|
India
Tibetansk
nyttår
i
Sikkim
Copyright
© (tekst/foto)
Gunnar
Christensen
Hans
Hellighet den 16 Karmapa på det tibetansk-
buddhistiske
klosteret Rumtek, Sikkim i 1979.
|
Lamadans er
den mest fargerike tradisjon i feiringen. |
Det
tibetanske nyttåret begynner 27 februar, men feiringen
begynner alt tre dager før. Da danser munker og lamaer i
fagerike kostymer med symbolsk betydning.
Det
mest ettertraktede stedet å feire det tibetanske nyttår
er kanskje i Hans Hellighet Kamapas kloster Rumtek. Rumtek-klosteret
er i Sikkim. En liten, men meget militarisert delstat i India på
grensen mot Tibet, klemt mellom Nepal og Buthan.
Klosteret
ligger i fjellsiden på over to tusen meters høyde med
utsikt over en dyp dal til byen Gangtok, tidligere kongedømme
Sikkims gamle hovedstad.
Lamadanser
Årets
høydepunkt på Rumtek er nyttårsfeiringen.
Feiringen samler legfolk fra fjern og nær til de fargerike
lamadansene. Lamaer og munker blåser i små hornliknende
instrumenter med vakre dekorasjoner i sølv og gull. De fineste
draktene danses frem - med vakre broderier og brokader. Mest
uøyenfallende er alle maskene - hver med sin symbolske
betydning. På gårdsplassen foran klosteret dundrer de
store trommene etterfulgt av trompeter i forskjellige lokale
varianter. Lamadansene er i gang.
Gårdsplassen
foran klosteret er omkranset av en ett etasjes bygning som danner en
kvaderatisk ramme om området. Taket over dette kvaderatiske
bygget er flatt og fungerer som publikumstribune mens lamaer og
munker danser på plassen. Lamaer er munker som har nådd
litt lengre på den åndelige rangstigen.
|
Barnemunker
stortrives med besøk
i
Rumtek-klosteret i Sikkim. |
Som
tordenvær
På
en varanda ved inngangen til klostertempelst sitter orkesteret med
trommer, fløyter, symballer og de særpregede radongene -
et flere meter langt sammenleggbart blåseinstrument av metall
oftest kunstferdig dekorert i sølv. Musikken er monoton og
fremmedartet. Trompeter og radonger kommer inn med ujevne mellomrom
mens de store trommene - som minner om tordenvær - dundrer
sakte og taktfast.
Lamaer
og munker danser uten masker første dagen. Dansene har lite
varierte bevegelser. De bortimot hundre deltakerne som danser er
inndelt i grupper som avløser hverandre.
Dansene
begynner hver dag klokken ti og varer uavbrudt av pauser til klokken 17.
Masker
Andre
dags feiring har økt fantasi og fargeprakt: Nå danses
det med masker. Symbolikken kommer nå sterkere frem i dansen.
Maskene har dyrehoder, fuglehoder og djevelmasker med
dødningenhoder. Symboler på krefter som arbeider for
å rense ut dårlige handlinger fra området før
det nye året kommer.
|
Lamadanserne
har mange ulike masker |
Buthanesiske
kongehus
Tredje
dagen fortsetter denne maskerte fargeprakten.
Publikumsoppsluttningen er jevnt stigende. Selv det buthanesiske
kongehus og de lokale politiske ledewre er til stede: de er alle
tilhengere av kamapa, hvilket sier litt om denne høye lamaens
innflytelse - også politisk.
Smørfigur
En
drøyt seks meter høy smørfigur er stilt opp
midt på danseplassen denne tredje dagen. Den symboliserer den
dramatiske, mytologiske figuren Mahakala og er utstyrt med en
høy antenneliknende dekorasjon på toppen. Denne figuren
brennes når dansene er over utpå ettermiddagen.
Tibetanske legfolk tror det gir velsignelse å sikre seg deler
av denne figuren. Det er derfor et problem for munkene å holde
dem tilbake før brenningen.
Kroningsseremoni
Første
nyttårsdag - etter den tibetanske kalenderen - feires med
storslagen fest og kroningsseremoni i en ekstra pent og pyntet
tempelsal dekorert med vakre thankaer - de karakteristiske
veggmalerien innlemmet i brokader av tekstil. Her sitter stedets
høyeste lama - Karmapa - på den høyeste tronen
plassert mot veggen motsatt inngangen. Karmapa er øverste
leder for Karjopaskolen - en av fire trosretninger i den tibetanske
buddhismen. Ved hans side sitter de øvrige høye lamaer
fjorten i tallet - kalt rinpocher plassert etter rang og orden:
Høyden på tronen de sitter på avhenger av deres
åndelige rang. Foran dem sitter klosterets 350 munker og lamaer
foruten legfolk og pilgrimmer.
|
Karmapa
feirer nyttår i Rumtek-klosteret i Sikkim. |
Syv
hviledager
Lykkeønskninger
og gratulasjoner preger seremoniene. Legfolket gir de helleige menn
khadaer - en slags hvite silkeskjerf - som skikk er i den tibetanske
kultur. Framfor Karmapas trone er stablet en mengde frukter og kaker
som fordeles og fortæres ved seremoniens slutt. Her er mer enn
deltakerne kan svelge unna, så de fleste kommer bærerne
med hver sin kakestabel etter seremonien.
Nyttårsfeiringen
er en anstrengende tid for lamaer og munker. De har derfor syv
helligdager etter feiringen. Dette er de eneste hviledager de har
hele året...
Velstående
Den
tibetanske religiøse tradisjon blomstrer nå selv om
håpet deres om å vende tilbake til et fritt Tibet fra
eksilet i India blir mindre med årne. Legfolket er den
økonomiske ryggraden i det tibetanske klosterliv over hele
India - liksom skikk var i hjemlandet de flyktet fra på
1950-tallet. Etter at tibetansk buddhisme også har fått
fotfeste i Vesten er en del av klostrene blitt relativt
velstående. Utenlandske, tilreisende pilgrimmer på stedet
bidrar med vesentlige beløp og bidrar dermed til å
bevare denne spennende kulturen i indisk eksil.
.
 |
