|
Hinduismens
fornyelse
Av:
cand.philol. Gunnar
Christensen
Hinduismen
har gjennomgått flere rennesanser helt fra Upanishadenes tid
og frem til i vår tid. Den siste rennesansen begynte i det 19
århundre da den indiske nasjonalismen ble styrket og det ble
bygd opp universiteter, misjonsvirksomhet som for eksempel
Rama-Krishna-misjonen og flere store orientalister sto fram.
Det
som særmerker den nye hinduistiske rennesansen fra tidligere
slike er at India er ikke lengre isolert fra resten av verden, man
avhengig av verden politisk og sosialt. Dernest at India er ikke
lengre bare hindustat. Hinduismen har fått konkurranse fra
andre verdensreligioner. Og til slutt at det indiske samfunn har
indre uro i visse samfunnslag.
Hvilke
virkninger har denne rennesansen hatt på det indiske
samfunnet? Det indiske samfunnet er så differensiert at det
ikke har vært mulig å holde disiplin og respekt for
rennesansens verdier. Likevel har der vært en utvikling i
riktig retning. Som f. eks. høyere opplysningsnivå,
utgivelse av flere viktige filosofiske skrifter m.m..
En
av de viktigste årsakene til den siste indiske rennesansen er
møtet mellom India og Europa under den britiske okkupasjonen
av India. På slutten av 1800-tallet hadde britene stor
påvirkning i India. En bortimot total makt som baserte seg
på teknisk overlegenhet sivilt og militært. I tillegg
hadde britene trolig verdens sterkeste flåte på den
tiden. Britene gjorde også krav på å ha en religion
som var både etisk, moralsk og sosialt overlegen overfor
hinduismen nemlig kristen misjonspåvirkning.
Kulturkollisjon.
Kulturkollisjon
mellom Europa og India ga flere utslag: De to kulturene hadde bl.a.
forskjellige syn på forandringer i sosiale forhold:
Hindu-synet
gikk ut på at fortiden er bedre enn nåtiden. Verden
utvikler seg fra det bedre til det verre, slik det er beskrevet i
Satya-yoga. Gradvis har verdier blitt verre frem til vår
tidsalder: Kali regnes som den verste tidsalder. Dette verdenssynet
hersket som kjent i Europa i middelalderen.
Den
vestlige kultur som kom til India trodde på fremskrittet.
Dette syn ble særlig fremherskende etter Voltaire og Darvins
utviklingslære samt den Industrielle revolusjon m.m.
Hvordan
kunne så indiske tenkere og hindu-reformatorer klare å
holde seg innenfor det indiske systemet? Ved at de påberopet
seg å ta utgangspunkt i den indiske religion og kultur ut i fra
motivet om å gjenreise den opprinnelige renheten, den
opprinnelige perfekte tilstanden som samfunnet hadde glidd bort ifra.
Nasjonalisme.
Inderne
hadde ikke noen identifikasjon til noen nasjon slik europeerne
hadde. De forskjellige deler av India så på hverandre som
mer fremmede enn engelskmennene. Det indiske samfunnet hadde bygd opp
et system av uniforme lokale ritualer og lover som bygde på det
almene godtatte.
Ddet
indiske samfunnet var ikke basert på likhetsprinsippet, men
på kastesystemet , et hierarkisk system der straff varierte ut
i fra hvilken kaste lovbryteren tilhørte; Høyere kaste
ga mildere straff. I Europa var likhetsprinsippet begynt å
utvikle seg etter den franske revolusjon. Den europeiske
likhetstanken kom til India på et tidspunkt da kastene sto sterkt.
Kritisisme.
Indiske
filosofiske kritikere tok alltid utgangspunkt i de religiøse
tekstene og deres autoritet. Den europeiske kritikken av samfunn og
religion hadde ikke slike røtter. Dette snudde opp ned på
det indiske utdannelsessystem. Vedaene og Puranaer ble nå
kritisert og diskutert, noe som tidligere var tabu. Den kritiske
vitenskapelige holdningen ble nå dominerende på alle
samfunnsområder noe som medførte en rekke
liberaliseringer og endringer i hindusamfunnet.
Det
var særlig protestantisk misjonsvirksomhet som gikk løs
på det indiske samfunnet under britisk styre. Dette arbeidet
var preget av stor optimisme og det ble satset på
utdannelsessystemet for å få menneskene bort fra
hindutroen. Dette store kulturimperialistiske framstøtet til
tross, var det hinduismen som seiret ved frigjøringen i 1947.
Hinduismen kom styrket ut av dette.
Reformer.
Hinduismens
reform begynte innenifra i siste halvdel av det 19 århundre.
En sentral figur var den mystiske yogien Sri Rama Krishna som ble
legendarisk. Han fikk status som "hinduhelgen" og ble
tilkjent å ha direkte utviklet Divine Grace - såkalt
hellig ynde. Han fikk et sterkt tak på ungdommen, og hans
mål var pågående og humanitære: Å finne
en felles basis for hinduismen og å utvikle en nasjonal
bevissthet. Stor betydning her hadde Vedanta, og det sprang en
velutdannet hindumisjon ut av dette.
Bhagavad
Gita hadde vært upåaktet i lengre tid. Nå ble
Bhagavad Gita igjen et autoritativt uttrykk for hindutankegang. Boken
har ennå i dag anseelse for å innholde åndelig
sannhet av universell karakter og erfaring. Bhagavad Gita omhandler
religionens vanskeligste problemer.
Bhagavad
Gita forhold til kastesystemet.
En
vanlig oppfatning i hinduismen er den hierarkiske organisasjon av
samfunnet basert på funksjoner og kvaliteter i kastesystemet,
der samfunnet ble fragmentert og isolert fra hverandre. Bhagavad Gita
hevder at den fireinndelte ordningen er ev guddommelig natur og
støtter en sosial organisasjon, men den støtter ikke
kastesystemet. Bhagavad Gita er et skrift om demokrati i ordets
dypeste mening: Det funksjonelle synspunktet er at fremskrittet skal
følges: Mennesker med indre kavliteter - såkalte ganas -
må lede samfunnet, mens de andre må arbeide. Samtidig er
Bhagavad Gita fremsynt: Læren om forandring såkalt
dharma, krever at enhver tid må være åpen for nye behov.
Gandhi.
Karma-yoga
tolkes som uselvisk handling i verden til verdens beste. Karma-yoga
utviklet seg på 1900-tallet og var utgangspunkt for en mer
handlende holdning. Det å utbre hinduismen fremfor en mer
passiv holdning som hersket tidligere, der hinduene ventet på
en Avatar som skulle komme og gripe inn i verdensutviklingen når
Gud fant det tjenelig.
Uselvisk
tjeneste var Mahatma Gandhis livsholdning. Han så dette som
sitt bidrag til å løse Indias problemer. Gandhi har
skrevet kommentarer til Bhagavad Gita. Disse betraktes som hans
personlige credo. Pasifisme var Gandhis våpen såkaldt
Ahimsa - eller ikkevold på norsk. Gandhi tok avstand fra tanken
om velferd til alle og pekte på idealet etisk riktig. De
"moderne" hinduer på grasrotplanet fulgte Gandhis
eksempel og brukte Bhagavad Gita som etisk guide.
Ny
kultur.
Konfrontasjonen
mellom det indiske og engelske samfunnet sto på i 150 år
og endte i 1947 ved en fredelig tilbaketrekking fra britisk side.
India har fått flere demokratiske institusjoner fra denne
perioden, som er blitt videreutviklet. Men India har også
fått en ny kultur basert på egne røtter.
Den
indiske reformen kan i hovedtrekk sammenfattes slik: Alle
reformatorer holdt seg innenfor rammene av Hinduismen uten å
danne sekter. Religionen ble hele samfunnet til del. Ikke bare
enkelte kaster. Veda, Upanishadene og Bhagavad Gita ble oversatt til
engelsk og det ble likhet overfor religionen. Regionaliseringen av
det hinduistiske samfunnet og sosiale institusjoner holdt den nye
reformen oppe rent praktisk. Eksempelvis endringer i lovgivningen for
lavalder for ekteskap for kvinner - og lov og enkers rett til å
gifte seg på nytt.
|
