etc. etc.. Mange oppdager at boligstandarden i for eksempel Oslo er både betydelig dyrere og dårligere enn ellers i landet. Det er mange dårlige hybler, hybelleiligheter og boliger til leie. Vær derfor kritisk til hva du velger. F.eks.: Spør om isolasjon om du må betale ekstra for fyring og strøm. Du må ofte belage deg på større reiseavstand enn du først tenkte deg i byene.

Visning, beliggenhet, kvalitet, brannsikkerhet og høyspent
Sjekk også at bostedet du velger å leie har god brannsikkerhet. Dette er viktigere jo lengre opp i etasjene du kommer og særlig i eldre bygårder med mye trekonstruksjoner. En loftsleilighet i en eldre bygård kan være rene brannfellen. Se for deg hvordan du skal kunne redde deg ut fra loftet om huset brenner og flammene står opp trappen.

Vær også oppmerksom på at trafoer og høyspentledninger nær boligen kan gi helseproblemer. Spør også utleier om det er foretatt radonmålinger i huset.
Som kjent er både radon og høyspent stråling kreftfremkallende.

Bruk alle sanser på visning. Lukter det mugg på badet? Fuktskader gir dårlig inneklima og helseplager. Hvilken isolasjonstype er brukt. Det er kjent at Glava gir dårlig inneklima, mens Rockwool gir godt inneklima og er i tillegg brannhindrende.

Hvilken årgang er huset? Nyere hus har bedre isolasjon enn eldre. En kjellerleilighet i et hus fra 1990-tallet eller nyere er langt å foretrekke framfor en tilsvarende fra fra f. eks. 1960-tallet. Dette har også med fyringsutgifter og dermed økonomi og trivsel å gjøre.

Beliggenhet i forhold til støy fra vei, jernbane m.m. er viktig for søvnkvalitet der du bor. Får du ikke den nødvendige søvndybde som følge av for eksempel trafikk/gatestøy om natten, blir du ikke skikkelig uthvilt etter nattesøvnen og i lengden kan det slite på helsa.

Sjekk også naboforholdene: Spør gjerne folk som bor i nærheten om dette er et greit sted å bo. Om det er greie nabo-forhold i strøket? Trygg skolevei for barna? Parkeringsforhold i gata? Buss-forbindelser? Rolig strøk eller mye kriminalitet?

Radonmåling et viktig helsetiltak i boliger
Radon finnes i grunnen enkelte steder, er usynlig og kan gi kreft. Kreft som følge av radon er et stort samfunnsproblem få er oppmerksom på.

Salgsmelding på bolig skal inneholde opplysninger om radonverdien i boligen, men få meklere bryr seg om det. Enkelte har ikke hørt om radon. Er du på boligjakt så be om å få opplyst radonmåling i boligen. Ved utleie av bolig plikter utleier å presentere radonmåling av nyere dato. Radonmåling av vann i hyttebrønn og stråling som påvirker inneklimaet i hytta er en også en fordel å ha dokumentasjon på.

Du kan bestille radonmatter i gulvet når du bygger nytt hus. Enkelte hus-produsenter som f.eks svenske Alvbyhus har dette som standard i husene de leverer i Norge. Tiltak som f.eks tetting av sprekker i eksisterende hus kan dempe radon i huset. Dette må overlates til spesialister på dette. Ofte er radonplagen verst i kjeller og blir mindre plagsom oppover etasjene. Store områder av Oslo har radon-plager. Det finnes radon-kart over ditt boligområde. Snakk med kommunen eller sjekk nettstedet under. Du får kjøpt rimelige måleapparat til å måle radon i din bolig på nett. Mer informasjon:
www.nrpa.no/radon

Kontrakten
Når du har funnet bostedet bør du sette deg grundig inn i leiekontrakten og søk råd før du signerer den: Les den nye og spør utleier om det er noe som er uklart for deg. Også det med liten skrift og husordensregler må leses nøye. Opplysninger og råd om leiekontrakter kan du finne på

Sjekk om leiekontrakten avviker fra den standard leiekontrakten som finnes på Forbrukerrådets nettsider og hvorfor den gjør det. Ofte må utleier tilpasse en standard leiekontrakt til det utleieobjektet som han skal leie ut. Merk deg hvor lang oppsigelsestid som avtales. Ofte er dette tre måneder. Dette forplikter begge parter i avtalen.

Gjøres det viktige avtaler som ikke står i kontrakten kan dette tilføyes i kontrakten med håndskrift på begge eksemplarer eller skrives som et vedlegg i to eksemplarer som det henvises til. Det tryggeste er å basere seg på skriftlige avtaler i leieforhold og å bruke kontrakter utarbeid av Forbrukerrådet.

Inventarliste
Hvis boligen, leiligheten eller hybelen er møblert så er det en fordel å lage en liste over hvilke møbler som er i leiligheten. Denne listen bør både du som leietaker og utleier signere. Listen kan dokumenteres med bilder av innboet - med særlig vekt på eventuelle skader eller slitasje. Ta flere bilder slik at det finnes dokumentasjon på inventarets tilstand. En slik liste kan være nyttig når du en gang flytter ut. Etter et lengre leieforhold er det ikke alltid lett å huske hva som tilhører huseier og hva som er eget inventar om det finnes en lett blanding av smått og stort.

Dokumenter inventar og leilighet med bilder før du flytter inn.
Det er også viktig å ta bilder av leilighetens tilstand. Slik som kjøkkeninnredningen, tapeter, baderomsinnredning, komfyren etc..

Forsikring
Husk på at det du har med deg når du flytter inn i boligen har en verdi. Du har en gang kjøpt klærne dine, PCen din m.m. og om du skulle miste dette i brann eller ved innbrudd/tyveri så er det klokt å tegne en forsikring på innbo som du eier. En innboforsikring dekker også forsikring av sykkelen din. Ta en liten opptelling av dine eiendeler og tegn en innboforsikring på verdien av dine eiendeler slik at du er dekket om uhellet er ute. Denne forsikringen dekker ofte også juridisk bistand om du skulle få problemer i leieforholdet.

Sjekk forsikrings-tilbudene
Det lønner seg å sjekke prisen på forsikringen i flere selskaper før du bestemmer deg. Enkelte medlemskap eller arbeidsforhold kan gi rabatt hos noen forsikringsselskaper. Hvis du er student og ikke melder flytting til studiested i folkeregisteret, kan du i noen tilfeller være dekket under dine foreldrenes innboforsikring, men dette er ofte aldersbestemt - slik at forsikringen opphører når du f. eks. er over 23 år.

Lykke til med boligjakten.

Elektrikerens spare-råd: Sparepæren er ikke alltid best.

Mange skifter til spare-pærer for å spare strøm. På belysning utendørs er sparepæren god å ha, men inne er det verre. For sparepæren er egentlig et lite lysrør og den oppfører seg også slik. Det betyr at den gir fra seg lys i form av små blink du knapt merker og ikke jevnt lys som en vanlig lyspære. Disse små blinkene oppfatter du ikke. Likevel oppfatter hodet ditt disse blinkene og gjør deg lettere sliten hvis du bruker sparepærer som leselys. Lyset blir omtrent som ved bruk av vanlige lysrør.

Som leselys er en vanlig lyspære derfor å foretrekke. I tillegg gir den fra seg varme slik at den er en varmekilde i tillegg til en lyskilde. Er lyspæren på 60 watt gir den fra seg 60 watt varme i tillegg til lyset du får fra pæren. Dermed trenger du mindre oppvarming med vanlige lyspærer enn med sparepærer i huset.

De kreative studentløsningene: En student på økonomistudiet kjøpte en campingvogn med vinterisolering, fikk leie parkeringsplass og strømtilkoblinger bak en eldre bygård i byen og fikk tilgang til et bad og toalett i gården. Etter tre års studier solgte han sin campingvogn for omtrent det samme som han kjøpte den for tre år tidligere.