|
Slik
bygde vi et miljøhus
Illustrasjonsfoto
copyrigt www.helping.no
En
sjønær, romslig tomt med byggetillatelse på
Sørlandet var startskuddet for en del år tilbake.
Planen
var å sette opp et landsted etter et rimelig nøkternt
budsjett, men med alle de kvaliteter som man forbinder med et sunt
hus. Et laftehus er i utgangspunktet et sunt hus, men vi ville heller
ha en bygning som passet inn i kystmiljøet - altså et
lite, tradisjonelt skipperhus.
Førevar
Føre-var-prinsippet
er viktig når man bygger. Derfor gikk vi grundig til verks alt
i planleggingen av hvor hytta skal stå på tomten og
hvilke sunne bygningskomponenter den skal bygges av.
Tomten
Tomten
har ingen høyspentlinjer eller transformatorer som kan gi
elektromagnetisk stråling. Slik stråling kan gi alvorlige
helseproblemer. Om høyspent hadde vært nær tomten
er det klokest å beregne en avstand på minst 200 meter
fra en slik linje og aller helst få strålingen målt.
Flere innslag i media dokumenterer stadig overhyppighet av kreft der
bolig ligger nær høyspentledninger. Det er i dag bare de
godt lønnede "forskerne" betalt av kraftselskapene
som offentlig tror høyspentledninger nær boliger er
ufarlig - men tør disse "forskerne" selv bo nær
en høyspentlidning eller en kraftig transformator?
Ut
i fra føre-var-prinsippet kontaktet vi en geobiolog for
å kartlegge vannårer på tomten slik at bygget ikke
ligger på vannårer. Flere kilder peker på uheldige
helsekonsekvenser ved å ha seng over ei vannåre. På
fjelltomt ligger vannårene oftest i samme løp over
lengre tid, men i sandgrunn kan vannårene flytte seg. Vår
tomt var fjelltomt og da er det vanligvis kun sperengning som kan
føre til at løpet for vannårene flytter seg.
Samtidig
har flere eldre kilder helt tilbake til de gamle egyptiske skrifter
og frem til i dag, fremhevet fordelen av å ligge med hodet mot
nord eller øst. Når man planlegger et bygg fra starten
av er det lett å ta hensyn til slike forhold. Vi engasjerte en
geogiolog som laget et kart over den del av tomten vi ønsket
å bebygge der vannårer, himmelretninger og meridianer var
inntegnet. Dermed var grunnlaget lagt for en best mulig plassering av
bygget på tomten.
Fra
gammelt av observerte folk buskapen før de bygde: Der dyrene
la seg ned for å sove bygde de. I tillegg tok de høyde
for at huset lå i le for vær og vind.
Krypkjeller
Det
ble ikke sprengt på denne tomten fordi spregning kan endre
løpet for vannårer. Grunnmur ble støpt i stedet
for sokkelbetong. Dette fordi en liten krypkjeller under bygget ga
plass til mye: Både vannpumpe fra borrebrønn, samt
feierluke og oppsamlingsbeholder til biodo med uttak samt redskapsbod.
Arkitekt
Arkitektarbeidet
sto for tur. Vi kontaktet en Gaia-arkitekt som er spesialist på
sunne hus. Vi ba om å få en vurdering av hva et ferdig
tegnet bygg ville koste på tomten. Vi fikk til svar at
arkitekten hadde et prosjekt i gang like i nærheten og kunne
derfor lett svinge innom vår tomt og gi et tilbud uten at det
ville koste oss noe. Befaring skjedde. Etter besøket fikk vi
en solid, oppblåst regning på befaring, usannsynlig
høye reisegodtgjørelser og et oppblåst utkast til
hva det ville koste videre i prosessen å tegne huset. Vi
så straks at dette var en arkitekt med et ekstraordinært
næringsvett som var ute etter å tyne makismalt ut av
vårt lille bygeprosjekt. Og han var i tillegg meget
besværlig å bli kvitt.
Vi
tegnet selv hytta i samarbeid med byggmester. 68m2 grunnflate med
loft til soveplasser. Et bindingsverkhus der alle byggematerialer ble
nøye vurdert. Boken "De siste syke hus" av
Bjørn Berge var her svært nyttig.
Illustrasjonsfoto
Isolasjon
Inneklima
i et bygg er viktig. Dårlig inneklima gir helseplager. Hvordan
huset bygges er derfor av den aller største betydning. Dette
fordi feil materialvalg og byggeteknikk kan gi deg og din familie
alvorlige helseplager som astma og allergi for å ta et
nærliggende eksempel. En rekke bøker ble lest forut for
planleggingen (se oversikt under).
I
utgangspunktet hadde vi tenkt oss Cellulose isolasjon i stedet for
tradisjonelle isolasjonsmatter. Dette er en form for isolasjon laget
av papir og som sprøytes inn i veggene etter at ytter- og
innervegger er på plass. I stedet for plast som fuktsperre
brukes en spesialutviklet papp som kalles Pades. Pades og Cellulose
isolasjon markedsføres som en totalløsning. Pades er et
godt naturprodukt som "puster", holder tett for fukt
samtidig og som er et bedre alternativ enn plast som fuktsperre.
Branntest
Vi
ble imidlertid betenkt etter å ha testet flere isolasjonstyper
på bålet: Testen gikk ut på å legge en bit av
hver type isolasjon på et bål for å teste hvor fort
de brenner opp: Dette fordi brannsikkerheten er viktig når
soveplassene skal være i loftsetasjen. Både Glava og
Cellulose brant fort opp på bålet. Rockwool brant ikke
opp fordi det ikke kan brenne. Det betyr i praksis dyrebare minutter
til å komme seg ut hvis bygget skulle brenne om natten mens
familien ligger og sover. Samtidig er Rockwool testet av Norges astma
og allergiforbund og funnet å være et rent byggemateriale
med hensyn på inneklima.
Versting
Glava
Isolasjon - også kalt glassvatt - er og har vært en
versting med hensyn på inneklima siden dette produktet kom
på markedet på 1950-tallet. Vi i helping.no har fått
rapporter fra en rekke familier som har måttet rive alle
vegger i huset og erstatte Glava med Rockwool etter at barna har
utviklet astma. En meget kostbar reparasjon. Straks Glavaen er borte
blir barna bedre, får vi opplyst. Men husk å
støvsuge de siste partiklene bort etter at Glavaen er tatt ut.
På dagens marked koster Rockwool og Glave det samme: Det er
derfor en gåte for oss i helping.no at Glava fremdeles finnes
på markedet.
Rockwool
Vi
valgte å isolere bygget vårt med Rockwool og brukte
Pades som fuktsperre. Vi var i kontakt med leverandører av
Pades på forhånd, men disse mente Pades bare kunne brukes
sammen med Celluloseisolasjon. Vi tok likevel sjansen den gang - og
etter mer enn 10 år med to hus bygget med denne kombinasjonen
av Rockwool og Pades er vi svært godt fornøyd med denne
kombinasjonen. Kun våtrom som badet har plast fuktsperre.
Furu
Vi
Installerte også ventiler i alle rom og brukte ubehandlet
furupanel, gips eller avgassfrie plater. Ubehandlet heltrefurupanlel
ble brukt i både tak og vegger.
Furugulvet
ble lakkert med en tyskprodusert miljølakk som skulle
påføres i tre strøk. Dette ble byggets eneste
store skuffelse. Da det tredje laget var ferdig viste det seg at
lakken ikke ville tørke. Selv ikke etter flere års bruk
var det tørt. Det dannet en klissete overflate som trakk til
seg mye skitt og gjorde gulvene stygge og umulige å få
rene. Løsningen var å slipe ned alle gulvene på
nytt og påføre oljebassert lakk i flere strøk. En
annen løsning kunne vært å ha furugulvet
ubehandlet, men dette gjør gulvet noe mer vesværlig
å rengjøre.
Kledning
og tak
Vi
valgte liggende kledning. Utvendig behandling av kledning ble gjort
med vanlig oljedekkbeis. Taket fikk enkeltkrummede teglstein.
Takrenner ble kjøpt i plast selv om stål er best. Dette
fordi bygget var nær sjøen og saltvann i luften kan
ruste metalltakrenner.
Helse
og økonomi
Astmapasienter
har vært på lengre besøk i bygget: Etter to til
tre uker er plagene borte. Straks de kommer tilbake til sitt eget hus
er astmaplagene tilbake igjen. Dette illustrerer inneklimaets berydning.
Det
er god økonomi i å kjøpe sunne materialer til
huset: Da trenger man heller ikke bekymre seg for at en ombygging
senere vil gi problemer med at deler av huset er spesialavfall ved
mulig riving. Spesialavfall blir som kjent stadig dyrere å bli
kvitt fremover i tid.
I
tillegg viste vårt prosjekt at det ble ikke dyrere å
bygge etter sunne hus prinsippet. Men det krevet en god del
kunnskaper fra deg som byggherre. De fleste byggmesteret har ikke
kunnskap om hvilke materialer i huset som gir godt eller dårlig
inneklima. De velger oftest de materialer som er lettest å
få tak i rimeligst og som lettest kan fraktes til byggeplassen.
Et grundig forarbeid fra husbygger og en tett oppfølging under
bygging er derfor viktig. Vi var heldig å finne en byggmester
som hadde gjort dette før og forsto problemstillingen.
Etter
10 års bruk er vi meget godt fornøyd med dette huset
på grunn av gode inneklimakvaliteter.
Byggmesteren
som ble transportør
Vår
leveranse med Rockwool isolasjon ble levert av en sjåfør
som tidligere var byggmester. Han fortalte at han som byggmester ble
syk av å arbeide med Glava og måtte derfor omskoleres til
annet yrke. Nå kjører han Rockwool og har ingen plager.
Sunne
byggeråd kan gi deg en bedre helse.



|