|
|
Styrkeprøven
Kapittel
6: Finale
- Skoletannlegen
- Mobbet
Skoletannlegen
- Vær så god! Kom inn.
Georg satt vettskremt og kaldsvett. Som klistret
til trebenken. Alene på det store lys grå
venteværelset. Venteværelset føltes stort og
kaldt. Georg ønsket å synke gjennom gulvet. Flykte bort.
Bli borte for alltid. Det skjedde ikke. Georg følte seg liten
og handlingslammet. Ønsket å gråte, men fikk ikke
frem en lyd. Stivnet. Kroppen ville ikke lystre. Skrekkhistoriene fra
klassekamerater hadde taket på han. "Tannpineren" var
skoleelevenes benevnelse. Samtidig opplevde han det forestående
som noe uungåelig. Liksom døden. Før eller siden
måtte han gjennom denne døra og inn i den fryktede "tannpinerstolen".
Georg var syv år. Skulle for første
gang til sjekk hos skoletannlegen. Skoletannlegen var det mest
skrekkfylte på hele skolen. Dit ingen ville, men alle
måtte. Nå var turen ubønnhørlig kommet til
Georg. Den hvitkledde "gamle" damen mønstret han:
- Nå! Det er din tur. Kom nå!
Georg gikk ustø mot det uungåelige.
Inn til tannlegestolen: En sliten, førkrigs innretning som
ennå gjorde nytten i skoletannpleien. Nå på slutten
av 1950-tallet. Den særegne lukten slo imot Georg. Ulikt andre
lukter tidligere. I vinduet gjenkjente Georg flatklemte neser og
ivrige øyne i tannlegens vindu. Gutta i klassen hadde tatt
oppstilling. Spente blikk var rettet mot Georg og den fryktinngydende
tannlegestolen. Liksom de ventet på en spennende
sirkusforestilling. Eller en gladiatorkamp der Georg skulle ofres til
underholdning for tribunen.
Den hvitkledde damen skrev ned navnet,
fødselsdagen og klasse 1.B på et papir. Så pekte
hun mot den fryktede stolen:
- Nå kan du sette deg!
Georg satte seg nølende og forsiktig.
Følte han druknet i den store, særegne innretningen
dimensjonert for en voksen kropp. Blikket fokuserte på borret
som hang truende i lange, slanke remmer over han. Borret som alle
fryktet. Angsten dirret i armer og ben.
Inn kom en annen "gammel" dame. Det var
tannlegen. Hun myste nærsynt gjennom de tykkeste brilleglassen
Georg noen gang har sett. Stilte seg mutt ved siden av stolen og kommanderte:
- Gap opp!
Georg gapet nølende.
Hun tok straks borret og begynte å bore.
Uten forutgående undersøkelser av tennene. Dette var
før vannborret kom inn i skoletannpleien. Smertene
føltes overveldende. Georg holdt krampaktig rundt stolarmene
så knokene hvitnet. Kjempet febrilsk mot gråten: Tanken
på gutta i vinduet. Georg ønsket dem bort, men de ble.
De ventet spent på at Georg skulle tute. Det måtte ikke skje...
Senere ble det kjent at denne skoletannlegen til
stadighet borret i feilfrie barnetenner. Da Georgs yngre søster
begynte på samme skole, var hans mor kjent med ryktene omkring
skoletannlegen: Skoletannlegens dårlige syn og det nedslitte,
gamle utstyret hennes. Georgs søster ble derfor sendt til en
privatpraktiserende tannlege før hun skulle møte hos
skoletannlegen. Den privatpraktiserende tannlegen konkluderte tennene
hennes som feilfrie og uten hull. Fortvilelsen var derfor stor da
skoletannlegen like etter laget to store fyllinger i jekslene hennes.
Hvor mange plettfrie barnetenner denne tannlegen
har ødelagt, vites ikke. I ettertid står skoletannlegens
viksomhet for Georg som et alvorlig overgrep.
Etter bilulykken trådte "gufset"
fra fortiden frem for Georg på ny. Som om skoletannlegen var
der på Tynset sykehus like etter bilulykken. Da assisterende
overlege sto for sykesengen med alle sine tause kolleger omkring seg.
Dikterte utskrivning og avreise. Hjemreisen måtte Georg klare
selv. Det var ikke hennes bord. Angsten fra skoletannlegens stol
blusset opp igjen. Som om Georg igjen var syv år og
maktesløs mot "ekspertens" overmakt.
Statens Energis undertrykking av sannheten omkring
ulykken og ansvarsfraskrivelse. Da var Georg igjen den lille gutten i
tannlegestolen. Angst for overmakten. Den alkoholiserte advokat
Hovden som ikke tjente Georgs interesser: "Eksperten" som
etter en tid viste seg i praksis å være motstander. Som
ikke engasjerte seg i saken fra Georgs side. Georg var han likegyldig
- bortsett ifra honoraret, naturligvis. Han kjente lover og
spilleregler. Georg ikke. Igjen kom skoletannlegen frem som et
spøkelse fra skapet. Nå med sort prosessfullmektigkappe.
Forsikringslegene. Med sin loyalitet kjøpt
opp av forsikringsbransjen: Georg følte avmakt. Følte
seg forsvarsløs og utsatt for overgrep. Skoletannlegens mange gestalter.
Tannlegene etter ulykken. Da Georg skiftet
tannlege syv år etter ulykken dukket flere sider ved bilulykken
frem. Som om en del av skadene hadde gjemt seg og først
nå ble funnet: Skjevhet i kjeven ga Georg en ny
undersøkelsesrunde. Da trådte skoletannlegen frem igjen:
Som professor i odontologi ved Oslo universitet. Professoren
"fant ikke sansynliggjort" at skaden skyldtes bilulykken.
Han hadde en faglig feide gående med tannlegen Georg kontaktet
for nærmere utredning av skjevheten. Hvorfor må dette
belastes Georg?
Regulering av skjevt bitt: Dette var en langdryg
og omstendelig prosess. Først utredninger ved forskjellige
spesialister. Samtlige spesialister påviste betydelige
skjevheter i kjeven. Dette kunne forklare hvorfor Georg måtte
skifte fyllinger så hyppig på venstre underkjeve etter
ulykken. Fordi denne siden fikk hele tyggebelastningen som
følge av skjevheten.
Spesialisten som utførte reguleringen
sammen med Georgs tannlege påviste i tillegg skjevheter i
kraniet og nakkeskader ved hjelp av kinesologiske disagnosemetoder.
Kinesologiske behandlingsmetoder ble benyttet. Nå fulgte:
Lengre tid med bittregulerende skinne utført og tilpasset av
Georgs faste, dyktige tannlege. Skjevheten ble rettet opp, men plagen
var der fortsatt. Spesialisten mente endel av plagene skyldtes endret
toleranseterskel etter ulykken. Han siktet til amalgamfyllingene i
tennene som inneholder kvikksølv. Kroppen reagerer på
dette. Amalgam påståes å være en giftkilde i
kroppen hos alle mennesker. Det er kroppens motstandsevne mot giften
som er utslagsgivende for hvor sterkt plaget en blir av disse
fyllingene. Georgs toleransegrense var endret etter ulykken.
Amalgamfyllingene måtte derfor skiftes, hevdet spesialisten.
Så. Utskifting av alle amalgamfyllingene. Det var naturligvis
omfattende og dyrt.
Professoren ved odontologisk fakultet i Oslo, fant
ikke å kunne se sammenhengen mellom bilulykken og
bittskjevheten. Hva annet kan skjevheten kommet ifra? Den var der
ikke før ulykken. Hvorfor oppsto ellers problemene med tennene
etter ulykken? Det kunne spesialisten ikke forklare. Fasit ble:
Omkostningene ble belastet Georgs utgiftskonto. Georg var igjen den
lille gutten i skoletannlegens stol og måtte gi etter for
sterkere krefter...
Georg har fått et sunnere fyllingsmateriale
i tennene. Noe av plagene etter bilulykken ble nå kurert.
Da lagrettsdommeren sa: "Enda en sak med
skyhøye erstatningskrav". Georg var igjen den
hjelpeløse, lille gutten i tannlegestolen. Prisgitt
overmaktens kunnskapsnivå, forståelse og velvilje. Han
følte gufset fra skoletannlegen ånd blåse gjennom
kroppen som en isende kald nordavind. Det oppleves som om
skoletannlegens ånd har fulgt Georg gjennom hele
erstatningssaken. Georg venter på kjæremålsutvalgets
avgjørelse. Vendes tommelen ned, stopper saken med
lagmannsrettens dom. Da har Georg tapt saken mot
forsikringsselskapet. Vender kjæremålstommelen opp, blir
det ny runde i høyesterett - omkamp og siste, avgjørende
runde i rettsapparatet. Om så skjer: Vil også disse
rettsforhandlingene bli en spissrotgang? Et overgrep og en hån
fra ekspertene? Ville skoletannlegen på ny stå der som et
gammelt spøkelse, nå i sort dommerkappe: Liksom dommeren
"Adolf" i lagmannsretten: Myse mot Georg med sitt
nærsynte blikk gjennom tykke brilleglass. Utføre
yrkestjenesten etter eget forgodtbefinnende på trafikkofferets bekostning...
Georg måtte fullføre løpet
nå. Bli ferdig med alle muligheter i rettsapparatet. For
så å få fred. Å kunne rette ryggen og si:
- Jeg gjorde hva jeg kunne. Jeg gjorde mitt beste.
Da har jeg intet å bebreide meg selv.
Mobbet
- Oppsiktsvekkende!
Advokat Fredriksen gir Georg brevet fra
Høyesteretts kjæremålsutvalg. Georg leser:
"Under ankens behandling i Høyesteretts
kjæremålsutvalg er det reist spørsmål om
å nekte anken fremmet til Høyesterett i samsvar med
bestemmelsen i tvistemålslovens § 373 tredje ledd nr. 4,
jf. for øverig..."
- Oppsiktsvekkende?
Fredriksen blar i lovsamlingen:
- Se her! Les selv!
Georg leser:
- Kjæremålsutvalget kan efter å
ha gitt den ankende part adgang til å uttale sig nekte å
fremme anken helt eller for en del, når det enstemmig finner at
verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak
eller andre forhold gir grunn til at anken blir prøvd for Høyesterett.
- Mener kjæremålet at saken har for
liten betydning?
- Ja. Det er svært uvanlig at
kjæremålet kun viser til fjerde ledd. Dette betyr at vi
får alvorlige problemer med å få saken opp for Høyesterett.
- Vi kan ikke gi oss før slaget er tapt.
- Naturligvis ikke. Men det blir ikke lett. Jeg er
alt igang med tilsvaret. Her er et kopi av utkastet vi skal jobbe
videre med.
Georg leser utkastet. Advokat Fredriksen lister
opp dokumenterte saksbehandlingsfeil og uklarheter i lagdommen. Det
nevnes kapitaliseringsrenter, lidt tap før og etter. Alle
disse uttrykkene som er blitt kjente og fjerne på samme tid.
Kjente fordi Georg har hørt dem så mange ganger. Fjerne
fordi de beskriver noe Georg aldri ser ut til å oppnå: Et
endelig skadeerstatningsoppgjør som gir full erstatning slik
norsk lov hevder så smukt.
- Får saksbehandlingsfeil ingen konsekvenser
for lagmannsretten?
- Jo. Vi kan kreve ny behandling i lagmannsretten
hvis kjæremålet avviser behandling i høyesterett.
- Så krever vi subsidiært ny
behandling i lagmannsretten.
Advokat Fredriksen gjør en tilføyelse
i utkastet sitt og leverer det til sekretæren. Han fortsetter:
- Forøvrig legger jeg vekt på
utmålingsfeilene og prinsippet om en
"skadelidtvennlig" utmåling. Dette har relevans i
forbindelse med erstatningsutmålingen. Ulykken skyldtes som
kjent grov uaktsomhet fra skadevolders - bilførerens - side.
Han fikk forelegg og bot. Du ble sakesløst, fullstendig
uventet og uten muligheter til å beskytte deg,
påført en skade. Dette har lagmannsretten sett bort
ifra: Et viktig spørsmål av hensyn til respekten for deg
som skadd.
Mars 1994 fikk Georg brevet. Høyesteretts
kjæremålsutvalg skriver bl.a.:
- Høyesteretts kjæremålsutvalg
finner enstemmig at verken avgjørelsens betydning utenfor den
foreliggende sak eller andre forhold gir grunn til at anken blir
prøvd av Høyesterett. Den bør derfor nektes
fremmet i samsvar med bestemmelsen i tvistemålslovens §
373 tredje ledd nr. 4. Slutning: Anken nektes fremmet til Høyesterett.
Georg ringer advokat Fredriksen. Han sier:
- Har du lagt merke til paragrafen de viser til?
- Ja. Den samme som ved forrige henvendelse.
- Det Kjæremålsutvalget sier er kort
og godt: Du kan muligens ha fått en dårlig behandling i
Lagmannsretten, men det er ikke nok til at vi vil gjøre noe
med det. Høyesterett er et nåløye få
slipper gjennom - rundt ti prosent av ankene får sin sak
henvist til Høyesterett. Det betyr i praksis at vi kun har to
rettsinstanser her i landet. Derfor har Lagmannsretten stor makt.
- Hva med en ny behandling i lagmannsretten?
- Dette er også avvist av av Kjæremålet.
- Det betyr "Game over"?
- Ja.
- Det føles bittert. Å oppleve at
erstatningssaken ender slik. Jeg føler meg regelrett mobbet i domstolene.
- Du er ikke alene. Mange trafikkskadde opplever
seg mobbet i domstolene. De føler seg mistrodd og trakassert.
Slik er de bitre realiteter for trafikkskadde i Norge i dag. Vi som
jobber for trafikkskadde ser med uro på denne utviklingen.
- Er det absolutt umulig nå å få
saken min opp til ny behandling for lagmannsretten?
- Nesten umulig! Da må det komme nye
avgjørende momenter inn i saken. Men. Selv da er det vanskelig.
Kjæremålsutvalget har talt.
Forsikringsselskapet har vunnet saken.
Det var til nå ukjent for Georg at så
få saker slapp til hos Høyesterett. Opplysningene kom
som et sjokk.
Spørsmålene fortsatte å gnage
Georg etter kjæremålsutvalgets kjennelse: Hvilken
betydning har de feilaktige påstandene om psykiske problemer
på 70-tallet for utfallet i saken for lagmannsretten? Kan en
korreksjon av disse opplysningene gi muligheter til en ny behandling
for lagmannsretten? Spørsmålene plaget Georg. Ble
liggende som en verkebyll i dager. Han ringte psykolog og psykiater
Arild Hoel, psykologen som var kilden til feilen. Georg forela han
konsekvensene av hans uttalelser. Beskrev situasjonen og fikk svaret:
- Arkivmaterialet fra den tiden vi hadde samtaler
er foreldet og makulert. Jeg har ikke krav på meg til å
oppbevare papirer på behandlinger som ligger så langt
tilbake i tid. Følgelig baserte jeg mine uttalelser på
hukommelsen. Dette gjorde jeg oppmerksom på i min uttalelse.
Georg tenkte:
- Det er lett å tenke seg at psykologen har
forvekslet eller sammenblandet meg med en annen - eller at uttalelsen
er et hastverksarbeid.
Telefonsamtalen ble fulgt opp av et brev. Her
skrev Georg bl.a.:
- Forespørsel om uttalelse. Jeg viser til
telefonsamtale med deg angående din legeerklæring til
arbeidsmarkedspsykolog Eik. Som forklart pr. telefon, har din
uttalelse - som er skrevet på hukommelsen om samtaler fra ca.
1975 - skapt problemer for meg i Eidsivating Lagmannsrett, der min
sak etter en bilulykke sist ble behandlet. Jeg vedlegger
følgende uttalelser som ble lagt til grunn for lagmannsrettens
vurderinger... Som forklart pr. telefon har de medisinsk sakkyndiges
referat av dine uttalelser fått negative konsekvenser for
lagdommernes vurderinger av min antatte yrkeskarriere uten skaden,
hvilket igjen fikk betydelige konsekvenser for erstatningens
størrelse. Jeg forstår etter vår telefonsamtale
referert over, at dine arkiver fra samtalene med meg ikke finnes,
fordi de er for gamle og at du i dine videre uttalelser fortsatt
må støtte deg til hukommelsen. I lys av de konsekvenser
dine uttalelser har for min sak videre, ber jeg deg vennligst
gjennomgå vedlagte materiale - eventuelt revurdere dine
uttalelser - og sende meg en skriftlig uttalelse jeg kan legge frem
for domstolen...
Georg hadde to vesentlige forhåpninger til
svaret fra psykologen: Først. Om Georg nå kan
dokumentere feilkilder ved legeerklæringene: Da vil han kreve
dem endret. Dernest: Vil dokumentasjon av disse feilene være
tilstrekkelig til å kreve saken behandlet på nytt i lagmannsretten?
I ventetiden tenkte Georg:
- Vil psykologen la rettferdigheten seire. Eller
vil fagmannens yrkesstolthet og kollegialitet gi meg et nytt nederlag?
Brevet fra psykolog Hoel kom. Svaret oppleves
absurd: Han er kilde til feilaktige opplysninger om Georg fordi han
har gitt en skriftelig uttalelse til en av de medisinsk sakkyndige:
Opplysninger om at Georg skal ha hatt psykiske problemer på
1970-tallet. Disse opplysninger har de medisinsk sakkyndige tatt med
i sin totalvurdering av Georg og hans mulige karriere hvis ulykken
ikke hadde skjedd. Disse opplysningene har derfor farget dommernes
vurderinger i betydelig grad. Hoel skrev:
- ... Jeg har vansker med å se at mine
uttalelse fra USA har hatt noen sentral betydning for rettens
avgjørelse om din tilstand. En rekke "tunge personer"
har vært inne og gjort uavhengige vurderinger...
Altså: Kollegialiteten seiret. Psykolg Hoel
skrev i praksis dette:
- Jeg vil ikke hjelpe deg, fordi mine kolleger
verdsettes høyere enn deg.
Hvorfor skrev han dette? Ligger det andre ukjente
årsaker under? Hadde Hoel oppgitt feil diagnose til
trygdekontoret på 1970-tallet og dermed fått utbetalt
uberettigede midler da Georg søkte samtalehjelp hos han i
studietiden? Kan slike feilopplysninger være den opprinnelige
feilkilden? Spørsmålet blir aktuelt av avisoppslag den
senere tid: Flere leger er avslørt i å jukse med
pasientjournalene for økonomisk vinning...
Norsk Bilforsikring anket altså
lagmannsrettens fordeling av saksomkostningene i saken inn for
høyesteretts kjæremålsutvalg. Forsikringsselskapet
mente de hadde vunnet saken. Derfor burde Georg bære
saksomkostningene, ble det hevdet. Kjæremålsutvalget
avviste høyesterettsbehandling av dette spørsmålet
og henviste til ny behandling i lagmannsretten. Her fikk
forsikringsselskapet medhold i denne anken.
Utviklingen frem til det endelige oppgjør
forløp slik: Lagmannsretten varslet i brev
domsavgjørelse "primo november" 1994. Georg spurte
advokat Fredriksen om domsavgjørelsen i desember, januar og
februar. Svar:
- Ikke livstegn fra domstolene.
Februar 1995 får Georg et minibrev vedlagt
dom av november samt anker av denne dommen. Endelig dom var falt.
Advokat Fredriksen skrev:
- Gode Georg. Jeg har stått på for deg
slik kopier av dok.... viser, og saken kan nå avsluttes.
Dessverre viste det seg umulig å endre på lagmannsrettens
dom. Alt ble forsøkt, og da er det ikke mer å si. ...
For lagmannsretten beregnet jeg halvt salær. Jeg har ikke
beregnet salær for etterfølgende bistand. Takk for godt
samarbeid. Vennlig hilsen. Fredriksen."
I svarbrev til advokat Fredriksen skrev Georg:
- "Jeg er dypt sjokkert og rystet over det
tilsendte materialet og kan konstatere både tillitsbrudd og avtalebrudd:
1) Jeg er ikke holdt orientert om saksgangen
f.o.m. dom av nov. 94. Dette til tross for flere telefonhenvendelser
om dette. Dette er et brudd med tidligere praksis og vår avtale.
2) Vi har inngått avtale om at aktuar Helge
Hauge skal gjennomgå beregningene av den endelige erstatningen,
før denne godtaes og kommer til utbetaling. Dette fordi jeg
ikke har tillit til forsikringsselskapets medarbeidere og deres
beregninger. Jeg krever nå omgående at aktuar H. Hauge
bes gjennomgå det endelige oppgjør og at denne
oppstillingen inneholder følgende data: Min netto erstatning..."
Georg fikk svarbrev med bortforklaringer og en
avledningsmanøver. Georg svarte med å presisere sitt
krav om aktuarens kontroll av sluttoppgjøret. Det kom aldri.
Advokat Fredriksen hadde nye saker å arbeide med. Georgs sak
var avsluttet.
I byretten ble Georg tilkjent 3,7 millioner kroner
pluss saksomkostninger i erstatning. Erstatningen Georg til slutt
fikk utbetalt dekker kun en brøkdel av hans økonomiske
tap etter bilulykken:
Georg fikk til sammen utbetalt seks hundre tusen
kroner når saksomkostningene for domstolene er trukket ifra. En
vesentlig del av dette beløpet er alt brukt opp til dekning av
utgifter til ulike spesialister, behandlinger, sakkyndig vitne i
retten, rettsgebyrer m.m. Dette utgjør omkring tre hundretusen kroner.
Georg var 33 år på skadetidspunktet.
Det innebærer at det endelige domsresultatet gir Georg en
erstatning på ti tusen kroner brutto - før skatt - pr.
år frem til pensjonsalder på 67 år og intet etter
dette. Av dette vil skatt redusere skadeerstatningen ytterligere i
betydelig grad. Tidligere regneeksempler har vist at en erstatning
kan mer enn halveres som følge av skatt - ved såkalt skatteulempeberegning.
Den endelige skadeerstatningen er en hån.
Advokat Fredriksen som førte saken for
byretten og lagmannsretten, beregnet seg omkring fem hundre tusen
kroner i salær for sin innsats. Mer enn Georg fikk i erstatning
når utgiftene er fratrukket. Er det etisk forsvarlig av en
erstatningsadvokat å ta et slikt honorar for dette arbeidet?
Advokat Fredriksen sa en gang:
- Jeg er din venn. Du kan stole på meg. Jeg
hjelper deg. Erstatningssaken er i trygge hender nå. Din
økonomiske fremtid er sikret. Saken vil ta tid. Det er til din fordel...
Var det klokt av advokat Frediksen å gå
ut med et så høyt erstatningskrav for byretten at Georg
ble idømt alle saksomkostningene etter tap for lagmannsretten?
Hele saken viser hvor prisgitt en skadelidt er sin
advokat: Advokatens dømmekraft, dyktighet, kunnskaper og
fremfor alt etiske kvaliteter.
En kollega og bekjent av advokat Fredriksen fikk
høre om domsresultatet. Han sa:
- Dette er ikke nytt for meg. Fredriksen gir sine
trafikkskadde klienter en overstrømmende følelse av
å være "venner" som han vil "hjelpe".
På den måten oppnår han tillit og kontroll over
mennesker i krise. Hans skyhøye honorarer i slike saker er
usmakelig og etisk forkastelige.
Georg besluttet selv å ta kontakt med aktuar
Hauge for å søke bistand til å kontrollere at han
hadde mottatt rett erstatningsoppgjør i henhold til endelig
dom. Aktuaren tilbød seg å gjøre dette uten
kostnader for Georg, men det ville ta tid. Hauge var svært opptatt.
Aktuarens våkne blikk oppfattet straks et
punkt i dommen som kunne være feilaktig fra lagdommens side:
Georg var belastet med femten prosent memorarenter fra april 91 og
frem til oppgjørstidspunktet for ákontoutbetalingen fra
forsikringsselskapet på en halv million: Dette var utbetalinger
som gikk til å dekke advokatutgifter og andre utlegg Georg slet
med på dette tidspunktet. Et forskudd på erstatning.
Altså ikke et memoraforhold i lovens forstand - som går
på gjeldsforhold. Ca kr. 170.000 kunne derfor være
uriktig godskrevet forsikringsselskapet på Georgs bekostning i
det endelige erstatningsoppgjøret. Georg spurte:
- Dette er vel en åpenbar forsømmelse
fra advokat Fredriksen?
Hauge tenkte seg om lenge:
- Jeg vil ikke si det slik. På tidspunktet
for oppgjøret var der ikke like stor bevissthet omkring disse
tingene. Mitt problem er at dette er for langt inne i jussen for meg.
Jeg skal heller spørre en advokat som er spesielt opptatt av
slike ting - uten kostnader for deg, naturligvis...
Ved neste telefonsamtale sa aktuaren:
- Beklager, min advokatvenn mener disse rentene
var rett satt opp. Det betyr at det ikke er feil i dommen.
Georg skriver 1996. Flere hyggelige samtaler og
besøk hos aktuar Hauge har ikke gitt resultater. Saken har
ligget hos Hauge i ett år. Erstatningsberegningen er ikke
laget. Tross utallige løfter og tidsfrister er beregningen
like ugjort. Georg har følelsen av å være narret.
Han forstår. Det kommer ingen hjelp fra aktuaren. Hvorfor?
Aktuaren har god forbindelse med advokat Fredriksen som
oppdragsgiver. Georg kjenner ingen andre aktuarer som kan
utføre slik arbeid. Han forsoner seg derfor med at kontrollen
av erstatningen ikke blir gjennomført. Saken får nå
endelig sluttstrek. En uverdig avslutning. Overmakten ble til slutt
for stor for Georg.
Snart tretten år etter ulykken: Kampen i
domstolene var bortkastet tid og krefter. En smertelig og dyrt
kjøpt erfaring.
Nå begynner kampen mot likningskontoret. Her
er ingen nåde. Erstatningen ble skattlagt under ett på
ett skatteår. Dette gir Georg et svært ugunstig
skatteoppgjør. Kampen er i gang med anke til ligningsnemnda,
overlikningsnemnda... og vil ta mange år.
Da Georg gikk inn i den tungsindige bygningen med
inskripsjonen "Lov, sandhed, ret", drømte han ikke
om å treffe tre dommere uten vilje til å se realitetene i
Georgs situasjon: Dommerne var opptatt av lovene, lovtolkningene og
de politiske signalene - ikke mennesket som var prisgitt deres
avgjørelse. De var muligens ute etter å gi Georgs
advokat en lærepenge for de høye honorarene. Uten å
bry seg om hvor prisgitt Georg som skadelidt er advokatens råd,
veiledning og strategi i retten.
Dommen i lagmannsretten ødela Georgs
økonomiske fremtid. Dommerne måtte - med sin kompetanse
- kunne se at forsikringselskapet ville anke denne lagdommen på
saksomkostningene. Det gjorde selskapet. Og fikk sogar medhold fra
Høyesterett i at Georg skal bære alle saksomkostningene.
Dette medførte mer enn en halvering av den erstatningen dommen
i lagmannsretten forutsatte.
Georg gikk inn i den dystre lovbygningen med
tillit til domstolene. Advokat Fredriksen sa:
- I lagmannsretten er nivået høyt.
Her sitter mennesker med bedre kompetanse og erfaring enn i byretten.
Georg møtte dommere med kunnskap, men ikke
klokskap. Dommere som lever i sin egen trygge verden, uten evne og
vilje til å leve opp til bygningens motto: "lov, sandhed, ret".
Georgs tillit til den norske domstol er tapt.
Etter siste dags forhandlinger i lagmannsretten
gikk Georg ut av den tungsindige bygningen for siste gang sammen med
advokat Fredriksen. Georg var sulten og trett. Han inviterte advokat
Fredriksen på middag i nærmeste kafeteria. Under
rettsforhandlingene i byretten og lagmannsretten var det skikk og
bruk at Georg betalte mat og drikke for sin advokat og de sakkyndige
vitnene i tillegg til transport og andre av deres utgifter. Dette ble
en betydelig kostnad, men advokat Fredriksen beroliget Georg med at
dette fikk han dekket når han vant saken:
- Ta vare på kvitteringen og før
regnskap, smilte advokat Fredriksen. Erfaring viste at slike utgifter
reduserte Georgs erstatning betydelig sammen med bl.a. store utgifter
til medisinsk sakkyndige.
Denne gang nøyde advokat Fredriksen seg
ikke med en middag på kafeteria. Slike steder var bare egnet
til lunch i pausene under rettsforhandlingene. Nå ville han
nyte en bedre middag på Teaterkaféen. Det gikk et
støkk i Georg. Han var en nøysom natur. Tanken på
kostbare og overdådige middagsserveringer var fjernt fra hans
natur og økonomi. Han kom likevel ikke med innvendinger mot
advokat Fredriksens ønske. Tross alt var Georg flere ganger
invitert til middag hos sin advokat privat og han følte det
ville være upassende å motsette seg et slikt ønske.
De gikk til Teaterkaféen. Her ringte advokat Fredriksen til
sitt kontor. Uten å spørre Georg, gav Fredriksen beskjed
om hvor han var og inviterte aktuaren og alle på sitt kontor
til denne middagen sammen med Georg. I alt syv personer.
- Georg Carlsen har invitert oss alle på
middag her på Theatercaféen...
Kun en sekretær, advokatens kone
møtte. Georg var lettet. Vel møtt ved bordet bestilte
advokat Fredriksen en kostbar tre rettes middag med diverse drinker.
Ga scenevant instruksjoner til kelnerne som åpenbart kjente han
godt. Samtidig oppfordret han sine bordfeller til å gjøre
likeså.
Georg vil i ettertid helst glemme regningen han
måtte betale for dette gildet som så tydelig illustrerte
hvor ulike verdener de to lever i: Georgs nøysomme og
sparsommelige liv og advokat Fredriksens alkoholiserte overflodsliv
uten økonomiske bekymringer.
Trettheten siger over Georg etter lang kamp.
Trettheten kommer i stedet for skuffelsen. Skuffelsen kommer ikke
mer. Skuffelsen er oppbrukt. Trettheten er tilbake. Trettheten. Den
endeløse trettheten...
Innhold
Kapittel
1: Ikke i det himmelblå!
- Dimmesjokk
Kapittel
2: Traume
- Dødsangst
- Rop om hjelp
- Avhør
- Olsens enke?
- Uønsket
- Kollaps
- Sløret
- Nevrologene
- Jubileum
- Blindvei
- Den gamle religionslæreren
- Den levende gudinnen
Kapittel
3: Pasient
- Ekspertene
- Sukkerperler
- Elghunden
- Løgndetektoren
Kapittel
4: Klient
- I fengsel
- Fiendens leir
- Aktuaren
- Lokomotivet
- Ærede rett
- Den nye generalen
- Dagen derpå
- Gjennombrudd
- Mektige krefter
Kapittel
5: "Enda en sak
med
skyhøye erstatningskrav!"
- Svartelistene
- Forsikringslegene
- Krig
- Nye undersøkelser
- Fortrollet dis
- Krykkeakrobaten
- Kravstor
- Den slemme mannen
- Seanse
- Dommen
- Skoletannlegen
- Mobbet
Kapittel
7: Endring
- På det jevne
 |
