|
Taj
Mahal
En
indisk kjærlighetshistorie
Av
Copyright
© : Gunnar
Christensen
|
Taj Mahal er
et av verdens vakreste byggverk. |
To
skikkelser styrter frem fra mørket, drar meg inn i en
korridor hvor et stearinlys blafrer bak et tykt jerngitter. En stemme
bak gitteret sier:
-
Tickets Sir. De må kjøpe billett for å komme inn
i Taj Mahal.
Taj
Mahal eller Kronepalasset i den indiske byen Agra er kanskje verdens
vakreste byggverk.
Etter
en heldags busstur på overfylte indiske Tata-busser var
målet nådd midnattstid. Elektrisk lys fants ikke.
Bevæpnet med lommelykt, kamera og endelig billett, skulle
stedet utforskes i stjerneklart måneskinn, da det regnes
være på sitt vakreste. I varm bris duver palmekronene og
parkplanter langs det langstrakte bassenget som deler gangveien mot
det kubiske eventyrslottet med kuppel. Her og der blinker en
oljelampe mot den hvite marmormosaikken, mens månen lyser opp
det muslimske praktverket som et eventyr fra tusen og en natt. Fire
minareter i hvit marmor omkranser Taj Mahal som et sentrum i en
vakker park omringet av bygninger i liknende byggestil av røde
stein. Dette er den berømte bygningen avbildet i
skolebøker. En drøm om orienten...
Kontrast
Taj
Mahals mektige stillhet er en annen verden - en enorm kontrast til
Indias mas i alle byer, tettsteder og landeveier med et usystematisk
virvar hvor tilfeldighetenes lover råder og herjer.
Ved
trappeoppgangen i enden av bassenget satt tre vakter rundt en
oljelampe huket over en haug fillete, sokkeliknende
"beskyttere" alle gjester måtte leie hvis de ikke
ville ta av seg skoene.
La
gå. Frem med en Rupée´ og på med
beskytterne. Så opp marmortrappen til platået med en
minaret i hvert hjørne og med palasset i sentrum, inn
hovedinngangen, gjennom to bueganger til Taj Mahals hjerte.
Det
store rommet i mosaikk av marmor og edelsteiner tar det meste av
palasset. Lyset fra lommelykten tett opp til mosaikken gir det beste
bilde av prakten. Steinene gir gjenskinn i alt fra rødt og
grønt til hvitt og sort. Ikke underlig det tok 18 år
å bygge praktverket fra 1632.
Yndlingshustru
Midt
i hallen symmetrisk om midten ligger kopien av en kvinnes kiste: Hun
som ga inspirasjon til at bygget ble til som hennes gravkammer:
Murmataz Mahal, byggherre Sjah Jahans høyt elskede
yndlingshustru, som døde i ung alder.
Hans
kiste står til venstre for hennes, liksom i det egentlige
kapellet - i kjelleren like under hvor gravkammeret deres med de ekte
kistene står.
Sønnen
drepte sin far Sjah Jahan etter at Taj Mahal var bygd. Dette for
å forhindre at det ble bygd et enda større palass til
Sjahens grav, ifølge den lokale guiden stasjonert i hallen.
Guiden
hadde stukket bort skiltet som forteller gjester at han ikke skal ha
penger. Etter endt seanse legger han ut om sin fattigdom og tigger en
slant eller mer. Sedlene lar han ligge igjen på kisten som norm
for turisters gavmildhet, mynter stikker han raskt i lommen.
Han
hever stemmen til en muslimsk hymne. Lyden ljomer i en utrolig
vakker akustikk - vakrere enn noen annen jeg har hørt. En
europeisk fløytist spiller noen toner. Det lyder enda vakrere.
Guiden føler seg utkonkurrert og ber han tie.
Hallen
hvor kistene står er omkranset av en indre sirkel med to til
tre meter høye utskårede vegger i marmor. Lyset fra
innsiden blinker gjennom mønsteret i utskjæringene...
Gravkammeret
Jeg
går ned i gravkammeret. Ned den lave, støvete trappen
og gjennom en gang. Det svake lyset fra lommelykten min streifer de
ekte marmorkistene.
Jeg
er i gravkammeret...
De
hvite, mosaikk-kistene i marmor er brunet av elde. Turister slipper
sjelden ned i gravkammeret. Derfor finnes identiske kopier i den
store hallen like over.
Den
klemmende stillheten i gravkammeret avbrytes av subbende skritt som
et fjernt ekko over gravkammeret forbi huller i gulvet som
fører ned hit. En vissen blomsterkvast ligger på Mahals
kiste. Hun var vakker...
Valfartssted
Jeg
krabber opp og ut. I måneskinnet streifer en og annen turist
eller pilgrim omkring i den behagelige nattetemperaturen. Dette er
muslimenes valfartssted: Et vakkert minne om Islams storhetstid i India.
Jeg
sklir tilbake til de tre vaktene rundt oljelampen, leverer
beskytterne tilbake og tusler ned i parkanlegget og ut i landsbyen:
På leting etter overnatting i en sykkelrikshaw med en
lokaltkkjent mann ved pedalene. Fem dekorerte kameler ruver i gatene
med staselig ryttere. Bjeller markerer de veldige dyrenes majesteiske
skritt gjennom landsbyen som er i ferd med å gå til ro.
Å
ferdes i India om natten er å friste til ran, overfall og
drap. Det haster å finne et krypinn. Helst ikke i friluft av
redsel for slanger eller annet dødelig utøy. Jeg ender
i en gammel buss hvor sovepose og liggeunderlag rulles ut over to
dobbelseter med ryggsekken imellom. Verdisaker puttes i soveposen med
kamera og filmer. En lommekniv er klar til selvforsvar.
Frokost
klokken fem. Bananer, en pakke kjeks,vitamin- og malariatabeletter
samt en indisk Campa-Cola.
|
Slangetemmerne
dukker raskt opp på
turiststeder
med sine Cobraslanger i India |
Turistmagnet
Nytt
besøk i Taj Mahal som stiger frem av morgentåken med
glinsende marmor. En kunstner støtter opp sitt staffeli og
tasler videre med sitt ufullkomne kopi. En fotograf smyger rundt i
parken. Turister surrer omkring.
Her
er inderne med sine tallrike familier og kvinner i anstendig
fargeprakt. Her er arabere omkring en islamsk guide. Han legger ut om
Islams storhetstid, den de mistet. Her stresser japanere, små
og stillferdige omkring med sitt nye, finpussede kamerautstyr.
Fargerike
amerikanere traver rundt med sitt rituelle: "very nice"
eller "we just arrived from Hong Kong 50 minutes ago, and are
leaving for Paris this afternoon."
Velkledde
unge indere lurer omkring med sine glatte, drevne veltalenhet. De
letter turistene for verdisaker - om dagen med scharme og knep - om
natten med kniven:
-Welcome
to India, Sir!
|
