|
Farger
er følelser
|
Fargene
taler direkte til vårt følelsesliv. Samspillet mellom
kalde og varme farger skaper interessante effekter. Dette brukes i
kunst, design, interiør og eksteriør – og i ikke
minst markedsføring: Temaet
er tidløst.
|
Farger
selger
Av
Gunnar Christensen
Fargepsykologien
er viktig i markedsføring. Flere spesialister på
området hevder dette og markedsførere og
produktutviklere benytter kunnskapen om farger i stigende grad.
I
hvilken grad norske markedsførere og produktutviklere er
oppmerksomme på fargenes psykologiske betydning er
undersøkt i en mellomfagsoppgave i
massekommunikasjonssosiologi ved universitetet i Oslo.
Dagligvareprodusenter
Undersøkelsen
omfatter dagligvareprodusenter i Oslo-området. Dette fordi
dagligvarer omsettes i selvbetjeningsforretninger, hvor impulssalg
antakelig forekommer hyppigst. Det er derfor rimelig å anta at
fargene har betydning også innen dagligvarebransjen. Samtlige
produsenter registrert i Oslo telefonkatalogs yrkesliste fikk
spørreskjemaet tilsendt. Av 38 bedrifter ga 30 svar på henvendelsen.
Hensikten
med undersøkelsen var å kartlegge i hvilken grad
produsenter og markedsførere innen dagligvarebransjen
analyserer de fargepsykologiske konsumentbehov på lik linje med
de praktiske anvendelsesbehov produktene har.
Fargeforskning
A/s
Fjordplast investerte alt i 1972 et betydelig beløp på
fargeforskning før produksjon av nye båttyper.
Fargeagenturet Edgar Küng i Sveits utførte analysen etter
prof. dr. Max Lünchers farge- og formpsykologi.
Küngs
metode gikk ut på å tilpasse produktets farge til
produktets form og den eller de målgruppene produktet var
beregnet på. I tilfelle plastbåter var faktorer som
målgruppens alder og anvendelsesbehov avgjørende i analysen.
A/s
Fjordplast var den gang en storbedrift med betydelige midler til
rådighet. De fleste dagligvare bedrifter og firmaer i denne
undersøkelsen er betydelig mindre og alle er i
dagligvarebransjen hvor fargene antakelig spiller en like stor rolle
- kanskje større?
Relevant
Fargepsykologien
burde være relevant også innen dagligvarebransjen
så lenge fargene henger nøye sammen med menneskers
følelsesliv, opplevelsebilde og trivsel. Dette hevder
tidligere formann i Norsk Fargeforum Urban Willumsen i sin fargelære.
Undersøkelsen
hadde sju hovedspørsmål i følgene rekkefølge:
Først
om firmaet legger stor vekt på fargeutvalget på
produktet eller emballasjen.
Hele
28 svarte ja og en av dem la til: "En riktig farge er
betingelsen for salg. Fargen må stå til produktet".
En annen svarte: "Ja. Dette er meget viktig, og krever et stort
arbeid med markedsundersøkelse og liknende".
Neste
spørsmål var om firmaet hadde erfart at fargen på
produktet har virket inn på salget. Hele 23 svarte ja, tre
svarte nei og de resterende to "vet ikke". En av de
positive svarte slik: "Ja, ny fargelov som bare tillater
naturlige farger i næringsmidler har vært negativ. De
ustabile naturfarger har resultert i reklamasjoner". En annen
svarer slik: "Det er umulig å si om fargen isolert sett
virker inn på etterspørselen, men for et produkts
suksess eller fiasko".
Øke
salget
Om
bestemte farger kan øke salget av en vare til bestemte
grupper kunder, f.eks. barn svarte hele 18 ja, fem nei og syv
"vet ikke". Et svar lød slik: "I teorien ja,
men vi har ikke prøvd i praksis". Et annet svar
lød: "Ja, for eksempel fargeglad emballasje for produkter
tiltenkt barn".
Derimot
svarte hele 22 at de ikke har satset midler på forskning i
fargepsykologi i markedsføringen av sine produkter. Noen
svarte at reklamebyråer tok denne del av arbeidet. Dette
må sees i sammenheng med at de fleste bedriftene i denne
bransjen ikke er store nok til at de kan klare en slik forskning
alene økonomisk sett. I de fleste tilfeller er det derfor
grunn til å anta at deres viten om fargepsykologi i
markedsføringen bygger på "prøving og
feiling" .
Interiørfarger
Kan
farger på bedriftsinteriøret for eksempel kontorer,
butikklokaler etc. virke inn på trivselen og dermed
fraværet hos de ansatte? Hele 18 svarte positiv på at
farger på riktig måte kan virke inn på trivselen.
Av disse kunne hele 13 vise til at forandringer av farger hadde hatt
målbare positive virkninger på fravær fra arbeidet.
En ja-svarer uttrykte seg slik: "Vi kan ikke vise til noe
konkret, men utenlandske undersøkelser viser jo at fargene
på arbeidsplassen har stor betydning for trivsel og også
for følelsen av varme og kulde. Stor betydning hvor der er
ansatt mange damer."
Om
der er en kjønnsforskjell i opplevelsen av farger som
sistnevnte svarer antydet, tok ikke undersøkelsen opp
vurderingen av.
Forhåndshypotesen
eller antakelsene på forhånd ble i alle fall bekreftet,
nemlig at fargepsykologien er svært påaktet blant
produsenter og markedsførere av dagligvarer i Oslo-området.
Om
kjøpere av de sammen varene er like klar over fargenes
innvirkning på deres valg er usikkert. Trolig er fargens
psykiske innvirkning i valg av varer mest ubevisste hos konsumentene.
Hvis dette er ubevisst har fargene en manipulasjonsverdi som ofte
bare senderen og ikke mottakeren er klar over.
Har
betydning
Produsentene
mener fargene har betydning når vi velger våre vare
dagligvarebutikken. Fargene er med på å gjøre en
vare mer tiltrekkende enn en annen: Vaskepulver for eksempel har en
rekke fargekombinasjoner som konkurrerer om din og min oppmerksomhet
der de står på rekker og rad i selvbetjeningsbutikken.
Produsentene bygger ikke sine antakelser på individuelle
favorittfarger, men på almene fargepsykologiske kunnskaper som
f.eks. teorien om "varme og kalde" fargers samspill og
innvirkning på følelser.
Problemstillingen
kan virke noe forenklet: Selvfølgelig er farger bare en av
mange faktorer som spiller inn ved kjøp og salg, men en viktig
faktor det har undersøkelsen besvart.
Fargepsykologien
er påaktet
Bedriftsundersøkelsen
viser at fargepsykologien er påaktet i markedsføring og
produktutvikling hos produsenter av dagligvarer i Oslo-området.
De fleste produsentene gir inntrykk av å være
oppmerksomme på at farger har en betydning i
markedsføringen, men er noe tilbakeholdende med opplysninger
som kan underbygge hva de hevder - selv om jeg i brev til
produsentene ga uttrykk for ønske om fyldigs mulig svar. Vi
kan i denne forbindelse ikke se bort i fra at dette kan ha sin
naturlige forklaring i at det her er tale om dyrtkjøpt og/eller
utprøvd know how som bedriftene ikke ønsker å gi
ut til andre mens de befinner seg i en konkurransesituasjon, hvor det
kjempes om markedsandeler.
|
