|
Nepal
Kathmandu:
Den
levende gudinnens tempelby
Av
Copyright
© : Gunnar
Christensen
|
Den
levende gudinnen viser seg i all sin prakt. |
Den
levende gudinnen er et pikebarn. Hun kalles Kumari Ghar og bor
isolert i et vakkert, gammelt tempel ved Hanuman Dhoka. Hun tilbedes
av alle. Kongen og statsministeren ligger for hennes føtter
slik landets hindutradisjon krever. Hun er hellig. En levende
guddom. Prøver turister å fotografere henne blir de
arrestert, fratatt kamera og utvist fra landet, opplyses det. Et
ferdig sminket og oppstaset bilde av henne er å få
kjøpt blant landets øvrige turistattraksjoner i "souvenirshop".
Gudinnen
velges til rollen omkring fem år gammel. Det er status blant de
høyere sosiale lag i Nepal å ha ei datter valgt til
levende gudinne. Valget skjer i sterk konkurranse med andre pikebarn
i passende alder. Pikene må igjennom harde tester før
gudinnen pekes ut. Piken forblir i rollen som levende gudinne til hun
er kjønnsmoden. Ved første menstruasjon er
gudinnerollen slutt. Da får hun uærbødig sagt
sparken uten fallskjerm: Hun haver på gaten uten noen form for
støtte fra sin familie. En ny gudinne velges i hennes sted
etter de samme utvalgskriterier.
Hva
skjer med henne når hun blir pensjonert gudinne?
Jeg
spør en nepaleser betalt for å vise meg gudinnen inne i tempelet:
Ingen
vil gifte seg med ei jente som har vært levende gudinne. Hun
kan ikke noe: Hun har blitt vartet opp hele tiden i tempelet. Hun
blir støtt ut av alle når gudinnetittelen forsvinner.
Også
av egen familie?
Ja.
De fleste tidligere gudinner har havnet som horer i India. Men, hysj
om dette når vi er der inne...
Vi
ventet lenge i tempelets bakgård. Endelig viser Gudinnen seg
på en balkong etasjen over oss. Hun betrakter meg taust med
undrende blikk: Som et barn betrakter et fremmed dyr i en dyrehage.
Iført rød genser som den lange mørke
hårmanken hvilte på. Hun er ikke sminket og pyntet liksom
på de offesielle bildene. Hennes vakre ansiktstrekk kommer
bedre frem uten sminken. Dette bortskjemte, lille pikebarnet
innesperret i tempelet, er omgitt av og prisgitt eldgamle
hindutradisjoner og skikker....
|
Tempelet
Pasupati utenfor Kathmandu
der
likbrenning finner sted. |
I hjertet
av gamlebyen Kathmandu ruver Hanuman Dhoka det gamle, kongelige
palasset omgitt av karakteristiske templer en betydningsfull
kulturskatt av internasjonal klasse, bygd i treverk. Blant
tempelbygningene finnes vakre dekorasjoner erotisk kunst. Kunstferdig
skåret ut i tre dekorert med farger.
Ved et lite
Kalialter i en av Kathmandus gater står en liten flokk
mennesker. Passivt i ring rundt Kalialteret, liksom en menneskemengde
rundt et blødende trafikkoffer i ei Oslogate. Jeg trenger
på for å se hva står på.
Foran
Kalialteret bakser tre menn med en stor, kraftig bukk. Offerritens
høytid og alvor preger ansiktstrekkene. De lar seg ikke
forstyrre av forbipasserende trafikk og høy ABBA-musikk fra en
dårlig høyttaler på markedet like ved. Guden Kali
krever blodoffer ved ekteskapsinngåelse, ny jobb eller et nytt
familiemedlem. Boldoffer til guden Kali er en hellig handling som
må utføres rett for å unngå gudens vrede...
Bukkens
føtter er bundet. Dyret vrir seg urolig i kraftige kast. Som
om dyret kjenner menneskenes hensikter. To menn holder det kraftige
dyret. Den tredje har en stor kniv. Plutselig skjærer han dyret
i halsen. Blodet farger raskt pelsen omkring såret. Dyret
utsteder et kraftig hyl. Et vilt smerteskrik. Kniven skjærer
dypere. Blodet spruter med kraftige, pulserende støt på
Kalialteret. Det blir oversprøyet av blod. Dyrets motstand
blir gradvis svakere. Livet ebber ut...
Jeg kjemper
mot mine følelsesmessige reaksjoner på offerriten:
Å lese om blodoffer til hinduguden Kali i
religionshistoriebøkene på en universitetslesesal i Oslo
gir distanse. Å oppleve offerhandlingen med alle sansene, er en
stor påkjenning.
Ved
Kalitempelet utenfor byen ble det ofret spedbarn på Kalis alter
så sent som på 1950tallet ifølge lokale kilder.
Kunnskapen om dette forsterker min reaksjon på offerriten. Jeg
konsentrerer meg om å fotograferte ritualet. Det avleder meg
noe fra kvalmen som trenger på.
Plutselig
ser jeg bort på min følgesvenn. Han står der
likblek og svaier. Blikket røper at han er i ferd med å
svime av. Plutselig faller han stivt bakover. Jeg iler til og
får grepet ham like før han smeller hodet i gata.
Bærer han bort fra menneskemengden og heller vann i ansiktet
hans. Han kommer seg gradvis med voldsomme skjelvinger. Min
følgesvenn er buddhist: Oppdradd til ikkevold og vern om alt
liv. Medlidenhet med alle skapningers lidelser. Blodofferet ble en
hard opplevelse for han.
Like
før hadde vi passert et annet Kalialter hvor en okse var
ofret. Det blodige oksehodet lå foran alteret: Skåret
løs fra den store kroppen som lå midt i gaten. Mennesker
passerte rundt den store okseskrotten uten en mine.
Dette er
dagligliv i Kathmandu.....
.
|
