Retro design

  Aktuelt
  Alternativer
  Barnebøker
  Bil
  Bolig
  Bowrider
  Bøker
  Båt
  Charter
  Film
  Foto
  Fritid
  Helse
  Hjelpearbeid
  Hotell
  Mat
  Mental Helse
  Reise
  Religioner
  Slank
  Trafikkskade
  Ung
  Økonomi

 

  Redaksjon

  Annonser
  English
  Hovedsiden
  Innhold
  Kontakt
  Linker
  Om oss

 

 

 

 
Styrkeprøven

Kapittel 4: Klient

- I fengsel
- Fiendens leir
- Aktuaren
- Lokomotivet
- Ærede rett
- Den nye generalen
- Dagen derpå
- Gjennombrudd
- Mektige krefter

 I fengsel

Dagsrevyens nyheter haster over TV-skjermen. Georg følger med etter beste evne. Han stusser: Et innslag fra Oslo Kretsfengsel. En gruppe ungdommer demonstrerer foran fengselet til støtte for en innsatt militærnekter. De står på fengselsmuren, vaier med antiatomvåpenflagg og roper taktfast:
- Frigi Reidar Fjell! Frigi Reidar Fjell!...
- Noe kjent med det navnet...
Georg leter febrilsk i sin torpederte hukommelse:
- Var det et navn fra studietiden? Eller.... Å nei!
Georg kaver mot skuffen med saksdokumenter etter bilulykken:
- Pokker! Det er advokaten min! Han er havnet i fengsel!
Forvirret og måpende synker Georg på ny ned i stolen.

Etter politiavhøret høsten 1983, kontaktet Georg både Oslo og Østerdal Politikammer. Han ønsket orientering om resultatet av politiets videre arbeid med bilulykken etter avhøret. Georg møtte barrierer: Som legmann har Georg ikke innsynsrett i saken, fikk han opplyst. Selv som implisert måtte Georg henvende seg via en advokat, om han ville lese politidokumentene. Georg var oppgitt og irritert. Det virket håpløst byråkratisk. Han ble tvunget til å søke advokathjelp for en slik filleting som å lese noen stakkers politidokumenter... En bekjent tipset Georg om en nyutdannet jurist som "sikkert var rimelig i sitt honorarkrav".
Desember 1983 møtte Georg på advokat Reidar Fjells kontor i Korsgaten. En sliten gammel bygård på Oslos sentrale østkant. Her fantes lite som minnet om høyt honorarkrav. Det beroliget Georg med slunken lommebok. Det knaket i den slitte tretrappen opp til kontoret i andre etasje. Oppgangen var mørk og skitten. En skjev dør med høy dørstokk ledet inn til venteværelset. Georg ventet seg lite av dette møtet. Hans eneste tanke var å få lest politidokumentene. Uvissheten om hendelsesforløpet i saken gnaget på nervene. Han ønsket å gjøre hva han kunne for å få bedre kjennskap til omstendighetene omkring bilulykken.
Advokat Fjell var en våken ung mann som foreslo en fremdriftsplan for det videre arbeidet. Da advokat Fjell mottok politidokumentene fra Østerdal politikammer sa han:
- Du har en erstatningssak å føre mot Frans Erstads forsikringsselskap Norsk Bilforsikring. Selskapet er erstatningspliktig for det inntektstap du har lidt og vil komme til å lide i fremtiden. Dessuten har du krav på ménerstatning.
Advokaten bladde videre mens han dampet iherdig på sigaretten. Røyken sved Georg i øynene og tettet nesen. Han var kvalm og hadde mest lyst til å gå, men ble pliktskyldig sittende. Advokatens hemningsløse røyking plaget. Georg er allergisk mot røyk.
Georg hadde ikke hatt overskudd til å tenke konstruktivt gjennom sine juridiske og økonomiske problemer fremover. Aller minst funnet løsninger på denne situasjonen. Han konsentrerte alle kreftene omkring sin rekonvalesens. Erstatningskrav hadde ikke vært i hans tanker. Advokat Fjell sa:
- Her er det noe muffens!
På Georgs vegne skrev advokaten et brev til Østerdal politikammer: Viste til Georgs opplysninger om en lunsj like før bilulykken, antydet promillermistanker, og ba om ny politietterforsking i saken. Advokaten etterlyste kvittering etter lunsjen ved Antasjø kafé. Dette for å avsløre alkoholkonsumet under lunsjen. Østerdal politikammer svarte med et nytt dokument i saken. Konklusjonen lå i følgeskriftet til rapporten: "... det synes formålsløst å igangsette etterforsking med henblikk på mulig promillekjøring..." I rapporten het det:
"Angående trafikkuhell ved Einnund på rv. 29 ..... den 13.08.83 ca. kl. 1600.
En viser til brev av .... 84 fra adv. Reidar Fjell og påtegning av .....84 fra Østerdal politikammer. Da rapportskriveren mottok meldingen fra lensmann Jordhaug gikk denne ut på at en person var skadet og blitt med en annen bil til lege. Antakeligvis lege i Alvdal. Rapportskriveren forsøkte å påtreffe lege i Alvdal på telefonen for å sjekke personskaden. Da dette ikke lyktes ble det foretatt utrykning til åstedet. Begge partene var reist fra stedet, og en kunne bare etter spor i vegbanen anta et sted hvor kollisjonen var inntruffet. Det ble imidlertid kjørt lengre på rv. 29 i retning Folldal enn oppgitt kollisjonssted for å være sikker på at åstedet var besøkt. Rapportskriveren returnerte da til Alvdal og meningen var at forholdet skulle undersøkes nærmere med en gang. Det forelå imidlertid på dette tidspunkt ingen opplysninger som tydet på at noen av partene var alkoholpåvirket under kjøringen. Det synes derfor vanskelig i dag og begynne en etterforsking med tanke på å få klarlagt dette spørsmålet. Da rapportskriveren nesten var tilbake i Alvdal møtte jeg 1. betj. Moen som trengte bistand i et annet forhold. Dette oppdraget ble prioritert høyere enn overnevnte kollisjon fordi en lege ba om bistand i forbindelse med transport av sinnslidende person til Sanderud sykehus i Hamar. Det ble derfor ikke foretatt nye undersøkelser i trafikksaken før dagen etter på onsdag den 14.08.83. da fremkom det opplysninger om at en person var kjørt til Tynset sjukehus og lå der til observasjon. Det ble da også fra legehold opplyst at personskaden var ubetydelig. Heller ikke på dette tidspunktet fremkom det opplysninger om at en av partene skulle være påvirket av alkohol under kjøringen. Sign.: Stein Vang, Alvdal og Follo lensmannskontor."
Frans Erstad ble bøtelagt etter bilulykken. Boten kostet han 600 kroner. Georgs kostnad etter den samme ulykken var 100% arbeidsuførhet og 50 % medisinsk ufør. I tillegg en lang kamp mot Erstads forsikringsselskap, Norsk Bilforsikring om sitt erstatningskrav. Samt en rekke forviklinger og problemer med ligningskontoret.
I forelegget til Frans Erstad het det:
"Frans Erstad født......forelegges for overtredelse av vegtrafikklovens § 31, jfr. § 3 - bestemmelsen om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke voldes skade eller oppstår fare og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret, ved tirsdag 13 august 1983 ca. kl. 1600, på Rv 29 ved Einnund i Folldal som fører av personbil med kjennetegn BL ...... ikke å ha vært tilstrekkelig aktpågivende og varsom idet han kjørte inn i og kolliderte med forankjørende personbil DD ....... , som bremset opp på grunn av sau i vegbanen. alt med den følge at store materielle skader oppsto og passasjer i forankjørende personbil, Georg Carlsen ble skadet og innlagt på Tynset sjukehus i 5 dager en bot på kroner 00/100 kr. 600,- eller, hvis boten ikke betales, en straff av fengsel i - fem - 5 dager ...... Østerdal Politikammer, ... oktober 1983."
Da Georg forlot advokat Reidar Fjells kontor denne kalde desemberdagen i 1983, hadde han en knugende, ubehagelig følelse. Georg var blitt konfrontert med de juridiske konsekvensene av ulykken han ikke hadde tenkt på tidligere. Godt at politietaten var så firkantet og byråkratisk at han ikke fikk lese politidokumentene uten bistand av advokat. Ellers hadde Georg vært uvitende om sitt legitime erstatningskrav mot skadevolders forsikringsselskap. Nå glimtet et håp om bedre økonomi.
Ei sort katte krysset veien foran Georg. Han stusset et øyeblikk.

September 1984 står Georg igjen foran Antasjø kafé. Det hadde vært en tung dag. Han hadde ved venners hjelp kjørt en del av veien ulykkesdagen et drøyt år i forveien. Målet var Antasjø kafé. Han husket ikke navnet. Heller ikke hva eieren het. Han soknet etter denne karakteristiske kaféen. Nå står han utenfor og fomler. Gruer seg til å gå inn. Hva skal han si? Georg tar noen runder i hageanlegget for å samle tankene før han våger seg inn. Underlig å stå inne i kaféen igjen. Georg føler seg trist og anspent. Da han sist sto her var han frisk og uvitende om hva han hadde i vente minutter senere. Georg prøver å se for seg hvor hver enkelt deltaker i reisefølge satt: Der Georg satt og snakket med generaldirektøren. Der koldtbordet sto. Møblene er plassert anderledes nå med ordinær kafédrift...
Samtalen med eieren, Karen Gaard er i gang få minutter senere. Georg har ikke klart for seg hvordan han skal formulere seg. Omsider får han forklart henne hva det gjelder. Hun sier:
- Joda. Den lunsjen husker jeg godt.
Hun legger ut om detaljene i menyen. Det føles godt å høre at han har vært her, at det var her han spiste lunsj like før bilulykken. Georg har ved så mange anledninger fått negativ respons på hva han mener er rett i hendelsesforløpet etter ulykken. Verst var offensiven mot han i Statens Energi. Georg spør:
- Serverte du alkohol ved lunchen?
- Nei! Bare pils, svarer hun.
Hun husker ikke Georg. Naturlig nok. Heller ikke andre enkeltpersoner som deltok. Det er derfor ikke mulig for henne å si hvem som drakk pils. Georg ber om å få se regnskapsbilag av regningen på lunsjen. Hun er ikke sikker på om der ble sendt faktura. Georg ber om å få kontakte henne senere hvis det blir behov for flere opplysninger. De utveksler adresser.

I årevis hadde Georg problemer med å forholde seg aktivt til etterforskning i saken. Hendelsesforløpet la seg som et lokk av angst over han. Han var handlingslammet. Følte seg ute av stand til å se og vurdere hva som var best. Engstelig for å foreta seg noe galt: Noe han senere ville angre på. Noe som kunne forkludre eller vanskeliggjøre saken. Georg var også redd for å si for mye om hendelsesforløpet. Han følte seg ute av stand til selv å vurdere eget beste og hva som gagnet saken best. Den juridiske verden var fremmed og uforståelig. Det gjorde Georg usikker. Dessuten hadde han av og til blitt gjort oppmerksom på logiske brister i eget resonnement. Det virket passiviserende: Georg famlet. Var han blitt irrasjonell?
Først i 1989 skrev Georg til Antasjø Kafé. Ba om å få tilsendt fotokopi av regningen. Han forklarte litt nærmere om ulykken. Slik at eieren skulle forstå det han ikke maktet å fortelle ved besøket i 1984. Hun svarte kort tid etter. Fortsatt husket hun lunsjen. Hun mente den ble betalt kontant på stedet, fordi det ikke fantes faktura på lunsjen i hennes regnskapspapirer.

Georg hadde ingen nytte av en advokat innsatt i fengsel. Det var siste sted han ventet å finne sin advokat. Situasjonen fortonet seg frustrerende og uholdbar. Han ble ikke gitt forvarsel om at advokaten skulle sone fengselstraff. Nyheten kom til han via massemedia. Georg opplevde dette som et tillitsbrudd. Han besluttet å skaffe seg en ny advokat.
Georg forhørte seg nøye før valg av ny advokat: Advokater annonserer ikke sine spesialfelter: Der de har sin faglige tyngden og praktiske erfaring: Slik som leger, håndverkere og andre yrkesgrupper på de gule sidene i telefonkatalogen. Ingen advokater hadde på dette tidspunkt tilleggstittel: "Spesialist i erstatningsrett" eller tilsvarende. Georg spurte venner og bekjente til råds. Han søkte en advokat som kunne bistå han i en eventuell erstatningsak. En etablert advokat med erfaring innen erstatningsrett. En dyktig person med interesse for og engasjement i den type saker Georgs problemer representerer.
Georg fikk opplyst at skadevolders forsikringsselskap dekker utgifter til juridisk hjelp. Det var en lettelse.


Fiendens leir
Veldresset, usikker og skjelven sitter Georg i vestibylen. Vestibylen han tidligere passerte daglig til og fra sitt virke i Statens Energis hovedkontor på Majorstua i Oslo. Georg føler seg fremmed og uønsket her nå. Avtalen med den nye advokaten Kjetil Hovden, er å møte i vestibylen før forhandlingene med representantene for Statens Energi.
Utenfor står ulykkesbilen opprettet som om ulykken ikke har funnet sted. Opprørende for Georg å oppdage at bilen fortsatt mangler sikkerhetsseler og nakkestøtter i baksetet. Bilen er fremdeles like trafikkfarlig som ulykkesdagen. Det sårer Georg. Har ledelsen ikke tatt lærdom av hans skade? Sjåførene liker ikke å kjøre denne bilen nå, fordi den ikke er godt nok rettet opp etter skaden: Bilen har fortsatt skjev ramme og "ligger dårligere på veien enn før", forteller en av sjåførene.
Foranledningen til dette møtet var et rekommandert brev fra Statens Energi til Georg der han ansees som "løst fra sin stilling". Georg hadde på dette tidspunkt ikke gitt opp håpet om å bli frisk og arbeidsfør. I sin henvendelse til advokat Hovden hadde Georg gjort det klart at han ikke kunne godta oppsigelsen. Han anså oppsigelsen usaklig. En oppsigelse som følge av langt sykefravær, forårsaket av en arbeidsulykke på tjenestereise. I brev til Statens Energi skrev derfor advokaten bl.a. at Georg "anså oppsigelsen ikke saklig begrunnet. Advokat Hovden fremmet krav om et forhandlingsmøte med henvisning til arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Før oppsigelsen kom, rådet advokat Hovden Georg til å si opp stillingen i protest mot den dårlige behandlingen han hadde fått av sin arbeidsgiver. Dette forslaget likte Georg dårlig. Slik forholdet til arbeidsgiver hadde utviklet seg, innså han at det neppe ville bli særlig hyggelig arbeidsklima her hvis han ville tilbake i den "gamle" jobben. Men. Georg følte behov for å ha en stilling som basis for en søknad på ny stilling, hvis han ble frisk.

- Jeg lurer på hva de vil oss, sier advokat Hovden da han omsider dukket opp - forsinket med en sliten stresskoffert.
- Hva de vil oss?
Georg undrer seg. Husker ikke advokat Hovden at han tok initiativ til dette møtet? Hva betyr dette? Er han uforberedt på møtet?
De samtaler videre i vestibylen i påvente av beskjed om hvor de skal møte hvem. Advokat Hovden er for første gang hyggelig og uformell. Det er en ny erfaring for Georg: Tidligere var Hovden oftest arrogant og lite forståelsesfull overfor Georg og hans plager. Georg satt oftest og fomlet med sine huskelapper på advokatens kontor mens han dikterte "sine" brev i saken. Brøt Georg inn for å korrigere feil i diktaten, ble advokaten tydelig irritert. Enkelte ganger overhørte han Georg. Dikterte videre uten å vøre Georg. Det var blitt et mønster at advokaten begynte å diktere brev før Georg fikk satt seg. Som om Georg var et ubehagelig vedheng som dessverre måtte være til stede mens advokaten jobbet. Dette frustrerte Georg. Han forsto ikke hvorfor advokaten behandlet han slik. Så grenseløst nedlatende. Georg forbannet den som anbefalte advokaten til han.
Mens de sitter i resepsjonen passerer Ola Dyrskog flere ganger i bakgrunnen. Han kjørte bilen Georg satt i ulykkesdagen. Georg hilser på han: Dyrskog hilser brydd tilbake og forsvinner.
Georg henvender seg igjen i resepsjonen. Resepsjonisten aner fortsatt ikke noe om møtet, ringer igjen til personalavdelingen. Joda. De er ventet og kan møte i personalavdelingen på rom nummer...
Georg er forundret over denne arrogante holdningen hos representantene for Statens Energi. De har avtale om å møte i resepsjonen. Ingen kommer dit for å møte dem. Resepsjonisten er ukjent med møtet.
Georg møter en kald skulder fra første stund. Ingen av Statens Energis representanter på dette forhandlingsmøtet deltok på tjenestereisen da ulykken skjedde: Direktør Eirik Bøe og førstekonsulent Tønnes Wold. De signerte oppsigelsesbrevet til Georg. I tillegg møter personalsjefen.
Formalitetene er i gang. Statens Energi-representantene viser til lover og regler samt "rimelighet". Straks advokat Hovden gjør forsøk på å forsvare Georgs partsinteresse i saken, forstår Georg at advokat Hovden ikke har forberedt seg. Han blir sittende nervøst å bla i en lovbok han låner av motparten. Sin egen bok har han glemt. I tillegg finner han ikke frem i denne lovboka. Etter flere forgjeves forsøk på å finne frem i boka, leverer han den resignert tilbake idet han sier:
- Opprettholdes oppsigelsen av Carlsen, må dere være forberedt på sterke reaksjoner.
Herrene ser megetsigende på hverandre. Direktør Bøe svarer:
- Vi er vant til å være ute i hardt vær. Det skal vi nok klare å takle.
Georg forstår. Her finnes ingen medmenneskelighet og forståelse. Møtet føles formålsløst. Her gjelder kun regler og paragrafer i en avmålt, forretningsmessig atmosfære. Møtet blir avsluttet med avtale om at kopi av "protokoll" skal sendes advokat Hovden.
Da de tar heisen ned etter møtet, trekker advokat Hovden nonchalant på skuldrene og sier:
- Feil strategi.
Dette irriterer Georg. Sannheten er åpenbar: Hovden kan ikke leksa si. Han har ikke forberedt seg. Georg er flau og pinlig berørt. Ydmyket på det verste overfor sine motstandere. Der Georg står nær advokat Hovden i heisen lukter han tydelig bakrusen hans. Er det derfor advokaten er så hyggelig mot Georg til en forandring? Fordi han har dårlig samvittighet? Uflaks at advokaten stiller i en slik forfatning. Har Hovden problemer med alkohol, er dette advokatvalget en katastrofe. Advokaten vil da lettere kunne sympatisere med skadevolder og fyllekjører.
Uker senere treffer Georg personalkonsulent Wold fra Statens Energi i en kolonialforretning. Han spør:
- Hvordan har du fått tak i en slik advokat?
Georg er flau og svarer unnvikende. Personalkonsulenten råder Georg til å søke invalidepensjon i Statens Pensjonskasse. Rådet provoserer og sårer Georg som ikke ønsker pensjon. Han vil i jobb igjen så fort han kan. På dette tidspunktet har Georg satt inn all sin energi på å bli frisk. Å søke uførepensjon er ikke i hans tanker.

Advokat Hovden var ikke engasjert i Georgs sak. Han manglet den nødvendige kompetanse i erstatningssaker. Hovden ble en vesentlig psykisk belastning for Georg: Til nå hadde advokat Hovden ikke forsvart Georgs interesser. Hovden hadde i tillegg uorden i papirhaugen som stadig vokste. Han rotet bort legeerklæringen fra nevrologisk avdeling på Ullevål sykehus og måtte tilskrive sykehuset etter en ny kopi. Han halte ut tiden i alt han foretok seg. Kvitteringene på sykeutgifter ble borte. Ringte Georg for å forhøre seg, ble han oftest avvist av forværelset. En gang slapp Georg gjennom denne barrieren: Da fikk han responsen:
- Du maser slik at jeg ikke får jobbet!
Ved et av møtene hos Hovden, la Georg frem sin ulykkesforsikring. Den var tegnet i Norsk Bilforsikring året før ulykken skjedde. Ulykkesforsikringens pålydende var kr. 550.000 ved invaliditet og kr. 50.000 ved død. Advokat Hovden så likegyldig på forsikringen, langet den så tilbake med ordene:
- Den der får du ikke noe på.
Hvert møte med advokaten ble en psykisk belastning. Georg manglet overskudd til å takle situasjonen.

I brev til Norsk Bilforsikring satt advokat Hovden dagsorden for møtet med Norsk Bilforsikrings representant:
"Jeg antar at det nu ikke er grunnlag for å vente ytterligere på en endelig erstatning, og tør foreslå at det avholdes et møte hos dem hvor undertegnede og Georg Carlsen er til stede. Carlsen vil da søke å redegjøre for det tap han allerede har lidt, og det tap som må forventes i fremtidig inntekt. Videre blir det snakk om ménerstatning."
Georg var sjokkert. Mente advokat Hovden at Georg skulle foreta erstatningsberegningen? Først trodde Georg det var snakk om en advokatteknisk formulering. At advokat Hovden fremmet denne beregningen på hans vegne. Georg var forberedt på at advokaten skulle foreta en erstatningsberegning. Det tok han som en selvfølge. Men advokaten hadde ikke diskutert tall med Georg. Ikke bedt han innhente dokumentasjoner eller på annen måte forberede et erstatningskrav. Første gang Georg nevnte temaet erstatningskrav sa advokaten:
- Bare si et beløp så skal jeg prøve å forsvare det.
Andre gang sa han:
- La oss se hva Norsk Bilforsikring foreslår!
Tredje gang:
- Du kan vel regne med å få en to hundre tusen kroner.
Han gjorde en nonchalant håndbevegelse. Som om summen var helt uvesentlig for han.
Flakkende og unnvikende utsagn om erstatningsberegningen gikk Georg på nervene og forsterket mistanken om inkompetanse og likegyldighet. Da Georg purret skriftlige, skrev advokat Hovden blant annet til Georg: " Ikke noe kan gjøres i en håndvending". Da hadde Hovden hatt saken i drøye to år.
En septemberdag i 1986 ble Georg innkalt til advokat Hovdens kontor: Her møtte han Norsk Bilforsikrings saksbehandler Harry Solfjell for første gang. Denne saksbehandleren markerte seg som den personifiserte "fienden": Han kranglet på kravene om ákontoutbetalinger, mistenkeliggjorde Georgs sykeutgifter til legebehandling, medisiner m.m. Han krevde spesifikasjoner og reseptkopi av alle medisininnkjøp, krevde legeattestasjon av hver enkelt sykeutgift og hver enkelt resept. Han krevde at alle medisinene skulle kjøpes ved ett bestemt apotek. Hos denne mannen fantes ingen forståelse for trafikkoffrenes plager.
Georg var i økonomisk krise som følge av den skaden han var påført. Kravet om ákontoutbetaling var velbegrunnet og veldokumentert. Georg hadde gjeld som sto i et rimelig forhold til den inntekten han hadde da ulykke skjedde. Overgangen til attføringstrygd og siden uførepensjon gjorde gjeldsbyrden betydelig tyngre å bære. Georg maktet ikke å betale renter og avdrag på sin studiegjeld. Lån på leiligheten tynget. Det ble en psykisk belastning å ha gjeld. Fordi fremtiden var usikker på alle måter. Likevel krevde denne saksbehandleren fortsatt bedre dokumentasjon: Det var umulig å dokumentere Georgs økonomiske situasjon bedre enn alt var gjort. Dette virket som et taktisk spill for å utmatte. Saksbehandleren førte en kynisk krig. Spekulerte han i at Georg kan bryte sammen som følge av motgang og plager? Han ordla seg som om om alle trafikkskadde var svindlere og kjeltringer. Alle Georgs utgifter ble mistenkeliggjort til hver minste detalj. Her fantes ingen medfølelse og forståelse. Georg følte seg krenket og mistenkeliggjort som om han var en forbryter.
Forsikringsselskapets mangel på etikk var nå åpenbar: Her skal det ikke betales ut et øre for mye. Erstatningsforhandlingene skal trekkes ut i langdrag for å trette ut den skadelidte. Dette er en rå kamp. En kynisk kamp: Denne politikken har selskapet stor økonomiske gevinst av å føre. Trafikkskadde mennesker har sjelden ressurser til å stå imot en så sterk overmakt.
Saksbehandlerens holdning såret og ydmyket, men tente Georgs kamplyst og stahet. Han bestemte seg for å kjempe mot denne overmakten så langt han hadde krefter: Kampen mot forsikringsselskapet var nå det eneste alternativ han så fremover. Kampen ble et mål.
Georgs lege sa:
- Kravet fra Norsk Bilforsikring om at du kun skal kjøpe alle medisiner på ett apotek er tøvete og meningsløs.
- Jeg ber deg ta kravene til etterretning, sa derimot advokat Hovden. Han orienterte Georg aldri om rettigheter. Georg følte seg mer usikker på egen sak nå en før han engasjerte advokat Hovden.
Nå satt Georg ansikt til ansikt med Norsk Bilforsikrings hensynsløse og kyniske saksbehandler. Georg hadde ikke hatt noen seriøs samtale med advokat Hovden om erstatningens størrelse, ei heller strategien før møtet med saksbehandleren. Møtet med Norsk Bilforsikrings saksbehandler utviklet seg til en diskusjon om legeerklæringen fra Ullevål sykehus: Legeerklæringen fylte ikke Norsk Bilforsikrings strenge krav til dokumentasjon av skadeomfanget. Advokat Hovden "tok dette til etterretning" som så ofte tidligere. Han dikterte brev til professoren på Ullevål sykehus med forespørsel om en mer presis formulering av mulig, varig invaliditet.
Advokat Hovden og saksbehandler Harry Solfjell dampet ivrig på møtet. Sigarettosen lå tett. Georgs allergiplager brydde Hovden seg ikke om. Plagen var "tøvete". Hovden gjorde dessuten ikke saksbehandleren oppmerksom på Georgs allergiplager. Hovden tok ikke hensyn til dem.
Dette var et møte mellom dem: Forsikringsselskapets representant og advokat Hovden. Georg var kun en "nødvendig" ballast de måtte innfinne seg med. Slik oppfattet Georg situasjonen. Han var nå så defensiv at han ikke maktet å ta opp problemet med røykallergi.
Etter en tid forlot Hovden kontoret for å kopiere dokumenter i naboværelset. Da kom saksbehandlerens bombardement av spørsmål. Han hadde åpenbart en mengde personopplysninger om Georg, hans familieforhold, foreldres yrke og bopel, familiens forsikringsforhold m.m. Han ønsket bekreftelse på disse opplysningene. Stilte flere spørsmål. Georg undret seg: Hvorfor hadde forsikringsselskapets mann funnet det interessant å innhente disse opplysningene?
Ved møtets avslutning sa advokat Hovden til saksbehandleren:
- Så sender du de avtalte pengene?
Saksbehandleren nikket og smilte. Advokat Hovden åpnet døren for han og fulgte han ut. De ble stående lenge å prate i gangen. Georg hørte ikke om hva. Hovden kom så inn på kontoret, henvendte seg så fornøyd til Georg:
- Hyggelig fyr. Ikke sant?
Hvilke penger som skulle sendes advokat Hovden for hva, fikk Georg aldri vite. Åpenbart ikke penger til Georg. Krav om àkontoutbetalinger til Georg var avvist.
Etter dette møtet var Georg usikker på om han hadde møtt "venn" og "fiende" eller to "fiender".
Senere fikk Georg kjennskap til at denne saksbehandleren av forsikringskolleger er kjent for sin skruppelløse behandling av saker med trafikkskadde. Blant metodene han brukte var bestikkelser, direkte uanmeldte visitter til skadelidte, m.m. Han var en "god mann" for Norsk Bilforsikring. En fiende av trafikkskadde. Når Norsk Bilforsikring kan ha en slik mann ansatt, forstår Georg hvilken politikk selskapet står for.
Denne skruppelløse saksbehandleren sluttet senere hos Norsk Bilforsikring, og åpnet egen praksis for å "hjelpe" trafikkskadde. Kanskje mer penger å tjene på å skifte side?
Dette varsler at kampen om skadeerstatningen blir hard. Derfor trenger Georg nå en annen dyktig advokat. En som kan og vil forsvare Georgs interesser...

En dag møtter Georg en tidligere kollega på gaten i Oslo. Kollegaen sier:
- Herregud! Har du advokat Hovden på saken din?
Kollegaen gjør en oppgitt håndbevegelse for å understreke ordene og fortsetter:
- Du vet jeg er tørrlagt alkoholiker?
Georg nikker. Det var en kjent sak i redaksjonen der de arbeidet at kollegaen hadde "ligget åtte år i rennesteinen" og deretter maktet å komme tilbake til et normalt liv ved gode venners hjelp. Den tøffe bakgrunnen hans til tross. Georg lærte han å kjenne som et fintfølende og etisk høytkvalifisert menneske.
Kollegaen fortsetter:
- Da vi jobbet sammen fortalte jeg deg litt om mitt liv. Det jeg levde før jeg ble journalist i avisen. Derfor kjenner jeg mange hardt belastede alkoholikere. Din advokat er en av dem. Hør mitt gode råd: Stol ikke på den mannen. Bli kvitt han så fort som f...
Georg er målløs. Dette er verre enn han i sin villeste fantasi kunne ha forestilt seg. Georg gikk fra asken til ilden da han engasjerte advokat Hovden. Kollegaen ser Georgs reaksjonen og fortsetter med intens stemme:
- Skaff deg en annen advokat før det er for sent!
- Hovden er den andre advokaten jeg har på denne saken. Jeg er redd forsikringsselskapet motsetter seg at jeg skifter nå igjen. Dessuten. Hvilken garanti har jeg for at en annen advokat er bedre?
Kollegaen tar et skritt nærmere og ser inntrengende på Georg:
- Alt er bedre enn den mannen!
Georg inviterer kollegaen hjem for videre samtale. Kollegaen har fri noen timer og takker ja. I løpet av kvelden får Georg ytterligere, detaljerte opplysninger om advokat Hovdens alkoholproblemer. Georgs venn og kollega gjentar:
- Jeg festet mye sammen med advokat Hovden da jeg lå nede for Kong Alkohol. Jeg vet hva jeg snakker om: Stol ikke på den mannen!

Aktuaren
- Du trenger en aktuar, sier Georgs venn Bjarne.
- Aktuar! Hva er det?
- En spesialist i erstatningsberegning. Forsikringsselskapene har flere slike på stallen. Det er derfor de klarer seg så bra i erstatningsoppgjørene mot trafikkskadde. Det finnes aktuarer som driver for seg selv. Få tak i en av dem. Se i "lågens" gule sider.
Bjarne er orientert. Han er lektor ved en videregående skole. Han har økonomi og jus i sin fagkrets. Bjarnes bror er dessuten ansatt i et forsikringsselskap. Bjarne lytter til Georgs frustrasjoner: Advokat Hovdens manglende evne og vilje til å beregne tapet etter ulykken: Bjarne sier:
- Bli kvitt den tufsen!

Georg ringte de fem aktuarene som var i Osloregionen. Aktuarene har hver sine spesialfelter. Georgs problemstillinger kunne aktuar Helge Hauge best klare. Det mente de fire andre i bransjen.
Aktuar Hauge var beskjeden. Han mente seg ikke dyktig nok til å påta seg hele oppdraget alene. Men han ønsket å hjelpe. De møttes. Georg forklarte sitt behov for en erstatningsberegning og sine problemer så langt. Hauge lyttet oppmerksomt. Hauge virker real. Hans uformelle, vennlige og kameratslige tone blandet med profesjonell kunnskap i sitt fag gav tillit.
Etter som de ble bedre kjent, kom Hauges varme medmenneskelige egenskaper tydeligere frem. Hauges vide interesseområde og glimrende hukommelse imponerte Georg stadig. Et samarbeid var innledet.
- En erstatningsberegning har både en juridisk og en aktuarmessig side. Jeg trenger en advokat å samarbeide med, sa Hauge.
Georg var redd et nytt advokatskifte. Sparket han "tufsen" advokat Hovden nå, fryktet Georg at Norsk Bilforsikring ville lage flere problemer enn han alt hadde. Kanskje nektet Norsk Bilforsikring å betale ekstrakostnadene ved en tredje advokat på saken. Hadde Georg råd til å dekke disse omkostningene? Hvor store ville de bli? Hadde Georg råd til å la være?
Juristenes normverden skremte Georg: Ingen advokat vil bistå med råd eller hjelp så lenge en kollega "sitter på saken". Kollegialiteten virker som en beskyttelse for advokat Hovden og en trussel mot Georg som klient. Hvilke kontakter har advokatene seg imellom? Hvilke loyalitets- og laugsbånd binder dem sammen? Vil Hovden lage vansker for Georg hvis han sparket han? Vanskene var plagsomme nok nå. Derfor nølte Georg. Han befant seg i et ukjent minefelt. I et landskap han ikke kjente. Trår han på en landmine ved å engasjere en tredje advokat? Et feiltrinn kan få avgjørende negativ betydning og gi ukjente konsekvenser. Kanskje ruinere mulighetene for et erstatningsoppgjør? Georg sa:
- Advokatenes spilleregler og normer er ukjente for meg. Deres interne normer oppleves som en mur: Et lukket laug der spillereglene er ukjente for utenforstående. Som et hemmelig brorskap. Jeg er i en ressurssvak situasjon og er derfor prisgitt advokatens loyalitet, etikk, dyktighet og engasjement. Et nytt feilvalg nå blir fatalt: Det betyr et drastisk dårligere erstatningsoppgjør. Mitt videre liv og min velstand videre avhenger av dette advokatvalget.
- Jeg forstår din situasjon og hvorfor du er stresset, sa aktuar Hauge. Få uker senere, fant han en løsning. En bekjent av Hauge var advokat. Han ble kontaktet og forklart situasjonen. Denne advokaten var villig til å bistå mot å være anonym. Det fikk han være. Advokatens ønske om å beskytte seg bak anonymitet, bekreftet Georgs antakelser om lovverdenens jungellover og maktstrukturen i erstatningsaker.
Den anonyme advokaten gjorde en samvittighetsfull og imponerende jobb: I samarbeid med aktuaren, ble en grundig dokumentert erstatningsberegning sydd sammen i løpet av få måneder. Beregningen var et solid stykke advokat- og aktuarhandverk. Den rommet beregning av skadeerstatning og skatteulempe basert på alle tilgjengelige data så langt. Da erstatningsberegningen var fullført oppsto en ny sitasjon. På grunn av sin stilling i saken, kunne advokaten ikke bistå Georg videre.
I løpet av samarbeidet mellom aktuar Hauge og den anonyme advokaten, fikk Georg kunnskaper om hvilke advokater som behersker erstatningsrett. Advokat Hovden ble ikke regnet som en av dem. Georg lærte at forsikringsselskapet ikke kan motsette seg et nytt advokatskifte.
Slik kom Georgs erstatningssak inn i et bedre spor. En positiv utvikling var i gang. Dette gagnet Georgs helsetilstand i betydelig grad. Med ett så han lysning i sin formørkede livssituasjon. Et vesentlig psykisk press lettet. Fremgangen gledet. Georg hadde funnet to dyktige mennesker han stolte på. To verdifulle medmennesker. De hjalp han ut av en fastlåst situasjon. En situasjon han ikke ville kommet ut av uten slik dyktig hjelp.

Aktuar Helge Hauge beregnet erstatningskravet på PC, basert på et egenprodusert dataprogram til dette formålet. Dataprogrammet inneholdt nødvendige skattetabeller og tallmateriale med gjeldende skatteregler for de enkelte skatteår erstatningsberegningen omfattet. De ferdige datautskriftene gjenga Georgs selvangivelser for hvert enkelt skatteår: Det samlede tap fra ulykken og frem til antatt oppgjørstidspunkt og summerte opp hvert enkelt års tapsberegning. Nå ble de enkelte tapsposter synlige på en konkret måte.
Det lidte tap i inntekt fra ulykken og frem til antatt oppgjørstidspunkt, var verdiene for mellomlegget mellom utbetalt uførepensjon og den inntekt Georg ville hatt om han var i fullt arbeid: Sannsynlig inntekt ut i fra Georgs ansennitet, utdannelse og yrkeserfaring var dokumentert i brev fra Norsk Journalistlag, basis deres lønnsstatistikk. Beløpet lidt tap ble påplusset rentegodtgjørelse for tapsperioden. Denne del av beregningen het "lidt tap".
Neste post i beregningen het "tap i fremtidig erverv". Her beregnet Hauge forventet inntekt i fremtiden fratrukket uførepensjon. Beregningen baserte seg på dagens pensjonssatser, tross spådommer om senket realverdi av uførepensjonen i fremtiden. Dette krever regelverket. Beløpet for tap i fremtidig erverv må deretter omgjøres til nåverdi etter samme prinsipp som når en veksel konverteres til nåverdi ved utbetaling.
Beregningen av fremtidige merutgifter baserte seg på Georgs økte utgifter som følge av skaden. Utgifter han ikke ville hatt som frisk. F.eks. utgifter til praktiske gjøremål Georg nå trenger hjelp til. I dette beløpet inngikk dokumenterte merutgifter til nå, som sykeutgifter til lege, medisin, transport, hjelpemidler mm.
Så kom beregning av skatteulempeerstatningen: Skatteulempen med å få utbetalt det meste av videre livs inntekt fra nå frem til pensjonsalder: Denne tallverdien sees nå tydelig på skatteberegningen. Hele 125% av det utbetalte beløpet spises opp av skatt i dette aktuelle tidsrommet slik skattereglene var på dette tidspunktet beregningen forelå. Dette skjer hvis beløpet blir plassert i bank og beskattes som formue. Rentene skattlegges som inntekt på toppen av pensjonen. Skatteulempen må derfor påplusses erstatningen.
Så beregnes ménerstatningen. Her baseres beregningen på regelverkets fastlagte satser. Til sist beregnes kravet om dekning av egne saksomkostninger som honorar til advokat, aktuar ol..
- Jeg må ha dette ryddig og uten snusk. Tallene må være riktige. Vi skal ikke legge inn annet i beregningen enn det som er rett og riktig, sa aktuar Hauge:
- Beregningen må holde faglige mål. Alt må kunne forklares og forståes av andre enn aktuarer. Det gir tillit og respekt i domstolene om saken din kommer dit. Du er best tjent med at alt er ryddig og kan kontrolleres...

Med ferdig utarbeidet erstatningsberegning i hånden, møtte Georg på advokat Fredrik Fredriksens kontor en septemberdag 1987. Georg kunne ikke sitte. Legen hadde gitt han sitteforbud. Ischiasen hadde herjet Georg i lengre tid. Han ble fraktet til advokat Fredriksens kontor liggende i forsetet på ei drosje. Ryggen var støttet av et solid korsett. For ikke å virke helt innpakket i elendighet hadde Georg latt den polstrede støttekragen om halsen ligge hjemme. Det angret han der han sto og strevde seg gjennom det lange møtet på advokatkontoret. Hodet føltes tungt og trett, men sansene var i alarmbredskap. Georgs situasjon tålte ikke flere feilvalg av advokat. Nå satset Georg sitt siste avgjørende kort på denne mannen.
Advokat Fredriksen var hyggelig og imøtekommende. Han "tente" på erstatningssaken og takket for oppdraget. Den høflige behandlingen blandet med engasjement var mentalhygiene for Georg. Men. Det er de praktiske resultatene som teller.
Etter endt møte, blunkt Fredriksen spøkefullt gjennom brilleglassene:
- Min venn! Din sak blir prioritert.
Et langt møte var slutt.
- Var advokat Fredriksen "rett" mann på erstatningssaken?

Lokomotivet
- Hallo, gode venn! Beklager ventingen.
Advokat Fredriksen rekker smilende frem en lubben neve:
- Vær så god! Stig på.
Han gestikulerte mot en av kontordørene:
- Jeg kommer straks.
Fredriksen griper en bunke ark på forværelset og stresser inn på et annet kontor. Georg setter seg. Fester omhyggelig remmene om bena slik at den medbragte korsryggstøtta kompenserer stolens anatomi. Slakker korsettet et hakk for å lette trykket på magen. Løsner litt på en silsvett krage. Drar frem huskelappen, den siste tids korrespondanse og er klar til møtet.
Advokat Fredriksen kommer inn fra forværelset:
- Så hyggelig! Du er bedre!
Georg kunne ikke sitte de første møtene han hadde med advokat Fredriksen. Takket være isjasplagene. Georg sto hele tiden de timerlange møtene.
Telefonen ringer. Fredriksen svarer:
- Fredriksen!... Hei! Står til?. Så hyggelig... Ja... Nettopp... Bra... Send det til meg... OK... Vi snakkes. Hei!
Han legger på.
- Unnskyld meg et øyeblikk.
Advokat Fredriksen farer ut døren.
En sekretær kommer inn med en kopp te. Ventetiden blir oftest lang. Advokat Fredriksens program for dagen sprekker stadig.
Advokat Fredriksen kommer tilbake. Han klasker håndflaten fornøyd i bunken prosess-skrift adressert til Oslo byrett:
- Min gode venn. Nå går toget! Stabelen papirer i saken har nådd et respektabelt nivå. Din sak konkurrerer nå i volum blant mine største saker, brummer Fredriksen fornøyd.
Bortimot syv hundre sider fordelt på tre bind. Det ligger et solid arbeid bak denne ekspedisjonen. Et godt samarbeid mellom advokat, aktuar og klient. Samarbeidet var kreativt for Georg. Fredriksen har evnen til å lytte. Han er utadvendt, uformell og likefrem. Nærmest overstrømmende. Alle brev han sender åpner med "Gode Georg".
- Jeg er en luring, men en snill luring, blunker advokat Fredriksen hemmelighetsfullt.
Atmosfæren i advokat Fredriksens travle kontormiljø, gir Georg følelsen av å være velkommen. Han får tilbake noe av den gamle følelsen fra livet før skaden: Å fungere sosialt. Å ha verdi som menneske. Det betyr mye å møte følelsen av likeverd, respekt og forståelse når fundamentet har rast sammen under en: Alt Georg trenger fra omgivelsene nå er en smule omtanke og forståelse.
Advokat Fredriksen hadde ikke truffet aktuar Hauge før Georg introduserte dem. Fredriksen så straks fordelene med å trekke aktuaren inn i erstatningsberegningen for trafikkskadde. Aktuar Hauge fikk oppdrag med å lage tilsvarende erstatningsberegninger for alle Fredriksens erstatningssaker etter trafikkulykker. Samarbeidet mellom advokaten og aktuar Hauge ble derfor stadig tettere. Aktuarens modeller for erstatningsberegning ble med tiden videreutviklet. Nå omfattet beregningene mer detaljerte sider av den økonomiske virkelighet et erstatningsoppgjør favner.

Isjasen hadde plaget Georg sammenhengende ett og et halvt år da han første gang møtet på advokat Fredriksens kontor. Georg var skeptisk før møtet. Etter to mislykkede forsøk på å skaffe seg en dyktig advokat, var Fredriksen den tredje advokaten i denne saken. Georg var vettskremt ved tanken på at også advokat Fredriksen kunne vise seg uengasjert, uinteressert eller kompetansefattig i erstatningssaker.
Nå har tiden modnet klient-advokatforholdet. Georg har fått tillit til advokat Fredriksen. Følelsen av at saken nå er i kvalifiserte hender er en lettelse. Viktigst for Georg som trafikkskadd er trygghet på at advokaten ivaretar hans interesser på best mulig måte. I tillegg er det viktig for Georg selv å kunne delta så aktivt som mulig for å belyse og dokumentere skadeomfang og økonomisk tap. Samarbeid er viktig. En trafikkskadd som passivt overlater saken til sin advokat, får ikke et så godt erstatningsoppgjør som den aktive, deltakende klient. Fordi advokat og aktuar er totalt avhengig av presise og dokumenterte opplysninger i arbeidet med å utarbeide erstatningskravet mot forsikringsselskapet. Dette samarbeidet er tidkrevende, men gir innsikt i egen sak og forståelse for hvordan juristenes verden fungerer. I tillegg styrkes selvtilliten av det Georg får til.
Men. Advokat Fredriksens livsstil uroer Georg. Han påtar seg stadig for mye arbeid og lever usunt. Vil Fredriksens helse holde til saken er ferdig i rettsapparatet?

Legeerklæringene fra Ullevål sykehus "holdt ikke mål" i et erstatningskrav mot forsikringsselskapet. Georg trengte en presis vurdering av den varige medisinske og ervervsmessige uførhet. Derfor måtte han undersøkes på ny. Av kvalifiserte spesialister.
Nå fulgte en vurdering hos arbeidsmarkedspsykolog og spesialist i nevropsykologi Rune Eik ved Statens Arbeidsmarkedsinstitutt i Oslo. Advokat Fredriksen ordnet med denne henvisningen. Georg ble nå vurdert til hundre prosent ervervsmessig ufør.
Deretter ordnet advokat Fredriksen med en nevrologisk test: Professor i nevrologi dr. med. Håkon Ree foretok selv alle undersøkelsene. Han undersøkte Georg grundig. Det ble gjort nye funn. Bl.a. nedsatt førlighet i venstre ben. I en utførlig legeerklæring vurderte han Georgs medisinske uførhetsgrad til femti prosent. Disse legeerklæringene gav grunnlag for å fremme et erstatningskrav mot Norsk Bilforsikring.
Forsikringselskapet erkjente sin erstatningsplikt. Erstatningens størrelse kjempes det nå videre om. Det tar tid. Derfor krevde advokat Fredriksen flere ganger ákontoutbetalinger - forskudd på erstatningsutbetaling - på Georgs vegne. Utbetalingene kom etter en tid med korrespondanse og purring. Før Georg fikk dette utbetalt gjorde Fredriksen fradrag for solide honorar uten å avklare dette med Georg på forhånd:
- Dette får du tilbake når forsikringsselskapet må punge ut med alle dine saksomkostninger, sa han beroligende på forespørsel.
Georgs økonomiske problemer var dermed borte. Marerittet med ubetalt gjeld han ikke maktet å betjene forsvant. Han slettet deler av sin gjeld. Hele Georgs situasjon ble nå lysere. En vesentlig stressfaktor var borte.
Studielånet stresset Georg: Han sluttet å betale renter og avdrag da inntekten falt bort. Studielånet økte derfor dramatisk. Det føles bittert å sitte med studielån i Georgs situasjon. I tillegg hadde han tapt arbeidsfortjeneste og yrkesansiennitet i studietiden. Georg søkte om å få ettergitt studiegjelden. Helsemessig er han nå ute av stand til å nyttiggjøre seg utdannelsen i jobb. Søknaden fikk tyngde da advokat Fredriksen skrev brev til lånekassen. Fredriksen la ved legeerklæringene som nå kunne dokumentere en varig, alvorlig skade. Lånekassen svarte omsider med å redusere lånekravet. Ved hjelp av ákontoutbetalinger, maktet Georg derfor å nedbetale beløpet og avslutte sitt forhold til Statens lånekasse for Utdanning.

Erstatningsberegningene Georg fikk utarbeid på forhånd, ble nå endret ettersom nye tapsposter og oppdaterte lønnsstatistikker fra Norsk Journalistlag kom til.
Det nye erstatningskravet mot forsikringsselskapet inneholdt endrede anslag for naturlig lønnskarriere og ansiennitet.
Erstatningsberegningen var grundig forberedt. Kravet mot forsikringsselskapet kostet mange møter og lange forberedelser. Forarbeidet krevde omfattende dokumentasjon og en grundig gjennomtenkning. Papirbunken vokste. Kravet inneholdt oversikt over utdannelse og praksis. Alle vitnemål og attester samt kopier av frilansartikler. Spesialisterklæringer og oppdaterte beregninger fra aktuaren. Advokat Fredriksen sa:
- Dommer i tidligere erstatningssaker etter trafikkskader, er sterkt dominert av skjønn. Skjønn er fortsatt en viktig faktor i beregningen, men ikke så dominerende som tidligere. Dette fordi aktuar Hauges databaserte regnekunst nå gjør det mulig å forutse det faktiske økonomisk tap ut i fra tallmessige variabler. Aktuar Hauges program er således blitt et gjennombrudd for trafikkskadde i erstatningssaker. Fordi tapet nå lettere kan beregnes og tallfestes. En viktig faktor i aktuarens erstatningsberegning, er skatteulempen: Hvor mye av erstatningen som blir spist opp av skatt i årene fremover til fylte 67 år - yrkesaktiv karriereslutt.
- Gjeldende skatteregler på oppgjørsdato er spillereglene i beregningene. Variablene er dine tall fra selvangivelsene satt opp mot antatt inntekt- og tapsposter, sa aktuar Hauge.
- Erstatningsberegningen kan grovt sett deles i to hoveddeler, fortsatte advokat Fredriksen: - Først lidt tap fra ulykkestidspunktet til skadeoppgjør finner sted. Her legger vi beregnet lidt tap pr. år siden skaden. Denne tapsposten er skattepliktig. Neste store tapspost er lidt tap fra oppgjørstidspunkt og til du normalt ville gå av for aldersgrensen. Dernest kommer ménerstatningen. Så merutgifter.
- Du kan selv sette opp tapsposten for merutgifter som følge av skaden, fortsatte advokaten: - Jeg tenker her på sykeutgifter etc. Alle utgifter som ikke dekkes av trygdekontoret må med. Hjelp til skrivearbeidet får du på mitt forværelse. Etterpå går vi gjennom det sammen. Jeg må i siste instans avgjøre hva vi kan fremme krav om.
Fredriksen benyttet det samme prinsippet som Georgs anonyme advokat først beregnet ut i fra.
Arbeidet med sykeutgifter var meget omfattende og tidkrevende. Georg måtte gjennomtenke sin livssituasjon: Utgangspunktet er at han etter skaden skal ha en livskvalitet og et velstandsnivå mest mulig likt det friske livet Georg tapte. Hva mestret han før han ble kvestet, som han ikke behersker nå? Hva vil det koste å leie hjelp til å utføre det Georg ikke makter selv? En tilstand som ufør skal ikke bety at han må passifisere seg mer enn nødvendig: Fordi han ikke har økonomi til den ekstra hjelp som må til for å fungere. Skadeomfanget er passifiserende i seg selv. Det vil være urealistisk å tenke seg at ektefelle og venner skal stille opp for å hjelpe i alle praktiske situasjoner Georg ikke mestrer. Det vil ekstrabelaste de nærmeste unødig. Georg må derfor basere seg på å leie hjelp til å utføre en del av disse praktiske gjøremålene.
I 1984 kjøpte Georg en brukt Volvo 240. Biltypen var den gang blant de mest kollisjonssikre på markedet. Det kunne dokumenteres. Georg har nå et psykisk behov for en bil med best mulig kollisjonsbeskyttelse. Dette for i det hele tatt å kunne ferdes i bil etter skaden. Både som sjåfør og passasjer. Kostnadsoverslag over merutgifter ved en større mer kollisjonssikker bil sett i forhold til en "gjennomsnittsbil". Utgifter til vedlikehold av bil Georg som nå ikke mestrer selv: Bilen trenger skift av sommer- og vinterdekk, rengjøring innvendig og stell. Her er flere umulige arbeidsstillinger. Anbud og prisoverslag måtte innhentes skriftlig.
Familiehytte på Sørlandet. Her eier Georg en andel som gir merutgifter: Vedlikehold, ryddehogst på tomta etc. Der er mange praktiske gjøremål ved hytta Georg ikke kan ta seg av som før. Dette skal ikke komme de øvrige medeiere til ekstra byrde. Georg må gjennomtenke hvilke praktiske gjøremål som utføres på hytta. En rimelig fordeling av oppgavene andelseierne imellom. Hvilke yrkesgrupper utfører slikt arbeid til hvilken kostnad? Georg søkte et skriftlig anbud. Muntlige uttalelser er nytteløse, fordi alt skal dokumenteres. Dette ble mer arbeidskrevende enn Georg drømte om. Stadig støtte han på uttalelser:
- Vi kan gjerne gjøre det, men oppgjør må skje uten kvittering.
Landstedsbåten på 14 fot med påhengsmotor må pusses opp hvert år. Snues, rengjøres, stoffes, hales opp og ned. Påhengsmotoren rengjøres og vinterkonserveres. Vanskelige arbeidsstillinger en dårlig rygg og redusert muskulatur ikke mestrer. Et forsøk på å pusse opp båten etter skaden ett år utløste isjias med sengeleie og langvarige plager. Georg erfarte ofte avhengighet av hjelp fra familie og venner. Igjen kom problemer med dokumentasjon. Georg endte opp med et firma som rengjør biler: Her fikk han skriftlige tilbud på høstrengjøring av båten hvis den ble kjørt til deres adresse. Georg kjøpte en gammel båttilhenger med vinsj til å kople på bilen. Det var dermed praktisk mulig å frakte båten til rengjøring. Slik fortsatte det. Det tok tid, fantasi og tålmodighet.
Flytting gir praktiske gjøremål Georg må avstå fra, som friske oftest utfører selv: Det er snakk om merutgifter ved flytting. Ikke selve flyttingen, men utgifter til pakking og løfting av flyttegods før det bæres ut til flyttebilen. Og tilsvarende arbeidsstillinger ved utpakking. Som følge av ektefelles yrke, er det naturlig å tenke seg flere flyttinger i tiden fremover.
Utgifter til behandlinger som ikke dekkes av trygdekontoret. F. eks. utgifter til "alternativ medisin" som akupunktur o.l. Disse utgiftene nekter Norsk Bilforsikring å dekke. De hevder i spydige formuleringer at utgiftene har "eksplodert" etter at Georg engasjerte advokat Fredriksen. Sannheten er at Georgs tidligere advokat, Hovden, saboterte disse utgiftene: Dårlig rådgiving, rot i papirene, kvitteringer som ble borte etc. Dette førte til at sykeutgiftene var kunstig små mens Georg hadde såkalt "bistand" fra advokat Hovden. Av advokat Fredriksen fikk Georg vite hva han kunne regne som sykeutgifter. Dermed ble han klar over hvilke store summer han alt hadde tapt på grunn av advokat Hovden.
Sannsynligheten finnes i tillegg for en helsemessig vanskeligere alderdom som følge av skaden. Denne utgiftsposten er vanskelig å dokumentere uten krystallkule. Det er likevel viktig i erstatningssammenheng å påpeke at Georg kan risikere utgifter i fremtiden som han ikke har oversikt over i dag.
Fredriksen godkjente og strøk utgifter utifra hva han mente gagnet saken for domstolen.
Georg fikk hjelp og stimulans til å maskinskrive utgiftsoppstillingen hos advokat Fredriksen. Utgiftsoppstillingen hadde henvisninger til dokumentasjoner og begrunnelser i legeerklæringene. Dette var viktige ingredienser i erstatningskravet som ble fremmet i 1988. Da arbeidet var ferdig sa advokat Fredriksen:
- Glimrende arbeid. Når din sak er ferdig får du jobb hos meg som utgiftsdetektiv for andre trafikkskadde. Det kan gi deg en solid ekstrainntekt.
Norsk Bilforsikring ønsket ikke å forhandle. Kravet ble blankt avvist. Dermed gikk saken til Oslo Byrett.

Våren 1989. Bortimot seks år etter bilulykken. Nå står erstatningssaken i køen av saker i rettsapparatet. Lokomotivet advokat Fredriksen har trukket erstatningssaken ut av et fastlåst sidespor. Saken er kommet inn i en ny, positiv fase etter en lang prosess. Denne utviklingen var mentalhygiene for Georg. Endelig så han muligheten til løsninger i sikte. Muligheten til å bli ferdig med sitt traumatiske forhold til erstatningssoppgjøret etter bilulykken.
Erstatningskravet mot forsikringsselskapet, var basert på Georgs behov for å trygge fremtiden best mulig. Skaden har rasert Georgs inntektsmuligheter. Han er nå uførepensjonist. Der er mange usikkerhetsfaktorer for en uførepensjonist i Georgs alder. Vil pensjonen holde tritt med reallønnsutviklingen? Trolig ikke. Vil trygdeutbetalingene og skattereglene bli endret år etter erstatningsoppgjøret, slik at erstatningen blir redusert eller delvis spist opp? Umulig å si, men trolig. Når erstatningsoppgjør skjer, er det dagens skatteregler og dagens pensjons- og lønnssatser som legges til grunn. Hvis betingelsene endrer seg drastisk, kan Georg tape eller tjene på det? Norges nasjonaløkonomi fremover vil avgjøre om folketrygden har den nødvendige bæreevne. Bæreevne til å klare den nåværende reallønnsutviklingen til uførepensjonister. Et øket antall pensjonister vil belaste dette felles samfunnsgode sterkere og tilsvarende redusere pensjonsutbetalingene? Og den politiske viljen til å beholde folketrygden?
Uventede, store sykeutgifter kan også dukke opp. Tilstanden kan bli verre?
Erstatningskravet må dekke sannsynlige og faktiske tap i fremtiden. Merutgifter som følge av skaden. Derfor må det beregnes. Ikke anslås ut i fra "tidligere juridisk praksis for domstolene" d.v.s. skjønnsvurdering. Det gjelder lønnstap: Mellomlegget mellom pensjon og forventet lønnsinntekt innen presseyrket. I tillegg kommer merutgifter til behandlinger og andre utgifter. Økonomisk kompensasjon for gjøremål Georg ikke lenger kan utføre selv.

Norsk Bilforsikring fremmet stadig nye krav om dokumentasjon av utgifter. Georg lærte seg å tenke dokumentasjon før presentasjon. Dette skapte et nytt problem: Hvilket personvern har en skadelidt? Slik saken utviklet seg, fantes det snart ikke noe i Georgs privatliv eller skjebne som ikke er "brettet ut" til Norsk Bilforsikrings beskuelse og respektløse behandling. Det burde være et tankekors for dommere og advokater i slike saker, at skadelidte må legge frem alt som finnes av personopplysninger som dokumentasjon i en erstatningssak. Georg har følelsen av at kriminelle har bedre personvern enn skadelidte som krever sin rett i det norske rettsapparatet. I tillegg opplever Georg mye av argumentasjonen fra Norsk Bilforsikring som direkte sårende, provoserende og terroriserende. Dette godtar rettspraksis. Slik er "spillereglene" i rettsapparatet. Andre skadelidte avskrekkes dermed fra å fremme erstatningsak. Dermed skades rettsikkerheten for denne svake gruppen. Dette gir forsikringsbransjen stor gevinst: De tjener store summer på å gi trafikkskadde kraftig motstand. De avskrekker dermed andre skadelidte. Et kynisk spill.

Georg var nå klar til kamp. Kamp mot et av Norges største og mektigste forsikringsselskap. Et forsikringsselskap med store overskudd i sine regnskaper over mange år selv i nedgangstider. Forsikringsselskapet har bortimot ubegrensede midler å sette inn mot trafikkskadde som fremmer krav mot dem. Fordi de finner det meget lønnsomt. Forsikringsselskapet bruker hele sin juridiske og økonomiske styrke samt lobbyister i politiske korridorer mot trafikkskadde og deres problemer. Dette forsikringsselskapet som har knekket mange trafikkskadde før Georg. Han satte nå sin lit til det norske rettsapparatet.

Da saksdokumentene for byretten kom til Georg ferdig trykket og innbundet i postpakke, ble han urolig. Advokat Fredriksen sto ikke oppført som prosessfullmektig for hans sak i byretten. Advokat Fredriksens navn var skiftet ut med en annen, yngre advokat ansatt ved hans kontor. Denne andre advokaten hadde ikke tidligere arbeidet med denne saken. Georg kjente kun navn og ansikt fra Fredriksens ansatte stab. Hvorfor ble dette gjort nå uten å spørre Georg? Hva var hensikten? Da Fredriksen tok saken, lovet han egenhendig å føre den for Georg: Om nødvendig gjennom rettsapparatet til erstatningsoppgjør forelå. Georg hadde investert store anstrengelser og mye hodesmerte for å gjennomgå saken fra begynnelsen til dagens situasjon slik at Fredriksen var oppdatert så godt som mulig. Derfor opplevde Georg dette advokatbytte uten forvarsel som et tillitsbrudd. Han ringte advokat Fredriksen som sa:
- Jeg har hånd om saken selv om min unge medarbeider står som prosessfullmektig. Vår unge mann trenger en prøvesak for høyesterett om din sak kommer så langt. Her på kontoret samarbeider vi tett. Ta det derfor helt med ro. Du har intet å frykte. Han er dyktig.
Dette likte Georg dårlig. Han ble frustrert og forbannet. Georgs sak skulle åpenbart nå være en elevøvelse for en mindre erfaren advokat. Hva vil det bety for utfallet? Igjen ble Georg usikker på om erstatningssaken nå var i gode hender. Prøvde Fredriksen å bli kvitt en vanskelig sak? Da Georg møtte den unge advokaten sa han:
- Du kan ikke regne med å få noe i nærheten av det du krever. Hele kravet er taktisk begrunnet for å heve erstatningsbeløpet i forhold til det som er vanlig.
Utsagnet og holdningen irriterte Georg. Han fikk en dårlig følelse: Den samme fornemmelsen som advokat Hovden ga. Som om den unge advokaten ikke gadd kjempe for Georgs sak. Ved flere anledninger oppdaget Georg at den unge advokaten ikke hadde lest de mest elementære deler av erstatningssaken. Advokaten hadde ikke tatt seg bryet med å "lese leksa si". Det øket Georgs uro. Han bestemte seg til slutt for å kreve den unge advokaten fjernet uansett hva det ville koste av ubehag. Georg ventet derfor på en passende anledning til å fremme sitt krav. Anledningen kom raskt: Den unge advokaten hadde laget et prosess-skrift for Georg uten hans medvirkning. Fredriksen samarbeidet alltid med Georg om slike viktige dokumenter. Den unge advokaten hadde snekret det sammen uten Georgs medvirkning: Skriftet røpet tydelig flere mangelfulle kunnskaper om saken og skjemmet det grundige forarbeidet. Dette skjedde etter at den unge advokaten hadde "sittet på saken" en drøy måned.
Da slo Georg til. Han skrev et brev til advokat Fredriksen der han krevde at den unge advokaten straks ble "tatt av saken" og at Fredriksen igjen måtte påta seg å fullføre denne saken som avtalt. Det tok tid å skrive brevet, men da det ble postlagt var Georg fornøyd med formuleringene og spent på advokat Fredriksens reaksjon.
Fredriksen ringte få dager senere:
- Du er sjefen! Du får det som du vil.
Kort tid etter sluttet den unge advokaten, en advokatpartner og en sekretær i advokatfirmaet. Det ble hvisket om uoverensstemmelser på flere plan. Atmosfæren på kontoret virket urolig og stresset på den tiden. Et halvår senere sluttet ytterligere en advokat.

Georg ble ved flere anledninger invitert hjem til middag hos advokat Fredriksen. Fredriksen viste en imponerende gjestfrihet og serverte utsøkte middager med stil og smak. Her traff Georg andre trafikkskadde som advokat Fredriksen bisto i kampen mot forsikringsselskapene. Aktuar Hauge var ofte blant gjestene. På hjemmebane var advokat Fredriksen en solid begersvinger og stemningen ble ofte høy. Middagsinvitasjonene kunne derfor være noe anstrengende for Georg som ikke tålte eller drakk alkohol og lett fikk hodesmerter ved konsentrasjon i samtale. For Georg ble dette en øvelse i å tilpasse seg et "normalt sosialt liv" igjen. Georg satte pris på ekteparet Fredriksens gjestfrihet og følte han hadde to gode venner i dem.


"Vi skal ta deg"
- Vær forsikret om du skulle bli skadet i en ulykke. Tenk hvilken trygghet du har i bakhånd med en ulykkesforsikring i Norsk Bilforsikring til en "utrolig lav premie"!
De pågående selgerne, agentene fra forsikringselskapet Norsk Bilforsikring markedsførte sine "produkter". De er designet for oppgaven av selskapets kursvirksomhet. Med sine argumenter går de løs på markedet. Pågående telefoner, reklame i postkassen motivert av fete honorarer til de "flinke" selgerne:
- Vi gir deg trygghet. Alt er så enkelt. Blir du skadd får du selvfølgelig greitt oppgjør omgående...
Hele Norges befolkning har møtt dem. Forsikringsselgerne karikert med foten i dørsprekken og med en argumentasjon som gir mottakeren bakoversveis.

Så tegnet Georg en ulykkesforsikring hos Norsk Bilforsikring i 1982:
- Det hender ikke meg noe, men i tilfelle...
Året etter skjedde ulykken.
Hvor er da disse selgerne?
- Det er ikke vårt bord. Vær vennlig å henvende Dem i vår skadeavdeling.
Skadebehandlere er en annen type loyale, spesialdesignede forsikringsfolk. De er velutdannede kverulanter. Drillet i å gi forsikringstakerne mest mulig motstand og minst mulig av det de har krav på etter forsikringsavtalen. De er eksperter på å tolke petitskriftene i vilkårene i forsikringsselskapets favør. De er eksperter i å trenere og trette ut forsikringskundene når uhellet er ute og krav blir fremmet. Når uhellet er ute er du ikke kunde, men motpart - en fiende. Da har du møtt forsikringsselskapenes sanne ansikt.
Å møte skadebehandlerne er å møte veggen. De tolker petitsitater i forsikringsvilkårene du aldri har lest. De haler ut saken: Det er ikke så enkelt å få det raske, greie oppgjør som var så selvfølgelig da forsikringen ble tegnet. Du er en mulig forsikringssvindler: Forsikringsselskapet må nå vurdere din hederlighet grundig. Der var ingen spørsmål om hederlighet da forsikringspolisen ble kjøpt. Så lenge du betaler til forsikringsselskapet er alt i orden. Når ulykken er ute og pengene skal den andre veien: Det er da problemene kommer. Er det snakk om store beløp, viker skadebehandlerene ikke for å bruke litt "utradisjonelle metoder"...
Advokat Hovden sa til Georg:
- Den forsikringen får du ikke noe på.
Hvorfor sa han det?
Er ulykken ute trenger du en advokat du kan stole på. Du må kjempe en hard kamp for ditt rettmessige krav. Da står du som David mot Goliat. Goliat som har vokst seg stor og mektig på de mange naive, loyale forsikringskundene som betaler sine premiekrav i årevis for å være trygge: Sikret om uhellet er ute. Disse kundene har ennå ikke møtt saksbehandlerne: Da står du står med hatten i handa, og blir gransket...
Forsikringsselskapene med sine pompøse bygninger og glatte fasader, sine ressurssterke markedsføringsavdelinger og pressetalsmenn.
De selger trygghet.

Georgs ulykkesforsikring var pålydende kr. 550.000 ved ulykke og kr. 50.000 ved død. Han ba advokat Fredriksen sjekke polisen. Fredriksen fremmet da straks krav om utbetaling til Norsk Bilforsikring. Legeerklæringene ble vedlagt kravet. Den medisinske uførhetsgraden var 50 %. Kravet lød derfor på kr. 275.000 pluss renter fra september 1983, en måned etter at ulykken fant sted.
Norsk Bilforsikring svarte: Det hadde gått urimelig lang tid fra ulykken skjedde til krav ble fremmet. Derfor kunne selskapet ikke imøtekomme kravet om renter.
Da advokat Hovden hadde hånd om saken sa han altså: "Den forsikringen får du ikke noe på." Hadde Hovden fremmet kravet for Georg den gang hadde ikke selskapet kunnet bruke det argumentet. Hvor hederlig er advokat Hovden?
Norsk Bilforsikring utbetalte etter en tid beløpet kr. 275.000,-. Et mindre rentebeløp på rundt fire tusen kroner ble plusset på. Rentepåplusningene ble forklart som tilgodehavende renter fra krav ble fremmet av advokat Fredriksen og til utbetaling skjedde.
Norsk Bilforsikring mente ikke å ha mottatt slikt krav fra Georg tidligere: Georg hadde derfor ikke krav på renter fra september 1983, ble det hevdet. Advokat Fredriksen svarte at Georg ikke godtok Norsk Bilforsikrings avgjørelse. Derfor ønsket Georg saken rettslig prøvet, dersom Georgs krav om full rentekompensasjon ikke ble imøtekommet. I anførslene skrev Fredriksen blant annet: "Carlsens situasjon har vært så belastet at han ikke har vært bevisst sitt krav på et tidligere tidspunkt. Det må stilles krav til et forsikringsselskap som behandler et erstatningskrav under bilansvaret at det rutinemessig ved skadeanmeldelse også blir sjekket opp hvorvidt det er individuelle dekninger som kommer inn i bildet. Vi lever i EDB-alderen og det er meget enkelt for et forsikringselskap å sjekke opp skadelidtes status i selskapet. Spesielt er dette naturlig og viktig ved hodeskader..."
Georg tenkte nå på møtet med Norsk Bilforsikrings skadebehandler Harry Solfjell på advokat Kjetil Hovdens kontor to år tidligere. Da var Harry Solfjell urimelig godt orientert om Georg og familiens forsikringsforhold. Nå var selskapet plutselig totalt uvitende om Georgs forsikringer i Norsk Bilforsikring. Ved henvendelse til ethvert av Norsk Bilforsikrings salgskontorer over hele landet kunne Georgs forsikringsforhold lett letes frem på en dataskjerm. Georgs navn og adresse var kjent for selskapets skadeavdeling kort tid etter ulykken i form av et foreløpig skadekrav: Defekt koffert, defekt reisevekkerur, opprevne klær m.m. Hadde ikke skadeavdelingen adgang til de samme data i eget selskap? Utrolig og usannsynlig.
Norsk Bilforsikring inntok en gjenstridig holdning: De avviste igjen kravet.
Stevning ble tatt ut september 1988. Georg fremmet krav om betaling av atten prosent årlig rente samt renters rente slik rentesatsene var på dette tidspunkt. I stevningen het det det bl.a. at melding om personskade ble sendt Norsk Bilforsikring i august 1983: Da mottok selskapet skademelding fra Frans Erstad. I denne skademeldingen ble oppført at en person ved navn Georg Carlsen ble skadet i ulykken. Straks etter mottok selskapet også Georgs adresse. Avvisningen av rentekravet var dessuten i strid med god forretningsskikk. Det ble i tillegg fremmet krav om erstatning av Georgs omkostninger i denne saken.
En dag ringte Norsk Bilforsikrings saksbehandler Petter Havre til Georg. Havre sa bl.a.:
- Du har anlagt sak mot oss. Vi skal ta deg!
Georg tenkte:
- Er det vanlig at skadebehandlere ringer trusler til skadelidte som har erstatningskrav mot selskapet?
Advokat Fredriksen ringte saksbehandler Havre i Norsk Bilforsikring mens Georg hørte på. Fredriksen ba saksbehandler Havre høflig om en forklaring. Petter Havre ga ingen saklig forklaring. I stedet benyttet han anledningen til å komme med en rekke ærekrenkende utsagn både mot advokat Fredriksen og Georg.
Etter samtalen sa advokat Fredriksen:
- Du hørte hva fyren presterte å si?
Georg nikket. Fredriksen fortsatte:
- La meg først si at Hr. Havres utfall mot deg rammer også meg fordi jeg fører din sak mot selskapet. Hadde jeg vært leder for Norsk Bilforsikring ville jeg gitt mannen sparken på dagen. Et seriøst selskap kan ikke være bekjent av å behandle sine kunder på en slik måte.
Saksbehandler Havre fulgte opp sine muntlige utfall i brevs form. Han avslo alle krav som tøv og nonsens. Advokat Fredriksen ba da om at saken ble overlatt til selskapets juridiske avdeling.
Saksbehandler Havres oppførsel ble senere tatt opp med selskapets ledelse. Advokat Fredriksen skrev et høflig brev til selskapets administrerende direktør. Han la ved kopi av brev fra saksbehandleren og beskrev hans "metoder". Georg synes Fredriksens brev til "selskapets ledelse" var svært forsiktig formulert: Fordi Havres muntlige utsagn ikke var sitert. Advokat Fredriksen valgte trolig strategien slik for å få ledelsen i tale. Men. Der kom intet svar. Brevet ble purret. Igjen intet svar. Til sist kom et brev som forsvarte og gikk god for saksbehandlerens handlemåte.
Georg konkluderte da: Saksbehandler Havres handlemåte hører til selskapet Norsk Bilforsikrings godkjente fremgangsmåter.
Georg flyttet deretter sin ulykkesforsikring til et annet forsikringsselskap. Er andre forsikringsselskaper bedre?

Like før saken skulle opp til doms for Oslo byrett, ga selskapet Norsk Bilforsikring etter. Norsk Bilforsikrings ledelse innså trolig at de hadde en "dårlig sak" som i tillegg var dårlig reklame for selskapet: Publisitet omkring denne saken, ville åpenbart skade Norsk Bilforsikrings renommé. De manglende renter og rentersrenter samt Georgs omkostninger, ble dermed etterbetalt. Domstolene registrerte da denne saken som løst ved forlik.


Ærede rett
- Ærede rett. Vi har her for oss en spesiell og tragisk sak. Min klient Georg Carlsen fikk sitt yrkesaktive liv brått og brutalt avsluttet i en alvorlig bilulykke 13. august 1983.
Advokat Fredrik Fredriksen gjør en gestikulerende bevegelse mot Georg før han fortsetter:
- I omfang og vanskelighetsgrad er denne sak en av de største jeg noen gang har prosedert for norsk rett.

Slik startet Georgs kamp for et rettferdig erstatningsoppgjør i Oslo Byrett 13. oktober 1990. Motpart var Norsk Bilforsikring. Georg satt i medbrakt spesialstol, tilbakelent med krage om halsen og korsett om livet. Drøye to år har Georg ventet på å få saken opp for Byretten. Dagene før rettsforhandlingene hadde vært nervøse. Nå følte Georg spenningen og angsten for dommen. Han var forberedt på tøffe tre dagers rettsforhandlinger i håp og angst. Spent på om helsa tillot at han var tilstede hele tiden. Var forberedt på økende plager. Var redd for å besvime i retten.
Advokat Fredriksen beroliget:
- Gode venn! Du har godt kvalifiserte sakkyndige vitner og et berettiget, vel dokumentert erstatningskrav. Likevel kan uforutsette innspill fra motpartens advokat virke sterkt inn på domsresultatet. Intet er avgjort før dommen er på bordet.
Advokat Fredriksen gjennomgikk politidokumentene i detalj. Han beskrev omstendighetene omkring bilulykken, skademeldingen, sykehusinnleggelsen og de invalidiserende skadene Georg fikk etter bilulykken. Flere legeerklæringer dokumente skadene etter bilulykken. Georgs tragedie skal nå brettes ut i detalj for domstolen: Privatliv, helsestatus, utdannelse, yrkeskarriere og økonomi representert ved alle selvangivelser så langt bakover i tid som mulig er. Fredriksen fortsatte:
- Jeg tillater meg nå å henlede rettens oppmerksomhet på side... Her finner vi en detaljert oversikt over Carlsens utdannelse: Eksamen artium,......Vi ser av dette at Carlsen har en bredere utdannelse enn det som vanligvis inngår i en cand.philol.-grad ved universitetet: To mellomfag og ett hovedfag. Det vanlige er ett grunnfag, ett mellomfag og ett hovedfag. I tillegg til dette har Carlsen...
Fredriksen gjorde en liten pause. Tok en halspastill. Så seg omkring, som for å la "forsamlingen" fordøye opplesningen. Dommeren lyttet stille uten en mine. Han så for det meste rett fremfor seg. Av og til lot han blikket gli over de tilstedeværende. Innimellom noterte han eller streket under noe i teksten fremfor seg. Rettssalen var enkel. Gule betongvegger og fliselagt gulv. Kun det nødvendigste av innredning: Dommerens podie. Stolene på hver side av han var tomme. Her var ingen meddommere. Hans makt i denne domsavgjørelsen var suveren. Benkene til hver part var plassert på langsidene. Tilhørerstoler langs veggen motsatt dommeren. Rommet virket sterilt. Det gav ekko av advokat Fredriksens basse røst, formørket av en halsforkjølelse. Han fortsatte:
- Her finner vi også en detaljert oversikt over Carlsens yrkesbakgrunn. Alt som attenåring peilet han seg inn på journalistyrket... Vi ser av artikkelsamlingen vedlagt denne sak at Carlsen har produsert en rekke artikler på frilansbasis fra dette tidspunkt og frem til han ble skadet. Hans artikler er kommet på trykk i de fleste aviser av betydning her i landet... Han har vært vaktsjef i Morgenavisen i Bergen. En krevende og ansvarsfull jobb med varierte vaktordninger og et vidt spekter arbeidsoppgaver. Han har levert frilansbidrag til NRK-Hordaland. Da ulykken inntraff var Carlsen informasjonskonsulent i fast stilling i Statens Energi. Han tiltrådte stillingen i februar 1983.
Carlsen har også en variert praksis fra læreryrket som lærervikar i grunnskolen og ungdomsskolen. Jeg nevner...
Fredriksen la bort saksdokumentene og trakk frem arket med den håndskrevne diposisjonen for innlegget:
- Ærede rett. Denne oversikten viser et initiativ og et pågangsmot som ville gitt Carlsen svært gode forutsetninger for en solid karriere innen journalistikken, dersom bilulykken ikke hadde skjedd. Av Carlsens utdannelse og interessefelt fremgår at han ønsket å peile seg inn mot stillinger i journalistikken - som utenrikskorrespondent. Hans utdannelse er en solid bakgrunn for en journalist med interesse for utenrikspolitikk. Særlig faget religionshistorie er interessant og relevant i denne sammenhengen: Dette faget gir nemlig en grundig kunnskap om de ulike verdenskulturenes verdigrunnlag, religion og historie. Et svært godt utgangspunkt til å forstå bakgrunnen for ulike samfunns politiske situasjoner i dag. Det er nok her å nevne situasjonen i Irak, Iran og Midt-Østen-konflikten...
Advokat Fredriksen tok en pause. Han grov frem en halspastill og bladde langsomt om. Dommeren satt opphøyd i sin sorte dommerkappe på "høysetet". Over han hang riksvåpenet majestetisk og enerådende: Gul krone, løve med øks på rød bunn. På dommerens høyre kant sto advokat Fredriksen med sin sorte advokatkappe trukket over kontordressen. Hans høye, kraftige gestalt ruvet der han sto med bunker dokumenter foran seg. Han så unektelig scenevant ut. Blunket oppmuntrende til Georg gjennom brilleglassene. Han forsto Georg var nervøs. Uroen dirret i kroppen. Den satt i muskulaturen. I nakken, ryggen og leggene. Georg svettet. Satt ved Fredriksens side og hørte drønnet fra Oslos travle gater gjennom lukkede thermopanvinduer bak seg.
Overfor satt den spedbygde advokat Kjetil Pettersen. Han representerte motparten, forsikringsselskapet Norsk Bilforsikring. Den sorte kappen hans virket et nummer for stor. Pettersen så flakkende på Georg bak store hornbriller under tynn, lys hårmanke. Dette var jobben hans. Han er ansatt i Norsk Bilforsikring. Ved hans side satt to yngre aktuarer. De satt rakryggede og mimikkløse som lydige skolegutter og hørte på advokat Fredriksen.
Georg hadde møtt advokat Pettersen en gang tidligere: Et hastebrev fra advokat Fredriksen skulle leveres advokat Pettersen på Norsk Bilforsikrings hovedkontor i Oslo. Brevet måtte leveres han personlig. Georg påtok seg dette oppdraget. Det var en omstendelig prosedyre å få tak i denne advokaten. Først meldte Georg ankomst ved hovedinngangen. Ble så anvist rett etasje. Her slapp Georg ikke inn. Ny venting. Først kom en sekretær. Etter en drøy ventetid kom advokat Pettersen ut. Georg var forbauset over ikke å bli vist inn til hans kontor. Pettersen virket overrasket og brydd ved å treffe Georg ansikt til ansikt. Han beveget seg rastløst, mens han snakket:
- Jeg har selv vært ute for en trafikkulykke og hatt en liten whip-lash-skade. Jeg forstår du har det vanskelig...
Georg stusset. Hva mente han med det? Var det et uttrykk for ekte medfølelse? Eller hadde han dårlig samvittighet for den kraftige motstand han hadde gitt Georg på selskapets vegne? Eller mente han å si: "Se her, jeg er like skadd som deg. Likevel er jeg i full jobb som advokat. Altså krever du for høy erstatning." Det siste liknet tidligere erfaringer med Norsk Bilforsikrings skadebehandlere.
Advokaten takket for brevet og hastet tilbake bak den låste døren. Som om Georg var noe ubehagelig han ikke ville dvele for lenge ved.

Advokat Fredriksen kalte dommeren "ærede rett". Dette juristspråket virket fremmed på Georg. Formuleringene "jeg vil henlede rettens oppmerksomhet på", "ærede motpart" etc., gav Georg følelsen av å være medaktør i et klassisk teater. Et teater som skulle avgjøre hans økonomiske fremtid.
Georg var mentalt forberedt på å bli "brettet ut" i retten. Likevel føltes det tungt å høre sine "data" bli lest opp. Liksom en nekrolog over hans yrkesliv. Han følte seg som en utdatert vare det i etterhånd ble kranglet om prisen på: Hvor mye er Georg Carlsen verd? Den yrkesaktive karrieren er ugjenkallelig ødelagt. Hvor mye er denne karrieren nå verd i kroner? Prutingen var i full gang. Retten skal nå avgjøre hvor stort avslag Norsk Bilforsikring får på denne prisen.
Georg var glad pressekollegene ikke møtte i retten. Trolig hadde han vært så lenge borte fra presseyrket nå at han var glemt. Tilhørerbenken var nærmest tom. Tre menn satt der: En advokat, en aktuar og en venn av Georg. Georg er lettet: Det er lite lystbetont å finne erstatningssaken i avisene dagene etterpå. For Georg er dette en tragedie. Ikke tabloidunderholdning.
Advokat Fredriksen prosederte videre:
- Jeg skal ikke trette retten med unødig høytlesning, men... For å gi et inntrykk av Carlsens journalistiske arbeider tillater jeg meg nå å lese et lite utvalg fra hans frilansarbeider. Først en av hans tidligste artikler publisert i avisen Fædrelandsvennen 7. desember 1968. Fredriksen kremtet og leste...
Advokat Fredriksen så seg omkring i salen etter opplesningen. Bladde om. Tok et nytt halsdrops.
Hostet, kremtet og beklaget igjen forkjølelsen. Lot det igjen bli en liten pause:
- Jeg henleder videre rettens oppmerksomhet på at Carlsen skrev denne artikkelen alt som attenåring. Han var da tilknyttet Fædrelandsvennes distriktskontor i ... som frilans fotograf og journalistlærling ved siden av heltid skolegang på gymnas. Det har vært naturlig for Carlsen å konsentrere sin frilansvirksomhet mest om kulturstoff. Dette fordi denne type artikler ikke er så preget av det dagsaktuelle som f.eks. nyhetsstoff. Nyhetsstoff produseres oftest av avisredaksjonene selv i tillegg til NTB og andre telegrambyråer. Dette til orientering.
Advokat Fredriksen bladde videre i bind tre og forberedte høytlesning av flere artikler fra Georgs virksomhet som frilansjournalist:
- Jeg vil videre henlede rettens oppmerksomhet på Carlsens journalistiske ferdigheter ved å lese en artikkel publisert i Stavanger Aftenblad 13. september 1980. Ny opplesning.
Det gledet Georg at dommeren hadde lagt bort pennen, lent seg bakover i stolen og lyttet interessert til opplesningen. Selv om flere av artiklene fantes i de bortimot tusen sidene saksdokumenter, hadde dommeren trolig ikke tatt seg tid til å lese dem. Georg så opplesningen gjorde inntrykk. Han lurte på hva dommeren tenkte. Satt han med den nærliggende tanken: "Dette kunne også hendt meg." Eller tenkte han på egne daglige problemer. Var Georg bare et nummer i rekken av mange saker for domstolene? Rutine: "Hvor lenge skal denne advokat Fredriksen holde på? Enda en trafikkskadd." Tenkte dommeren på domsavgjørelsen? Hadde han alt utfallet av dommen i tankene? Georg ble klam ved tanken. Etter opplesningen sa advokat Fredriksen:
- Ærede rett. Dette er kun smakebiter fra Carlsens omfattende produksjon av frilansarbeider. Som vi ser av artikkeloversikten har Carlsen publisert sine frilansarbeider i aviser som: Aftenposten, Verdens Gang, Adresseavisen, Nationen, Stavanger Aftenblad, Ukebladet NÅ, Agderposten, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Morgenavisen med flere. Frilansproduksjonen gikk parallelt med studier og forskjellige yrkesoppdrag. På den måten hadde Carlsen opparbeid seg et navn som journalist med verdifull praksis alt mens han var under utdanning...
Underlig å høre opplesning av egne artikler og persondata i en rettssal. Georg hadde aldri forestilt seg at artiklene skulle brukes i en slik sammenheng: Trukket frem fra utklippsboken. Samlingen artikler var til bruk ved søknad på jobber. Jobber Georg nå kan glemme å søke. De er ikke for han. De tilhører en annen verden. En verden utenfor det Georg kan nå...
Georg føler seg med ett fremmed overfor sine egne artikler. Liksom de er skrevet av en annen. Situasjonen i rettsalen føltes uvirkelig. Som om han er tilskuer til et drama han ikke selv er en del av. Han føler distanse og nærhet på samme tid:
- Dette er ikke virkelighet. Kun et mareritt. Snart våkner jeg og er tilbake i mitt virkelige liv...


Den nye generalen
Høsten 1987 møtte Georg sin tidligere sjef Eirik Duus i Frognerparken. Han var på vei hjem fra sin nye jobb i Statens Energi. Duus stoppet og spurte forbauset:
- Hva gjør du her?
Georg forsto ikke hans forbauselse og svarte:
- Jeg bor fremdeles her ved parken. Liksom da jeg jobbet på informasjonskontoret i Statens Energi.
I 1983 var Duus underdirektør og leder av informasjonskontoret hvor Georg jobbet. Dessuten var han generaldirektør Sigurd Nilsens "høyre hånd". Sigurd Nilsen er nå pensjonist, fortalte Duus. Duus er nå den nye generaldirektøren.
Generaldirektør Duus var tydelig interessert i Georgs skade. Han spurte detaljert om "hvordan Georg hadde det" og når hans sak kom for retten. Georg svarte åpent og ærlig etter beste evne.
- Jeg skal følge nøye med når saken din kommer for retten, sa Duus.
Georg forsto ikke hva Duus mente med det den gang. Han trodde først det var medfølelse. Men. I løpet av samtalen var det påfallende hvor mye Duus lot til ikke å ha kjennskap til - eller ikke husket av hendelser som angikk Georg: Hva som hendte ulykkesdagen kjente Duus ikke til. At Georg ble sparket fra sin stilling i Statens Energi som følge av langt sykefravær, hadde Duus ikke kjennskap til. Den "saken" hadde han heller ikke hørt noe om, påsto han. At Georg hadde fått en hån av en "sluttattest" i 1985 signert informasjonsjef Stadheim: Det kjente Duus heller ikke til. Georg undret seg.
Dette var et ubehagelig møte for den nyutnevnte generaldirektøren. Eirik Duus foreslo den gang at Georg skulle delta på hovedstyrebefaringen hvor han ble skadd. "En nyttig og lærerik tur", sa Duus før avreisen. Ingen visste da det fatale utfallet tjenestereisen skulle få for Georg. Georg fulgte Duus' velmente råd og takket ja til å delta på tjenestereisen. Liksom flere andre tjenestereiser før denne. Etter ulykken baktalte Duus Georg overfor bedriftslegen. Utviklingen siden den gang har vist at Georg ikke simulerte syk, slik Duus da antydet overfor bedriftslegen. Georg unnskyldte Duus den gang. Fordi Duus ikke selv deltok på tjenestereisen. Han hadde derfor ikke førstehåndskunnskap om hendelsesforløpet. Men. Han burde kjent Georg relativt godt etter et halvt års nært samarbeid. Han burde husket Georgs innsatsvilje og iver i jobben. De samarbeidet tett om utredningen "Profiléring av Statens Energi - om informasjonstjeneste og markedsføringstiltak": Den Georg førte i pennen, men som Duus hadde stor egeninteresse av og offisielt overansvar for. Georg jobbet dag og natt med denne utredningen. Det var den mest kreative og interessante del av Georgs oppgaver i denne jobben. Ofte kunne han sitte oppe det meste av natten, mens han hadde inspirasjonen. Det visste Duus.
En god venn ba Georg gire ned arbeidstempoet under utredningen: Vennen sa:
- "Det er ikke slik man jobber i staten. Du har intet igjen for det."
Da ulykken skjedde, hadde Georg sendt sitt andre utkast til "høring" hos sentrale personer i organisasjonen. Utredningen tellet rundt hundreogfemti tekstbehandlede A4-sider. Men. Etter bilulykken ble Georg nektet overtidsbetaling for sin ekstra innsats med utredningen.
Eirik Duus var i praksis øverste leder for informasjonskontoret den gang. Georg ville helst tro at Eirik Duus ble feilinformert om bilulykken i 1983. Men. Det er vanskelig å tro det. Fordi han var alltid så godt orientert...
Generaldirektør Duus fortalte at direktør Frans Erstad var død.

Januar 1992 sendte advokat Fredriksen et høflig brev til generaldirektør Duus. Fredriksen ba om en "normal" sluttattest til Georg som dokumentasjon i retten. Anledningen var forberedelser i erstatningssaken mot Norsk Bilforsikring for Eidsivating lagmannsrett. I brevet varslet advokat Fredriksen at han ville ringe generaldirektør Duus i sakens anledning. Advokat Fredriksen fikk ikke telefonkontakt med generaldirektør Duus. Generaldirektør Duus var "travelt opptatt". Svar fra Statens Energi kom i brevs form, signert generaldirektør Duus. Svaret fikk advokat Fredriksen til å utbryte:
- Det er det verste og råeste jeg har opplevd i min lange praksis. Hva slag organisasjon er dette?
Georg leste brevet. Gav det tilbake til advokat Fredriksen. Georg var i sjokktilstand og kunne ikke svare. Fredriksen så reaksjonen. Han sa:
- Dette er ikke bra for blodtrykket ditt. Vi glemmer brevet. Slikt har vi ikke bruk for.
Georg hadde trodd det var slutt på djevelskapen fra Statens Energi. Han hadde jobbet seg gjennom avmakt, hat og frustrasjon i forhold til denne organisasjonsledelsen og de impliserte personer. Trodde han hadde nøytralisert disse følelsene nå og fått fred. Men. Det var fortsatt krigstilstand. Dette var et klart signal fra generaldirektør Duus. Han ønsket ikke å hjelpe Georg i kampen for et rettferdig erstatningsoppgjør mot Norsk Bilforsikring. Det kunne bety at han fortsatt var i forsvarsposisjon på Statens Energis vegne. Angstbiter. Nå forsto Georg mer av samtalen i Frognerparken i 1987: Hvorfor generaldirektøren ville følge nøye med når saken kom for retten: Statens Energiledelsens oppførsel i forbindelse med ulykken kunne bli kjent hvis det ble presseomtale. Duus hadde på en vennlig måte lirket viktige opplysninger ut av Georg da de møttes i Frognerparken.
Brevet fra generaldirektør Duus varslet: Duus hadde sin motoffensiv klar: Fabrikert, løgnaktig og negativ omtale av Georg som person og yrkesutøver. Forvrengning av de faktiske forhold. Den fabrikkerte omtalen i brev fra Duus til advokat Fredriksen, var angivelig i form av sitat fra uttalelse fra informasjonssjef Stadheim. Uttalelsen var datert bakover til en dato før ulykken. Dette for å dekke over de sanne motiver: Å slå hardt tilbake om Georg lekket til pressen. Duus hadde gitt sitt varsel: Han var kampklar. Han var i beredskap. Han hadde en hel organisasjon i sin makt i denne kampen. Han hadde alliert seg med Georgs andre fiende: Norsk Bilforsikring. Derfor var informasjonsjef Stadheim innkalt til å vitne for Norsk Bilforsikring da saken kom for Oslo byrett.
Georg var naiv som tidligere trodde Duus var en real fyr. Generaldirektør Eirik Duus er åpenbart like etisk skrupuløs som reisefølget ulykkesdagen: Han overtok stafettpinnen etter sin forgjenger Sigurd Nilsen. Duus tilførte Georg nå et nytt dolkestøt. Georg kunne ikke slå tilbake nå. Tiden var ikke inne. Vil han noen gang kunne slå tilbake?
Den farligste fiende er den resurssterke: Den du ikke tror er fiende. Bak en vennlig fasade. Bakfra ...
Georg forklarte senere advokat Fredriksen hvordan han oppfattet brevet fra Statens Energi. Advokaten lyttet interessert og sa:
- Jeg ble like sjokkert som deg. Nå forstår jeg sammenhengen bedre: Generaldirektør Duus i Statens Energi er redd deg. Vi skal ta oss av han og Statens Energi når saken mot Norsk Bilforsikring er ferdig. Til da: Glem Statens Energi.
- Glemme?
Vil advokat Fredriksen stå ved sitt ord når erstatningssaken er avsluttet?
En episode fra 1983 i Statens Energi's bedriftskantine står nå klart for Georg. Georg lunchet en dag sammen med bl.a. Duus som da var underdirektør. Samtalen kom inn på en ansatt som hadde rettet kritikk mot ledelsen i den interne bedriftsavisen. Duus sa da med sitt vante, lune smil bak honbrillene:
- Jeg har merket meg dette. Det virker som om denne mannen har for lite å gjøre på jobben. Det må jo være trist for han. Jeg skal sørge for at han får mer å gjøre.



Dagen derpå
Tre dager i Oslo byrett var over. Georg lå i sengen med kalde omslag på pannen. Han orket ikke røre seg etter harde dager i byretten. Georg prøvde å følge med i det som ble sagt i rettslokalet, men måtte gi tapt. Ordene, setningene, hendelsesforløpet rant ut av hodet som kokt vann gjennom en tesil. Konsentrasjonsvanskene, hodepinen og kvalmen tok overhånd. Siste dagen var utmattelsen total. Georg var til stede rent fysisk. Det var alt.

Et møte med en annen trafikkskadd opptar Georg: Den skadde satt i rullestol og solgte lodder for LTN, Landsforeningen for Trafikkskadde. Georg presenterte seg. De begynte å snakke fortrolig om felles erfaringer. Den skadde fortalte sin historie: Han var sterkere skadd en Georg og hadde fått er erstatningsum på 1,2 millioner kroner for syv år siden. Dette etter at saken var prøvet for domstolene. Beløpet var nå brukt opp: Nå levde han av sin minstepensjon. Etter skaden måtte familiens rekkehusleilighet bygges om. Det ble betydelig dyrere enn han ble forespeilet. Innkjøp av invalidebil. Han nedbetalte gjeld opparbeidet mens erstatningssaken pågikk. Betalte venner for tjenester og lån de hadde ytt mens han var ubemidlet før erstatningen ble utbetalt. Han kom opp i et skred av uforutsette utgifter. Så kom samlivsbruddet: Liksom for mange andre trafikkskadde med nakkesleng. Bruddet kom en tid etter at erstatningen var utbetalt. Ettersom ekteskapet ikke hadde noen form for særeieavtale, gikk halvparten av gjenværende formue til ektefellen. Huset og bilen måtte selges. Barna fulgte med til den separerte ektefelles nye bosted. Han hadde ikke midler til å fø barna nå. Nå bodde han alene i leid leilighet, uten bil og med store økonomiske problemer ved siden av sine sterke smerte- og funksjonsplager.
Denne historien likner et stort antall trafikkskaddes situasjon: Flere av dem makter ikke å styre sin økonomiske situasjon og de praktiske problemer skaden fører med seg. De opplever at ulykken ikke er over når erstatningssaken er gjennomført: Ved en trafikkulykke går der et skred av problemer: Fysiske, psykiske, praktiske og økonomiske problemer.
Møtet med den trafikkskadde fulgte Georg som en mare gjennom hele erstatningssaken. Georg kan lett identifisere seg med hans situasjon. Hans historie kan lett bli Georgs egen. Historien motiverte Georg sterkt til å stå på i den harde kampen han hadde foran seg. Georg følte han var uten valgmuligheter: Å gi opp kampen betydde å sitte tilbake med en ødeleggende bitterhet og en ribbet økonomi. Et totalt ødelagt videre liv. Nå må Georg kjempe for å oppnå et økonomisk fundament til et verdig liv i tiår etter at erstatningssaken er avsluttet. Utbetaling av erstatningsoppgjør betyr å få det meste av sin livsinntekt utbetalt på forhånd. Beløpet må være tilstrekkelig til å fylle denne oppgaven. Beløpet må i tillegg forvaltes på en nøysom, sikker og forsvarlig måte. Erstatningen skal vare livet ut. Det er langt frem...

Georg ventet på dommen. Dommen avgjør om kampen mot Norsk Bilforsikring er over, eller om Georg må kjempe videre. Han har en intuitiv fornemmelse av at kampen vil fortsette: Det er for godt til å være sant, om dette er siste runde i rettsapparatet: Så ulikt denne saken til nå. Men. Uansett om saken blir anket, vil byrettens dom gi en pekepinn om domstolenes vurderinger av denne type saker.
Denne saken er ulik tidligere erstatningsaker med personskade. Fordi Georgs krav om erstatning er beregnet ut i fra aktuar Helge Hauges databaserte beregningsprogram. Her er skatteulempen beregnet ut i fra det faktiske tap. Tapspostene er beregnet ut i fra dokumenterte tallverdier. Erstatningskrav etter trafikkskader ble tidligere fundert på løse anslag og rettspraksis. Dette betydde i praksis at trafikkskadde til nå er blitt avspist med lave erstatninger. Denne trenden ønsker forsikringsselskapene å bevare. Fordi de på denne måten tjener store beløp på trafikkskaddes beskostning...
Kampen har nå fått et videre perspektiv for Georg: Han kjemper ikke bare for eget erstatningskrav. Georgs sak er nå i en slik posisjon at den ville få positive konsekvenser for trafikkskadde som kommer etter han i tvister med forsikringsselskaper i og utenfor rettsapparatet. Dette hvis han får domstolenes medhold i aktuarens måte å beregne skadeerstatning på. Georgs sak er derfor i tillegg til egen kamp, en kamp for å heve det generelle erstatningsnivået til trafikkskadde i Norge: Georg kjemper for et mer rettferdig oppgjør for trafikkskadde. Basert på tallberegninger av trafikkskaddes faktiske utgifter etter en skade. Han forstår kampen blir hard mot en så resurssterk motpart. Det styrker han at saken har betydning ut over eget erstatningskrav. Det gir følelse av å være til nytte for andre mennesker om han får rettens medhold.

Norsk Bilforsikrings advokat Kjetil Pettersen viste i byrettsforhandlingene til tidligere dommer og rettspraksis. Disse danner presedens for dette erstatningskravet, hevdet han.
Advokat Fredriksen hevdet i retten at tidligere dommer har gitt trafikkskadde en urettferdig lav skadeerstatning: Dette rettferdiggjør ikke at denne rettspraksis videreføres.
Første dag i byretten var advokat Fredrik Fredriksens. Han leste høyt fra politidokumentene etter bilulykken i 1983: Beskrev hendelsesforløpet og skadeomfanget på ulykkesbilen Georg satt i. Skadedemeldingen beskrev bilreparasjonens omfang: Bilen hadde skjev ramme: En rekke komponenter måtte skiftes. Deretter beskrev advokat Fredriksen Georgs personskade. De helsemessige og praktiske konsekvensene av bilulykken: Dokumentasjoner fra nevropsykolog, nevrolog, sosialrapport m.m. Sannsynlig yrkeskarriere hvis ulykken ikke hadde skjedd: Her ble det trukket frem dokumentasjoner av utdannelse og yrkeserfaring. Dernest en grundig gjennomgang av de forskjellige tapsposter. Dokumentasjon av lønnsstatistikker og uttalelser fra Norsk Journalistlag, merutgifter og anbudstaksering av praktiske gjøremål Georg ikke lengre kan utføre selv. Erstatningskravet var dokumentert og sannsynliggjort så grundig det lot seg gjøre. Aktuar Helge Hauges datautskrifter var omfattende bilag i saken. Til sist beskrev Fredriksen Norsk Bilforsikrings handtering av saken som førte til at det ble tatt ut stevning for domstolene.
Andre dag kom Norsk Bilforsikrings advokat Kjetil Pettersen til orde: Han hevdet det var usannsynlig at Georg ville fått en så god karriere og lønnsutvikling som advokat Fredriksen hevdet. Utgiftspostene i forbindelse med sykeutgifter var dessuten for store, mente han. Advokat Pettersen viste til tidligere dommer. En bunke slike ble lagt frem i retten. En for en ble postene i erstatningskravet trukket frem og degradert basert på Norsk Bilforsikrings vurderinger.
Pause.
Så avhør av Georg: Edsavleggelse, navn, født, adresse, ...
Dommeren:
- Advokat Fredriksen! Vær så god.
Advokat Fredriksen takket dommeren ærbødig og spurte:
- Kan du fortelle retten om dine karriereplaner og hvilken sammenheng det er mellom din utdannelse og ditt yrkesvalg?
Georg følte seg til å begynne med helt tom. Ute av stand til å snakke. Stivnet liksom. Tankene sto stille. Han følte seg som i et vakum. Svetten rant. Han var nervøs.
Georg begynte. Først stotrende, famlende med grums i halsen. Som å være oppe til muntlig eksamen uten å beherske pensum. Denne gang sto det mer på spill for Georg enn ved tidligere universitetseksamener. Denne muntlige prøven kunne ikke taes om igjen: Det Georg presterte her var endelig hvis saken ble avgjort i byretten. Det føltes vanskelig å gjøre rede for seg i denne situasjonen. Stillheten i salen var trykkende: Den plaget og understreket alvoret. Det var prisen på " Georgs hode", hans ervervsevne og helsemessige tap det sto om: Kampen gjaldt Georgs økonomiske levevilkår og livsbetingelser fra nå og livet ut.
Dommeren ga Georg lov til å bli sittende i den medbragte spesialstolen under utspørringen. Han følte seg ynkelig: Rollen som trafikkskadd i andres påsyn er tung å bære. Nå må alle Georgs plager og tap av helse og økonomi brettes ut. Tiden er inne til å fortelle åpent i full offentlighet om de usminkede realitetene bak fasaden. Fasaden han bærer for å dekke over sin elendighet. Nå var Georgs tur kommet til å "belyse" saken sett fra hans side.
Retten lyttet. Georg sa:
- Jeg begynte tidlig å interessere meg for journalistikk. Først som frilans fotograf. Jeg debuterte som frilansjournalist i gymnastiden - 1968. Siden fulgte journalistikken meg i hele studietiden som binæring. Det er en nøye sammenheng mellom min utdannelse og mitt yrkesvalg. Fagkombinasjonen er ikke spesielt godt egnet til yrkesutøvelse i skoleverket. I journalistikken derimot er de velegnede: Alle fagene gir hver for seg en viktig basis for å forstå samfunnet og dermed fungere som journalist. Mellomfag i økonomi og administrasjon gir seg selv: Studiet inneholder både samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi. Spesialiseringsretningen i studiet er samfunnsfaglig. Når det gjelder sosiologi mellomfag: Her har jeg spesialisert meg i massekommunikasjonssosiologi. Altså direkte presserelevant. Så religionshistorie hovedfag: Dette faget dekker på mange måter verdigrunnlaget i alle kulturer på vår klode. Verdigrunnlaget er vesentlig for å forstå de politiske faktorer i vårt eget og andre land. Det er for eksempel vanskelig å lage reportasjer fra Midt-Østen uten å kjenne til Islam og Mosaismen eller Jødedommen som vi kaller den. Religionshistorie er derfor en viktig fagbakgrunn for en utenrikskorrespondent, eller i utenrikspolitisk journalistikk. Pedagogisk seminar forbindes oftest med yrkeskvalifisering innen skoleverket. Jeg mener pedagogikk favner bredere, og har relevans i de fleste yrker også i journalistikken.
Advokat Fredriksen:
- Hvilke planer hadde du for din videre karriere?
- Planen var å bli i jobben som informasjonskonsulent i Statens Energi høyden to år. Deretter søke meg tilbake til dagspressen. Jeg trives best i stillinger innen dagspressen. For eksempel utenrikskorrespondentstillinger etter en tids videre presserfaring. Jeg har tidligere jobbet som vaktsjef. En interessant og krevende jobb. Det ville være naturlig for meg å søke også slik stilling. Jeg ønsket å forbli i presseyrket, helst innen dagspressen...
Videre fikk Georg spørsmål om helsemessige forhold. Hvordan hverdagen artet seg etter skaden: De praktiske problemene invaliditeten skaper. Georgs forsøk på å komme tilbake til yrkeslivet etter skaden: Studieforsøket, forsøket på å begynne i jobb i ukebladet. De tunge stundene med depresjoner, praktiske og psykiske plager.
Advokat Pettersen var opptatt av å overbevise retten om at Georg mest sannsynlig ville blitt yrkesutøver i skoleverket. Dette fordi lektorer er betydelig dårligere lønnet enn Oslo-journalister. Her lå en av advokat Pettersens muligheter til å prute ned erstatningskravet på forsikringsselskapets vegne. Han viste til at Georg var utdannet lektor. Men. Under avhør av Georg avsto han fra å gå nærmere inn på dette. Han spurte Georg i avhør om arbeidsforholdene i Statens Energi. Han festet seg ved den usedvanlig knappe sluttattesten signert informasjonssjef Stein Stadheim og direktør Eirik Bøe i Statens Energi. Her været han noe angripelig og varslet vitneavhør av informasjonssjef Stadheim fra Statens Energi.
Georg svarte:
- Informasjonssjef Stadheim fungerte i praksis ikke som min sjef. Det var kun i navnet. Underdirektør Eirik Duus hadde i praksis denne oppgaven. Arbeidsoppgavene ved informasjonskontoret var fordelt. Vi hadde hver våre avgrensede arbeidsområder innen organisasjonen. Duus koordinerte medarbeiderne på informasjonskontoret og medarbeideren i Statens Energis interntidsskrift. Det foregikk ved regelmessige møter på Duus kontor.
Georg nevnte ikke at informasjonssjef Stadheim ikke maktet sin oppgave som leder for informasjonskontoret på grunn av sine psykiske problemer. Han regnet med at dette ville bli tydelig for alle og enhver når Stadheim ble ført frem for avhør i retten: Informasjonssjef Stein Stadheim stilte som vitne for Norsk Bilforsikring. Men. Etter vitneutsagnet gav advokat Pettersen beskjed om at vitneavhøret av informasjonsjef Stein Stadheim frafalt. Det faktum at Stadheim ville stille som motpartens vitne var en tankevekker for Georg. Det rippet opp i de bitre erfaringene med ledelsen i Statens Energi fra tiden etter ulykken.
En kollega fra Morgenavisen, Hermann Moe hjalp Georg i ettertid å rekonstruere sitt vitneavhør i rettssaken. Moe er en veteran og legende i norsk journalistikk. Forfatter av en rekke bøker. Radiokåsør, utenrikskorrespondent og reporter i en mannsalder. Georg føler seg beæret av at Moe stilte opp for å hjelpe han i retten:
- Jeg er her for å hjelpe en kollega, sa den gamle hedersmannen. Hermann Moe stilte seg til disposisjon som sakkyndig vitne: For å uttale seg om Georgs kompetanse som journalist og de fremtidsmulighetene Georg ville hatt dersom ulykken ikke hadde skjedd. Rakrygget og høyreist sto han i vitneboksen og ga retten et bilde av journalistyrket og egen bakgrunn. I eget referat resymerte Moe sitt vitneprov slik:
"Resymé av vitneprov i retten.
Dommeren spurte først om navn, stilling og karriere. På spørsmål om kjennskap til saksøkeren svarte jeg at jeg første gang kom i personlig kontakt med ham da han ble ansatt i Morgenavisen. Jeg la til at jeg var en smule skeptisk fordi jeg hadde sett i ansøkningspapierene at han hadde en solid, akademisk utdanning, og at jeg fryktet at han var overkvalifisert for stillingen. Det Morgenavisen trengte på det daværende tidspunkt, var en allround journalist som ikke kvidde seg for å referere ting fra lokalmiljøet selv om de virket bagatellmessige. Etter å ha sett G.C. i arbeid ble jeg nødt til å forandre mening. For han dokumenterte gjennom en rekke reportasjeartikler at han hadde et sikkert grep på de ting som rørte seg i det bergenske lokalmiljø, og at han var den allround'er Morgenavisen hadde behov for.
Det faktum at Morgenavisens ledelse etter kort tid, ansatte G.C. som vaktsjef, etterlater ingen tvil om at redaktøren hadde full tillit til hans dømmekraft og dyktighet. Vaktsjefen er fungerende redaktør. I en god del tilfeller avgjør han avisens hovedoppslag. G.C. greidde det arbeidet prikkfritt.
På spørsmål fra dommeren om G.C. hadde kvalifikasjoner som kunne gjøre ham til en høyt betalt utenrikskorrespondent, svarte jeg at hans studier når det gjelder verdens store religioner, gir ham et godt innblikk i noen av de politiske konflikter der religion spiller en viktig rolle. I den forbindelse nevnte jeg hinduismens betydning i konflikten mellom India og Pakistan, Islam som en dynamisk faktor i muslimenes forskjellige aksjoner.
Jeg la til at utenriksreporteren må ha initiativ, og at G.C. hadde dokumentert dette ved å ta en reise til det konfliktpregede området i India, og at han i reportasjer derfra hadde vist at han mestret oppgaven.
På spørsmål om hvor mange utenrikskorrespondenter Norge har, regnet jeg opp storparten av dem og la til at NRK's mann i Singapore, ... tjener ca. en halv million kroner hvis en regner med forskjellige tillegg."

Aktuar Helge Hauge var Georgs neste sakkyndig vitne: Den høye, kraftige mannen med det varme smilet sto rakrygget og avslappet i vitneboksen. Han sjarmerte retten med sin ledighet og faglige styrke. På en overbevisende måte, loset han rettens aktører gjennom sine omfattende tallberegninger presentert i tabeller over et stort antall sider. Imens satt Norsk Bilforsikrings to unge aktuarer som lydige skolegutter på tilhørerbenken. De var hans tidligere elever. Under avhøret av aktuar Hauge kom det tydelig frem at dommeren var meget sterk i matematikk: Oftest var han den siste som "falt av lasset" når vanskelige sider ved beregningsmodellene skulle gjennomgåes og forståes.
Advokat Pettersen avhørte så sine to medbragte aktuarer om bl.a. livrenteproblematikk. Dette for å fremheve livrentenes positive egenskaper som formueanbringelse for trafikkskadde. Strategien var å prute bort skatteulempeberegningene, fordi plassering i livrente var skattefritt. Motforestillinger mot livrenten kom ikke frem i byretten.

Tredje dagen prosederte begge advokatene sine partsinnlegg. Disse ble avsluttet med en såkalt påstand, prosessfullmektigens anbefaling til dommeren. Advokat Fredriksen utformet erstatningskravet til Norsk Bilforsikring i form av en erstatning på vel ti millioner kroner. Av dette beløpet utgjør skatteulempen mer enn halvparten. Restbeløpet var fordelt på postene: lidt tap, inklusive renter, tap i fremtidig erverv, fremtidige merutgifter og ménerstatning. I tillegg kreves atten prosent årlig rente fra domsavsigelsens fastsatte dato til betaling skjer. Dessuten krav om at Norsk Bilforsikring må dekke Georgs omkostninger forut for saksanlegget samt sakens omkostninger.
Erstatningskravet gjaldt Georgs kostnader basert på at han skal ha den samme økonomiske handlefrihet som om han ikke var skadd. Dertil kom merkostnader som følge av redusert helse. Beregningen forelå like før rettsforhandlingene: Slik at tallene var så oppdaterte som mulig. Georg ble sjokkert over størrelsen på skatteulempen...
- Skatteulempen er formueskatt du må betale og som i løpet av dine leveår spiser opp mer enn halvparten av dine midler, forklarte aktuaren: - Det forutsettes at erstatningssummen blir satt på konto i bank. Hadde du sluppet formueskatt på dine midler, kunne vi mer enn halvert erstatningskravet ditt. Du må derfor kreve inn et større erstatningsbeløp til skatt enn du selv trenger for å kompensere ditt faktiske tap. Dette gjør selvsagt erstatningssaken hardere for deg og andre skadelidte.
Skatteulempen falt advokat Pettersen tungt for brystet. Han sa:
- Plassering av midlene i bank er "den dummest mulige" pengeplassering. Et bedre alternativ er å plassere erstatningen i livrente i et forsikringsselskap.
Norsk Bilforsikrings tilbud i byretten var å utbetale en erstatning til Georg på 1,6 millioner kroner, fordelt på ménerstatning, lidt tap, fremtidig inntektstap og fremtidige merutgifter. Utgifter til skatteulempe var ikke tatt med i dette beløpet. Norsk Bilforsikring tilbød i tillegg delvis dekning av utgifter til juridisk bistand før stevning samt at Norsk Bilforsikring påtok seg saksomkostninger. Advokat Pettersen begrunnet ikke sine tall ut i fra aktuarmessige beregninger. Dette forundret Georg etter den sterke fokuseringen på aktuarberegninger i byretten. Norsk Bilforsikring hadde dessuten en rekke aktuarer blant sine ansatte. To av dem forklarte livrenteplassering av erstatningsmidler. Disse aktuarene befattet seg ikke med Norsk Bilforsikrings forslag til erstatningens størrelse: Tilbudet var basert på skjønn og tidligere dommer, ble det hevdet. Advokat Pettersen utelot den vesentlige tapsposten "skatteulempe". Han overså dermed den største posten i erstatningskravet. Han forutsatte at erstatningsbeløpet i sin helhet ble låst fast i livrente i et forsikringsselskap.
Dette ble en umulig tanke for Georg som ikke har tillit til forsikringsselskapene. Kun forsikringsselskaper har livrentetilbud.
Georgs tidligere advokat Hovden antydet da han hadde saken: Georg kunne regne med omkring to hundre tusen kroner i erstatning. Nå var motparten villige til å strekke seg til 1,6 mill. kroner. Det kan ikke være mulig å tilskrive en slik feilvurdering inkompetanse. Advokat Hovden må ha vært bestukket.
Dommeren fikk begge parters samtykke i å innhente egne beregninger direkte fra sakkyndige vitne, aktuar Helge Hauge. Dette var et positivt signal for Georg: Dommeren hadde tillit til aktuar Hauges kompetanse og han tok skatteulempeberegningen opp til seriøs vurdering.
Senere fikk Georg vite at advokat Pettersen ble mobbet av sine kolleger i Norsk Bilforsikring fordi han samtykket i å la retten benytte aktuar Hauge.
En advokat som var tilhører i byretten, sa til Georg etter rettsforhandlingene i byretten:
- Det var en ujevn kamp. Ufattelig at et så stort og ressurssterkt forsikringsselskap som Norsk Bilforsikring stiller med en så svak advokat i en så viktig sak.
Advokat Fredriksen sa til Georg:
- Jeg måtte begrense meg for ikke å overkjøre forsikringsadvokaten. Hadde jeg så gjort, kunne han ha fått dommerens sympati. Det kunne gått i vårt disfavør.
Norsk lov sier at skadelidte skal ha full skadeerstatning for lidt tap. Vil dette skje nå når de faktiske tall for Georgs økonomiske tap er dokumentert? Han ventet i spenning...


Gjennombrudd
- Vær forberedt. Du kan ha pressefolk på tråden før du aner. Lag en pressemelding sammen med din advokat klar til bruk. La ikke pressefolkene ta styringen. Sett selv premissene ved å ta hensyn til din funksjonshemning, lød gode råd fra journalist Hermann Moe.
Pressemeldingen ble overflødig: Ingen journalister tok kontakt. Dommen fikk ingen omtale i media. Enda den var et stort gjennombrudd for trafikkskadde: Den høyeste skadeerstatning tilkjent en trafikkskadd til nå i Norge. I tillegg var dommen et gjennombrudd for skatteulempeberegning utifra aktuar Hauges databaserte program.
I domspremissene het det:
- "Da ulykken skjedde, var det bare gått vel ett år siden Georg Carlsen avsluttet sin universitetsutdannelse. Han befant seg i begynnerfasen av sin yrkesmessige karriere. Som anført av Norsk Bilforsikring, stod flere veier åpne for han. Det kan ikke i dag sies med tilnærmet sikkerhet hvilket yrke han ville ha havnet i, eller hvor langt han ville ha nådd i sin karriere. Ut fra en samlet vurdering av bevisene i saken er retten kommet til som det mest sannsynlige at Carlsen ville blitt journalist. Hans valg av teoretiske fag gjorde ham mindre egnet for skolen, samtidig som hans stadige presseerfaring o.l. parallelt med studiene gav et godt utgangspunkt for senere arbeid i presseyrket. Pressen er imidlertid mangslungen og lønnsnivået varierende. Journalister i Akersgaten skal således etter det opplyste ha endel bedre betingelser enn journalister ellers. Likeledes er det en naturlig forskjell på vanlige journalister på den ene side og folk i ledende stillinger eller med særlig oppdrag så som utenrikskorrespondenter, på den annen. Retten ser ikke bort fra at Carlsen hadde gode forutsetninger for en pressekarriere, men finner det etter bevisførselen vanskelig å kunne legge til grunn som det mest sannsynlige at nettopp han ville fått de beste jobbene. Det er mange om beinet, og Carlsen manglet dessuten formell utdannelse innen journalistikken. Det fremgår heller ikke at hans språkkunnskaper var særlig bedre enn det som er vanlig for personer med examen artium."
Det er feil at Georg ikke har formell utdannelse innen journalistikk: Slik det kom frem i rettsforhandlingene har han mellomfag i massekommunikasjonssosiologi fra Universitetet i Oslo. I tillegg har han massekommunikasjon i sitt økonomistudium. Dessuten. Innen yrker som advokat, sivilingeniør og lektor finnes en bestemt utdannelsesbakgrunn forut for å kunne benytte tittelen og utøve yrket. Slik er det ikke i journalistyrket. Det er nok i den forbindelse å vise til boken "Pressefolk 1990": Utkommet ved Institutt for journalistikk. Her står majoriteten av landets pressefolk omtalt med utdannelse og yrkesbakgrunn: Boken dokumenterer og underbygger dette faktum. Det finnes en Journalisthøyskole og en medialinje ved Volda distriktshøyskole. Institutt for journalistikk kurser yrkesutøvere innen journalistikk. Likevel finnes det ikke noe man kaller "formell utdannelse" innen journalistyrket som koples sammen med lønnsnivå og yrkeskompetanse for journalister. Innen journalistyrket er det vesentligste å kunne skrive og formidle til publikum på en språklig god måte: Skriftlig via aviser, muntlig via radio eller TV. Det nytter ikke hva en har av utdannelse, hvis en ikke behersker språkformidlingen. For en journalist er det naturligvis viktig med en så god utdannelse som mulig. Liksom i alle andre yrker. Men. Her er det vanskelig å skille ut en type utdannelse som relevant og en annen som irrelevant, ettersom samfunnet nasjonalt og internasjonalt blir stadig mer komplisert og alle former for utdannelse bidrar til å berike en journalist i sitt virke.
Så "Språkkunnskaper ikke særlig ut over examen artium." Dette utsagnet forbauser og irriterer Georg kraftig. Å hevde at en person som har avlagt en høyere embedseksamen - cand. philol. - med den fagkombinasjonen Georg har dokumentert, ikke har bedre språkkunnskaper enn en persom som kun har eksamen artium er direkte oppsiktsvekkende. Pensumlistene innen fagene viser en mengde faglitteratur på en-gelsk. Eksempelvis Georgs hovedfag i religionshistorie har for det meste engelske titler. Han har i tillegg en rekke reiser i utlandet. Foruten India og Nepal: Sri Lanka, Iraq, Gambia, Tunis, Marokko m. fl. foruten de fleste Vest-Europeiske land. Ingen reise uten et journalistisk egasjement: Georg har praktisert fremmedspråk i forbindelse med yrkesutøvelse i disse landene. I den forbindelse vises til Albert Henrik Mohns bok "Krigsreporteren", Cappelen 1990: Der kommer det tydelig frem at denne begavede og bereiste utenrikskorrespondenten bruker tolk. Det er ikke å forvente at en utenrikskorrespondent skal beherske alle språk hvor han reiser. Dessuten: Det finnes en rekke mennesker som behersker språk de ikke har "papirer på".
I dommen het det videre:
- "Det foreligger en viss mulighet for at Carlsen ville avansert videre, eventuelt blitt utenrikskorrespondent, men dette kan etter rettens mening ikke legges til grunn som det mest sannsynlige. Likevel synes det riktig å ta noe høyde for videre avansement/reallønnsforbedring."
Om erstatning for merutgifter heter det i dommen:
- "Norsk Bilforsikring har under dette punkt pekt på at en uttalelse i den fremlagte legeerklæring fra dr. Håkon Ree kan tyde på at enkelte av Carlsens plager ikke har sammenheng med ulykken. Merutgifter som følge av slike skader kan ikke belastes Norsk Bilforsikring. - Anførselen er bestridt. Retten vil peke på at det ikke synes å ha vært noe formål med erklæringen fra dr. Ree å trekke et skille mellom de skader/plager som sannsynligvis var en følge av ulykken og de som kanskje hadde andre årsaker. Erklæringen må derfor i denne henseende benyttes med forsiktighet. Muligens må dr. Ree forståes derhen at Carlsens ischias neppe er noen følge av ulykken, men retten finner uttalelsen uklar. Under enhver omstendighet er retten usikker på i hvilken grad noen av merutgiftene eventuelt kan knyttes til ischias. I den forbindelse vil man peke på at Carlsens problemer med å løfte ting (også) må ha sammenheng med den muskelatrofi som åpenbart er en følgeskade, jfr. det etterfølgende avsnitt i dr. Rees erklæring. Retten vil for øvrig peke på at nevnte anførsel fra Norsk Bilforsikrings side først ble fremsatt under hovedforhandlingen. Dersom det hadde skjedd tidligere, ville retten kunne fått en sakkyndig utredning som gikk nettopp på dette punkt. Alt i alt finner retten det riktigst å bygge på Carlsens totale tilstand i dag ved vurderingen av merutgiftene. Utgangspunktet ved fastsettelsen er helt klart: Fremtidige merutgifter skal erstattes fullt ut. Når det gjelder enkeltposter, bemerkes: Carlsen har åpenbart noe utgifter til smertestillende medisiner. Dessuten forsøker han forskjellige former for behandling - kinesologi/akupunktur er nevnt. Retten kan imidlertid ikke se at det er sannsynliggjort ved uttalelser fra sakkyndige hva slags behandling som i fremtiden eventuelt kan være nødvendig eller nyttig i forhold til Carlsens plager."
At sykeutgiftene ikke er sannsynliggjort for fremtiden forstår ikke Georg. Nå åtte år etter skaden oppsto, burde det ut i fra dokumenterte utgifter så langt, være sannsynliggjort hvordan sykeutgiftene forventes fremover. Fordi skaden har stabilisert seg. Dette er ikke spesifikt bemerket av den medisinske ekspertisen fordi det er unødvendig: Legeerklæringene forutsetter at tilstanden er stabil. Skaden er permanent. Det forventes ikke endringer i Georgs helsetilstand. Derfor er erstatningssaken moden for avgjørelse nå.
Retten ser bort fra problemet med å få leger til å uttale seg om behovet for såkalte alternative behandlinger. Om merutgifter skriver retten videre:
- "I følge Carlsen var det av avgjørende betydning for å kunne fortsette som bilist at han anskaffet en trafikksikker bil, in casu en Volvo 244. Slike biler er forholdsvis dyre. Retten finner, under tvil, å kunne godta kr. 5.000,- som årlig merutgift i denne forbindelse. Derimot virker det mest sannsynlig at utgiftene til flytting p.g.a. samboers arbeid, vil bli dekket av det offentlige. Dette skulle da ikke føre til merutgifter for Carlsen. Det anses på det rene etter de foreliggende legeerklæringer at Carlsen er fysisk svekket. Dette medfører åpenbart at han trenger hjelp til mange ting. Carlsen skal dessuten fra lenge før ulykken vært eier av en tredjedel av en sommerhytte på Sørlandet samt hyttebåt. Også vedlikehold m.v. av disse medfører nå utgifter han ikke hadde tidligere, og som retten antar må kunne kreves erstattet..."
Om skatteulempen sier retten:
- "Partene er enige om at de kapitaliserte erstatninger for tap i fremtidig erverv og fremtidige merutgifter må gies et tillegg for skatteulempe. De er imidlertid uenige om hvordan denne tilleggserstatningen skal beregnes. Etter det retten kjenner til, foreligger ingen bindende rettspraksis for at skatteulempen skal fastsettes mer eller mindre skjematisk til 30 - 40 %. Dette har iallfall aldri vært uttalt av Høyesterett. Heller ikke har Høyesterett uttalt seg om valg av metode for beregningen. Dersom det kreves for at skadelidte skal få full erstatning, må det etter rettens mening være anledning til etter omstendighetene å fastsette et høyere tillegg enn de nevnte 30 - 40 %. Rettens oppgave må m.a.o. være å finne en kapital som er stor nok til at skadelidte både kan betale skatter og utta årets erstatningsbeløp - samtidig som kapitalen ved periodens utgang utgjør pluss minus null. Retten er således i prinsippet enig i de synspunkter på dette punkt aktuar Hans Haugland gav uttrykk for i sin artikkel "Personskader - rente, inflasjon og skatte-ulempe" i Juristkontakt... På grunn av skattens progressive karakter vil skatteulempen kunne bli stor ved høye erstatningsbeløp. Da skatten regnes av den nominelle renten, vil skatteulempen dessuten måtte bli større jo høyere den fremtidige inflasjon antaes å ville bli. Endelig vil de konkrete forutsetninger som legges inn i den enkelte sak, få betydning for skatteulempen. Partene er i samsvar med vanlig praksis enige om å legge til grunn dagens skatteregler ved beregning av fremtidig tap. Det samme må gjelde når skatteulempen beregnes. Retten anvender satsene for 1990 (ikke 1991 hvor det foreløpig ikke foreligger noe skattevedtak). Som nevnt er partene også enige om å legge 6 % rente til grunn ved kapitaliseringen. Legger man - forutsetningsvis - videre til grunn 6 % som langtids realrente, vil erstatningen (før skatt) være inflasjonssikret uten hensyn til inflasjonens størrelse. Noen ytterligere inflasjonssikring er ikke krevet av Carlsen - og ligger heller ikke i aktuar Hauges beregninger av skatteulempen. Et særlig spørsmål er reist i forbindelse med den private ulykkesforsikring (m./renter) som Carlsen fikk utbetalt i 1988. Det vesentlige av beløpet plasserte han i bank, og har således fra da av hatt ikke ubetydelige renteinntekter. Disse inntekter har imidlertid Carlsen tatt fullt hensyn til både ved beregningen av lidt tap i årene 1988-90 og ved beregningen av tap i fremtidig erverv. Dette er altså kommet Norsk Bilforsikring til gode ved tapsberegningen. Det kan da ikke være mer enn rett og rimelig at nevnte renteinntekter beskattes "i bunnen" slik Hauge har gjort i sine beregninger på vegne av Carlsen. Nygaard (Skade og ansvar 3. utg. side 113 nederst) nevner for øvrig at erstatning for økonomisk tap alltid skattlegges på toppen - uten at retten her behøver å ta stilling til om det er riktig å gå fullt så langt. Carlsens beregninger av skatteulempen er i realiteten basert på at hele erstatningsbeløpet settes i bank e.l.. Såvel formue som renter blir da beskattet fullt ut. Retten vil peke på at bank e.l. ikke nødvendigvis er den mest hensiktsmessige plassering/anvendelse av et erstatningsbeløp. Endel av erstatningen for fremtidig merutgifter kan f. eks. nyttes til erverv av bolig på ett plan og/eller tekniske hjelpemidler. I den utstrekning dette skjer, reduseres de fremtidige skatter. Et annet moment, som er fremhevet av Norsk Bilforsikring, er at skadelidte helt eller delvis kan plassere erstatningsbeløpet på en måte som gir lavere skatt, navnlig i en livrente. Dermed spares formueskatten, men dog ikke lenger inntektsskatten, jfr. høringsbrev av 19. september 1990 fra Finansdepartementet med forskriftsforslag retten forutsetter vil bli gjennomført. Retten er enig med Norsk Bilforsikring i at livrente synes å være en risikofri og adekvat plassering for størsteparten av erstatningen for tap i fremtidig erverv og fremtidige merutgifter. Denne muligheten foreligger, og må etter rettens mening tas hensyn til ved fastsettelsen av skatteulempen - uansett hvilke planer Carlsen i dag måtte ha for anbringelse av erstatningen. Endelig vil retten peke på saksøkerens beregninger av skatteulempen er basert på dagens nominelle renter. Som nevnt foran, henger disse igjen sammen med inflasjonen. Spørsmålet er imidlertid om man kan gå ut fra at inflasjonen vil holde seg gjennomgående så høy i den aktuelle periode. Med lavere nominelle renter følger lavere inntektsskatt og dermed lavere skatteulempe. Beregningen av skatteulempen er således beheftet med flere usikkerhetsfaktorer. Etter rettens mening kan det vanskelig komme på tale å beregne skatteulempen med Carlsens utgangspunkt. De faktorer retten her har trukket frem, trekker alle i retning av lavere erstatning for skatteulempe. Særlig viktig i denne forbindelse er livrentemuligheten. Et tilnærmet riktig resultat vil man etter rettens syn kunne få ved å legge til grunn 5 % inflasjon (og 11,3% nominell rente), men kun ta hensyn til inntektsskatt av avkastningen. Retten har bedt aktuar Hauge regne ut skatteulempen (bl.a.) på dette grunnlag. Det viser seg at den utgjør....... 66% , jfr vedlegg... til dommen."

Dommen fordelte 3,6 millioner kronene i erstatningen til Georg på lidt tap, tap i fremtidig erverv, fremtidige merutgifter og ménerstatning. Om salærkravet sier dommen:
- "Retten finner kravet om salær.... for arbeid forut for saksanlegget tilstrekkelig godtgjort. Kravet godtaes."
Om fordelingen av saksomkostninger uttaler retten:
- " Saken er dels vunnet og dels tapt både beløpsmessig og når det gjelder konkrete tvistepunkter. I medhold til tvml. § 174 finner retten at hver av partene bør bære sine saksomkostninger, dog således at Norsk Bilforsikring pålegges å erstatte halvparten av aktuar Hauges salær."
Ved utbetaling av erstatningsbeløpet etter den dato retten har satt, gjelder 18 - atten - % rente p.a. fra denne dato til betaling skjer. Dette gjelder hvis dommen blir stående.
Dommen begunstiget Georg ved å se bort i fra de ákontoutbetalingene han hadde mottatt til nå av Norsk Bilforsikring. Utgiftene til saksomkostninger som et betydelig advokatsalær etc. kommer imidlertid til fradrag i erstatningsbeløpet ettersom Georg ble idømt å dekke egne saksomkostninger.
Dommen inneholdt gleder og skuffelser. Blant gledene var en høyere skatteulempeberegning og en høyere erstatning enn ved tidligere dommer. Dette var en belønning for det grundige forarbeidet nedlagt i denne saken. Dommens ord om livrenteplassering av erstatningsmidlene derimot frustrerte Georg. Dette fordi liverentens ulemper ikke ble tilstrekkelig belyst i retten.
Forsikringsadvokater kaller i ettertid denne dommen "Volvo-dommen". Dette fordi kravet "behov for en mer trafikksikker bil", er tilgodesett for første gang i norsk rett. Et signal er dermed gitt fra domstolene. Et signal som ble lagt merke til.
Georgs første reaksjon på dommen var dimmesjokk. Erstatningsbeløpet var mer enn det dobbelte av Norsk Bilforsikrings tilbud: Dette er det beste resultat en trafikkskadd har oppnådd i norsk rett til nå. Advokat Fredriksen mente det var umulig å oppnå et bedre resultat for norsk rett. Fordi prinsippet om full erstatning kun eksisterer på papiret i Norge.


Mektige krefter
- Vi har mektige krefter imot oss, sa Fredriksen da de møttes: - Dommen har vakt oppsikt. Kolleger har fortalt meg: En samlet forsikringsbransje står bak anken mot deg. Andre forsikringsselskap blant dem UNI-Storebrand, har gitt Norsk Bilforsikring ordre om å anke saken.
Georg:
- Hvorfor så stort oppbud motstandere?
- Det arbeides nå intenst med tanken om standarderstatninger til alle trafikkskadde. Tidligere justisminister Helen Bøsterud og statssekretær Ole Steen-Olsen gikk i sin tid inn for standardiserte erstatningsoppgjør etter dansk modell. LO støttet av prinsipp likhetsmodellen. Dommen vår er "hår i suppa" for dem. Samtidig er den en seier for trafikkskadde og individuelle erstatningsoppgjør som lar seg teknisk beregne ut i fra Hauges beregningsmodeller. Forsikringsselskapene er "redd" denne dommen. Derfor ble den anket. Standarderstatninger vil avlaste domstolene og forsikringsselskapenes juridiske avdelinger. De trafikkskade blir taperne...
- Hvorfor har dommeren senket min forventede inntekt? Den er jo dokumentert gjennom skriv fra Norsk Journalistlag?
Advokat Fredriksen svarte spøkefullt med et blunk:
- Det er ikke lett å få en dommer til å tilkjenne deg høyere inntekt enn han selv kan oppnå som dommer. Derfor må dommerlønningene opp...
Det ble omkamp: Norsk Bilforsikring anket dommen derfor motanket Georg. Han var mentalt innstilt på å kjempe videre. Han hadde ikke noe forhold til det tildelte erstatningsbeløpet. Når aktuaren hadde fortalt: "Dette er ditt tap". Da stolte Georg på at aktuaren hadde rett. Hvorfor skulle Georg tvile på aktuarens ord? Aktuaren er en betydelig autoritet på erstatningsberegning.
Deler av det dommeren skrev i dommen, provoserte Georg og gav han følelsen av å være feilvurdert, gjorde han kamplysten - ikke det tilkjente erstatningsbeløpet.
Under rettsforhandlingene presenterte Norsk Bilforsikrings advokat Pettersen livrente som et "bedre alternativ" enn banksparing. Dette fordi en livrente ikke ble formuebeskattet. Han ordla seg slik i retten:
- Hvorfor plassere pengene på den dummest mulige måte: I bank, slik aktuar Hauge baserer sine beregninger på ...
Georg var opprørt over livrente av flere grunner. Prosessen Georg har gjennomgått mot Norsk Bilforsikring etter skaden, har satt sine spor. Georg har mistillit til forsikringsbransjen. Forslaget om å binde hele eller deler av erstatningsbeløpet i livrente, oppleves provoserende. Fordi livrente betyr plassering av erstatningsmidlene i et forsikringsselskap.
Livrente gir flere ugunstige effekter for skadelidte. Disse kom ikke frem i byretten: Skulle Georg dø kort tid etter innbetaling av livrente, vil hans kone og barn ikke få utbetalt noe av det innbetalte beløpet. Slik er reglene for livrente. En livrente med tilbakebetaling vil også være ugunstig: Kapitalen vil her raskt bli redusert, fordi forsikringsselskapet ved død bare tilbakebetaler hva premien overstiger - det utbetalte beløp uten renter. Dessuten er utbetalingen av livrenten bundet: Livrenteplassering av erstatningen gir ikke den handlefrihet til omdisponering og utnyttelse av skiftende muligheter, som bankinnskudd gir. Livrenten er også belastet med betydelige omkostninger. Omkostninger som sammen med rente, drastisk reduserer nettoverdien sammenholdt med et bankinnskudd. Dette var ukjent for dommeren i byretten.
Dommen forutsetter at Georg plasserer en vesentlig del av erstatningsbeløpet i liv-rente. Derfor ble han ikke innvilget full kompensasjon for skatteulempen. Georg "tvinges" dermed til å plassere penger hvor han ikke har tillit: I et forsikringsselskap. Dette for at erstatningsbeløpet skal strekke til i de år han har igjen. Hvis Georg ikke plasserer beløpet i livrente, vil skatten spise opp en større del av erstatningen enn dommen forutsetter. Hauges beregninger baserte seg på skattesystemet i 1990. Skatteulempen ville da være 125 %. Byrettsdommen har gitt 66 % skatteulempe.
Dommen fastslo at hver av partene skal bære sine saksomkostninger. Dette betydde for Georgs vedkommende et salær til advokat og aktuar på i størrelsesorden tohundreogtredvetusen kroner på dette tidspunkt. Femti tusen kroner av dette ble dekket av forsikringselskapet ut i fra hjemforsikringen. Georg opplevde dette urimelig og urettferdig. Hans utgifter til forberedelser var betydelig større enn motpartens. Fordi Georg har bevisbyrden. Denne domsavgjørelsen belønner derfor forsikringselskapet: Norsk Bilforsikring har dramatisk øket Georgs advokatutgifter ved å lage flest mulige vansker for han underveis. Dette uten selv å måtte bære omkostningene som følge av sine handlinger. Flere brev, forhandlinger, telefoner etc., øket utgiftene. Norsk Bilforsikring har egne advokater på fast lønn. Brev fra Norsk Bilforsikring med krav om nærmere redegjørelse, flere undersøkelser etc. økte Georgs utgifter dramatisk. Derfor oppfattet han de idømte saksomkostningene, som et signal om å avstå fra å anke: "Anker du blir det enda dyrere for deg, Georg Carlsen. Vi har nok å gjøre i domstolene. Vær fornøyd med det du har fått..."
Denne dommen kan på enkelte områder være et negativt varsel til andre trafikkskadde: En vesentlig del av erstatningsmidlene blir spist opp av de store saksomkostningene. Dette føles urimelig. Fordi trafikkskadde har bevisbyrden. I tillegg er rettssak en stor påkjenning. Dette innebærer at skadelidte får størst utgifter til juridisk bistand. Forsikringsselskapet tjener derfor sådan sett på dette domsutfallet: Skadelidte avskrekkes fra å gå rettens vei med sitt legitime erstatningskrav. Å avskrekke den svakeste part fra å søke en domstolsløsning, skader rettsikkerheten. Nå kan det hevdes for Georgs del: Tilkjent erstatning var så stor at saksomkostningene ikke er et problem. Likevel er signalvirkningen til skadelidte med mindre erstatningskrav klar.
Advokat Fredriksen sa:
- Jeg innrømmer det gjerne: Advokater som fører sak for trafikkskadde, meg selv inkludert, er ikke dyktige nok til å fokusere på denne problemstillingen i retten. Jeg skal skjerpe meg på dette punkt ved neste runde.
Georg var rede til ny "runde" nå. Vel vitende at han kunne komme dårligere ut i Lagmannsretten enn i Byretten. Høyesterett ville da bli siste alternativ. Om anken ble akseptert som sak i Høyesterett. Det tar tid i det norske rettsapparatet. Fordi kriminalsaker prioriteres først.
I anketilsvar til Eidsivating Lagmannsrett skulle en mengde "dokumenter" gjennomgåes. Nye runder med dokumentasjoner: Nå skal det bl.a. dokumenteres at Georgs universitetspensum inneholder en overvekt av titler på engelsk. Dette for å gå imot byrettens utrolig ureflekterte uttalelser om at Georg ikke har bedre engelskkunnskaper enn tilsvarende eksamen artium. Hjemme hadde Georg nå drøye ti fulle ringpermer saksdokumenter. Papirhaugen vokste. Advokat Fredriksen jobbet videre: Imens tikket taksameteret: Georgs saksomkostninger økte.

 

Innhold

Kapittel 1: Ikke i det himmelblå!
- Dimmesjokk
Kapittel 2: Traume
- Dødsangst
- Rop om hjelp
- Avhør
- Olsens enke?
- Uønsket
- Kollaps
- Sløret
- Nevrologene
- Jubileum
- Blindvei
- Den gamle religionslæreren
- Den levende gudinnen

Kapittel 3: Pasient

- Ekspertene
- Sukkerperler
- Elghunden
- Løgndetektoren

Her er du nå! -->

Kapittel 4: Klient


- I fengsel
- Fiendens leir
- Aktuaren
- Lokomotivet
- Ærede rett
- Den nye generalen
- Dagen derpå
- Gjennombrudd
- Mektige krefter
Kapittel 5: "Enda en sak
med skyhøye erstatningskrav!"
- Svartelistene
- Forsikringslegene
- Krig
- Nye undersøkelser
- Fortrollet dis
- Krykkeakrobaten
- Kravstor
- Den slemme mannen
- Seanse
- Dommen
Kapittel 6: Finale
- Skoletannlegen
- Mobbet
Kapittel 7: Endring
- På det jevne

 

Les Styrkeprøven og last ned boken gratis.

Presseomtaler

Gunnar Christensen

Styrkeprøven - hovedside