Aktuelt   Alternativt   Barnebøker   Bil   Bolig   Bøker   Båt   Charter   Film   Foto   Fritid   Helse   Hotell   Mental Helse   Reise   Religioner   Slank   Trafikkskade   Ung   Økonomi   Redaksjon Facebook Om oss Hovedsiden Annonser Innhold Kontakt Favoritter Linker English           Styrkeprøven Kapittel 5: "Enda en sak med skyhøye erstatningskrav" - Svartelistene - Forsikringslegene - Krig - Nye undersøkelser - Fortrollet dis - Krykkeakrobaten - Kravstor - Den slemme mannen - Seanse - Dommen Svartelistene Media begynte og interessere seg for forsikringsskaddes kamp mot forsikringsselskapene. 9. juni 1990 skrev VG: "Forsikringskrangel. Tre leger svartelistet Flere leger er i mange år systematisk svartelistet av forsikringsselskapene. Det viser dokumentasjon VG kan fremlegge. Minst tre spesialister og professorer er i brev fra selskapene nektet godtatt som eksperter på skader. De tre svartelistede ekspertene, er: - Professor dr. med. Erik Dahl - svartelistet av Storebrand, Gjensidige, Vesta Hygea og UNI. - Professor Håvard Skre. Sentralsykehuset i Akershus - svartelistet av UNI, Storebrand, Vesta Hygea. - Avdelingsoverlege Bjørn Fagerlund, Lovisenberg sykehus i Oslo - svartelistet av samtlige selskaper. VG kjenner i tillegg til flere leger som har fått beskjed om at de er svartelistet. Noen av dem nekter å stå fram, av frykt for å få ødelagt sin praksis. I mange brev forsikringsselskapene har sendt til klienter, brukes formuleringer som " en erklæring fra overlege... er helt uinteressant for oss", "i dette tilfelle vil vi ikke akseptere oversendt erklæring", og "vi beklager igjen å måtte meddele at erklæringer fra dr. Skree ikke kan aksepteres". Blant de som ikke godtaes, er to av de leger i Norge som har jobbet mest med nakkeslengskader. Krever egen lege I tillegg til dokumentasjon på svartelisting, har VG også brev som viser at forsikringsselskapene i en del saker avviser en lege, og så samtidig krever å få bruke en lege de plukker ut. Dette kritiseres sterkt av blant annet Landsforeningen for Trafikkskadde. De peker på at det er den skadde som må bevise sin uførhet overfor selskapene, og derfor også må få velge lege som skal avgi spesialisterklæring. I en sak med personskader er det den grad av uførhet spesialisten fastsetter som avgjør hvor stor erstatningen skal bli. Men i en del saker strides legene om hvor stor skaden er. Da blir valg av spesialist avgjørende for hvor mye den skadde får og hva forsikringsselskapene må betale. Benekter svartelisting 23. mars i år deltok Haakon Arnesen, assisterende direktør i Norges Forsikringsforbund, i NRK-radios program "Sånn er livet". Arnesen ble spurt om det er riktig at forsikringsselskaper svartelister leger. - Nei, det er selvfølgelig ikke riktig, svarte Arnesen. Når VG nå forelegger Arnesen dokumentene som viser at selskapene systematisk avviser ekspertuttalelser fra enkelte leger, holder han fortsatt på at dette ikke er svartelisting. Han mener det hele er et spørsmål om uheldige formuleringer. "Aksepterer ikke" I et brev fra en advokat som representerer et forsikringsselskap, heter det: "Så vidt jeg vet, er det ingen selskap som godtar prof. dr. med. Erik Dahl." I et annet brev, fra Norsk Bilforsikring til en kundes advokat, heter det: "Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi ikke vil akseptere at dr. Håvard Skres spesialisterklæring vil bli lagt til grunn." - Er ikke dette å svarteliste leger? - Det er ikke svartelisting, bare en klønete måte å si det på. Det skulle stått noe slikt som at "vi vil ikke godta BARE den og den lege". En saksbehandler i et forsikringsselskap kan selvsagt ikke overprøve en dr. med. når det gjelder det medisinske. - Hvorfor stilles det spørsmålstegn ved enkelte legers erklæringer? - Særlig i saker hvor klienten har fått nakkeslengskader eller andre typer hodeskader er spesialistene svært uenige. Enkelte leger ligger høyt i sin vurdering av uførhetsgrad. Derfor vil selskapene ofte innhente en uttalelse fra en annen lege også. "Opptrer redelig" - Er det behov for "Forsikringsskaddes Forening"? - Nei. Forsikringsselskapene opptrer redelig og ærlig. Det er cirka 900.000 skadeoppgjør i Norge hvert år. Bare en promille av dem havner i retten. Problemet er at en skadet ofte har en urealistisk forventning til erstatningsbeløpet. Når forventningen ikke innfris, oppstår det skuffelse og frustrasjon, og vedkommende kan føle seg dårlig behandlet. - Er det riktig at man er kunde så lenge man betaler premien, og motpart den dagen man skal ha en erstatning? - Den som fremmer et krav er en motpart, det er klart. Men forsikringsselskapene har klare regler å gå etter. En ev dem er at en klient skal ha det de har krav på. Her er legene Bjørn Fagerlund har arbeidet med nakkeskader siden 1975. Han har hatt rundt 500 pasienter med slike skader, har skrevet bok om emnet, og er ofte brukt som kursholder. Han er den første legen som havnet på svartelistene. I dag er Bjørn Fagerlund avdelingsoverlege på Lovisenberg sykehus i Oslo. Hans arbeidsområde er smerter i alle sammenhenger. Av den grunn arbeider han mye med mennesker som har fått nakke- og hodeskader. Totalt avvist Men til tross for sin ekspertise blir han totalt avvist av forsikringsselskapene i saker hvor det dreier seg om denne typen skader. - Ulykken er at vi leger er så uenige om hvordan en nakkeslengskade skal vurderes. Forsikringsselskapene driver butikk. For dem er det naturlig at de velger den erklæringen som setter uføregraden lavest. Bjørn Fagerlund har ikke tatt opp svartelistingen med forsikringsselskapene. "Legene må enes": - Det viktigste er at legene begynner å ta nakkeskader alvorlig. Når vi blir mer enige, kan vi slippe disse opprivende sakene. Taperen er jo den vi skal ta oss av - pasienten. Mange har store smerter og psykiske problemer. De orker ikke være midtpunktet i en konflikt mellom leger, forsikringsselskap og jurister. Erik Dahl er professor i anatomi, spesialist i nevrologi og har vært professor i faget i USA og Norge. Han er opponent når leger skal forsvare doktorgrader i nevrologi. I dag er han bestyrer på odontologisk institutt på Universitetet i Oslo, og praktiserer som nevrolog på Lovisenberg sykehus i Oslo. - Jeg er spesialist på alt over snippen, sier Dahl. Men forsikringsselskapenes saksbehandlere godkjenner ikke en spesialisterklæring fra professoren. Klar melding Forsikringsselskapet Storebrand sier klart fra i et brev at "erklæringer derifra (fra Erik Dahl) vil ikke bli vurdert". I et brev fra en advokat står det: "Så vidt jeg vet er det ingen selskap som godtar prof. dr. med. Erik Dahl. Det gjelder Storebrand, Gjensidige, Vesta Hygea og UNI". - Jeg har vært svartelistet siden 1988, sier Erik Dahl. Pruter - Mine erklæringer blir ikke godkjent, eller forsikringsselskapene "pruter" på den uføregraden jeg vurderer. I enkelte tilfeller har selskapene satt uføregraden 20 prosent lavere, og så foreslått å møtes på midten - uten en gang å ha undersøkt den skadde. Jeg opplever dette som yrkesforbud. Jeg har tatt det opp med Den Norske Legeforening, men det ser ikke ut til at de vil gjøre noe aktivt med dette. Håvard Skre er dr. med. og er professor i nevrologi. Han har mange år bak seg som nevrolog og avdelingsoverlege. Skre er ikke spesialist på nakkeslengskader, men det ligger innenfor hans arbeidsområde som nevrolog. "Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi ikke vil akseptere at dr. Håvard Skres spesialisterklæring blir lagt til grunn..." Det skriver en saksbehandler i UNI forsikringsselskap til en kundes advokat. Uten noen videre begrunnelse avvises avdelingsoverlegen på Sentralsykehuset i Akershus. Gjennom advokater - Jeg kjenner til at jeg er svartelistet av forsikringsselskapene. Men de har aldri henvendt seg direkte til meg - bare latt det gå gjennom klientenes advokater. Det virker som om det er den enkelte saksbehandler som sitter og avgjør om en lege skal godtaes eller ikke. Dette skaper store problemer for de skadde. Oppgjøret tar lang tid, og mange går med på en lav erstatning fordi de er så hardt presset økonomisk. "Nøytral" Skre har ikke tatt opp svartelistingen med forsikringsselskapene selv. Han er ikke tilknyttet noen pasientforening, men legger vekt på å være nøytral og uavhengig når han skal avgi spesialisterklæringer." Disse opplysningene i avisoppslaget passer inn i det bildet Georg har dannet seg av forsikringsselskapenes arbeidsmetoder. Nytt for Georg var at disse navngitte legene var svartelistet. Det kom flere oppslag i media om trafikkskaddes kamp mot den mektige forsikringsbransjen. En ujevn kamp. 4. mai 1991 skrev VG: "Nye leger svartelistes Snart et år etter at VG avslørte at tre spesialister og professorer ble svartelistet, fortsetter forsikringsselskapene å nekte å godta enkelte leger. I november i fjor skrev en saksbehandler ved Storebrand Sør at Norges kanskje mest erfarne nevrokirurg - overlege Svein Bøyesen ved Vindern legesenter - ikke kunne godtaes: "Dessverre viser det seg at dr. Bøyesen ligger på et fjernt nivå, med henhold til bedømmelsen av skadenes følger i forhold til landets leger. Av den grunn kan vi heller ikke legge vekt på hans erklæring." Dette skriver saksbehandleren i et brev til advokat Inge Hobæk, datert 12. november i fjor. Dr. Bøyesen - med 33 års erfaring fra Ullevål sykehus, der han behandlet omtrent 400 hode- og nakkeskader i året - reagerte umiddelbart med et krasst brev stilet til Storebrand, med kopi til Lægeforeningen og Norges Forsikringsforening. 30 års erfaring "Jeg har skrevet spesialisterklæringer i nærmere 30 år. Jeg begynte før enkelte av overnevnte "ledende leger" var leger. Tør jeg spørre om Nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet har monopol på sannheten fremfor de spesialister som har sprunget ut fra Rikshospitalet eller Ullevål? Pasientene, og det er mange av dem, ser på de "ledende" som fjernt fra virkelighetens verden når deres skader blir vurdert til mellom 10 og 12 prosent". - Jeg har fått brev både fra Storebrand og Norges Forsikringsforbund der de beklager det inntrufne meget. Likevel mottok jeg nylig et brev der en saksbehandler i UNI klager over at "en så liten skade" kan gi så store konsekvenser, forteller Bøyesen. Holder ikke Bøyesen legger ikke skjul på at det er legene ved Rikshospitalet han kritiserer. - Det holder overhodet ikke å utferdige en spesialisterklæring uten å ha snakket med og undersøkt pasienten. Man må jo helt og holdent stole på de erklæringer som foreligger. Selv snakker jeg med pasienten i minst en time - vanligvis mer. Så må man undersøke klinisk. - Synes du legene ved Rikshospitalet ligger for lavt i sin vurdering av medisinsk og ervervsmessig invaliditet? - Ja, det synes jeg de gjør. Jeg kan ikke skjønne annet. Når en simpel nakkeskade uten noen annen følge ligger på 20 til 25 prosent, hva skal man da si om et menneske som er blitt mentalt og psykisk kvestet og vippet ut av arbeidslivet? Det må jo definitivt ligge høyere. Jeg har fortsatt til gode å se en erklæring der Nyberg-Hansen for eksempel går over 25 prosent, fortsetter den 72 år gamle kirurgen. Doktor Bøyesen reagerer også kraftig på avsløringene om at Nyberg-Hansen har beregnet seg honorarer på 13.000 til 15.000 kroner for en sakkyndigvurdering til domstolene. - Personlig har jeg ikke tatt mer enn 2.000 kroner. Nå har jeg imidlertid fått beskjed om å høyne salæret noe." Georg var glad disse avsløringene kom frem nå. Han var ikke alene med frustrasjonen og kampen. Gjennom reportasjene aner han mengder av frustrasjon hos et stort antall trafikkskadde. Mange av dem har trolig gitt tapt overfor denne massive overmakten og godtatt et skambud: Fordi de ikke maktet mer. Dette styrket Georg: Det ble nå enda viktigere å holde ut. Å kjempe videre. Mot en forskringsbransje som tar simple midler i bruk overfor en svak part. Etter gjentatte plager med isjias, ble Georg henvist til nevrokirurg dr. Boye. Han re-kvirerte først et røntgenbilde. Liksom tidligere ble det ikke gjort funn på dette. En CT - Computer Tomografi-røntgen avslørte derimot en prolaps i korsryggen. Utredningen av skaden fortsatte parallelt med juridiske forberedelser. Forsikringslegene Torsdag 2. mai 1991 skrev VG om "forsikringslegene": "Kjent lege granskes: "Skrev sakkyndig uttalelse uten å undersøke meg" Kong Olavs lege og kommandør av St. Olavs Orden, overlege professor dr. med Rolf Nyberg-Hansen ved Rikshospitalet, granskes nå av fylkeslegen i Oslo. Den aner-kjente spesialisten i nevrologi ble før jul politianmeldt av en klient. Klienten - Joar Mygland - hevdet at Nyberg-Hansen har skrevet ut en sakkyndiguttalelse til UNI Forsikring uten noen gang å ha vært i kontakt med erstatningssøker. Samtidig er professor Nyberg-Hansen forsøkt kjent inhabil som medisinsk sakkyndig i to rettssaker. "Inhabile" - Jeg mener at en liten gruppe av leger, hvor Nyberg-Hansen er en, som har en slik fast og nær tilknytning til ett eller flere forsikringsselskaper, må betraktes som inhabile når disse selskapene er involvert i en rettssak som står for domstolen, sier advokat Edvind Asbøll. Han representerer flere erstatningssøkere der Nyberg-Hansen har opptrådt som sakkyndig etter forslag fra forsikringsselskapene. VG har gjennomført undersøkelser som viser at professor Nyberg-Hansen foretar en rekke oppdrag fra forsikringsselskaper og domstoler for å avgi såkalte spesialist eller sakkyndig rapport. Påfallende Leger, advokater og pasienter finner det påfallende at Nyberg-Hansen svært ofte setter ned invaliditetsgraden hos skadelidte i forhold til andre spesialister - noe som kan bety hundretusener lavere erstatningssum for pasientene og ditto større besparelser for forsikringsselskapene. - Nyberg-Hansen (63) har oppdrag fra forsikringsbransjen i et slikt omfang at han nærmest må betraktes som ansatt av disse. Vi har ved et pilotprosjekt kunnet fastslå at doktor Nyberg-Hansen nokså konsekvent setter ned så vel den medisinske som ervervsmessige uførhet hos ulykkesskadde pasienter, skriver Forsikringsskaddes Forening i et brev til Kristiansands-advokaten Carl Hermensen. Etter det VG kjenner til, har Nyberg-Hansen hatt en betydelig ekstrainntekt av sitt arbeid for forsikringsselskapene og domstolene. Nyberg-Hansen tjente i 1990 mer enn dobbelt så mye på si, utover sin professorlønn. Dette ønsker professoren ikke å kommentere. Han opplyser til VG at han har ligget på lønnstrinn 35 med en årslønn på 281644 kroner. Betydelig høyere I flere saker VG har hatt anledning til å gjennomgå og sammenligne, figurerer Rolf Nyberg-Hansen med betydelig høyere honorarkrav enn andre leger for sitt arbeid med spesialisterklæringer og sakkyndige uttalelser. Ved ett eksempel fra Mandal byrett beregnet han seg et salær på 15 540 kroner. Den andre sakkyndige - avdelingsoverlege Bernt Folgerø ved Aust-Agder sentralsykehus - skrev regning på 1200 kroner. I en annen sak for Kristiansand byrett beregnet Nyberg-Hansen seg honorar på 13 775 kroner. Her skrev den andre sakkyndige regning på 5 040 kroner. Det var 37 år gamle Joar Mygland som i november i fjor politianmeldte overlegen i nevrologi ved Rikshospitalet. Nyberg-Hansen hadde da skrevet en sakkyndig uttalelse på oppdrag av UNI Forsikring uten noen gang å ha snakket med eller undersøkt Mygland. Dette til tross for at Mygland tre ganger anmodet om å bli undersøkt. Ikke nødvendig Det sto også uttrykkelig i mandatet fra UNI Forsikring at det skulle gis en redgjørelse for erstatningssøkerens daværende medisinske tilstand, hvor det ble forutsatt at Mygland fremstilte seg for undersøkelse hos den sakkyndige. Nyberg-Hansen skrev imidlertid i sin uttalelse at de medisinske opplysningene i saken var så omfattende at han ikke fant det nødvendig med personlig undersøkelse. Anmeldelsen ble 26. november sendt fra politifullmektig Tina Holst-Larsen ved Oslo Politikammer til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet sendte i desember saken videre til Fylkeslegen i Oslo. Statsfysikus i Oslo opplyser til VG at saken fortsatt er under behandling. Den siste uttalelsen fra partene ble innhentet i februar måned. Professor Nyberg-Hansen blir hyppig brukt som sakkyndig i rettssaker mellom skadelidte og forsikringsselskaper. VG kjenner også til andre tilfeller der Nyberg-Hansen har utarbeidet erklæringer uten å ha undersøkt pasienten - eller kun har opprettholdt sin første rapport når pasienten anfører at tilstanden har forverret seg. "Bestillingsverk" I et brev til UNI Forsikring av 29. oktober 1990 skriver Kristiansandsadvokaten Johan Fredrik Gjesdal i forbindelse med erstatningssøksmål etter trafikkuhell: "I henhold til legelovens paragraf 30 skal en leges uttalelse baseres på en klinisk undersøkelse av pasienten. Når dr. Nyberg-Hansen unnlater å undersøke N.N. når det blir anført at tilstanden har forverret seg, og Nyberg-Hansen bare fastholder sin første uttalelse (stilet til UNI) bærer dette preg av å være et "bestillingsverk". I en sak mellom en trafikkskadd og daværende UNI Forsikring for Stavanger by-rett i november i fjor, fastsatte Rolf Nyberg-Hansen etter skjønn både den medisinske invaliditetsgrad (basert på Rikstrygdeverkets tabell) og den ervervsmessige invaliditet (muligheten til å gjenoppta arbeid, uansett yrke) til 30 prosent. 100 prosent ufør Domstolen valgte etter hovedforhandlingen å overse Nyberg-Hansens konklusjoner og i stedet støtte seg på erklæringer fra andre spesialister. I likhet med trygdemyndighetene kom retten fram til at kvinnen var helt avskåret fra å ta seg inntektsgivende arbeid - og dermed var 100 prosent ervervsmessig ufør. - Hvordan kan forsikringsselskapene fortsette å bruke Nyberg-Hansen og en liten gruppe leger som blir underkjent av domstolene og som samtidig har markert seg som de mest skadelidtefiendtlige, mens andre spesialister suverent blir satt ut over sidelinjen? spør juridisk rådgiver Tom Eitvet i Landsforeningen for trafikkskadde. - Vi mener forsikringsselskapene har et samfunnsansvar, som de ofte ikke forval-ter tilfredsstillende i personskadeoppgjør. Forsikringsbransjen har nå innsett problemet. Spørsmålet om legenes integritet er vel så interessant..." Flere artikler fulgte. VGs artikkel "Vi har profesjonell etikk og integritet" 2. mai 1991, "Advokater med egen svarteliste" VG 5. mai 1991 og leserinnlegg i VG av 11. mai 1991: "Gransket og frifunnet". På Ullevål sykehus traff Georg en "forsikringslege" første gang. Mange trafikkskadde har intetanende møtt forsikringsleger slik Georg gjorde. Disse legene er "kjøpt og betalt" av forsikringsbransjen. De har fete inntekter på trafikkskaddes bekostning. De har ingen etiske motforestillinger mot å la seg kjøpe. Ingen medfølelse med den svake pasientgruppen deres virksomhet går ut over. Utifra etiske retninglinjer for leger, er legers primære oppgave å ivareta pasienters interesse. Dette overser forsikringslegene. De har ingen forståelse for at deres virksomhet skader hele legestanden: Forsikringslegenes virksomhet bidrar til å skape mistillit mellom leger og pasienter. Enhver trafikkskadd må heretter forvisse seg om legens hederlighet, før undersøkelse finner sted. Pasienter bør i tvilstilfelle ha med seg sin advokat eller et annet vitne under undersøkelsen. (Ref. TV2s program Dokument 2 mars 1994). Georg applauderer enhver videre avsløring av forsikringslegenes virksomhet: Offentliggjøring av deres Judasrolle i forhold til de pasienter de er satt til å hjelpe. Målet må være å gjøre forsikringslegenes virksomhet så kjent at de ikke kan fortsette sin uetiske virksomhet. Samtidig er dette en tankevekker for enhver forsikringstaker: - Hvem blir den neste trafikkskadde? Kanskje du som leser disse linjer? Er du tjent med å være forsikringskunde i slike selskaper? Selskaper som bruker slike metoder for å bekjempe deg hvis du blir trafikkskadd? Et forsikringselskap drives etter økonomiske kriterier. Det eneste som endrer forsikringselskapenes politikk, er virkemidler som merkes i sviktende inntjening. Boikott er derfor et godt virkemiddel: En landsomfattende boikott av selskaper som behandler sine kunder på denne uverdige måten. Forsikringselskapenes metoder vil i lengden skade dem selv: Når deres politikk blir avslørt og forsikringstakerne får vite hva hvert enkelt selskap står for. Da ødelegges tilliten mellom forsikringskunder og forsikringselskapene. Straks en slik boikott merkes i forsikringsselskapenes budsjetter, er dette en klar advarsel fra forsikringskundene: Da tvinges forsikringsselskapene til å legge om sin politikk. I tillegg er negativ mediaomtale et effektivt våpen... Krig - Her ser du hva jeg må slite med! Advokat Fredriksen langer Georg et brev ferskt fra laserskriveren på forværelset. Georg leser. - Norsk Bilforsikring kriger mot deg på alle fronter. Det gjelder altså ikke bare min sak? Fredriksen gestikulerer oppgitt: - Altfor mye av min tid går med til slikt tøv! Norsk Bilforsikring hadde gjort en trafikkskadd oppmerksom på at de ikke dekket advokatsalæret, dersom advokat Fredriksen fortsatte som skadelidtes advokat. - Hun er intelligent og forstår at hun likevel vil tjene på å la meg arbeide videre med saken. Ikke alle trafikkskadde gjør det. De lar seg skremme av forsikringsselskapene og godtar et elendig oppgjør. Fredriksen lener seg fortrolig mot Georg og fortsetter: - Samtidig har jeg opplevd forsøk på hestehandel. Flere forsikringsselskaper har prøvd seg på å prute på erstatningskravet: Ble vi enige ville jeg få et raskt og greit salær. - Gjelder det også min sak? Pause. Advokat Fredriksen: - Det vil jeg ikke svare på. - Jeg forstår. Her er det altså krig? Han nikker. Georg: - Tror du advokat Kjetil Hovden lot seg friste av Norsk Bilforsikring i min sak da han hadde hånd om den? - Det kjenner jeg ikke til. - Jeg forstår... Hvor mange kriger må en skadelidt kjempe? Krig mellom skadelidte og forsikringsselskapene: Først saksbehandlerne, så forsikringsadvokatene, så kampen i domstolene gjennom en eller flere akter. Krig mellom skadelidtes advokater og forsikringsselskapene. Forsøk på "kjøp av" skadelidtes advokater. Der er krig mellom leger om ervervsmessig uførhetsgrad og medisinske invaliditet. Enkelte leger blir kjøpt opp av forsikringselskapene: Noen leger jobber for "fienden" andre for de trafikkskadde. En tredje gruppe leger vil helst ikke bli innblandet i slike saker av forskjellige grunner. Krig mellom legestanden og de såkalte alternative behandlerne og deres metoder. Midt oppi alt dette står den skadelidte. Med sine plager etter skaden. Helseplager, økonomiske plager, sosiale og psykiske plager. Alle sammenbruddene, depresjonene og selvmordene... Hvordan kan vi forstå denne krigen? Hvilke grunnleggende årsaker har denne krigen? Vi ikler oss en av yrkesrollene. Yrkesrollen til en fagmann som arbeider mot Georg og andre trafikkskadde. Prøver å leve oss inn i en mulig tankegang. For kanskje å kunne forstå: Vi tar på ei hvit kappe. Yrkesrollen til en forsikringslege: Professor i nevrologi ved et sykehus i Oslo. Prøver å forstå noen av hans reaksjoner og tanker i en tenkt situasjon. Professorens bakgrunn er naturligvis legeutdannelsen: Medisinstudiet. Lang praksis og forskererfaring. En karriere innen helsevesenet med ingredienser av pågangsmot, initiativ, yrkesstolthet og karrierekåthet: - Min posisjon som professor i nevrologi, gir meg en betydelig tilleggsinntekt i forbindelse med tvister mellom forsikringsselskaper og skadelidte. Forsikringsbransjen foreslår meg stadig som sakkyndig vitne. Dette fordi jeg i utgangspunktet var skeptisk til de påståtte virkningene av nakkeslengskader: Symptomene pasientene beskriver sett i forhold til de objektive medisinske funn. Dette er god tradisjon innen fagmedisin: Skeptisisme er et godt utgangspunkt for å gjøre et objektivt arbeid. Jeg holder meg ikke til det pasientene forteller, men støtter meg kun til de såkalte "objektive funn". Jeg godtar kun de funn som kan bevises ved det undersøkelsesapparat legevitenskapen anerkjenner og rår over i dag og som er tilgjengelig for meg. Underveis i dette arbeidet oppdaget jeg raskt at forsikringsselskapene belønnet mitt arbeid og mine faglige uttalelser: Dette ved stadig å foreslå meg som medisinsk sakkyndig for domstolene. Jeg er en fagautoritet dommerne stoler på. Fordi jeg tilsynelatende ikke er part i tvistemålet. Honorarene for dette arbeidet blir stadig fetere: De stiger formelig i takt med pasientenes erstatningskrav. En solid økonomisk påskjønnelse. Jeg har nå tilleggsinntekter av dette arbeidet som er større enn min professorlønn ved sykehuset. Dette gir selvfølgelig utslag i min private velstandsutvikling. Det gir følelse av staus, makt og vellykkethet. Samfunnet representert ved forsikringsselskapene, belønner meg rikelig for min mangeårige faglige innsats. Forsikringsselskapene gir i tillegg store forskningsmidler til mitt sykehus. Jeg er betrodd å forvalte disse forskingsmidlene internt på sykehuset. Det gir makt til å påvirke unge legers interesse for mine fagsynspunkter og prioriteringer. Pasientene og deres støttespillere kan selvfølgelig ikke påpeke noen faglige feil i mitt virke for domstolene. Min posisjon gir meg en opphøyethet som fagekspertise i domstolene. Liksom en diplomatisk immunitet. Jeg støtter meg kun på "objektive" funn og vurderer invalideprosenten strengt ut i fra dette. Til forsikringselskapenes økonomiske jubel. Jeg finner det naturligvis etisk forsvarlig å tjene penger på mitt fagmedisinske standpunkt. De skadelidtes advokater tjener også meget bra på å føre sak for de skadelidte. Leger som vurderer nakkeslengplager og invaliditet i skadelidtes farvør har naturligvis stor pågang av pasienter: De får sin del av kaka. Disse legene får også mange oppdrag i tvistemål. Mellom dem og meg er det kun "faglig uenighet." Vi er profesjonelle og gjør alle en innsats for det demokratiske rettsystemet i landet. Det er en del av spillet i vårt demokrati. Begge parter har sine representanter. I retten gir jeg naturligvis mine vurderinger ut i fra min seriøse, veloverveide medisinske overbevisning og kunnskap. Det er uangripelig. Jeg har ryggen fri og lønnskontoen solid. Hvorfor skal jeg revurdere faglige standpunkter jeg tjener grovt på å beholde? Dette er samtidig blitt rutine som så mye annet ved mitt virke. Dessuten. Jeg er ikke alene i denne geskjeften. Flere kolleger driver på samme måten. Også unge forskere har funnet det lukrativt å forske på nakkeslangskader finansiert av forsikringsselskapene. Ingen spør hvem som finansierer forskningen når resultatet foreligger. Pressen fokuserer på konklusjonene. Det kommer et lite ramaskrik fra Landsforeningen for trafikkskadde, men de fleste svelger resultatet av denne forskningen uten å blunke. Slike forskningsresultater er det naturligvis beleilig for meg å referere i retten. Det gir mine konklusjoner ekstra tyngde. Litt kynisk kanskje? Vel, all forskning koster penger. Ofte mye penger. De som finansierer forskningen må jo også ha litt valuta for pengene. Det oppstår et gjensidig avhengighetsforhold mellom forskere og oppdragsgivere som bare er naturlig: Man avviser ikke den hånden som fórer en. Alt er til salgs i vårt samfunn. Jeg selger meg selvfølgelig der jeg får best betalt. Forsikringsselskapene er sikre og rause betalere med høy grad av realisme og diskresjon. Jeg bestemmer selv honoraret. De fleste skadelidte tror åpenbart på rettferdighet i sitt krav for domstolene. Naive mennesker. De har ikke forstått hvordan samfunnet fungerer. Verst for dem. Og advokatene deres: De lar skadelidte leve med sin livsløgn: At samfunnet fungerer utifra prinsippet om rettferdighet og at denne rettferdigheten seirer til slutt etter en eller flere runder i rettaparatet. Slik det skjer i romaner der hovedpersonen - helten - seirer til sist. De fleste advokatene lar de skadelidtes beholde sine livsløgner så lange de kan. Før eller senere oppdager de at det er samfunnets økonomiske tungvektere som setter premissene i skadeoppgjørene: Forsikringsselskapene. Ved å støtte dem tjener jeg meg selv og de fleste forsikringskundene: Forsikringspremiene holdes nede. Vi friske er tross alt bærebjelken i samfunnet. Produktive mennesker som holder hjulene igang. Men. En dag oppdager jeg at en såkalt alternativ behandler har oppdaget en effektiv behandling av nakkeslengplagene. En av mine pasienter med nakkeslengskade har søkt denne behandlingen med forbausende gode resultater. Jeg har undersøkt pasienten før og etter behandlingen. Resultatet forbauser og sjokkerer meg. Pasienten er symptomfri bare etter tre måneders behandling. Dette med en utrolig enkel, men virkningsfull metode. En metode som fjerner nakkeslengplager på en måte jeg ikke har kunnet forestille meg på forhånd. Metoden har basis i den alternative medisinen. Utenfor nevrologiens fagfelt. Utenfor det fagfelt jeg som spesialist i nevrologi, har tilegnet meg gjennom et langt studium og yrkesliv. Utenom det som danner grunnlaget for min autoritet og dermed anseelse og inntektsgrunnlag. Jeg føler derfor dette som et angrep på min yrkesmessige eksistensberettigelse. Det jeg gjennom et langt yrkesliv møysommelig har opparbeid og tilegnet meg. Min identitetsfølelse. Min status. Min "hellige legegjerning". Mitt liv. Gir jeg denne behandleren min anerkjennelse, har jeg samtidig gitt fra meg min autoritet til denne behandleren. Jeg har derfor ikke råd til å møte han med et ærlig og åpent sinn og dermed anerkjenne hans resultater. Han vil da seile opp som den mest kunnskapsrike i mitt fagfelt. En ny autoritet. Min spesialutdannelse vil samtidig være vurdert som en blindgate på nakkeslengskader. Langt på vei bortkastet innsats. Alle kolleger innen mitt fagfelt vil bli stående i samme rolle som meg. Derfor vil vi alle vokte på hverandre og utstøte kolleger som anerkjenner det nye medisinske funnet. Som kolleger har vi felles interesse i å undertrykke og mistenkeliggjøre dette nye medisinske funnet. Slik at behandleren ikke overtar min og mine kollegers autoritet og status på dette feltet. Jeg gir derfor uttalelser som bidrar til at behandlerens virksomhet stemples som useriøs og fremmer beskyldninger om kvakksalveri mot han. Den naturmedisin behandleren importerer fra utlandet, må forbys innført i landet. Helsedirektoratet påvirkes og hjelper til. Behandleren fremstilles som en bløffmaker og en villeder av pasienter med smerteplager. En person som med økonomiske interesser som mål, utnytter mennesker i nød og fortvilelse. En person uten etiske skrupler. En heks som må brennes på bålet for kjetteri. Han har satt seg opp mot den seriøse offisielle, etablerte, medisinske forskning. Forskningen som støttes politisk av store bevilgninger og utstyr samt kostbare seminarer i utlandet betalt av legemiddelfirmaer. Hva med pasientene da? De som stoler på mine kvalifikasjoner og faglige tyngde? Vel. Alt har sin pris. Man blir mer kynisk med årene. Helsedirektoratets etiske prinsipper for legepraksis? Vel. Utifra mine faglige forutsetninger gir jeg den best mulige behandlingen. Jeg har det faglige etablerte samfunnet i ryggen. Mediakanalene, yrkesorganisasjonen og kanalene til lovverket brukes. "Kvakksalversaken" dysses ned. Behandlerens virksomhet tvinges "under jorden". Blir borte etter en tid som følge av stor motgang og "personlig belastning". Pasientene som benytter seg av behandleren, stemples som simulanter: "De har egentlig ikke vært nakkeslengskadde". Dette vil forsikringsselskapene applaudere uten selv å vite at det går i deres disfavør. Fordi utsagnet mitt styrker min autoritet som forsikringslege. "Finetikk" er for filosofer, teologer og andre spesielt interesserte. Behandleren blir skjøvet ut i skyggenes dal. Ingen pasienter får dekket sine behandlingsutgifter hos behandleren gjennom trygdeetaten. De advares mot alvorlige bivirkninger og senskader av behandlerens virksomhet. Han er boikottet. En kvakksalver blant andre kvakksalvere... Hvor nær sannheten er dette? Innlevelse i en fremmed yrkesrolle i en tenkt situasjon. En yrkesrolle de fleste av oss ikke kjenner alle ingrediensene i. Hva får en lege til å sette til side det viktigste i sin yrkesrolle - å ivareta pasientenes interesser? Penger. Samfunnet vårt styres av penger - ikke av etikk og moral. Tror noen at legene her i landet hadde høyere moral enn tverrsnittet av andre yrkesutøvere? Ja. Georg. Deri lå hans trygghet til behandlingstilbudet på sykehusene i tilfelle syk-dom og helseskade. Georg føler seg naiv når spørsmålet dukker opp nå. Han må inn-rømme at hans etiske forventningene til legens yrkesrolle er høyere enn hos de fleste andre yrkesroller. Derfor er sjokket og skuffelsen så stor og ødeleggende når den selv-opplevde virkeligheten er en annen. Fordi Georg som pasient er så prisgitt legens etiske kvalieter i tillegg til den faglige kompetansen. Tryggheten omkring behandling ved de offentlige sykehusene er tatt fra Georg nå. Fordi han vet: Enkelte leger har solgt seg til andre interessegrupper enn pasientene. Dog. De fleste legene arbeider for pasientenes beste. Men. Hvordan skal Georg og andre trafikkskadde kunne vite hvem er venn og hvem er fiende, hvis Georg eller andre trafikkskadde en dag igjen skulle trenge behandling ved et sykehus? Yrkesrollen lege er knyttet til å ivareta pasientenes interesser. Georg våknet til en annen virkelighet: Traff forsikringslegene. Og tilliten til leger ved sykehusene er dermed borte. Ønsker Legeforeningen å rydde opp i dette? Enkelte leger fører krig mot sine pasienter. Pasienter de er forpliktet til å hjelpe... Autoritet. Det kan være farlig det. Bladet Motor trykket følgende i sitt januarnummer 1994: "Nakkesleng. Skader overdrevet Folk som har vært i bilulykke og rapportert om nakkeslengskade er ikke mer utsatt for kroniske nakkesmerter enn folk flest. Overlege Harald Schrader ved nevrologisk avdeling på Regionsykehuset i Trondheim (RiT) er ikke i tvil. Hans undersøkelse viser at problemet med nakkeslengskader er betydelig overdrevet. Han mener at millioner i erstatningskroner urettmessig har havnet på nakkeslangskaddes bankkontoer. Bakgrunnen er denne: Norge troner på verdenstoppen for forsikringsutbetalinger til nakkeslengskadde. Nå stiller Harald Schrader og flere kollegaer ved Regionsykehuset I Trondheim seg kritiske overfor erstatningsadvokater, pasientforeninger og enkelte leger her i landet. - At det meldes så mange nakkeslengskader i Norge har flere årsaker. At det er di-rekte svindel som står bak, har jeg ikke grunnlag for å si, men man kan ikke utelukke at det ligger økonomiske motiver i underbevisstheten hos noen, sier Harald Schrader. - Vi ser ofte at det gies uriktige opplysninger i nakkeslengsakene. I en undersøkelse av de 27 erstatningssaker etter påstått nakkeskade, viste det seg at 14 hadde oppsøkt lege for nakkeplager før kollisjonen. I åtte av disse tilfellene unnlot pasienten å oppgi at han/hun hadde vært hos legen før ulykken. - I de tilfellene hvor det er en tvilsom sammenheng mellom mellom ulykken og senere symptomer eller plager, må ikke legen ukritisk være på pasientens lag for å vinne mest mulig penger fra forsikringsselskapene. Det vil være i strid med legens etiske regler. For all del, jeg har sympati og medfølelse for dem som har kroniske og uutholdelige smerter. Det er klart at enkelte som påkjøres bakfra og blir utsatt for en nakkesleng, får problemer etter overstrekk i leddbånd og muskler, og kan få irritasjoner i nerverøttene, blant annet, sier Schrader. - Nei, vi er absolutt ikke "forsikringsvennlige". Vi har vært pinlig nøyaktige med ikke å motta noen form for finansiell støtte fra forsikringsselskapene. Grunnen til at vi ville undersøke dette er at erstatningsmedisin er blitt en stor del av hverdagen for oss nevrologer. Vi ville finne ut hvorfor Norge troner på verdenstoppen i antall erstatninger etter nakkeslengskader, sier Harald Schrader." Det er prisverdig at denne overlegen har så edle motiver for sine uttalelser og sin virksomhet. Han oppfordres herved til å offentliggjøre sine selvangivelser - og opplyse om alle sine inntekter - for den perioden han har praktisert som lege i Norge, slik at vi kan se at han ikke er plaget av store utbetalinger fra forsikringsselskapene... Lenger nede på samme side - fortsatt i bladet Motor, har bl.a. en representant for Landsforeningen for trafikkskadde - LTN - sluppet til med en beskjeden, liten utta-lelse: "Ofre mistrodd Vi følger nakkeslengskadde i hverdagen, og det er et faktum at mange lider fryktelig, sier rådgiver Tom Eitvedt i Landsforeningen for Trafikkskadde. - For nakkeslengofrene er det ille å bli mistrodd. I dag er det faktisk slik at mange ikke tør gå alene til en undersøkelse fordi de føler seg mistrodd. Alle pasienter har krav på å bli trodd. Det er ikke slik at alle som har nakkeslengskade får millionerstatninger, husk at dette er en individuell beregning. Mange får mye lavere summer, sier Tom Eitvedt i LTN." Denne krigen utkjempes daglig, i media, på legekontorer, hos advokater og i rettsalene. Ny undersøkelse En novemberdag 1990, kl. 7.25. Mørket ligger tungt over Skøyen jernbanestasjon. Travle mennesker haster til jobb som mørke skygger over den frosne perrongen. Raske skritt. Ut og inn av togsett i begge retninger. Med stresskofferter og vesker. Overfylte busser passerer under jernbanebroen på vei til Oslo sentrum. Yrkesaktive mennesker på vei til dagens virke. Nye utfordringer... Så fjern og fremmed denne verden av travle yrkesaktive er blitt for Georg. Liksom et ekko fra et tidligere liv. Tanken går til morgener han jobbet som vaktsjef i Morgenavisen: Morgener etter en lang, travel kveldsvakt. Ligge i sengen og høre naboene mase til jobb. Roe ned med en sen frokost uten tidsjag, brette ut en fersk utgave av avisen. Betrakte resultatet av nattens strabaser: Det var Georgs ansvar som vaktsjef på nattskiftet å få avisen i trykken. Redaktøren gikk tidligere på kvelden. Assistenten gikk klokken 23.00. Hendte det noe etter dette, måtte Georg produsere det selv, utsette deadline og "brekke om" avisen. Dette var før datalayout. Alt ble gjort manuelt. Først Georgs layoutskisser. Så til setteriet i etasjen under. Nattskiftet kunne vare til klokken to eller tre på det travleste. I de sene hektiske nattetimer kunne det gå på "stumpene" i setteriet. Ikke alltid tid til å gjøre "paste-up-jobben" skikkelig. Underbemanning satte sitt preg på resultatet. Avisen hadde ikke råd til korrekturlesere. Den jobben falt på vaktsjefen så langt tid og krefter rakk. Enkelte lesere ringte desken med spydigheter omkring trykkfeil. Georgs vaktsjefkollega taklet disse henvendelsene slik: - Det er slik vi tester om vi har våkne lesere. Takk for henvendelsen. Hovedoppslag med bilde. Setteren hadde tatt seg tid til tynne streker rundt bildene. Det var Georg nøye med. Sort/hvitt bilder gjør seg bedre med slike streker, synes han. Ingressen: Kunne den vært kortet inn noe for å gi plass til mer brødtekst? Kanskje flere førstesidenotiser med henvisninger til artikler inni avisen? Vil denne førstesiden selge bra tro? Hva har Bergens Tidende og Bergen Arbeiderblad på førstesiden? Hadde Georg valgt den beste toppsaken denne gang? Han blar til de "travleste" sidene: De ble "snekret" sammen like før deadline. Her hadde setterne slurvet med den tynne streken rundt bildene. Heisann! Der hadde setteren endret layouten. Pokker! Morgenvaktene. Raske skritt mot bussen. Fra sideveier kommer andre hastige skritt på vei til busstoppet mot sentrum. Georg følte samhørigheten med andre på vei til bussen hver morgen. - Mor'n, mor'n. Pent vær! De samme ansiktene hver morgen. Som små bekker klukker i elven på vei mot ha-vet. Frokosten halvt fordøyd i magen. Avisen og paraplyen under armen. Håndveske med dagens pairer og matpakke. Pulsen roer seg gradvis over avisen i buss-setet. Deilig å ha en jobb hvor det ikke var tid til å kjede seg. Den gode følelsen av å være til nytte... Tanker før morgenmøtet med journalistene og fotografene. Redaktøren er sjelden til stede her. Derfor leder vaktsjefen morgenmøtet. Gjennomgår dagens forutsigbare hendelser i Bergen. Et tips her, et tips der. Jobbe videre med tidligere saker. En aktiv, sammensveiset gjeng dyktige kolleger gjorde disse møtene spennende og dynamiske. De fleste journalistene hadde dagens planer klare. Kun små justeringer måtte til for å fordele oppgaver og fotografen på vakt. Etter morgenmøtet til "desken" Georgs arbeidsplass: Sortere post, sortere og velge ut NTB-telegrammer, paginere dagens avis og planlegge fordeling av stoff på de enkelte sidene, høre radionyheter, ta imot telefoner, layout-tegne innkommet stoff, de "faste" sidere, planlegg plassering av dagsaktuelt stoff som kommer inn, diskutere stoffet med journalistene og skrive eget stoff. Stimulerende å arbeide i en liten avis der arbeidsoppgavene var mangfoldige og krevde improvisasjoner, rask tenkning og handling. For Georg sto dette som kontrast til lay-out-jobben i VG der det meste av tiden den gang gikk med til manuell detaljuttegning på spesialark og finregning av bilder og tekst på avissiden. Morgenavisen var en liten avis i økonomisk krise. De ansatte sto sammen om å kjempe for avisens videre eksistens fordi de trivdes her. De tapte det slaget. Avisen gikk konkurs i 1983. Georg var uten jobb. På jakt etter en ny interessant jobb i pressen... I ettertid er det lett å idyllisere denne jobben. Fordi det var denne jobben Georg likte best. Følte seg best i takt med egne interesser og ønsker. I en dagsavis indre hjerte. Der nærmiljøet og verden omkring føles på pulsen. Der Georg får være med å skrive om det som hender. Formulere problemstillinger, hendelser, sorger og gleder. Stressbelastninger, ubekvem arbeidstid og dårlige lønnsforhold teller ikke så tungt i denne sammenheng: Dette er den mest interessante og utfordrende heltidsjobben Georg hadde den korte tid han fikk være yrkesaktiv på heltid. Georg er takknemlig for å ha opplevd en slik jobb. Nå er den tiden forbi. Årene utenfor yrkeslivet har vært som en torpedo under Georgs yrkesmessige selvtillit. Evner og muligheter som var en selvfølge, gnages nå av tvil. Yrkeslivet føles uvirkelig og fjernt. Som om det ikke var han. - Tog til Eidsvoll! Klart for avgang. Spor tre. Ta plass! Georg stiger inn. Setter seg på vindusplass med honnørbillett til Lillestrøm. Dørene lukkes. - God morgen. Dette er togføreren. Jeg gjør oppmerksom på at toget kun stopper på stasjonene: Nationalteateret, Sentralstasjonen, Strømmen, Lillestrøm... Behagelige nye togsett. Lavt støynivå. Små, rytmiske vibrasjoner. Komfortable seter. Toget går i tunnel ved Skøyen. Etter Sentralstasjonen passeres veier, yrkesbygg og bakgårder. Morgenmørket gjør bygningene triste: Omgitt av skitne snøfonner og frosne gatelykter. Lyse vinduer skaper fantasifulle mønstre på de mørke fasadene. Som mørke skygger passerer bygningene til taktfaste slag fra jernhjul mot skinneskjøtene. En gruppe soldater med UNIFIL-merke på armen kommer inn i vognen, sprer seg på ledige seter. Friske unge mennesker med et langt yrkesaktivt liv foran seg... Toget akselererer raskt til neste stopp. Konduktøren brummer vennlig gjennom vognene: - Billett fra Strømmen, takk. Oslos travle morgentrafikk. Georg er på vei til en ny legeundersøkelse i Lillestrøm kl. 8.30: Nevropsykolog Rune Eik, spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi. Eik har undersøkt Georg tidligere. Nå er undersøkelsen påtvunget: Eidsivating Lagmannsrett har gitt Norsk Bilforsikring medhold i sitt anketilsvar: Krav om en ny vurdering av invaliditetsgrad og ervervsmessige uførhet. Norsk Bilforsikring foreslo undersøkelse av to leger fra Rikshospitalet og en fra Sofies Minde. Leger som tidligere har konkludert gunstig for forsikringsselskapene - "forsikringsleger". Advokat Fredriksen fremmet motforslag og viste til oppslagene i VG om "forsikringslegene". I brev til Eidsivating Lagmannsrett skrev advokat Fredriksen: "- I spørsmålet om hvilke sakkyndige som skal oppnevnes, vil jeg henlede rettens oppmerksomhet på det faktum at forsikringsselskapenes årelange praksis med å begjære oppnevnt overleger ved Rikshospitalets nevrologiske avdeling har skapt mistillit hos skadelidtesiden. I konkrete saker har man erfaring for at "forsikringslegene" synes å være preget av oppdragsgivernes, det vil si forsikringsbransjens, urimelige krav til f.eks. bevis for årsakssammenheng mellom ulykke og skadeomfang. Det alminnelige prinsipp om sannsynlighetsovervekt synes ikke i tilbørlig grad respektert av "forsikringslegene". Mistilliten er kommet til uttrykk i media ved flere anledninger ..." Eidsivating Lagmannsrett oppnevnte tre spesialister: Nevropsykolog Rune Eik og professor i nevrologi overlege Robert Magnussen fra advokat Fredriksens forslagsliste og professor i ortopedi overlege Ivan Granreim fra Norsk Bilforsikrings liste. Situasjonen stresser Georg. Han er oppgitt, deprimert og sliten. Snart ni år etter skaden. Etter utallige undersøkelser av spesialister og behandlere: Nå skal han på ny undersøkes av nevrolog, ortoped og nevropsykolog. Georg er desillusjonert over rettsapparatet: Finnes det ikke forståelse for menneskelige belastninger hos dommerne? Råder bare paragrafene? I tillegg er det problematisk nå å huske hvordan han hadde det som frisk, før skaden. Skyldes all utilstrekkeligheten ulykken? Det er lett å lage seg en syndebukk: "Jeg fikk det ikke til. Hadde jeg vært frisk, så..." Det Finn Carling skriver om i sin bok om egen uførhet: "Kilden og Muren". - Retten mener en mann som krever et så stort erstatningsbeløp, må være villig til å underkaste seg ny undersøkelse, sa advokat Fredriksen: - Personlig mener jeg denne runden undersøkelser er en meningsløs ekstrabelastning på deg som skadelidt. Samtidig er det en sløsing med offentlige midler og skadelidtes tid og krefter. Georg: - Jeg kan påkjære denne avgjørelsen inn for kjæremålsutvalget i høyesterett. Fredriksen: - Lite klokt. Da blir det stilt spørsmålstegn hvorvidt du har noe å skjule. Det kommer ikke noe godt ut av en slik klage. Bare ytterligere forsinkelser. Jeg er redd du må gå den tunge veien på nytt. Det er ingen grunn til at den nye undersøkelsen skal avvike nevneverdig fra den som ble lagt til grunn i byretten. Friskt mot, kjære venn! En ny undersøkelse vil forlenge ventetiden for berammelse av saken for lagmannsretten med et halvt år. Ventingen går på nervene. Georg har behov for å bli ferdig med denne traumatiske saken. Årene går i uvisshet. Georg er trett av å kjempe, men må stå løpet ut. Kapitulerer han nå, vil han angre: Gruble resten av livet på utfallet hvis han hadde holdt ut. Georg har ikke noe valg. Kampen må kjempes. Kampen gir mening: Ved å kjempe er Georg også til nytte for andre skadelidte. Den endelige dommen i saken vil få innvirkning på senere erstatningskrav hvis Georg når frem med sine krav. Det er en god følelse å kunne være til nytte. Det gir eksistensberettigelse. Det kunne gått verre. Georg kunne vært lenket til rullestol, lam fra halsen og ned. Sittet som en plante. Blitt foret, vasket og stelt på et gamlehjem, uten å kunne hjelpe til selv. Georg frøs på ryggen: Han har ingen grunn til selvmedlidenhet. Mange er verre kvestet. Mange. Bilismen har en høy pris. Da det gikk opp for Georg at han var ferdig som yrkesaktiv fikk han en ensom, tom følelse. Som å stå alene og gjenglemt tilbake på en tørr, øde landevei. Å se alle andre reisende forsvinne bak en støvsky i horisonten. Georg er ikke med i karrierebussen lenger. Georgs yrkesaktive tjeneste er slutt. Alt nå. Så ung. Ikke lenger en av dem. Dem som er til nytte, som blir verdsatt. Nå forstår Georg det sosiale fundamentet "jobb": En plattform som gir sosial anseelse, god selvfølelse og økonomisk trygghet. En foreleser i sosialpsykologi ved Agder distriktshøyskole sa på en forelesning: "Man er slik man blir behandlet." Georg forsto det ikke da. Nå gjør han det. Blir en behandlet som ufør, så blir en ufør. Blir en behandlet som et medmenneske, så blir en et medmenneske. Dette gjelder normale mennesker. Mennesker med et normalt fungerende følelsesliv. Mennesker som har fått en alvorlig psykisk brist eller som har ødelagt seg med rus, reagerer ikke alltid slik. I helsesektoren ble Georg behandlet som ufør. Da ble han ufør. Den stadige fokuse-ringen på skaden, ikke på det positive - på restreserve. Ikke frisk. Ikke på likefot: Pasient. Ordet "pasient". Det gir en følelse av mindreverdighet. Noe dårligere enn et friskt menneske. "Noe" som observeres, diagnostiseres og utredes. Mange av Georgs studiekamerater, venner og bekjente er nå kommet til topps på karrierestigen: Direktør, byråsjef, advokat, selvstendig næringsdrivende, professor etc. Andre har valgt mindre ærgjerrige karrierer. Felles for dem alle: De er til nytte i samfunnet. Samfunnet trenger dem og lønner dem. De fungerer i en sosial sammen-heng... Georg tror psykolog Eik forstår hans frustrasjoner. De samtaler før testene begynner. Georg repeterer hendelsesforløpet ulykkesdagen, ved alle innleggelsene og undersøkelsene som fulgte. Eik spør: - Kjørte du bil hit? - Nei. Jeg kjører bare når jeg må. Kjøring krever sterk konsentrasjon. Det koster smerter. Derfor er bilkjøring i Oslo vanskelig og gir meg en større ulykkesrisiko enn jeg ønsker å ta. Jeg tok toget hit fordi jeg ønsket å være mest mulig opplagt til møtet. - Endringer siden sist? - Jeg er ikke bedre. Derimot er jeg blitt flinkere til å tilpasse meg den situasjonen og de plagene jeg har. Denne prosessen foregår bevisst og ubevisst - en tilpasning til et annet funksjonsnivå. Utad kan dette virke som om jeg er blitt bedre. Fordi jeg ikke kjemper for å vinne tilbake mitt tidligere funksjonsnivå, men økonomiserer med kreftene. - Mmm. - Jeg har gått lenge på tomgang, uten mulighet til å få til noe - skape noe som kan bli verdsatt... - Hjelpemidler? - Krage, korsett, myke spesialsåler i skoene, balans spesialstol, vannseng, opp-blåsbar krage til lange reiser, brodder under skoene om vinteren, hørselsvern og propper mot støy, TNS - såkalt transcutan nervestimulering: Et elektrisk apparat som dem-per smertene, spesiell pute i korsryggen med feste og remmer om knærne for å støtte ryggen når jeg sitter og et hjemmedata-anlegg med tekstbehandling og retteprogram til brevskriving. Jeg liker ikke å skille meg ut. Prøver derfor å skjule korsettet under klærne. De øvrige "remediene" brukes ikke mer enn jeg trenger, heller mindre. Det gir en god følelse å kunne gå på gaten uten å bli sett på som ufør. I dagliglivet forsøker jeg å dekke over og fortrenge min uførhet. Ved undersøkelser hos "medisinsk sakkyndige" blir rollen snudd. Da må jeg fokusere på skaden. Denne omstillingen klarer jeg ikke alltid. Dagliglivet gir vaner og uvaner knyttet til det å mestre, tilpasse og fortrenge hverdagens praktiske utfordringer... Pause. - Jeg har en fordel som uførepensjonist: Mer tid til mitt barn enn mange andre fe-dre. Tid til barna er min viktigste ressurs og fremtidsinvestering. - Har du like mange venner nå som før du ble skadd? - Det har blitt færre. En viktig sosial dimensjon falt bort da jeg havnet utenfor yrkeslivet: Mange får venner gjennom jobben. Studietiden og yrkeslivet gir sosiale kontakter og nye venner. Skaden skaper et asosialt mønster. Det er ikke lett for venner å forstå denne forandringen: Fra utadvendt livslyst til periodevis innesluttethet, skyhet og tilbaketrukkethet. Det kan virke som passivitet og initiativløshet, kanskje interesseløshet hos venner. Skaden setter samtidig fysiske begrensninger for utfoldelse sammen med venner. Som sykkelturer i marka, joggeturer rundt Sognsvann, karatetrening og andre aktiviteter jeg tidligere var med på. En gang overhørte jeg en kommentar: "Georg snakker bare om plagene sine og denne bilulykken. Så slitsomt". Plager og problemer gir selvopptatthet. Selvopptatthet er som en mur mot omverden. Et selvforsvar som isolerer: Usynlige murer stenger da for verdifulle impulser. Impulser som gir vekst og næring til en positiv livsutfoldelse. Skriving er viktig, det gir en form for selvterapi. En nær venn kan bety mye når livet har floket seg til. En som har tid og som kan avlede oppmerksomheten fra problemene. Åpne til verden utenfor egen snever sirkel. Gi tilbake følelsen av å være en del av en helhet fremfor en barrikadert festning omgitt av truende skygger. "Du ser jo så frisk ut", sier venner: Det er "walk and talk-syndromet". Kan jeg gå, stå og snakke så er jeg frisk: Plagene syns ikke utenpå når jeg ikke bruker krage og når korsettet er skjult under klærne. Det er dessuten vanskelig for venner å forstå variasjonene i tilstanden. Enkelte dager kan jeg være nær på frisk, andre ganger helt utslått. Pause. - Jeg har gjennomgått en personlighetsendring... - Hvordan da? - Føler meg mer reservert. Tilbakeholdende. Mindre spontan... - På grunn av skaden? - Vet ikke. En personlighetsutvikling ville kanskje skjedd uansett skadd eller frisk. Det er en del av livet, men... Pause. - Hvor var jeg nå? Eik ser alvorlig på Georg: - Fortsatt problemer med avsporinger? - Ja, men nå er jeg vanligvis flinkere til å takle avsporingene. Det er lettere å innrømme at de er der. Tidligere skammet jeg meg over å miste tråden i samtaler. Nå er jeg ikke redd for å si som det er. Dette har en gunstig psykologisk effekt. Plagsomt er det likevel. Særlig i samtaler som krever konsentrasjon. Da avspores jeg oftere og får raskt økende hodepine. - Jaha... - Noen "uvaner" har jeg fått etter skaden: Jeg avbryter mennesker jeg snakker med. Det har sammenheng med at jeg mister tanker midt i en samtale. Dermed griper jeg tankene før de er borte, for ikke å glemme hva jeg har å si. Pause. - Læring er vanskelig: Ny kunnskap glipper ut av hukommelsen som vann ut av en sil. Jeg gjentar og gjentar. Likevel er det borte når det skal hentes frem til bruk. Hjemme står en omfangsrik bokhylle med faglitteratur og ringpermer breddfulle med notater. Samtidig er det yrkesfaglige funksjonsnivået på et lavmål etter så lang tid uten å kunne prøve meg ut. - Hmmm. - Jeg har store problemer med å huske navn. Jeg roter og blander navn. Kan plutselig glemme et navn jeg har kjent i årevis. Disse plagene gjør meg sosialt usikker. Gjør det ulystbetont og anstrengende å være sammen med "nye" mennesker. Dermed fører plagene meg i asosial retning. Pause. - Årene utenfor yrkeslivet rommet også jappetiden. En periode som mer enn tidli-gere har målt menneskelig lykke og fremgang i materielle, målbare verdier. Slike samfunnstrender skader uførepensjonisters selvfølelse og sosiale anseelse. Det samme gjelder andre grupper mennesker som ikke er vellykkede ut i fra tidens verdinormer... Følelsen av ikke å være til nytte er sterkt ødeleggende. Det skaper isolasjon, depresjon og lavt selvbilde. - Har du hatt selvmordstanker? - Problemstillingen er motsatt for meg. Jeg frykter denne belastende prosessen skal resultere i hjerteinfarkt og død før rettssaken er avsluttet og erstatningen utbetalt. Jeg håper inderlig jeg får leve slik at jeg får oppleve resultatet av denne kampen og samtidig kunne sikre familien et økonomisk fundament hvis jeg faller fra. Uansett regner jeg med at skaden og det jeg har gjennomgått, kan ha redusert mine muligheter til å bli en gammel mann. Jeg er ikke defensiv av den grunn. Tross alt har jeg et rikt, meningsfylt liv nå. Jeg vil kjempe for å beholde dette livet så lenge jeg kan... - Hmm... - I en periode deltok jeg på en trimgruppe for nakkeslengskadde i regi av et fysi-kalsk senter i Oslo. Dette hadde en gunstig effekt med en dyktig fysioterapeut som in-struktør. Da en annen overtok året etter, var det gode opplegget borte. Jeg sluttet. Har siden ikke funnet tilsvarende tilbud. - Det er lenge siden du ble testet på Ullevål sykehus. Vi må ta det hele på nytt. Du husker kanskje testene igjen? - Slike ting husker jeg ikke mye av. - Testene kan virke litt "corny", men... Testene refererer seg til forskjellige typer hjernefunksjoner. Det er slik jeg finner ut hvilke deler av hjernen som er skadet... - OK. - Jeg leser ti ord og du skal gjenta det du husker: Tog, gutt, fugl, bord, kniv... Den samme testen igjen og igjen. Georg husket litt mer for hver gang ordrekken ble gjentatt. Så figurer: - Se på disse figurene i ti sekunder. Tegn deretter hva du så... - Se på skjermen og trykk på en av de tre knappene for å gi rett svar: Alternativ en, to eller tre. Hva du mener er rett... Se på bildene. Hva mangler... Spisepause. Nye tester. Slutt kl. 15. Da gjenstår flere undersøkelser. Til toget. Hodet føles mørbanket, nakken verker. Lang ventetid på en frossen perrong. En unggutt sitter åndsfraværende på en benk med en støyende reiseradio. Tygger tyggegummi og ser uskyldig mot andre på perrongen. - Tog fra Eidsvoll til Skøyen på spor 3! Toget kommer. Ombordstigning. Utsikt fra togvindu: De samme triste bygningene i frossent dagslys. Travle mennesker på veier og i kontorbygninger. Slutt på en arbeidsdag i Oslo. Hodet verker: Den intense hodepinen som biter seg fast og blir i flere dager: Kvalmen varsler Georg om overanstrengelse. Nakken og ryggen verker. Drosje hjem fra jernbanestasjonen til vannsengen. Kald klut på pannen. Gradvis begyner "de små grå" igjen å fungere... En test skal besvares hjemme og returneres i posten før neste møte med psykologen: En spørreundersøkelse som skal avsløre ulike typer psykiske plager og avvik som paranoya, pyromani, kriminalitet av ulike slag etc. Testen føles uegnet. Georg sliter seg gjennom 540 spørsmål, krysser av på eget ark. Etter tre dagers innsats er besvarelsen ferdig. - Hva driver du med? Spørsmålet kommer raskt etter en introduksjon. Vi rangerer hverandre ut i fra yrke og status. Når vi har fått disse data på plass i vår indre kode. Da har vi fått trygghet i oss selv. Sier en person: "Jeg er bilmekaniker." Da tenker du kanskje: "Aha! Nyttig bekjentskap..." Men, hvis du møter en mann som sier: "Jeg er hjemmeværende husfar. Kona jobber hos oss. Vi har snudd på flisa." Hva tenker du da? "Er dette en av disse 68-er'ne?" Eller. Hvis han ikke ser slik ut: "Kanskje han er arbeidsløs? Arbeidssky? Uten utdannelse?" Eller: "Han må være sær eller spesiell på en eller annen måte. Mannfolk gjør da ikke slikt uten grunn..." Georg møter denne situasjonen daglig. Fordi han har valgt å spille yrkesrollen som hjemmeværende husfar, fremfor ufør og trafikkskadd. Georg ser på det å være hjemmeværende med barnet som nyttig og viktig. Riktignok er dette et virke med lav status. Fordi det tradisjonelt ikke er verdsatt i kroner. Fordi det har vært og er et kvinneyrke som ikke har gitt inntekt og status. Men. Det er et krevende yrke. Få menn vet hva det innebærer. Derfor møter Georg lettere forståelse for sin praktiske situasjon som hjemmeværende "husfar" hos kvinner som selv er i eller har vært i denne arbeidsrollen. Georg klarer ikke å fylle alle yrkesrollens funksjoner. Men. Han gjør sitt beste. Dessuten er det en lærerik situasjon. En mann i 70 årene kommer mot Georg på Valkyrie plass. Han henvender seg smilende til junior i barnevogna: - Hei! Så trivelig. Er pappa hjemme fra jobb i dag? Georg svarer: - Jeg er hjemmeværende husfar. Mannen ser forbauset på Georg og sier: - Å jeg misunner deg! Det skulle jeg gjerne gjort da våre barn var små. Men du vet den gang kunne man ikke gjøre noe slikt. Ikke snakk om. Dere unge har det bedre slik i dag. Ikke så mange tøvete holdninger og normer som regulerer og begrenser livets mange valg og gjøremål. Dere unge i dag har det mye bedre enn vi gamle hadde det i vår tid. En ung, moteriktig, glattbarbert og nyfrisert mann bak en disk: - Å. Så du gjør ikke noe, du altså? - Vel. Det er nok å gjøre med husarbeid og barn! - Ja, men ikke noe virkelig jobb, mener jeg. - Du har kanskje rett i det? En dag overhørte Georg en bemerkning fra en "yrkeskvinne": - Det må være noe rart med han. Han går hjemme og tusler med barna, mens kona jobber. Hva gir du meg? Hun før han åpenbart. At hun vil. Hva blir det neste? Hvorfor er det vanskelig for Georg å si: "Jeg er trafikkskadd og kan ikke jobbe på grunn av min uførhet. Derfor er jeg hjemme og gjør hva jeg kan der, mens kona jobber!" Hvorfor spiller Georg utad helst rollen hjemmeværende husfar? Vel. Han spiller ikke bare rollen. Han er hjemmeværende husfar. Men. Han er noe i tillegg: Trafikkskadd. Det dekker han over i dagliglivet. Fordi han vil bli behandlet som frisk. Georg vil ikke særbehandles. Men i sitt indre kammer, der alle de ubehagelige følelsene er. Der psyken jobber for å fortrenge de ubehagelige opplevelsene lagres stress. Stress er som et press på et grytelokk over en kokende kjele. Det blir med tiden vanskeligere å huske de holdninger og episoder som har presset Georg ned i sin psykiske skytter-grav. Han har bygd opp forsvaret: "Jeg er hjemmeværende husfar". Ikke: "Jeg er trafikkskadd". Hvorfor er det vanskelig å være ufør? Fordi det er vanskelig å møte holdningene: "Stakkars deg!" Og deretter fordommene og uvitenheten omkring skadens art og hva det innebærer. Spørsmålene omkring bilulykken som kjeder og plager og det evinnelige: "Men. Du ser da så frisk ut! Er du sikker på at det ikke bare er psykisk?" Disse holdningene presser Georg ned i en defensivitet som sårer mer enn han liker å vedgå. Sårer fordi Georg ikke har overskudd til å overse slik uvitenhet, slike forestillinger og holdninger. Han er sårbar. Fordi han har gjennomgått en prosess av motgang og omstillinger til en annen livsrolle. Nå når Georg har rast nedover i status og anseelse, må han innrømme at status betyr mye. Mer enn han tidligere kunne forestille seg. Georg behøver nå å klamre seg til følelsen av å være frisk som andre. Men. Hva raker det andre mennesker om Georg er ufør eller ikke? Vel. Han må innrømme at han er avhengig av medmenneskers anseelse og sympati. For å føle seg vel. OK. Da dekker Georg over sin uførhet. Den angår han selv, ikke alle andre. Georg senker aktivitetsnivået slik at han mestrer dagene på en rimelig bra måte. Spiller rollen som den usportslige, hjemmeværende husfaren, som "ikke orker mer enn å stelle barn og hjem". Oppmuntrende bemerkninger gir Georg lys i hverdagen: "Så artig å se at mannfolk tør..." Oppmuntringene er mange. Den største oppmuntringen er likevel: Georg er endelig kommet i en heldig livssituasjon tross uførheten. Han har en trivelig kjernefamilie: Kone og barn som han trenger og som trenger han. Det gir nærhet og varme. Dette har endret livet totalt for Georg: Han er endelig ute av den dystre situasjonen som tynget han de første årene etter bilulykken. Det har tatt tid å bearbeide alt det vonde han opplevde: All frustrasjonen og de negative signalene som bombarderte han da. I dette lys: Hva betyr noen uvitende holdninger fra omgivelsene i ny og ne? Georg er definitivt gjennom den verste krisen. Han har tilpasset seg sin skade og gjort det beste ut av situasjonen. Han mestrer sin hverdag. Han klarer seg bra på det menneskelige plan. Nå gjenstår å gjennomgå erstatningssaken i rettsapparatet. Blant venner er det annerledes: De kjenner Georgs bakgrunn og skade. Han er akseptert som den han nå er. Det gir Georg trygghet å ha mennesker som kjenner han fra før og etter skaden. De hjelper Georg i gjøremål han ikke mestrer selv - så langt de har tid og anledning. Det å møte forståelse fra venner er til stor hjelp. Georg slipper å spille andre "roller" for å kunne omgåes sine venner. Men. Det tok noe tid å få dem til å forstå at Georg er ufør. Som sagt fordi det ikke synes utenpå. Det er lett for dem å forutsette at Georg er som tidligere. Mange forsiktige hentydninger underveis røpet venners usikkerhet omkring Georgs skade og funksjonsnivå. Det er forståelig, ut i fra de store variasjonene i funksjonsnivået som nakkeslengskader kan gi fra en dag til den annen. Og fra årstid til årstid. Når Georg er i god form, kan han tilsynelatende fungere som før skaden. Det kan gi venner håp om at marerittet kan være over. Underveis i denne prosessen kom bemerkninger som: "Du må prøve å trene deg opp igjen!" Eller: "Det kan jo være det gir seg etter noen år!" Nå har flere år passert siden skaden oppsto. Forsøk på å trene seg opp har gitt dramatiske negativ utslag. Vennene forstår nå at skaden er et konstant fenomen. Dessuten. En bilulykke kan skje alle som ferdes på landeveien. Det skjer daglig. Georg var den uheldige denne gang. Hvem blir den neste? En venn sa: "Når det først har gått så galt som tilfellet er med deg. Da er det bra vi lever i et samfunn som som kan gi deg en god økonomisk kompensasjon for ditt tap. Så du klarer deg bra økonomisk." Georg svarte: "Jeg tviler ikke på at samfunnet kan gjøre det. Det gjenstår nå å se om jeg virkelig får det." En bekjent av Georg innen helsevesenet sa: "Jeg kjører ikke lenger med sikkerhetsseler. Rammes jeg av en ulykke vil jeg heller vansires synlig eller dø, fremfor å oppleve din skjebne med årelang kamp i domstolene. Med en synlig skade kan invaliditetsgraden defineres ut i fra klare kriterier. Kriterier som er synlige og lett målbare. Dør jeg, får mine barn et realt forsikringsoppgjør." Georg svarte: "Stol ikke på at forsikringsselskapet erstatter det forsikringsavtalte tapet om du dør! Allier deg i så fall med et pålitelig advokatfirma som påtar seg å fremme kravet på dine barns vegne om så skjer. Min erfaring er at du ikke kan stole på forsikringsselskapene. De forsikrer bare seg selv. Ikke deg." Georg møter til ny runde tester hos psykolog Eik to uker senere: - Først høyre pekefinger på hendelen til telleverket: Trykk ned så mange ganger du kan mens jeg tar tiden... Bra. Så venstre hånd det samme... Så om igjen. Se om du kan sette ny "pers"... Sett disse like metallstykkene i hullene først med høyre hånd... Så med venstre... Klem til på denne hanken, så gir en måler utslag for styrken. Først høyre hånd, ... så venstre... Så skriveprøver... Fyll inn det ordet som passer i sammenhengen. (pensum på barneskolen)... Så skriv om det du skal gjøre på fritiden i årene fremover... Det ble sent på kvelden. Georg er sliten. Rettskrivningen blir elendig. Testene er gjennomgått. Eik vil åpenbart gjøre en grundig jobb: Konklusjonene må forsvares i Eidsivating Lagmannsrett der Eik møter som sakkyndig vitne. Georg drar hjem, tilbake i vannsengen med kalde omslag på pannen og den samme intense hodepinen med kvalme. Nye dager i ørska. Nå gjensto to nye undersøkelser. En ortoped og en nevrolog. Innkallingen til nevrolog Robert Magnussen kom først. Han ringte Georg. Møtet var februar 1991 på hans hjemmekontor. Først en lang samtale om tidligere møter før legeerklæringer ble skrevet. Samtale om plagene og livssituasjon. Deretter en nevrologisk undersøkelse. Undersøkelsen varte en arbeidsdag. Sommeren 1991 skiftet Georg tannlege. Den nye tannlegen oppdaget skjevheter i kjeven. Han mente Georg kunne ha fått et kjevebensbrudd på høyre side etter bilulykken i 1983. Georg var overrasket. Utredningen ved Ullevål sykehus var åpenbart ikke grundig nok. Fantes flere uoppdagede konsekvenser av bilulykken? Georg ringte advokat Fredriksen som sa: "Få en kjeveortopedisk utredning!" Georg fikk adressen til en tannlege i Oslo. Undersøkelsen omfattet avstøpning av over- og underkjeven samt røntgenfotografering av samtlige tenner. I tillegg en rekke spørsmål for å kartlegge symptombildet. Tannlegen konkluderte: Georg har fått en skjev kjeve etter ulykken. All tyggebelastningen er nå på venstre side. Dette kan forklare økte tannlegeutgifter og plager etter bilulykken. Intet kjevebrudd ble påvist. En nitten siders utredning beskrev tannlegens funn slik: Usikkert hvor mye som kan repareres. Alt avhenger av det totale skadebildet og andre behandlinger samtidig med reguleringen. Fysioterapi, eventuell kiropraktikk, nevrologiske undersøkelser etc. Men. Først er det behov for en nærmere utredning med røntgenundersøkelse. Denne tannlegen hadde de siste fire år undersøkt en rekke pasienter med kjeveleddskader etter nakkesleng. Han sa: "Åtti prosent av pasientene mine med nakkesleng har kjeveleddsskade: Dessverre har kjeveleddskader etter nakkesleng vært lite påaktet til nå. Kjevleddet må alltid undersøkes etter en nakkeslengskade." Det visste ikke Georg. Kinesologen, en av de alternative behandlerne, mente Georg hadde en skade i syvende nakkevirvel. Det ble påpekt i 1987. Georg hadde glemt det. I 1991 gjentok kinesologen dette. Georg skrev derfor til Tynset sykehus og fikk tilsendt røntgenbildene tatt etter ulykken. Disse bildene var ikke blitt undersøkt ved undersøkelser etter 1983. Nevrologen ved Legesenteret a/s, dr. Bøye, så på bildene: "Her er det feil", sa spesialisten: "På følgebrevet står det "negative funn". Her er det en skjevhet i nakken. Det betyr positive funn. Altså skulle dette vært undersøkt nærmere." Georg nevnte opplysningene han hadde fått av kinesologen om skade i syvende nakkevirvel. Denne var skjult på alle bildene. Georg måtte derfor ta nye røntgenbilder for å undersøke om det var hold i dette: MR - magnet tomografi - er den sikreste røntgendiagnose på dette tidspunkt. Røntgenbildet ble tatt ved Ullevål sykehus. Resultat: Ingen funn av skade på syvende nakkevirvel. Var en annen nakkevirvel skadd? Det kunne undersøkelsen ikke si noe om. Denne type undersøkelse er kostbar og mulighetene for å slippe til vanskelig. Det er derfor vanskelig å få flere slike bilder for å kartlegge skader på andre virvler. Derfor ble ikke dette utført. Georg fikk imidlertid et konkret resultat som kunne avkrefte kinesologens påstand. Bunken røntgenbilder etter skaden er stor og tung. Tanken på å få en røntgenekspert til å gjennomgå samtlige bilder oppstår. Advokat Fredriksen er behjelpelig med å finne en egnet person: En professor i røntgenologi ved Ullevål sykehus blir kontaktet og bedt om å gi en uttalelse: Professoren konkluderer med "en relativt stor nakkeskade." Siste innkalling kom fra "forsikringslegen" oppnevnt av Eidsivating Lagmannsrett: Overlege professor doktor med. Ingjald Granreim. Georg møter på hans kontor i poliklinikken på Sofus Minde. Brevet med innkalling ble sendt til advokat Fredriksen. Samtidig ble det klaget over at Georg ikke møtte opp ved en tidligere innkalling. Georg hadde ikke mottatt innkalling tidligere. Fremgangsmåten ved innkalling vitner om lite imøtekommenhet og forståelse. Georg blir på denne måten møtt med en konfrontasjon ved første livstegn. Hva betyr dette? Dette er den minst lystbetonte innkallingen. Granreim er foreslått av Norsk Bilforsikring. Georg har derfor god grunn til å mistenke han for å være en av "forsikringslegene". Han møter som innkalt på poliklinikken: - Vi har beskjed om å ta røntgenbilder av rygg og nakke, sa en sykepleier i ekspedisjonen. En røntgenrekvisisjon lå klar. Georg stusser: - Det kan da ikke være nødvendig. Jeg har alt tatt en rekke røntgenbilder av rygg og nakke. Dessuten er jeg redd de helsemessige konsekvensene av all denne røntgenstrålingen jeg har vært utsatt for etter utallige røntgenbilder siden ulykken. Georg silsvetter i den varme sykehuskorridoren og løsner litt på den stramme nakkekragen. - Har du tatt med røntgenbildene? - Nei. Jeg fikk ingen beskjed om det på innkallingen. - Det er en feil fra vår side. - Jeg kan vel ettersende røntgenbildene? - Vi må spørre doktor Granreim. Doktor Granreim uten nærmere introduksjon: - Så du nekter røtgenundersøkelse? Granreim ser mistenksom og undersøkende over brilleglassene. - Jeg nekter ikke. Det finnes alt en rekke røntgenbilder av min rygg og nakke. Jeg er redd unødvendig mye røntgenstråling. Derfor vil jeg nødig utsettes for mer stråling enn nødvendig. - Når er disse bildene tatt? - Bildene av nakken er tatt i februar i år, C.T. av korsryggen i oktober 1990. - Bildene av korsryggen er for gamle. - OK! Da tar jeg korsryggbildene på nytt. Etter røntgenfotografering tilbake til den videre undersøkelsen hos legen: Granreim ser på bildene og konkluderer: Samme funn som i 1990. Ny avkleding, stå slik, gå slik, legg deg på benken... Nå følger en oppmåling som om Georg er et trestykke. Legen avmerker punkter på armer og bein med kulepenn, diameter blir målt og skrevet ned. Det blir en rekke oppmålinger og undersøkelser som gir inntrykk av grundighet. Men. Den kjølige mottakelsen og den avmålte lite hyggelige holdningen hos spesialisten plager Georg. Han forstår her er ingen hjelp å få. Dette er forsikringsbransjens trofaste tjener. En prostituert lege: - Denne kragen har ingen virkning. Den er for løst festet. - Jeg løsnet den nettopp fordi det var så varmt her. Spesialisten svarer ikke, men noterer. Etter endt behandling sier spesialisten: - OK. Du kan gå, men send meg de øvrige røntgenbildene så raskt som mulig. Georg er lettet. Den nye runden undersøkelser er over. Nå gjenstår å vente på de sakkyndiges spesialisterklæringer. Mars og april 1992 kommer uttalelsene fra de medisinsk sakkyndige. Spesialisterklæringene er offentlige dokumenter. De er tilgjengelige for offentligheten. For Georg som skadelidt er det tungt å få brettet ut sine personlige helseopplysninger tilgjengelig for "alle og enhver". Det er ille nok å være skadelidt om Georg ikke i tillegg skal bli detaljert brettet ut til beskuelse. Legeerklæringer er en belastning for Georg fordi de må "legges frem" som det heter. Denne gang er det ekstra belastende. Fordi saker i lagmannsretten får større oppmerksomhet enn saker i byretten. Nevropsykolog Eik har i sin spesialisterklæring brettet Georg ut på en måte som oppleves ydmykende og krenkende. Undersøkelsen hos Eik gikk over to dager. Den tilliten Georg i utgangspunktet viste han, oppleves nå bortkastet og nytteløs. Georg føler seg prostituert mot sin vilje. Nå er tilliten til Eik og hans yrkesgruppe definitivt borte. Georg minnes hva advokat Fredriksen en gang sa: "Jeg fraråder alle mine klienter å gå til psykologer. Alt du sier til en psykolog blir brukt mot deg i retten." Dette hadde Fredriksen rett i: Nevropsykolog Eik overså alt Georg hadde gitt av opplysninger om ulykken og helsetilstanden ved konsultasjonen. I sin erklæring gjengir han en rekke uttalelser fra innleggelsene på Tynset og Ullevål sykehus og trekker sine konklusjoner ut i fra dette. Han skriver bl.a.: "... ikke sikre opplysninger om bevisstløshetsperiode... Han begynte å være oppe dagen etter (innleggelsen på Tynset sykehus)...". Samtidig bagatelliserer han skaden: "... imidlertid må det tilføyes at utfallene generelt sett er noe mer dramatiske enn det som er vanlig ved en såpass lett hodeskade...". Eik nevner ikke Georgs "versjon". Hva er da vitsen med å møte til ny undersøkelse? Det har vært et gjentagende problem for Georg at slurv, feil og unøyaktigheter i tidligere legeerklæringer forplanter seg til nye erklæringer uansett om Georg påpeker feilene ved konsultasjon hos neste "spesialist". Georg er umyndiggjort og ydmyket ved at dette nå gjentok seg på ny. Ved konsultasjonen hos Eik ble Georg bl.a. spurt ut om sin kontakt med en psykolog Hoel i studietiden: Georg forklarte at han hadde søkt faglig hjelp for å bedre sine studieprestasjoner. Denne kontakten er dagens utredning uvedkommen. På anmodning gav Georg psykolog Eik skriftlig tillatelse til å innhente uttalelse om samtalene med psykolog Hoel i 1975. I ettertid fikk Georg kjennskap til at psykolog Hoel - som nå hadde videreutdannet seg til psykiater - mottok henvendelsen fra Eik mens han var på et lengre studieopphold i USA, uten mulighet til innsyn i sine egne arkiver - om slike fantes så lang tid etter. Hoel var uproffesjonell nok til å skrive en erklæring til Eik ut i fra sin hukommelse, noe han riktig nok gjorde oppmerksom på i brevet. Dette forhindret ikke nevropsykolog Eik fra å gjengi innholdet uten å gjøre oppmerksom på at han her baserer seg på Hoels hukommelse tilbake til 1975. Georg blir forbitret og rasende. I detaljert begrunnet brev til advokat Fredriksen forlanger han at nevropsykolog Eiks erklæring må trekkes tilbake. Advokat Fredriksen gjennomgår Georgs nedskrevne frustrasjoner som ender opp med krav om at nevropsykologen trekker sin erklæring tilbake. Fredriksen vandrer frem og tilbake på gulvet mens han tenker, argumenterer og gestikulerer frem konklusjonen: Fredriksen vil ikke sende Georgs krav videre til lagmannsretten. Lagmannsretten bestilte denne nye undersøkelsen. Alt som omhandler undersøkelser bestilt av lagmannsretten må kommuniseres gjennom denne kanal. Advokat Fredriksen sier: - Jeg skal la Eik lese ditt brev for å la han forstå hvilke lidelser du må gjennomgå som følge av denne unødige og overflødige runden undersøkelser. Lenger går jeg ikke. Nå opplever Georg seg også umyndiggjort i forhold til egen sak. Tidligere hadde han følelsen av medbestemmelsesrett. Det hadde gitt selvtillit og styrket pågangsmot og utholdenhet. Nå er han satt utenfor medinnflytelse. Dette er nå blitt ekspertenes kamp. Juristene har sin egen normverden med ranginndeling av vesentlige og uvesentlige momenter i saken. Har lagmannsretten en så markant autoritet i forhold til advokatene, at Advokat Fredriksen ikke våger å følge Georgs krav? Fredriksen sier: - Utspillet ditt skader din sak. Her må jeg som din advokat ta roret og ansvaret alene for ditt beste. Fredriksen leser erklæringen Eik mottok fra USA: - Denne er jo til din fordel! Georg svarer fortvilet: - Det er ikke poenget. Jeg orker ikke å bli brettet ut på denne måten. Saken har alt mer enn nødvendig personopplysninger om meg. Nå er det nok. Har skadelidte mindre personvern enn kriminelle i dette landet? Fredriksen: - Du har et godt poeng der. Vi kan kanskje bruke det i retten. Det viktigste i denne saken er å overbevise dommerne. Husk at de medisinsk sakkyndige også skal vitne i retten. Da får vi anledning til å ta opp deler av spesialisterklæringene vi mener bør korrigeres. Det er min jobb. Overlat dette til meg. Trøst deg med at lovverket sier at forsikringsselskapet må "ta deg som du er" før ulykken. Det betyr at disse opplysningene om deg før ulykken ikke har betydning. - Hvorfor må jeg da brettes ut som en midtsidepike på noe som ikke har relevans? - Legene kjenner ikke til denne delen av lovverket. Dog kommer vi ikke utenom en sterk personfokusering i slike saker. Jeg forstår at du reagerer og at det er ubehagelig for deg, men jeg mener du overreagerer. Jeg deler ikke ditt syn på Eiks spesialisterklæring. Daglig opplever jeg verre ting enn dette. Jeg var nylig i retten med en skadelidt som ble beskyldt for å simulere og for og ha "erstatningsnevrose". Det blir tøffe saker når det er snakk om større pengesummer. Forsikringsselskapene står på for å rote frem mest mulig i skadelidtes liv før skaden. Nevrolog Magnussens erklæring gir flere sjokk: Han godkjenner ikke Georgs rygg-skade som forårsaket av bilulykken. Dette fordi denne ikke er nevnt i legeerklæringene fra nevrologisk undersøkelse ved Ullevål sykehus i 1984. Videre føler Magnussen seg ikke kvalifisert til å vurdere de kjeveortopediske funn. Han reduserer derfor Georgs medisinske invaliditet fra 50 til 40 prosent. Når en tilsynelatende nøytral lege kommer med et slik innspill er følgende klart: Norsk Bilforsikring har lykkes i å få i gang en diskusjon om Georgs medisinske invaliditet. Kopi av denne erklæringen blir også sendt til den tredje legen, nemlig forsikringslegen. Forsikringslegen har trolig sine åpenbare grunner for å avvente de to øvrige ekspertene, før han skriver sin versjon. Han vil trolig utnytte de foregående uttalelsene for alt de er verd. Dette er et nytt tilbakeslag Georg. Nevrologiprofessor Ree, som undersøkte Georg i 1987, mener nå der er en klar sammeheng mellom ryggskaden og bilulykken. Georg tenker med bitterhet på sin første innleggelse ved Ullevål sykehus. Til å be-gynne med var han korridorpasient i lite ryggvennlige stoler. Han klaget gjentatte ganger til sykepleierne på rygg- og smerteplagene: Ba om å få tildelt en seng i den lange ventetiden mellom undersøkelsene. At Georg ikke har nevnt ryggplagene ved denne innleggelsen er utenkelig. Det han husker er den stadig gjentagende bemerkningen fra spesialistene: "Det er ikke mitt felt. Det får du snakke med fysioterapeuten om." At sykehuset ikke har nevnt ryggproblemet i legeerklæringene derfra overrasker. Georg må gjennomlese dem på nytt for å forvisse seg om at så er tilfelle. En slik "feil" fra sykehuset skal åpenbart komme Georg til byrde nå. Det føles bittert. Det bekrefter på ny den arrogansen mange leger har til sine pasienter: Andre legers uttalelser teller mer enn pasientens egne. Nevrolog Magnussen tok ikke stilling til utredningen fra tannlegen - den skjeve kjeven etter bilulykken. Det lokale tryggdekontoret godkjente derfor ikke utgiftene til tannlegeutredningen. Liksom når et kortstokkhus raser: En ting fører med seg et ras av videre konsekvenser. Dette betydde nye kjeveortopediske utredninger av "godkjente" utredere og dermed ytterligere kostnader og utsettelser av saken. Slik hadde saken vært siden ulykken: En utmattelsesprosess. En prosess som gradvis desillusjonerer og svekker troen på "ekspertene": De kjører sine egne kjepphester og interesser. Konsekvensene for pasientene er ikke deres bord. Så kommer legeerklæringen fra forsikringslegen Granreim. Georg forventet ikke at dette skulle bli hyggelig lesning. Det ble det heller ikke. Granreim finner det betydningsfullt og nødvendig å gjenta alle feilene fra legeerklæringen fra Tynset sykehus: Georg var i fin form ved ankomst til Tynset sykehus, han var oppegående dagen etter ifølge denne legeerklæringen. Tilfellet var som nevnt at Georg var sengeliggende til dagen for utskrivning etc. Verst er Granreims konklusjon etter å ha lest nevropsykolog Eiks erklæring: Han tar for sikkerhets skyld godt i og skriver: "Før ulykken, i 70-årene, hadde Carlsen atskillige psykiske problemer og gikk til psykoterapeutiske samtaler som han hadde nytte av." Granreim vet muligens ikke at det nevropsykologen har servert i sin erklæring er basert på psykolog Hoels hukommelse. Han fastslår disse feilaktige opplysningene som fakta og trekker sine videre konklusjoner av dette. Georg føler feilene ved legeerklæringene nå har tatt overhånd. Må Georg for ettertiden leve med at det står en rekke feilaktige opplysninger om han i et offentlig dokument? Opplysninger han ikke får rettet? Opplysninger som kan graves frem brukes mot han senere? Etter Georgs død vil f. eks. hans etterkommere kunne lete frem disse saksopplysningene og lese at stamfar hadde "store psykiske problemer". Georg blir rasende: Løgn og forbannet dikt. Om disse opplysningene blir stående uimotsagt fin-nes det for ettertiden ingen skriftlig kilde som kan korrigere dette med mindre dommen skulle inneholde en spesifikk tilbakevisning av disse påstandene. Det skjer sikkert ikke: Utifra det advokat Fredriksen opplyste, er helseopplysninger fra før skadetidspunktet uinteressant for retten. Altså blir de høyst sannsynlig stående uimotsagt. Fordi lagmannsretten ikke bryr seg om å nevne dem. Ny telefonsamtale med advokat Fredriksen. Georg sier: - Den sist erklæringen fra Granreim er salt i såret. Ville du like å bli feilaktig be-skrevet som en person med store psykiske problemer i 1970-årene? Advokat Fredriksen svarer irritert: - Selvsagt ikke. Derfor vil vi motsi dette i retten. Det lover jeg. Fremdeles mener jeg du overreagerer på dette. Hvis du stresser dette mer nå, fungerer det i stedet som en bekreftelse på at legene har rett. Ta deg sammen. Disse f..... legene er lært opp til å grave frem alt mulig relevant og irrelevant i sine erklæringer. Det er ikke noe å gjøre med det. De avtalte et nytt møte. En skadelidt har åpenbart ikke rettsvern mot ekspertene. Ekspertene kan uttale hva som passet dem, uten at Georg får komme med skriftlige innsigelser eller kreve rettinger. Han er redusert til et objekt uten egenverdi. Uten rett til å protestere på det som er skrevet om han. Han er umyndiggjort. Normene i domstolene tillater ifølge advokat Fredriksen ikke korrigering av feil i legeerklæringene fra en skadelidt. Ekspertenes ord er dermed uangripelig. Det er ikke Georgs virkelighet som skal frem i retten. Det er den "story" ekspertene har diktet opp. Ekspertenes "story" er sann fordi den er forfattet av eksperter som igjen har fått den fra andre eksperter som igjen... Deres konklusjoner er overordnet og hellig. Georg opplever dette som et mareritt. Situasjonen stresser og plager. En periode frykter han hjerteinfarkt. - Vil disse forbannede ekspertene klare å ta livet av meg? Fredriksen sier: - Jeg har mer enn nok med å kjempe mot dine motparter. Vi må være på linje... Problemene modnet seg hos dem begge da de møttes etter en tid. Fredriksen skriver et prosesskrift der noen av Georgs synspunkter på legeerklæringene kommer frem. Den nye runden legeerklæringer oppleves av Georg som en videreføring av den massive, hensynsløse krig Norsk Bilforsikring fører mot han. Trafikkskadde som krever full dekning av faktiske utgifter etter en trafikkskadde, blir bekjempet med de hardeste midler. For Georg er kampen hver gang en kamp med liv og helse som inn- sats. Blodtrykket stiger betydelig Han må til med høyere dosering blodtrykksdempende tabletter. Hyppige målinger av blodtrykket hos legen. Vil Georg makte å stå imot dette presset, eller vil han dø av akutt hjerteinfarkt før saken er ferdig i rettsapparatet? Hvor mange hindere må Georg passere, hvor mange delmål må han jobbe mot, for å bli ferdig med denne saken? Få en endelig dom og en erstatningsutbetaling etter trafikkulykken? For hver ny runde psykisk terror øket angsten. Angsten for at han aldri får oppleve å se enden på denne saken. Nå har Georg så mye å leve for og kjempe for at han ikke må tape. Problemene omring spesialisterklæringene virker sterkt ødeleggende akkurat nå: I 1992 får Georg sønn nummer to. Lykken er stor: En sunn, velskapt og stor kar. Så fullkommen. Samtidig så hjelpeløs. Prisgitt foreldrenes omsorg og varme. Nå trenger Georg overskudd og tid til den nye familiesituasjonen. I stedet rammer skyggene fra bilulykken han med utmattelse, avmaktsfølelse og depresjon. Georg tenker: "La ikke dette gå ut over min kjære, lille familie." Men. Innerst inne vet han: Det som formørker hans hverdag, kaster samtidig lange skygger over hans kjære. Slik er en liten kjernefamilie. Så sårbar. Fortrollet dis En sommerlys midnatt. Georg sto alene på dekket. Inhalerte frisk og kjølig sjøluft etter dagens strabaser som reiseleder. Hurtigruteskipet m/s Nordlys seilte i et underlig, stille vær. En trolsk dis lå over kystlandskapet. Som om lette, lyse skyer var falt fra himmelen. Skyene lå som kunstferdig danderte slør. Liksom en trylleformel hadde plassert dem i landskapet med lys fra midnattssol. Den vakre, kuperte kystnaturen i Lofoten opplevdes plutselig uvirkelig som bakgrunn. Fortrollet. Nærmest spøkelsesaktig. Fjellformasjonene innpakket i hvit slør dannet fantasifigurer. Som om han drømte. En fantasiverden vevet sammen av samspillet mellom dis, fjell og hav. Havet lå stille. Som blankskurt gulv. Kun avbrutt av skipets baug mot havflaten. Georg følte en vár fred. Som om han opplevde noe spesielt. En visuell nytelse. Kun for en natt. Det gav sjelefred å stå ved rekka nå. Med blikket mot land. Motorduren og vibrasjonene i skipet var der. Ellers var stillhet. Plutselig skar søsterskipet m/s Polarlys gjennom tåkeliknende skydotter på babord baug. Skipet møtte m/s Nordlys på nordgående kurs. M/s Polarlys gled inn i det vakre billedutsnittet som forhekset Georg. Et kraftig lys fikk plutselig m/s Polarlys til å skinne. Det gjorde Georg usikker: Drømte han et sekund frem det perfekte motiv? Uten å ha kamera for hånden. Den visuelle skjønnheten, storslagenheten og roen i situasjonen føltes andektig. Naturens overveldende skjønnhet. Hurtigruteskipene møttes liksom i et trolsk eventyrland. M/s Nordlys' skipsfløyte brøt inn. Vekket Georg fra stemningen. Søsterskipet besvarte hilsen. M/s Polarlys forsvant igjen inn i de lette, hvite virvlene... Drømte Georg det hele? (Nedtegnelser fra sommeren 1977) Telefonen ringer hjemme hos Georg: - Norsk Bilforsikring vil forlike saken! - Hva? - De vil ha forlik. Jeg hadde møte med advokat Pettersen sist fredag. Da foreslo han forlik. Telefonsamtalen blir brutt. Advokat Fredriksen ringer fra sin mobiltelefon. En tunnel må ha brutt forbindelsen. Han ringer igjen: - Hei, Fredriksen her igjen. - Sa du forlik? - Ja. Du skal være glad hvis vi klarer å forhandle frem et godt forlik. Tidene har blitt harde. Den store usikkerheten på arbeidsmarkedet nå, går i ditt disfavør. Likeså de generelle nedgangstidene. I retten har flere forsikringsadvokater kommet med uttalelser som: "Hvorfor skal skadelidte ha en tryggere fremtid enn alle oss andre". - Graverende! - Enig. Det er tøft kjør i slike saker nå. - Jeg snakket nylig med en saksbehandler i Norsk Journalistlag. I forbindelse med oppdatering av lønnsstatistikker basert på 1992-tall. Da fikk jeg opplyst at arbeidsløsheten blant journalister er bare 2 % i Norge. Det vil gi slike argumenter betydelig motbør. - Meget interessant. Og det til tross for avisdøden? - Ja. Om aviser skjærer ned, dukker nye etermedia opp. Dessuten er informasjonsbransjen i ekspansjon. Alt tyder på at journalistikk og informasjon er yrker med store fremtidsmuligheter. - Det er meget viktig informasjon. Vi må få det med oss i lagmannsretten om nødvendig. - Men. Hvorfor vil Norsk Bilforsikring forlike saken nå? - Norsk Bilforsikring må denne gang samle og legge frem alle dokumenter i sa-ken. Dette fordi de anket først. Slik er reglene. Advokat Pettersen ringte meg og ønsket samtaler om å begrense dokumenthaugen. Jeg mente med få unntak at alt måtte med. Det var i denne forbindelse at... Samtalen blir brutt igjen. Advokat Fredriksen ringer på ny: - Hei Georg, Fredrik her igjen. Angående dette forslaget om forlik. Advokat Pettersen har bedt om et møte. Men. Først må vi to møtes sammen med aktuar Helge Hauge for å gjennomgå og oppdatere beregningene: Jeg har foreløpig antydet at et forlik må bygge på byrettens dom. Vi må naturligvis sondere hvor seriøs forliksviljen er. Kan du møte på mitt kontor... Georg møter med dokumenter og notater. Georg har skrevet ned sine forutsetninger for å godta forlik. Det gjelder bl.a. utgifter til honorar av advokat og aktuar samt sykeutgifter som ikke blir dekket av trygdekontoret. Disse utgiftene er store. Georg krever dem dekket. - Det får vi se nærmere på, sa advokat Fredriksen. Likeledes vil Georg ikke godta beregninger basert på plassering av erstatningen i livrente. Livrente ble brukt av Norsk Bilforsikring i byrettsforhandlingene for å presse ned erstatningskravet. Georg frykter en ny offensiv nå. - Forsikringsselskapene kjører ikke så hardt på livrente i retten lengre, sier Fredriksen. - Livrentenes begrensninger og ulemper er blitt bedre belyst siden vi var i byretten. - Jeg vil ikke godta krav om at forliket skal holdes hemmelig. Resultatet av min sak kan hjelpe andre skadelidte. - Ikke noe problem, sier advokat Fredriksen. - Forliksforhandlingene må ikke forsinke saken videre i rettsapparatet om forlik uteblir. Et mislykket forliksforslag må ikke bli brukt mot meg i lagmannsretten. - Det blir ikke snakk om forsinkelser som følge av forliksforhandlingene. Får vi ikke forlik nå, er forliksforhandlingene glemt når vi møter i lagmannsretten. Det gjelder begge parter. Slik er normene advokater imellom. Men husk: Når det er snakk om slike summer, må vi legge prinsipper til side. Advokat Fredriksen tar en tenkepause: - Forøvrig har det skjedd ting siden saken din var oppe i 1990. Det er kommet andre store veldokumenterte erstatningskrav som har "modnet" holdningene i rettsapparatet. Særlig skatteulempeberegningene har modnet seg siden sist. Blant annet takket være aktuar Hauge. Likevel har du ingen garanti for å få et bedre oppgjør i lagmannsretten enn du fikk i byretten. Jeg vil anbefale at vi krever et forlik basert på oppdatering til nåverdi av byrettens dom. Korrigert med visse justeringer. Fratrukket ákontoutbetalinger. Georg sier: - Det er et negativt signal til andre skadelidte hvis deler av byrettsdommen blir stående. Avgjørelsen om at partene skal bære hver sine saksomkostninger. Den skadelidte sitter med bevisbyrden og får alltid større utgifter til advokathonorar enn forsikringsselskapene. I mitt tilfelle er det snakk om bortimot tre hundre tusen kroner så langt i saken. - OK. Vi tar det med i kravet. Så får vi se. Forhandlingsdagen sitter Georg på advokat Fredriksens kontor. Representanter fra Norsk Bilforsikring og aktuar Hauge sitter benket i et nabokontor. Forhandlingene er igang. Fredriksen kommer etter en tid innom for å orientere Georg: - Det ser lovendende ut: Kun mindre punkter gjenstår. Han blunker oppmuntrende og går tilbake til møtet. Så langt har Georg ikke trodd på resultater av forliksforhandlingene. Han regnet det som nok et taktisk spill for å utmatte. Nå spirer et lite håp: For en lykke å bli ferdig med denne saken nå. Ni år etter ulykken. Kan han virkelig håpe på det? Fredriksen kommer tilbake. Det er pause i forhandlingene. Han sier: - Kom tilbake om en time. Georg tusler ut: Han ser ingen av forhandlerne fra Norsk Bilforsikring. De sitter kanskje i telefonsamtale med sitt hovedkvarter? Etter pausen er Georg igjen til stede i tilfelle det kommer et motforslag tett opptil kravet. På ny på plass i kontoret. Georg hører ikke hva ble sagt. Venter spent, en kopi av byrettens dom og aktuar Hauges tabelloversikt: De oppdaterte tallene i 1992-kroner. Ny pause. Advokat Fredriksen kommer inn til Georg: - Du kan gå hjem om du vil. Det er harde forhandlinger. Det ser noe mørkere ut nå. Men. Friskt mot min venn. Georg går hjem. Telefonen ringer senere på dagen: - Hei. Fredrik her. Intet forlik så langt. Ser mørkt ut. Vi kan jo håpe videre, men... Forliksforhandlingene førte ikke frem. Advokat Pettersen hadde ikke de nødvendige fullmakter fra overordnede i ryggen fikk Georg vite. Han finner det underlig at en forsikringsadvokat kan sette i gang en slik prosess på en så mangelfull basis. Nå sitter Georg med spørsmålene: - Hva mente advokat Pettersen med å kjøre ut et forliksforslag som han ikke hadde klarert med egne sjefer? Eller var det hele et pokerspill klarert med ledelsen? Hvorfor måtte Georg gjennom de harde rundene med nye undersøkelser, hvis selskapet har seriøse planer om å foreslå et forlik? Gav resultatet av de nye legeundersøkelsene Norsk Bilforsikring oppmuntring til å prøve å presse? Sondere om Georg hadde "mørnet"? Hvordan tenker en slik motpart? Hva er taktisk spill, hva er reell vilje til forlik? Spørsmålene forble ubesvart. Hendelseforløpet gikk over dager. Dager i høyspenn. Spenningen satte seg i kroppen som en ekstra knute på den spente muskulaturen. Georg turde ikke slippe håpet til for alvor: Han holdt igjen. Av redsel for igjen å bli skuffet. Han hadde en uvirkelig følelse. Det er ikke slik denne saken er. Den må kjempes. Fra den ene barrikaden til den annen. Så kom et forslag om forlik. Som lyn fra klar himmel. Det hører liksom ikke hjemme i Georgs verden: At han plutselig nå skal slippe lett fra denne langdryge, seige krigen. Det tok tid å venne seg til tankene omkring et forlik. Som en modningsprosess. Så myknet håpet. Gradvis. Som en liten spire som om våren. Da det hørtes ut til å lykkes, følte Georg en enorm lettelse. Kjente hvor godt det ville gjøre han om krigen endelig var over. Fred. Liksom når vårvarmen igjen overtar et frossent vinterlandskap. Som når landskapet eksploderer i grønne fargenyanser. Georg kjente hvor mye krefter en slik kamp tapper han for. Tenkte på alt konstruktivt kreftene kan brukes til når krigen endelig er over. Tro og håp om bedre livskvalitet. Men. Det var kun en varm vind. Som kom og gikk. Det endelige utfallet gikk i skuffelse. Som om virkeligheten var tilbake igjen. Georg var tilbake i den pressede situasjonen igjen. Med det alltid underliggende stresset. Stresset som har ligget der i årevis. Som en kald klump i kroppen. Det helseslitende stresset. Stresset har røtter i venting på ukjent utfall. Det sliter kraftig på kreftene: Usikkerhet omkring familiens økonomiske fremtid - velferdsnivået for familien. Velferdsnivået er et et viktig trivselsfenomen. Venting. År etter år. Georg lengtet mot den ro et ferdig avklart erstatningsoppgjør vil kunne gi. Først da kjenner Georg sin fremtidige økonomi. Da kan han legge av seg ei tung bør. Georg var matt etter en stor psykisk mobilisering, mens forliksforhandlingene pågikk. Håpet om forlik var som en drøm. En drøm som var der en kort stund og ble borte. Som i fortrollet dis... Krykkeakrobaten "Krykkeakrobaten". De kalte han det, den nye gutten i klassen. Han var eldre enn de andre i klassen. Flere skoleår var gått tapt på sykehus etter at Krykkeakrobaten fikk knust foten sin under en buss. Nå gikk han i første realskoleklasse. Hans gode humør og utadvendte vesen gjorde han godt likt. Ingen tenkte på han som trafikkskadd: En person som hadde gjennomgått store problemer og belastninger. Han fikk erstatningsoppgjør som følge av varig invaliditet etter bussulykken. Beløpet gikk i sin helhet til innkjøp av en ny bil. En ny, stor Ford. Moren kjørte bilen for ham til han selv rundet atten. Da han overtok rattet ble bilen mye brukt og var nedslitt etter få år. Han var da fortsatt en ung mann med livet foran seg. Men erstatningen for varig invaliditet var brukt opp. Hadde Krykkeakrobaten forutsetninger for å forvalte sin skadeerstatning? Han var normalt intellektuelt utrustet. Det betyr ikke at han kan forvalte sine midler til beste for seg selv... Et tykt, grønt plastomslag med metallspenne: Med gulltrykk står det: "Investors Overseas Service - IOS og International Investment Trust - ITT, Geneve". Denne mappen ødela Georgs tillit til aksjer og spareformer utenom banksparing. Inklusive livrente. Da Georg som attenåring satte alle sine sparepenger i aksjeandeler i trusten, manglet det ikke på forlokkende brosjyrer med tykt, edelt papir og påkostet layout. I tillegg overbevisende omtale av den lokale agenten i Arendal: "Stol på oss. Vi dobler dine sparepenger på fem år! Ingen andre spareformer kan måle seg med dette!" Brosjyrerne inneholdt grafiske illustrasjoner for å fremheve hvor solid og dyktig pengene ble investert og forrentet til innskyternes beste: Av de ypperste investorer i internasjonal klasse. Georg tenkte: "En forlokkende spareform: Holder dette, er deler av fremtidige studier sikret uten lån. Jeg kjøper ikke bruktbil som andre attenåringer. Heller investere i fremtiden..." Georg fikk betale dyrt. Det meste av sparepengene investert i 1968 gikk tapt. Da trusten gikk over ende gikk agentene under jorden. Georgs agent hadde levd godt på denne geskjeften i en årrekke: Han hadde sagt opp sin lærerjobb og var lokal agent for trusten med tredobbel lærerlønn. Denne forhenværende læreren hadde selv tatt ut egne innskudd i trusten, før den gikk konkurs. Men. Han varslet ikke sine kunder. Da tapet ble kjent, hadde han flere grunner til å gå under jorden. Eldre investorer mintes hans nazistbakgrunn fra krigens dager. Hans visittkort med gull-logo hadde ikke lenger noen verdi. Etter dette var banken det sikreste Georg betrodde sine beskjedne spareslanter. Så kom bankkrisen. Hva nå? Georgs far fortalte om 1930-årene, da fortvilte mennesker sto i lange køer utenfor bankene i Arendal, uten å få ut sine sparepenger. Hvor langt ville bankkrisen gå denne gang? Tanken på å plassere hele skadeerstatningen på en "sikker" måte ble et mareritt. Midlene Georg skal tære på resten av sitt liv. Feilplasseringer med større tap vil gi Georg et økonomisk jordskjelv. En del kan plasseres i et hus og en nyere, trafikksikker bil med airbag. Men så? Resten av erstatningen. Hva med plasseringen av den? - Du er jammen ikke snau! Ønsker du investeringsrådgivning i samme operasjon? humrer aktuar Hauge. Georg sier: - Trafikkskadde bør ha tilbud om sikrest mulig plassering av sine midler. En dyktig advokat og aktuar kan gjøre mye for skadelidte: Men sålenge det ikke eksisterer et godt finansieringstilbud - gjerne med medvirkning av det offentlige i form av skattemessig tilrettelegging - kan den lange kampen om en erstatningssum være til begrenset nytte. Situasjonen er utrygg nok som den er med redusert helse. Skadelidte er sjelden vellykkede spekulanter. Trafikkskadde jeg har snakket med, har mistet kontrollen med sin økonomi og befunnet seg i en gjeldskrise fem til ti år etter skaden: Å se de hårdt tilkjempede pengene bli borte på en ombygging av boligen for å fungere med sitt handikap, separasjon etc. Det er blant skadelidtes bitre erfaringer. Tvilsomme foretak har lokket skadelidte til å investere sine midler med store tap som resultat. Skadelidtes formueplassering er like viktig som selve erstatningsbeløpets størrelse. Likeså politikken og jussen omkring dette spørsmålet. Advokat Fredriksen hmmmer tenksomt: - Interessante tanker. Mange skadelidte har dårlig styring med sin økonomi. Slik situasjonen er nå, anbefaler jeg livrente som det minste av onder. Den kan i en viss utstrekning skreddersys etter den enkeltes behov. Men livrente mangler fortsatt en fullgod tilpassing til skadelidtes situasjon. Best er det svenske systemet, der skadelidte får utbetalt sine økonomiske midler som andre får utbetalt sin lønn gjennom det offentlige. Dette på en måte som sikrer realverdien av erstatningen. Til nå har her ikke vært gehør for dette i Norge. Norge har hellet mot den danske modellen, der alle skadelidte skal avspises med et standard beløp på maksimalt to millioner som en éngangssum. Dette uansett alder, utdannelse, studiegjeld og inntekt i yrkeslivet før skaden. Den danske modellen er et tilbakeskritt. Rett ut sagt en katastrofe for skadelidte. - Hvem har forutsetninger for å forvalte sine midler best mulig? Problemet er at skadelidte er mer sårbar når erstatningen er brukt opp: Mange er minstepensjonister som ofte trenger spesielle hjelpemidler. Vi er på vakt mot formynderi i vårt samfunn. Samtidig har skadelidte blitt lurt til å investere hele sin formue i f.eks. diamanter til overpris av svindlere: En kjent sak fra media for noen år siden. - Dette er politiske spørsmål, sier advokat Fredriksen. Kravstor - Dette skal bli gøy, blunker advokat Fredriksen oppmuntrende fra papirhaugen: - Ditt dokumenterte lønnsnivå som journalist i Oslo var et viktig stridsspørsmål i byretten. Dommen senket ditt lønnsnivå til under dommerlønn. Det kan være heldig for saken din at dommerne siden sist har fått forhøyet sine lønninger til ca. fire hundre tusen. Slikt virker inn på din sak. Tro det eller ei... I byretten var det diskusjon om lønn til utenrikskorrespondenter bl.a. i NRK. Georg henvendte seg til NRK for å få dette lønnsnivå dokumentert. Det viste seg vanskelig å få dokumentert NRK-utenrikskorrespondentenes lønn. Disse opplysningene var "sensitive". Georg fikk kun generelle opplysninger. Advokat Fredriksen skrev da et fyldig og høflig brev direkte til alle NRKs utenrikskorrespondenter verden over med forespørsel om hjelp til å dokumentere deres lønn for en skadelidt kollega. Kopi av dommen fra byretten ble vedlagt til opplysning og orientering. De fleste unnlot å svare. Georg var forberedt på at travle pressefolk lot henvendelsen gå rett i bøtta: Solidariteten med en kollega de ikke kjenner personlig, vil neppe stå sterkt. Heldigvis kom hederlige unntak: Sør-Afrika-korrespondenten ringte advokat Fredriksen og tilbød hjelp. London-korrespondenten sendte advokat Fredriksen et positivt svar. Dette reddet dokumentasjonen for lagmannsretten. Advokat Fredriksen varslet nye sakkyndige vitner i forbindelse med forhandlingene i lagmannsretten, bl.a. en professor i økonomi. Utgiftene til dette gikk inn i lagmannsrettens totalregnskap for saken, trodde Georg... Så kom 1.150 sider saksdokumenter i Georgs postkasse: Det var Norsk Bilforsikrings forberedelser i saken til Eidsivating lagmannsrett. Erstatningsberegning med bilag fra advokat Fredrik Fredriksen og aktuar Helge Hauge ville foreligge like før rettsforhandlingene, ble Georg fortalt: Slik ble beregningene mest mulig oppdatert. Det tok uker å bla gjennom de fire trykksakene. Innholdet var for det meste kjent fra tidligere. Norsk Bilforsikrings advokat trakk frem Georgs anbud på rengjøring av bilen hos et bilrengjøringsfirma i Oslo. Han hadde innhentet et rimeligere tilbud på rengjøring av Georgs bil på en Statoilstasjon. Den kvalitative forskjellen på de to tilbudene kom ikke frem i denne sammenhengen. Georg var forberedt på dette angrepet. Fordi forsikringsadvokater nå kalte byrettens dom for "Volvo-dommen": Sterk fokusering på utgifter til bilhold, tyder på frykt for at denne del av dommen kan bli stående. Georg kontaktet på ny sitt bilrengjøringsfirma og fikk et oppdatert tilbud med spesifisering av hva bilrengjøringen omfattet. Forsikringsadvokaten trakk på ny frem misforståelsen som ble tilbakevist i byretten: Oversikten over Georgs utdannelse og praksis. Den var identisk med Georgs søknad på stilling i bl.a. ukebladet i 1986. Her fylte Georg ut tiden fra ulykken skjedde til søknadsøyeblikket med: "Studerer for tiden statsvitenskap". Dette var på ny fremhevet. For å underbygge påstand om restarbeidsevne. Forsikringslegen Ivan Granreim, påsto at Georg hadde restarbeidsevne i sin legeerklæring for lagmannsretten. Her kom åpenbart en ny offensiv fra forsikringsselskapet for lagmannsretten. Forsikringsadvokaten presenterte også en lønnsbekreftelse på hjemmehjelp i offentlig tjeneste. Her var timelønnen for de forskjellige lønnstrinn. Hvorfor? Georg fikk kommunal hjemmehjelp kun til stell av barn noen få dager: Da isjasplagene var verst. Hjemmehjelpkontoret hadde ikke bemanningskapasitet til å følge opp dette. Derfor skaffet Georg deltids hjelp på det private marked via arbeidsformidlingen. Lønn til denne hjemmehjelpen ble lagt til grunn i erstatningsberegningen. Også her ville Norsk Bilforsikring prute på erstatningskravet. Lagmannsretten kritiserte saksdokumentene utarbeid av Norsk Bilforsikrings advokat. Det ble spurt hvorfor dokumentene avvek fra prinsippet om kronologisk orden. Kronologisk rekkefølge er praksis i slik saksfremstilling ifølge rettsutdragsloven: Den valgte ordningen av dokumentene kan vanskeliggjøre tilgjengeligheten for dømmende rett. Lagdommeren etterlyste begrunnelse for disse endringene og spurte hvilke kriterier er lagt til grunn for den valgte ordningen. Det ble bedt om en nærmere redgjørelse. Januar 1993 kom en ny versjon av dokumenthaugen i posten til Georg. Nå var dokumentene ordnet etter tema og kronologi. Det gav bedre oversikt. Anbudet på rengjøring av bil, fikk nå en mindre dominerende plass i dokumentsamlingen. Tre uker før rettsforhandlingene møter Georg hos advokat Fredriksen som opplyser: - Rettsutviklingen går nå tydelig i retning av lavere erstatning til trafikkoffere. En reaksjon på de økonomiske nedgangstidene. Der har vært flere dommer i trafikkskadesaker for Eidsivating lagmannsrett i senere tid. Disse synes å ta hensyn til den dårlige økonomiske situasjonen enkelte forsikringsselskaper har. Resultatet er et lavere erstatningsnivå i trafikkskadesaker. Vi opplever stadig at forsikringsselskapets advokater får gehør for sine argumenter: "Hvorfor skal skadelidte ha en sikrere økonomisk fremtid enn alle andre i samfunnet?" I tillegg går politiske signaler fra regjeringen i retning av standard erstatningskrav på et betydelig lavere nivå enn ditt domsresultat fra Oslo byrett. Etter dansk modell. - Hva betyr dette for meg? - Dette har stor innvirkning på dommene. Forsikringsfolkene og professor Eldrup har jobbet og lobbet iherdig i regjeringskorridorene med sine ideer om standard erstatningsoppgjør. Slik rettsutviklingen er nå, vil jeg tippe at din erstatning blir redusert fra 3,7 mill. til 2,5 mill. kroner brutto. Dine saksutgifter reduserer dette beløpet. Du blir trolig pålagt saksomkostningene. Dette fordi en reduksjon i erstatningen betyr at Norsk Bilforsikring får medhold i sin anke for høyere rett. Da havner erstatningen din ned på under to millioner kroner. Og til slutt: Det nye skattesystemet gir også en reduksjon av kravet. Fordi formueskatten er redusert. Advokat Fredriksen blar frem Georgs 1992-selvangivelse og fortsetter: - Det er bedre at du får høre det av meg enn av retten: Retten vil vurdere din total-økonomi og si: "Carlsen er etablert. Han har leilighet, bil og båt. Han har dessuten levd sparsommelig og har opparbeid seg noe formue. Dette takket være utbetalt ulykkesforsikring og forskudd på arv. Han har også fått ákontoutbetalinger fra forsikringsselskapet. Dette har gått inn i formueposten på selvangivelsen. Det er riktig å leve sparsommelig, men det lønner seg ikke i denne sammenheng. Rettens konklusjon blir: "Carlsen er kravstor....." - Kommer utbetalt ulykkesforsikring og forskuddsarv forsikringsselskapet til gode? Fredriksen ser granskende på Georg: - Jeg foreslår forlik. Jeg er opptatt av at du kommer best mulig ut. Det er min jobb. Jeg mener du vil komme bedre ut i et forlik enn i retten. Slik ser jeg det nå. Georg: - Forlik? Forliket førte ikke frem sist sommer. - Vi må redusere kravet ditt og gjøre et nytt fremstøt. Jeg kan ta en telefon med en gang. - Stopp! Jeg trenger betenkningstid! Dette blir for mye på en gang. - Naturligvis, du er sjefen. Georg er nedtrykt: Hodepinen herjer. Han ønsker å se aktuarens beregninger før han tar standpunkt. Han føler seg akterutseilt: Som om verden har forandret seg uten at han har oppfattet det. Som om han våkner til en annen virkelighet. Før møtet hos Fredriksen psyket Georg seg opp til rettsforhandlingene. Han hadde samlet dokumentasjoner og utgifter så langt. Innhentet oppdateringer av priser på utgifter fremover. Nå er plutselig problemstillingen endret. Georg tenker: - Hvorfor begynte jeg å fokusere på spesielle erstatningsbeløp? Beløpene varierte under saksforberedelsene. De sa meg ikke så mye. Viktigst for meg var at erstatningsbeløpet trygger meg økonomisk fremover. Kompenserer for mitt økonomiske tap etter ulykken. Tapet er beregnet av aktuaren: En kvalifisert person har utført beregningen av mitt faktiske tap, basert på mine økonomiske data. Erstatningens størrelse er jeg i utgangspunktet ikke opptatt av. Derimot min økonomiske trygghet. Jeg kan ikke gjøre disse økonomiske beregningene selv. Dermed er jeg avhengig av aktuarens ord for hvilken økonomisk sikkerhet de ulike erstatningsalternativene innebærer. Økonomiske nedgangstider. Et uhyggelig begrep: Tvangsauksjoner, gjeldsofre, tvangsutdrivelser, depresjoner og selvmord. Kort sagt utrygghet. Åpenbart ugunstig for Georg at hans erstatningskrav er til behandling i rettsapparatet nå. Skjer nye endringer i samfunnsøkonomiske forhold, politiske beslutninger eller lavere satser for pensjonen - hva så? I et erstatningsoppgjør er det snakk om å planlegge flere tiår fremover. Et livsløp. Når erstatningssaken er avsluttet, finnes ingen muligheter til å få vurdert saken på nytt. Den erstatningen Georg får, må han leve med og ta konsekvensen av resten av sitt liv. Uansett om inflasjoner og skatter går opp eller ned. Erstatningsberegningen tar ikke høyde for usikkerhet omkring fremtiden. Tidligere i arbeidet med saken sa advokat Fredriksen: - Tiden arbeider for deg, min venn. Jo lengre du venter dess bedre resultat. Dette stemmer ikke nå. De økonomiske nedgangstidene innhenter også skadeerstatningene som så mye annet. Mørke skyer har senket seg over den optimismen flere skadelidte øynet etter Georgs domsavgjørelse i Oslo Byrett i 1990. Flere ringte Georg etter denne dommen. Spurte ut om beløp og beregninger. Georg fikk sogar telefoner midt på natten fra håpefulle mennesker kvestet av ulykker i trafikken. De øynet håp om et liv i verdighet. Et liv over minstepensjonistenes harde, økonomiske hverdag. Økonomisk trygghet. Hvilken innvirkning har denne rettsutviklingen på slike mennesker? Flere selvmord? NRK-radio P1's program "Sånn er livet", 16. mars 1993, tok opp temaet: "Kravstore erstatninger". Det ble trukket frem eksempler fra USA for å belyse at "mentaliteten hos offerne er kravstor". De "utroligste" grupper mennesker påberoper seg nå rollen som offer, ble det hevdet. Erstatningskravene blir høye og direkte lukrative. Personen som ble intervjuet uttalte seg i artikkelform i tidskriftet Dyade. Georg måtte til slutt slå av radioen. Han maktet ikke høre hele programmet. Det er åpenbart at det i 1993, utviklet seg en negativ holdning til mennesker som har et erstatningskrav. Eksemplene fra dette radioprogrammet latterliggjør erstatningskrav: - En dame i California hadde en firfirsle som kjæledyr. Firfirslen ble syk og fikk behandling hos en veterinær. Firfirslen døde etter behandlingen og damen fikk depresjon. Hun saksøkte vererinæren som behandlet kjæledyret. Dette ble et millionkrav i dollar. - En studine saksøkte sitt universitetet i USA for 6 mill. kroner: Fordi hun var sjenert av skriften på doveggene... Flere eksempler fra USA ble trukket frem for å illustrere slike saker. Slike saker eksisterer ikke i Norge. Hvorfor ble dette tatt opp med bred penn i NRK? Jo. Som en reaksjon på stigende erstatningskrav fra skadelidte. En reaksjon på forhøyede forsikringspremier. Som følge av beregninger av skadelidtes reelle tap? Georg følte seg latterliggjort som skadelidt, når det ble trukket frem slike eksempler på erstatningssaker. Er dette en trend i tiden som går i retning av mobbing og mistenkeliggjøring av trafikkoffere? Hvem står bak? - Alle må ta sin del av nedskjæringene i nedgangstider, heter det: Det er rettferdig. Advokat Fredriksen sa: - Forsikringsadvokater spør i retten: "Hvorfor skal mennesker som blir skadd i trafikken ha en bedre erstatning enn de som blir skadd på annen måte? For eksempel mennesker skadd ved hjemmeulykker eller andre ulykker som under sport og fritid". Hva er rettferdighet? En illusjon naive mennesker har? Representerer domstolene rettferdigheten? I lovverket heter det at skadelidte skal ha full erstatning for lidt økonomisk tap. Full erstatning har ingen skadelidte fått til nå. Hvorfor har lovverket en slik formulering? Stortinget lager lovverket. Georg har en sak for retten i en økonomisk nedgangstid. Han får åpenbart aldri noe i nærheten av full erstatning. I perioder av dette skadeoppgjøret har han drømt om det. Nå må Georg tilpasse seg den økonomiske virkelighet på oppgjørstidspunktet. En virkelighet med store nedskjæringer for svake grupper. Også friske, arbeidsføre mennesker vil måtte tilpasse seg økonomiske nedgangstider. Men når økonomien bedres, kan disse ta del i denne velferdsbedringen og fungere aktivt på et arbeidsmarked. Skadelidte, må derimot leve med den økonomiske virkelighet som ble sementert i en nedgangstid. - Forsikringsadvokatene hevder skadelidte har tilpasningsplikt, sa advokat Fredriksen. Dette betyr: Skadelidte må tilpasse seg en svakere personøkonomisk virkelighet enn om de var i arbeid og ved full helse. Det betyr at skadelidte ikke får full økonomisk erstatning. Erstatningen dekker kun deler av det økonomiske tapet. Skadelidte er mer sårbare ved økonomiske svingninger enn andre. Også fordi det ikke eksisterer fullgode løsninger for plassering av skadelidtes økonomiske midler. Advokat Fredriksens budskap var brutalt: Skadelidte har ikke rettsapparatets forståelse. De politiske myndigheter trekker i trådene. Forsikringsselskapenes økonomi er overordnet trafikkskaddes legitime krav. Politiske myndigheter ønsker ikke at skadelidte får dekket sitt tap fullt ut. Den slemme mannen - Kan du lese det en gang til, pappa? Godnatthistoriene med glade, fargerike tegninger er Georgs kosestund hver kveld før junior skal sove: - Pappa har så vondt i hodet sitt. Jeg klarer ikke lese det en gang til. Nå må du være flink og duppe, godgutten min! - Hvorfor har du så vondt i hodet ditt da, pappa? - Pappa har dunka seg i hodet. - Hvorfor det? - Det var en mann som kjørte på bilen pappa satt i. Da sa det "pang", og pappa slo seg veldig i hodet sitt. - Var det en slem mann sånn som på barne-TV? - Kanskje det. Mannen mente kanskje ikke å være slem. Men det var likevel veldig slemt gjort. - Var det en slem mann, pappa? - Kanskje det. - Kjørte han kjempefort? Junior reiser seg engasjert opp i sengen og er lys våken: - Ja. Det er kjempefarlig når bilene kjører så fort. Derfor må vi alltid passe oss for bilene når vi er ute og går på veien. Når vi kjører bil må vi kjøre forsiktig. Men nå må pappas beste kompis legge seg ned og duppe. - Hvorfor kjørte den slemme mannen kjempefort? - Det vet ikke pappa. - Skjønte ikke den slemme mannen at han måtte kjøre forsiktig? - Nei, han skjønte ikke det. - Hvorfor skjønte han ikke det, pappa? - Kanskje han var syk i hodet sitt. - Hvorfor var den slemme mannen syk i hodet sitt, pappa? - Det vet ikke pappa. - Jo. Det vet du! - Kanskje det, vennen min, kanskje det... - Dunka du deg kjempehardt? - Ja. Pappa dunka seg kjempehardt. - Hva gjorde du da? - Da ble pappa veldig redd. - Gråt du da? - Ja. Da gråt pappa. Så vondt var det. Pappa måtte kjøres til sykehus. - Hvorfor måtte du det? - Fordi pappa fikk så kjempevondt i hodet sitt. Da ble pappa veldig syk. På sykehuset hjelper de alle som er syke.... - Hjalp de deg også, pappa? - Nå må du duppe, godgutten min. - Hjalp de deg på sykehuset, pappa? - Ja, jeg tror det... - Men, du har vondt i hodet ditt nå? - Ja. Det har jeg. Pause. - Jeg skal blåse på hodet ditt. Så blir det godt igjen. Junior blåser på Georgs hode med kraftige åndedrag. - Du er snill og flink du, godgutten min. Men. Nå må vi gutta være flinke til å duppe. Ellers blir vi så sure og trette i morgen... Pause. - Den slemme mannen må ikke kjøre på meg og lillebror? - Pappa skal passe godt på de to gutta sine. - Ingen må kjøre på de to gutta til pappa. Ikke på mamma heller? - Helt riktig. Ingen må det. Pause. - Ingen må kjøre på noen, pappa! - Helt riktig, gutten min: Ingen må kjøre på noen. Pause. - Hvor er den slemme mannen nå, pappa? - Den slemme mannen er død. - Måtte de skyte han? - Nei. Han døde av seg selv, tror jeg... - Hva døde han av? - Han var syk og gammel. Derfor døde han. Nå må du duppe, duppe, duppe... Pause. - Er det sant at den slemme mannen er død? - Ja, gutten min. Han er langt borte fra oss. - Er den slemme mannen kjempelangt borte? - Ja, kjempelangt borte. - Pappa må passe kjempegodt på de to gutta sine. - Ja, pappa må passe kjempegodt på de to godgutta sine. Nå må du duppe, duppi, duppi, dupp... Junior sovnet endelig tett inntil bamsen sin. Seanse Lydbåndet er i gang. Hun begynner å snakke. Ordene glir lett ut av henne. Georg sitter i dagligstuen hennes. Hun tar en Tarotkortstokk ut av ei treeske. Ber Georg stokke kortene og sier: - Det er egentlig ikke nødvendig for meg å bruke disse kortene: Det er helst gammel vane. Poenget er at kortene fanger opp dine vibrasjoner. Hun ber Georg fordele kortene på tre bunker. Deretter fordeler hun kortene utover bordet etter et bestemt system. Studerer dem og sier: - Heisann! Her ligger beskjed om at du er blitt fjernet fra en type jobb og skal over i en annen. Stemmer det? - Ja. På en måte. - Det er gjort for at du ikke skal bruke "de små grå" så mye som før. Du skal bruke intuisjonen din i stedet. Det står guider bak meg her nå. De er på "direkten" hele tiden. Georg forstår "guidene" er åndelige vesener hun kommuniserer med. Hun mener hvert menneske har en eller flere slike guider som "følgesvenner" gjennom hele livet. Liksom barns forestilling om engler - usynlige vesener som passer på og hjelper i en krisesituasjon. Georg liker tanken på at slike guider finnes. Kanskje er det behovet for å føle trygghet som gir næring til en slik følelse? Eller at det muligens finnes en kommunikasjonskanal til "den andre siden"? Hun peker på et nytt kort. - Her er en person som kan være deg, eller en person som står deg ganske nær. Det er i alle tilfeller en mann. Han føler seg ganske trykt i hodet. Han har mange muligheter foran seg. Han spør seg selv. Hva gjør jeg nå? Han er forvirret på livet generelt. Er det deg? - Ja. Jeg har skader etter en bilulykke. - Kortet som nå kommer opp som deg her er "the Empress". Jeg kaller henne "damen med de grønne fingrene". Hun har utrolige vibrasjoner og muligheter til å få enorme muligheter ut av ting. I betydning: Det du tar tak i, det blir til noe. Dette knytter seg til din jobb og dine interesser. Kreativitet. Midt opp i alt dette, får du gode nyheter. Det er mange positive ting her. Her ligger kløver seks, hjerter tre... - Jeg er ikke så kjent med kortstokken at det sier meg noe. Georg tar frem arket med spørsmålene: - Jeg er interessert i å bli kjent med de såkalte guidene mine. Hvem er de og hvilke muligheter har de til å innvirke på meg? - De har ganske stor innvirkningskraft. Men. De kan og vil aldri styre noen. De kan fortelle at det er smart å gå en bestemt vei, for eksempel... Hun tar en pause før hun fortsetter: - Det er en utrolig bevegelse av indianere rundt deg. Indianerne er kjent for å ha en balanse som er helt utrolig: Beina på jorda og hodet i himmelen. De fleste mennesker har en eller flere indianere som guider. Du har mange. Jeg føler at dine guider jorder deg på en måte. Det vil si: De prøver å få deg til å forstå det som har skjedd deg. At det er til det bedre det som har skjedd deg. Fordi du har fått frem en indre side av deg selv nå, som du ikke ville ha fått dersom du ikke hadde vært i denne bilulykken. Disse guidene kan bruke ganske harde midler noen ganger. Det må innrømmes. Vårt problem som mennesker her på jorden, er at vi er indoktrinert i vårt menneskelagde tenkesett. Et tenkesett som ofte blinder oss for vår egen åndelige utvikling. For eksempel lærer vi ikke å bruke vår intuisjon på skolen. - Hvordan utvikler jeg min intuisjon? - Føl på ting fremfor fremfor å bruke hodet hele tiden. Dine "små grå" er rundt førti år gamle. Sjelen din er flere tusen år gammel. Sjelen har gått fra liv til liv i dine tallrike, tidligere tilværelser. Sjelen sitter således inne med en stor databank med informasjon og erfaring. Hvorfor ikke da bruke intuisjonen som har så mye bedre forutsetninger for å kunne ta riktige valg, fremfor "de små grå"? Føl på ting. Enten det er personligheter, arbeidsstedet, rettssak eller det å finne et sted å bo. Føler du at det snører seg i magen? Eller gir det deg lettelse? Er det en god følelse det du opplever? Vi er oppflasket til å bruke hjernen gjennom vårt skolesystem. Da kommer vi frem til såkalt "fornuftige" avgjørelser: Slik som "systemet" har lagt ting til rette for oss. "De små grå" har ikke lært noe om intuisjon. Ingen har lært oss å bruke intuisjonen og føle oss frem til kontakt med våre åndelige guider. Hjernen kan bare lese, skrive og utføre slike tekniske ting. - Hvilken kontaktflate har guidene for å kunne sjekke medmenneskers motiver? - Kontaktflaten deres er enorm. Gjennom et transmedium har jeg fått innblikk i "den andre siden" og har opplevd at guidene har en enorm kontaktflate. Disse guidene er personligheter som omgir oss til daglig. De har ingen fysisk kropp. De trenger ikke kropp slik de fungerer. - Hvorfor har jeg de guidene jeg har? Hvordan skjer utvelgelsen av guidene? - Du kjente guidene før du ble født inn i dette livet. Da du fant ut av hva du ville lære i løpet av dette livet. Da ble du og guidene dine enige om at nettopp de skulle guide deg i dette livet. Som del av planene om hva du skulle gjøre og lære i dette livet ditt på jorda. Guidene kan f.eks. være folk du har kjent i dine tidligere liv. Før du ble født gjenkjente du dem fordi: Da har du ikke en kropp som binder deg. Vår fysiske tilværelse er av en slik art at den skygger for vår kontakt med guidene. Når du ikke lengre har en fysisk kropp, vil du straks kjenne dem igjen. - Hva mener guidene er viktigst for meg å bruke kreftene på? - Din egen utvikling. Det er det bestandig. Din forståelse av at det finnes noe mer enn det som er her på jorden. Nå står guidene dine bak deg med verden største smil. - Dumt spørsmål! Georg ler. Hun sier: - Husk. Guidene er svært humoristiske. Ingen spørsmål er dumme. Det er heller dumt å ikke spørre. - Hvordan oppleves døden? Hvilken funksjon har guidene i forbindelse med dødsprosessen? - Energifeltet, den såkalte auraen minker gradvis før "døden" inntrer. Da er det guidene som trekker denne energien over på "den andre siden". Det gjør de på en veldig fin måte. Det finnes ingen død. Ved den fysiske døden blir du hentet over på "den andre siden". Guidene formidler en enorm glede og ro i denne prosessen. For å understreke at vi blir hentet tilbake. Vi blir ikke borte. - Hvordan kan jeg jobbe meg ut av dødsangsten? Hun stusser litt: - Det var et godt spørsmål. Jeg vet at det ikke finnes noen død! - Jeg vet det intellektuelt, men ikke med følelsene. Hun sitter i tanker en stund. Så sier hun: - Da må du komme nærmere inn på guidene dine. Se at de har det utrolig bra uten en fysisk kropp. Guidene mine har en gang sagt til meg: "Det må være fælt å gå rundt med en kropp." - Jeg ser ingen guider. Hvordan får jeg kontakt med dem? - Jeg ser dem fordi jeg ikke bare ser med fysiske øyne. Det er noe alle mennesker kan oppøve evnen til. Det kreves innsats, tid og tålmodighet. Liksom et hvilken som helst annet studium. Det kommer an på hvor mye du selv jobber med dette. Hun stopper opp. Ser ut i rommet rundt Georg og fortsetter: - Du har temmelig mange guider rundt deg nå. Fordi dine livsvalg gjør at du trenger mange guider. Du har med andre ord "satset på dem". Det betyr at du trenger dem ut i fra dine opprinnelige målsettinger med livet. Hadde du "valgt" et "enklere" livsløp, i dette livet ville du ikke trengt alle disse guidene. Det er dine veivalg i livet som avgjør hvor mange guider du trenger. Vær samtidig klar over at dine guider har klart for seg dine målsetninger med dette livet. De målsetningene du selv satte opp før du gikk inn i dette livet. Det har ikke alltid du klart for deg her og nå. Det er viktig å følge det som føles riktig for deg selv. Da har du guidene med deg. Da har du den kursen du selv på forhånd har valgt for ditt liv. Hun tar igjen en pause før hun fortsetter: - Når jeg skal kommunisere med guidene: Da setter jeg meg i et rom for meg selv. Tenner et lys og ber om total beskyttelse i Guds lys. Dermed får jeg "ren linje" - uten forstyrrende innslag - til mine guider. Jeg inviterer med dette inn mine guider og er interessert i informasjon fra deres høye nivå. Jeg lukker øynene. Hjernen - de små grå - vil gjerne være aktiv hele tiden. Den jobber med å sende tanker inn i bevisstheten. Jeg stopper tankene og tilkjemper meg dermed en meditativ ro. Når hjernen er roet til passivitet har jeg "bare" sjelen igjen. Fra sjel til sjel vil du merke guidene med en gang. Til slutt vil du begynne å se dem. Til dette kreves øvelse og ro. Her er det øvelse som gjør mester. Det er ikke noe "hokus pokus" i dette. Det er forbasket enkelt. Du trenger ikke gjøre en rekke øvelser først. Bare beskytter deg i Guds lys og inviterer inn dine guider. Guidene gir deg ikke mer informasjon enn du er i stand til å ta. Du får f. eks. ikke vite hva du skal gjøre om ti år. Guidene tilpasser informasjonen til deg der og da. - I vår verden skiller vi mellom ulike religioner. Finnes bare en sannhet? - Det finnes bare en Gud. Gud har forskjellig navn i de ulike verdensregionene. Gud har en enorm kjærlighet, ro og forståelse. Gud er ikke slik statskirken forkynner: Synd her, synd der, ikke gjør ditt, ikke gjør datt. "Den andre siden" har et helt annet nivå, høyt hevet over slikt. Georg skifter til et mer personlig tema: - For snart ti år siden ble jeg rammet av en bilulykke som satte meg utenfor yrkeslivet. Som baksetepassasjer ble jeg påkjørt bakfra. Etter dette har jeg ikke vært i jobb. Derfor er mitt liv på mange måter blitt snudd opp-ned. Dette er noe av bakgrunnen for at jeg er her hos deg nå. Jeg står nå foran en viktig avgjørelse etter denne bilulykken. Erstatningssaken etter bilulykken skal inn for lagmannsretten. Det er snakk om forliksforhandlinger eller å gå i retten med et erstatningskrav. - Da må jeg se litt nærmere på din advokat. Hvor gammel er han? - Sirka femti. Hun tok hendene mot tinningen og festet blikket på et punkt fremfor seg. Etter en tid sa hun: - Han virker litt nonchalant på meg. Han har hatt veldig mange slike saker før og kan dette. Han tar helst den letteste veien, men han kan også kjempe hvis han vil. Advokaten din har stor respekt i retten. - Skal jeg søke å oppnå et forlik? - Hva går dette forliket ut på? - Det er ikke klarlagt ennå. - Hm. La meg se litt på de du har imot deg. Hvem er det? Georg beskrev Norsk Bilforsikrings advokat med omtrentlig alder. Etter å ha konsentrert seg en stund fortsatte hun: - Han er skap som en kniv. Han gir ikke ved dørene. - I byretten virket han litt tafatt og puslete. - Slik kan han godt virke uten at han er det. Det er en form for taktikk. Denne fyren er vant til ikke å få de største problemene. Fordi han er flink til å overbevise folk om at de ikke har krav på særlig mye. Han vil ikke ditt beste. Han vil Norsk Bilforsikrings beste. - Naturligvis! - Når det gjelder saken mot deg, så klarte han det ikke i første omgang. - Hvordan er styrkeforholdet mellom de to advokatene? - Norsk Bilforsikrings advokat vil ikke kikke for dypt inn i øynene på din advokat. Dette fordi han vet han blir lest som en åpen bok. - Norsk Bilforsikrings advokat virket faglig svakere i byretten. Stemmer det? - Det kan godt være. Din advokat har mer en "head up high" måte å være på. Dog trives jeg ved tanken på at Norsk Bilforsikrings advokat får slik dyktig motstand. Men. Får du et godt forlik som du føler balanse med: Så tar du det. - Jeg tolker deg slik at du ville foretrukket rettsaken. Er det rett? - Ja. Jeg ville gjort det. Jeg ser at Norsk Bilforsikrings advokat sitter og holder tilbake. Han vil ikke slippe noe på sitt. Pr. idag har dere han bra der dere skal ha han. Men. Hva er det han ikke vil tro på? Mistror han at du har vært i denne ulykken? Georg ler og svarer: - Saksbehandlere og advokater i Norsk Bilforsikring er åpenbart lært opp til å mistro skadelidte på absolutt alle punkter. Det ligger store økonomiske gevinster for dem i det. Georg forklarer nærmere omstendighetene omkring bilulykken. Hendelsesforløpet og skadeomfanget. Hun sier: - Jeg føler at du kan bli ferdig i løpet av denne rettsaken. Det er ikke nødvendig å gå videre. - Din karakteristikk av forsikringsadvokaten, passer ikke helt med mitt inntrykk. - Jeg ser innsiden jeg vet du. - Når det gjelder forlik kontra å føre saken i retten: Dette er en viktig avgjørelse som har store økonomiske konsekvenser for meg. Det gjelder min økonomi resten av mitt liv. - OK. Jeg spør disse guidene. Bør han gå videre? Pause. - "Nei!", kommer det fra de. "Ikke flere rettsaker. Det er bortkastet tid og energi". Pause. Hun spør Georg: - Dommerne i denne saken? - Jeg aner ikke hvem det er. Men. Jeg oppfattet deg slik at det ikke skal bli flere rettsaker. Det betyr at det blir et forlik? - Ja. Men. Hvis det forliket vrir seg i magen din så fortsett. Men. Jeg føler ikke at du bør fortsette. Det er noe dine og mine guider nå har kommunisert på. De ser dommerne i saken og jeg merker svakheten fra Norsk Bilforsikring nå. - Mener du å si at jeg kan få et bra forlik? - Ja. Men det kan være du må starte med rettsaken og at forliket kommer i løpet av rettsaken. Kommer forliket før retten starter, så ta det hvis det er bra. Men. Jeg tror du kommer inn i rettsalen. Jeg personlig håper du kommer i retten slik at Norsk Bilforsikring får kamp. Det fortjener de, fordi de går inn for å lure folk. Georg: - Det er en kjent sak at hele forsikringsbransjen driver på den måten. Særlig overfor skadelidte, fordi de er svake parter og lette å "ta". Georg blar videre i notatene til neste spørsmål: - Jeg har i lengre tid arbeid med et bokmanuskript om bilulykken og hendelsesforløpet etterpå. Her har jeg endel spørsmål. Fordi dette manuskriptet har mye ammunisjon hvis det blir gitt ut. Jeg er opptatt av å hjelpe andre trafikkskadde og har bl.a. det som motiv for å gi ut boka. Dessuten er jeg opptatt av å få frem de tingene jeg har vært gjennom: Å lesse det av meg. Det kan kanskje hjelpe andre at dette hendelsesforløpet blir kjent. Derfor er jeg opptatt av den videre skjebnen til manuskriptet jeg jobber med. Kan du si noe om det? - Du kan skrive under et annet navn. - Hva mener du? - Anonymiser eget og andres navn i manuskriptet. Legg ikke til rette for at dine motstandere kan "ta" deg på noe. Det gjelder navn, datoer etc. La ingen kunne finne tilbake på noe av dette. Hendelsesforløpet derimot må du referere som det er. Det er viktig. - Da vil reaksjonen være: Forfatteren har ikke rent mel i posen. Han prøver å skjule seg. - Nei. De som har vært oppe i dette vil kjenne seg igjen. De vet også hvor farlig det kan være å gå ut mot menneskene som sitter i forsikringsbransjen. - Når du sa at jeg bør bruke et annet navn: Var det noe som "glapp ut av deg" eller var det en informasjon fra guidene? - Det var det første jeg fikk inn i hodet når du nevnte manuskriptet. Men. Straks jeg begynner å tenke på det vil jeg kun få den "fornuftige" delen av det. - Hva føler du om dette manuset? - Jeg tror det er veldig bra. - Hvordan vil bumerangen komme tilbake? - Jeg tror du vil får mer positivt ut av det dess mere du legger sjela di i dette. Du vil få veldig mye positiv tilbakemelding fra mennesker som er kommet opp i slike ting eller er på vei inn i det. Men. Det første jeg fikk av meldig om ditt manus er at det kan være farlig for deg. Det kan skyte tilbake igjen. Derfor må du anonymisere mer enn du først hadde tenkt. Når det gjelder forsikringsselskapet så kall det f. eks. "Bilforsikring a/s". Det er det ingen som heter. Det peker ikke mot et bestemt selskap. - Så jeg skal gi ut boka? Hva sier guidene? - De viser meg nå en håndbevegelse for å illustrere en vanskelig balansegang på en skarp kant, en knivsegg om du vil. "Mentalhygiene" sier en annen guide: "Ikke bare for deg, men også for mange andre". - Hvilket forlag skal jeg velge? - Det er det samme. Spiller ingen rolle hvilket. Send til de som er interessert. Ta ett forlag ad gangen. - De medvirkende i selve bilulykken? - Gi meg kun alderen på de personene som var med i ulykken. En for en... Georg beskriver dem i tur og orden. Først hovedstyresekretær Ola Dyrskog som kjørte bilen Georg satt i. Han begynner å nærme seg pensjonsalder nå. Hun sier: - Han er fortvilet over den situasjonen der. Den hadde han ikke lyst til å komme i. Den kan gi han "riper i lakken". - Hvorfor dolket han meg i ryggen etterpå? - Hva? Georg gjentar spørsmålet. - Fordi han er slu. Han er som et vått såpestykke som glir ut av hendene på deg. Han er vant til å få det som han vil. Du vet aldri hvor han er. Uberegnelig. - Den som kjørte bilen bakfra er nå død. Han ... Hun avbryter: - "Jeg kjørte for fort", sier han. - Hva? - Jeg har han på "tråden" her nå. Han sier han kjørte for fort. Det er hans skyld. Han står her i rommet og sier det nå. Han sier videre at du skal ha din erstatning. Jeg har følelsen av at han "lå oppe i lokket" på deres bil hele tiden under kjøringa. Han virker veldig grei nå i alle fall. Det kan være fordi han har kommet på "den andre siden" og har lært endel ting. Han sier videre at han føler seg som en sau selv når det gjelder egen trafikkoppførsel. Han har problemer med å forstå sin situasjon som såkalt "død": At han er død samtidig som han lever og kan stå her å prate med meg. Han har ikke tidligere truffet et fysisk menneske som kan "se" han og prate med han. Georg hører et "klikk" fra båndopptakeren. Båndet var slutt. De samtaler videre om de enkelte personene innblandet i ulykken og den nye generaldirektøren. Georg klarer ikke å rekonstruere dette ordrett. For det meste får han bekreftet sine antakelser: Den nye generaldirektøren har en personlighet som gir mediet frysninger på ryggen. Den øvrige ledelsen i Statens Energi er mer eller mindre av samme kaliber. Georg blir stadig mer sliten i løpet av samtalen. Han merker hvordan konsentrasjonsplagene tiltar. Hukommelsen er ikke med etter at lydbåndet stoppet. Men. Et spørsmål lyser ut fra hukommelsens tåkehav etter båndets slutt: Georg spør: - Blir jeg noen gang frisk etter denne skaden? Hun svarer: - Ja. I forvirringen etter svaret glemmer Georg å be om presiseringen: - Blir jeg frisk i løpet av .... "dette livet"? Hvilken vekt skal Georg legge på disse informasjonene? Idet Georg går sier hun: - Han er her fremdeles. Han står ved siden av meg her og nå. Georg ser forbauset på henne: - Hvem? - Erstad. Han som kjørte på deg. Han gjentar at han kjørte for fort og at det er hans skyld. - Det ser ut til at du har fått deg en beundrer på "den andre siden". Hun ler og vinker adjø. Georg sitter i drosja på vei tilbake til sitt vante fysiske liv på "denne siden". Føler glede og lettelse etter samtalen. Liksom han ser en annen dimensjon - en mening og berettigelse i alle problemene han har bak seg. Og de hindre han ser videre. Georg undrer hvorfor mediet ikke makter å svare presist på enkelte av spørsmålene hans. Georg prøver med fantasien å forestille seg i hennes situasjon. Som formidler mellom en fysisk, håndgripelig og fenomenell verden på den ene siden og den spirituelle åndelige verden på den annen: - Ordene vi bruker i vår verden, er i utgangspunktet bygd opp ut i fra vårt behov for å sette ord på de tingene og fenomenene som omgir oss: Ordene har ikke sin opprinnelse i filosofi, teologi eller metafysikk. Derfor egner ordene seg dårlig til å favne "den andre sidens" virkelighet på en presis måte. Den "andre siden" er dessuten trolig hinsides vår fatteevne. Derfor finnes mange ulike forestillinger om den... Eller er det hele bare en bløff? Bruker hun sine antakelser? Sine "små grå". Sier hun det hun tror Georg forventer og ønsker å høre? For at han skal bli fornøyd og glad. Trekker hun sine konklusjoner utifra de opplysningene Georg gir henne underveis? Georg tenker gjennom deler av samtalen: Det er naturlig og selvfølgelig at Norsk Bilforsikrings advokat må ivareta sin arbeidsgivers interesser. Yrkesrollen hans er å motarbeide Georgs krav. Han behøver ikke ha negative, personlige egenskaper fordi han motarbeider Georg. Mediet oppfattet personene i Statens Energiledelsen som mennesker med svært negative egenskaper. Georg opplever dem slik, men de behøver ikke være slik i alle sammenhenger. Når mediet formidlet Erstads "ånd": "Jeg kjørte for fort..." Det er naturlig at farten er for stor, når en bil innhenter en annen og kjører på bakfra. På den annen side: Hvordan kunne hun vite at bakenforkjørende bil holdt for dårlig avstand hele tiden? Hvordan kunne hun vite at Georg fikk et slag i hodet, før han fortalte det? Når de "små grå" ikke strekker til, står han ved et veiskille: Georg har ikke selv evner og muligheter til å kontrollere hennes egenskaper. Skal han tro eller ikke tro på mediet? Hun virket ærlig og ekte. Hun utstrålet en ro og visshet som gjorde inntrykk på Georg og fikk han til å tro på hennes evner. Om få dager begynner rettsaken. Da får han erfare om spådommen hennes slår til. Seansen "føltes" som en positiv opplevelse. Georgs "små grå" derimot, var mindre begeisteret. Et drøyt år senere kontaktet Georg på ny mediet. Han stilte flere av de samme spørsmålene som sist. Han fikk nå andre personkarakteristikker og forklaringer. Georgs små grå konkluderte da med at mediet ikke er troverdig. "Lov, Sandhed, Ret" Eidsivating Lagmannsrett holdt til bak store, tunge dobbeldører i Oslo sentrum. Bygningen fylte hele kvartalets lengde med fasade og hovedinngang mot finansdepartementet i Apotekergata, mellom Akersgata og Grubbegata. Fasadens massive, mørke steinblokker ga et grunnfestet solid, men trist inntrykk: Tross innslag av røde murstein i andre og tredje etasje. Over inngangspartiet sto skrevet: " Lov, Sandhed, Ret". Utenfor bygningen var hektisk aktivitet mens klokken tikket mot ni hver morgen. Drosjer, politibiler og privatbiler stoppet for å lesse av mennesker: Alle med målbevisst gange mot hovedinngangen. Vind og regn rev i klær og hår. Tunge vesker og dokumentbunker ble båret inn. Georg brakte sine papirer i en trillebag. Advokat Fredriksen hjalp Georg opp trappene. Den tunge tredøren knaket i hengslene. Innenfor voktet en politikonstabel. Vestibylen var stor, men mørk, tom og dyster tross stor takhøyde. Ruskeværet utenfor slapp lite dagslys inn gjennom vinduene på hver side av hovedinngangen. Fargene minnet om de gamle klasserommene Georg opplevde i sine første år på barneskolen: En trist, blass grønnfarge på veggene blandet med lysgrått under lysgrått tak. Brede sorte trapper med lysgrå søyler voktet av messingløver på begge sider, førte opp til første og andre etasje med korridorer til begge sider. Bygningen gav Georg en nedtrykt, trist stemning. En tilårskommen vakt hadde sitt lille kontor på venstre side i første etasje. To pensjonister satt på en benk utenfor kontoret hans. De samtalte med vakten om Oslo i "gamle dager". De satt der uanfektet av travle mennesker som strømmet mot bygningens rettssaler. Her ventet Georg mens advokat Fredriksen lånte vaktens telefon. Rettsal 62 var i enden av en korridor i andre etasje. Vinduene vendte mot Akersgata, Oslos pressegate. Mot den ene kortveggen sto det massive dommerkateteret med de tre dommerstolene. På veggen over tronet riksvåpnet som eneste veggdekorasjon i rommet. Bunkene saksdokumenter svulmet på de tre dommerplassene. Langs langveggene hadde hver part sine enkle, spinkle stoler og bord. Lokalet virket tomt og trist. Stoler og bord ga ekko i veggene. Her skulle Georgs videre skjebne avgjøres. Georg ankom rettsalen hver morgen sammen med sin advokat. Han ble hver morgen møtt av Norsk Bilforsikrings advokat Pettersen. Pettersen satt der med ryggen mot vinduene. Iført sin sorte kappe. Kampklar. Med sitt intense, anspente blikk forskanset bak store hornbriller. Han satt der liksom en godt forberedt skolegutt som ønsket å bli hørt i leksen for å forbedre sin karakter. I rettsforhandlingene var advokat Pettersen godt forberedt denne gang: Han jobbet intenst og detaljert for å mistenkeliggjøre alt ved Georgs helsetilstand som kunne tenkes å gå i Norsk Bilforsikrings favør. Likeså ble merutgiftspostene dissekert og trukket i tvil. Det så ut til at Pettersen var godt fornøyd med seg selv: Han understrekte sin kritikk av Georgs kravsposter og personopplysninger med et smil for hvert poeng. Han gikk til angrep med stor iver. Som om hans videre karriere innen Norsk Bilforsikring var avhengig av at han måtte vinne denne saken. Han representerte et forsikringsselskap med store overskudd. Overskudd bl.a. som følge av bevisst og målrettet motstand mot alle berettigede krav fra trafikkskadde. Nå ville dette selskapet knekke Georgs krav... Dommersekretæren svinset rundt forberedelsene til dagens duell. I sort kappe delte hun ut pappbegre med vann til dommerbordet og partenes advokater. Hun smilte oppmuntrende. Som et krampaktig forsøk på å lette den spente, trykkende stemningen. Hun hadde plassen sin i kroken ved vinduet. På en liten leksepult bak dommerbordet satt hun med sine notater og egne eksemplarer av haugen med saksdokumenter. Straks klokken rundet ni, mønstret hun den dystre salen, og strenet ut for å varsle de tre dommerne om at de kan gjøre sin entré. Justisteateret var i gang med dagens forestilling. En tradisjonsbunden kjøreplan etter gammel oppskrift. Dommerne kom inn i rettsalen i den rekkefølgen de satt. Alle iført den rituelle sorte kappen. Advokatene smilte og bukket dypt og ærbødig idet dommerne gjorde sin entré. Bukkene ble besvart av de tre dommerne, mens de gikk mot plassene sine. Dagens første forestilling var i gang. Ritualet fortalte alt om maktfordelingen i rettsalen. De tre mektige menn på podiet hadde all makt i denne sal. De to advokatene og klienten på gulvet, var prisgitt deres nådige avgjørelser og innfall. Georg frøs på ryggen. Det er noe skremmende med slike autoritære yrkesroller. Fordi feilvurderinger i slike maktposisjoner kan gi store skadevirkninger. Georg var totalt prisgitt dommernes vurderinger og holdninger. Derfor var hans oppmerksomhet intenst rettet mot dem. Før Georg lærte seg navnene, satte han egne kallenavn på dem: "Adolf" kom først inn døren hver morgen. En mann i midten av sekstiårene. Med hvit hårmanke og granskende blikk over brilleglassene. Han hadde et behov for å pirke borti alle tenkelige og utenkelige detaljer. Som om han sto overfor en kriminell som måtte avsløres ved de utroligste og mest uberegnelige kontrollspørsmål. "Adolf" vekslet stadig megetsigende blikk, smil og nikk med Norsk Bilforsikrings advokat Pettersen. Etter første dag spurte advokater på Fredriksens kontor hvilke dommere Georg hadde. Georg beskrev "Adolf" så godt han kunne. De visste da straks hvem han var og nevnte han ved navn. Georg forsto han var beryktet blant skadelidtes advokater. Rettens administrator satt i midten. På en stol noe mer høyrygget og påkostet i utskjæringene, enn de to andre dommerstolene. Georg kalte han "Administrator". Rettens administrator var en mann i femtiårene. Flintskallet bak store hornbriller. Når han rynket pannen - noe han gjorde ofte - fikk han et bekymret uttrykk. Et uttrykk Georg var usikker på hvordan han skulle tolke. Administrator virket upartisk og stilte saklige og intelligente spørsmål. Han var mer tilbakeholdende enn "Adolf". Georg fikk et positivt inntrykk av han og satte sitt håp til at hans vurderinger ville være avbalanserte. Det virket som om "Administrator" diskret prøvde å holde igjen på "Adolfs" innfall. Den tredje dommeren kalte Georg "Mumi". En for lengst pensjonert dommer var trukket inn for å "fylle opp" dommerlaget: Gjøre dommerkollegiet fulltallig. Han satt der dypt nedsunket i stolen, liksom i sin egen verden. Med et tomt blikk bak store hornbriller. Åndsfraværende og engasjementsløs. Han bladde sjelden i sakspapirer. Gjorde han det, var det som oftest feil bind. Fra og til rettslokalet i pauser vagget han sakte og stillferdig med sitt triste, tomme og stillferdige uttrykk. Som et ensomt spøkelse hjemsøker gamle tomter, tuslet han alene i gangene fra og til rettsalen. Det virket som om han ikke hadde noen å snakke med, fordi alle hans like var borte. En vemodig og ensom skikkelse. - Skammelig, sa advokat Fredriksen opprørt: - At Justisdepartementet søker slike løsninger. - Også Justisdepartementet er underlagt Finansdepartementets økonomiske rammer, sa en annen formidlende. - Mannen følger ikke med, kommenterte advokat Fredriksen bryskt: - Jeg har gitt han opp... Med ryggen mot veggen og inngangsdøren satt "Georg Carlsens part" som det heter i rettsterminologien: Advokat Fredriksen og Georg satt bak to spinkle langbord. På bordet sto stablene av dokumenter. Advokat Fredriksen hadde skaffet Georg en bedre stol han kunne holde ut på de lange dagene i retten. I tillegg den karakteristiske kragen om halsen, korsett om korsryggen og korsryggstøtten med remmer spent over knærne. En pakke smertestillende midler var i beredskap for å ta de økte smerteplager TNS-apparatet ikke klarte å dempe. Dette var dager i høyspenn. For alle andre aktører i denne sal var dette jobb - pro-fesjon. For Georg var dette en kamp for å få sin skadeerstatning. En kamp mot en overmakt med store maktmidler og pengemidler til rådighet. Før rettsforhandlingene hadde Georg ambisjoner om å notere ned det som ble sagt. Om ikke der og da, så i hvert fall etter hver dags duell i retten. Dette sprakk alt første dagen. Som i byretten var Georg for sliten og trett til å bruke kreftene på dette. Igjen satt han med "Svarte-Per" når rettsforhandlingene skal beskrives og forklares. Som etter byretten må Georg flette sammen det som dukket opp i minnet i dagene som fulgte: Ettersom kreftene kom tilbake. Det blir naturligvis et subjektivt bilde av hendelsene. Georgs hukommelsesbilde av Norsk Bilforsikrings advokat Pettersen står som en mørk skygge foran lyset i rettsalens ene vindu: Et menneske som manglet medfølelse og innlevelse i den skadelidtes situasjon. Han var på jobb, og jobben skulle gjøres grundig. Som om Georg var et farlig ugress som måtte bekjempes med den mest omhyggelige kjemiske giftblanding. Med en pervers fryd gikk han til oppgaven. Alt han kunne tolke på verst mulig måte ble utnyttet til den minste detalj. Som om han hadde et sykelig behov for å sjikanere Georg. I Norsk Bilforsikrings tjeneste for å senke Georgs erstatningsnivå. Av og til ble utfallene smilende bifalt av "Adolf" i dommerkollegiet. De to var åpenbart på linje i denne erstatningssaken. Georg følte seg kvalm: Han satt som tilhører, uten å kunne ta til motmæle. Fordi rettsforhandlingene gikk etter den eldgamle opptrukne sti - det faste ritualet. Fra dokumenthaugen leste advokat Pettersen opp det som passet han etterfulgt av insinuasjoner og egne tolkninger. Georg reagerte på advokat Pettersens overdrevne, underdaninge høflighet overfor dommerne. For Georg var dette en ubehagelig påminnelse om den makt disse tre menn nå hadde over han og hans videre skjebne. Georg møtte stadig "Adolfs" skulende blikk over brilleglassene. Som om han nøye kontrollerte Georgs reaksjoner på advokat Pettersens freidige tolkninger. Opplesningen fra saksdokumentene kalles å "dokumentere". Det betydde i praksis at dommerne selv ikke leste i dokumenthaugen, men fikk det lest opp av advokatene. Dommerne noterte trolig side- og dokumentnummer om de skulle trenge å bla tilbake. Det som ikke ble lest opp, ble derfor således ikke tatt i betraktning. Georg trodde tidligere at alt som var samlet av dokumenter i de svulmende bindene, var "lagt frem" for lagmannsretten: At det var med i dommernes betraktninger når de trakk seg tilbake for å fintenke omkring det endelige domsresultatet. Igjen følte Georg seg naiv og uvitende. Som så ofte før i denne saksgangen etter ulykken: På nye, ukjente stier i norsk samfunnsliv. Advokat Pettersen bragte uten forvarsel nå frem et nytt krav på vegne av Norsk Bilforsikring: Han viste til at Georg hadde fått ettergitt en vesentlig del av studiegjelden etter at skadeomfanget var dokumentert overfor Statens Lånekasse. Denne ettergivelsen mente advokat Pettersen burde komme Norsk Bilforsikring til gode i form av tilsvarende lavere erstatningsutbetaling. Igjen ble problematikken med ulykkesforsikring brakt frem: Norsk Bilforsikring mente at Georgs frivillige ulykkesforsikring i Norsk Bilforsikring utbetalt etter ulykken, burde komme selskapet til gode i form av lavere erstatningsutbetaling. Georg finansierte denne ulykkesforsikringen med egne midler. Nå når ulykken var ute og polisen medførte utbetaling - noe Norsk Bilforsikring først hadde motsatt seg - ønsket Norsk Bilforsikring å dra egen nytte av dette. Georg kom kun til orde i sin partsforklaring andre dag. Det plaget han at de medi-sinsk sakkyndige var kommet inn fra korridoren for å overhøre hva han uttalte. Det var særlig forsikringslegens stikkende blikk Georg følte i ryggen. I avhøret gjorde han sitt beste for å tilbakevise insinuasjoner og feil fremført av advokat Pettersen, innen-for kultiverte formuleringer. Georgs hukommelse favnet ikke langt nok til å rekke over alt som skyllet over han fra advokat Pettersen dagen før. Advokat Fredriksen stilte spørsmålene slik at Georg ble hjulpet. Men. Det demmet ikke opp for alt. Etterpå kom Georg på flere ting han burde sagt noe om. Georg husker ikke alt han uttalte seg om i lagmannsretten. Hukommelsen jobber tregest når han er mest sliten. Det han husker kan beskrives slik: Georg forklarte de-taljert om hendelsesforløpet ulykkesdagen. Helsetilstanden før ulykken: Her beskrev han karatetrening, turer i høyfjellet med opp-pakning til overnatting og andre sportsaktiviteter. Dette for å tilbakevise påstander om dårlig rygg før ulykken. Videre spørsmålet om karriereplaner innen journalistikken før ulykken skjedde: Advokat Fredriksen spurte om språkkunnskaper. Fordi dette ble et tema etter byrettens påstand om engelskkunnskaper på "eksamen-artiums-nivå". Dommerne var opptatt av Georgs merutgifter. Hans eierandel av hytte på Sørlandet: De spurte i detalj omkring utgiftene til kratthogst og vedlikehold av hytte og stell av hyttebåt. Likså bilbruk og de øvrige merutgiftene Georg krevde erstattet. Advokat Pettersen var opptatt av Georgs opphold i India og Nepal: Han syntes oppholdet på ett semester var i lengste laget for et slikt prosjekt. En tøvete problemstil-ling som i beste fall viste manglende kunnskaper om hovedfagsstudier og journalistisk fordypning i lokale problemer i fremmede land. I pausen etter avhøret roste advokat Fredriksen Georgs innsats i avhøret, men spurte: - Hva mente Pettersen med å spørre deg ut om Indiaoppholdet? - Jeg oppfattet det som et forsøk på å så tvil om min kompetanse. Det har gått som en rød tråd gjennom hele hans prosedyre. - Ja. Men. Konkret. Hva insinuerte han? - Skal jeg tolke han på verst mulig måte? - Ja. - På den tiden dro endel europeiske ungdommer til Nepal for å ruse seg billig. Jeg så dem i en gate kalt "Freak-Streat" i Kathmandu, Nepals hovedstad. Et bedrøvelig syn: Unge mennesker uten ambisjoner og livsmål. Jeg vet ikke hvilken kompetanse dommerne har om dette. Trolig ingen. Derfor var det åpenbart et forsøk på å irritere meg. Det klarte han. Men. Som du hørte i mitt svar, tolket jeg ikke spørsmålet slik... Georg kom til orde et par ganger på direkte forespørsel fra dommerne. Som oftest var det "Adolf" som kom med sine spørsmål om detaljer og spissfindigheter. Det virket som om "Adolf" hadde ambisjoner om å avsløre Georg som simulant: En lurendreier som urettmessig prøvde å tilsnike seg "Norsk Bilforsikrings penger". For det meste måtte Georg sitte taus og å bite i seg insinuasjoner og feilaktige påstander. I ett tilfelle ble det for mye for Georg. Han utbrøt: - Det er det frekkeste! Hvorpå advokat Fredriksen hysjet Georg bestemt til taushet. Dommerne mønstret Georg med sine tause, avmålte og noe overraskede blikk. Georg måtte innordne seg etter Justeaterets grunnfestede regler og normer. Her var det advokat Fredriksen som kjente spillereglene. De kjempet for å oppnå godvilje fra de tre mektige menn. En kamp Georg følte var tung og vanskelig nå. Fordi han følte disse tre dommerne alt hadde bestemt hvilket utfall saken skulle få: I en pause første dagen overhørte Georg "Adolf" si til en utenforstående kollega i korridoren: - Enda en sak med skyhøye erstatningskrav! Bemerkningen ble etterfulgt av en håndbevegelse Georg likte dårlig. "Adolf" snudde seg i det samme og oppdaget Georg på vei ut av rettsalen. Pilte så hastig videre ned en trapp. Georg nevnte episoden for advokat, Fredriksen. Han sa: - En meget interessant observasjon. Fredriksen ble tankefull. Hva tilbød Norsk Bilforsikring Georg i sin påstand for lagmannsretten? Tilbudet hadde hardnet betydelig til siden byretten: I praksis ingen ting. De tilbød kun det Georg hadde fått utbetalt ákonto til nå. Men. Norsk Bilforsikring krevde godskriving for rentegodtgjørelsen. Det betydde i praksis at Georg var skyldig dem et betydelig beløp i form av rentegodtgjørelse. I retten betegnet advokat Pettersen ákontoutbetalingene til Georg som en "glipp" fra Norsk Bilforsikrings side. I tillegg kom at Norsk Bilforsikring mente Georg burde bære egne og deres saksomkostninger. Dette ville beløpe seg til flere hundre tusen kroner. - Sjokkerende og rystende, sa advokat Fredriksen i pausen. Tilbudet hadde gjort han forbannet. Første dag brukte advokat Pettersen til sitt innledningsforedrag. Han viste til sider her og der i de fire binds dokumentene. Dessuten sitt såkalte "påstandsskrift" som inneholdt erstatningen han mente Georg burde ha. Påstandsskrift ble delt ut der og da. Det inneholdt Norsk Bilforsikrings tilbud. Forsikringsadvokaten brukte alle knep han kjente. Han fikk det til å lyde som om tilbudet fra Norsk Bilforsikring var generøst. I praksis var det et slag i ansiktet. Forsikringsadvokaten jobbet iherdig med å underbygge sine påstander. Blant de oppleste ting, var to av Georgs avisartikler: En artikkel trykket før ulykken, en etter ulykken. Fra byretten visste han meget vel at alle artiklene Georg hadde offentliggjort var skrevet før ulykken. Likevel trakk han dette frem for å skape mistanke omkring skaden. Han leste opp brev Georg hadde skrevet i saken. Brev Georg hadde fått hjelp av advokat Fredriksens kontor til å skrive. Andre brev der Georg hadde fått hjelp til rettskrivningen av sin ektefelle. Dette for å mistenkeliggjøre skadeomfanget: Han konkluderte at Georg er friskere enn legeerklæringene beskriver. Han hevdet at Georg tok hovedfagsstudiet ved Bergen universitet fordi han ikke kom inn på dette studiet ved Oslo Universitet. Han visste at det ikke fantes hovedfagsstudier i dette faget i Oslo på den tid - kun magistergradsstudiet... Georg opplevde dette som psykisk terror. Forsikringsadvokaten trakk også frem sosialrapporten. Den var skrevet i forbindelse med Georgs søknad om grunn- og hjelpestønad for trygdekontoret. Sosialrapporten måtte ikke vektlegges, hevdet han: Fordi opplysningene derfra kom fra Georgs egne opplysninger til sosialkonsulenten. Disse opplysningene til sosialkonsulenten var derfor upålitelige, mente forsikringsadvokaten. De nye legeerklæringene ble utnyttet til det ytterste. Især ble erklæringen fra "forsikringslegen" hyppig trukket frem og utbrodert. Han utnyttet de feilaktige opplysningene om psykiske problemer på 1970-tallet til det ytterste. Da han gjennomgikk spesialistuttalelsene tok han først for seg forsikringslegens erklæring. Til tross for at denne var skrevet sist. Vanlig i dette Justeateret er å holde seg strengt til tidskronologien. Advokat Pettersen fulgte her den motsatte rekkefølge fordi denne passet han best. Dette ble ikke bemerket av dommerne. Men. Dette var åpenbart bevisst strategi. Førstehåndsinformasjonen har den sterkeste slagkraften: Det hevdes av sosiologer. Da de medisinsk sakkyndige skulle avhøres, kom "forsikringslegen" først i "bok-sen". Selvom han hadde avgitt sin "spesialisterklæring" sist. Dette fordi han skulle rekke en kongress i Sverige, ble det hevdet - fra forsikringslegen. Advokat Fredriksen hadde ikke innvendinger mot dette. Han ville trolig ikke gi dommerne inntrykk av å være vanskelig. Advokat Pettersen utnyttet sin forsikringslege maksimalt. Forsikringslegen fylte sin oppgave som part fra forsikringsselskapet på en nidkjær måte. Han unngikk å se Georg inn i øynene. Den spede lille mannen med den hese stemmen fylte lydig sin rolle som forsikringslege. Georg frøs på ryggen der han satt og hørte forsikringslegen lire av seg den ene forvrengte påstanden etter den andre: Han hevdet at Georg hadde en sterk muskulatur. Han betvilte innholdet i sosialrapporten som beskrev Georgs fysiske funksjonsnivå. Dette var uforenlig med den helsetilstand de øvrige spesialistene beskrev, hevdet han. Han hevdet Georg hadde betydelig restarbeidsevne. Enda dette feltet ikke var hans kompetanseområde. Åpenbart et bestillingsverk fra Norsk Bilforsikring. Georg trengte ikke krage og korsett, hevdet han: Disse hjelpemidlene har kun en "psykologisk effekt". Georg prøvde å distansere seg fra det som ble sagt. Prøvde å late som om det ikke gjaldt ham. Som om han var en tilskuer til et teater. Det gikk ikke. Georg måtte sitte taus og svelge det som ble sagt under oppmerksomt oppsyn av advokat Pettersen og dommerne. I dommernes øyne var dette en nøytral uttalelse fra en medisinsk sakkyndig. Uttalelsene klasket mot Georg som piskeslag i sinnet. Han undret hvor mange pasienter denne forsikringslegen hadde terrorisert før han. Kanskje hadde han tatt knekken på noen av dem? Ført dem ut i en fortvilelse som resulterte i selvmord. Mange trafikkskadde vet fortsatt ikke at enkelte leger har rollen som forsikringsselskapets forlengde arm overfor pasientene. Georg kjente hvordan harmen steg. Fra de to uavhengige sakkyndige fikk Georg noe mer variert "kost". De sto begge i avhørsboksen og øste ut leksa de hadde forberedt godt. For det meste en gjentakelse av den skriftlige erklæringen med noen utdypninger og presiseringer her og der. Spørsmål fra advokatene gav enkelte presiseringer eller dementier. Påstandene om Georgs restarbeidsevne og sterke ryggmuskulatur ble motsagt på det mest bestemte av arbeidsmarkedspsykologen og nevrologen: Nevrologen hevdet at Georgs muskulatur var betydelig svakere enn normalt for hans alder og bakgrunn. Videre dokumenterte han behovet for de fleste av Georgs hjelpemidler og forklarte retten nærmere om hjelpemidlenes funksjon. Krage, spesi-alstol, TNS-apparat etc. Hjelpemidler som relaterer seg kun til ryggskaden regnet han ikke med. Fordi han ikke godkjente Georgs ryggskade som forårsaket av bilulykken. Her opplevde Georg frustrasjoner: Han hadde glemt å nevne saccosekken som del av sine hjelpemidler til nevrologen ved undersøkelsen. Dermed fikk Georg ikke forklart hva han brukte den til: Under knærne i sengeleie ved isjasplager. I tillegg. Som hjelpemiddel når han leker med sine barn på gulvet i perioder med "god" rygg. I retten hevdet nevrologen at Georg ikke trengte en slik saccosekk fordi den ikke gav tilfredsstillende ryggstøtte. Nevrologen betraktet da sekken som et sitteredskap. Saccosekken koster en mindre sum sett i denne store sammenhengen. Derimot er det snakk om troverdighet i retten. Når en "spesialist" uttalte seg slik i retten undergravde han samtidig Georgs troverdighet. Slik gis dommerne inntrykk av at Georg trekker inn langt flere hjelpemidler enn han faktisk har behov for: For urettmessig å heve erstatningen. Arbeidsmarkedspsykologen sto i lengre tid i vitneboksen og messet for seg selv. Han hadde pugget leksa si. Men han unngikk å hevde at Georg ikke var bevisstløs etter bilulykken. Trolig fordi Georg hadde beskrevet denne hendelsen ganske detaljert i sitt avhør mens han hørte på. Ellers kom det meste av leksa fra hans skriftlige redegjørelse. Georg følte seg uvel og kvalm. Følte prisen for denne omkampen var blitt for høy. I perioder av rettsforhandlingene følte Georg seg som kriminell: Retten la ikke vekt på Georgs beskrivelser av behovet for hjelpemidler. Dommeren "Adolf" spurte sta-dig: "Trenger Carlsen virkelig dette? Kan han klare seg uten dette?" Det var ekspertenes godkjenning eller forkastelse av hjelpemidler som tellet. Som om Georg var uhederlig, mistenkt for unndragelser og lureri. Umyndiggjort og nedvurdert. Upålitelig. De medisinsk sakkyndige var fasit. Ikke Georg som opplever plagene på kroppen. Hvorfor? Var medisinsk sakkyndige upartiske? Kanskje dommerne oppfattet dem slik? De medisinsk sakkyndige med sine faglige kjepphester og økonomiske interesser: De innkasserte fete honorarer for disse uttalelsene. Georg følte kuldegysninger. Det føltes som om han var en "ting" som skulle beskrives og klassifiseres på nederste hylle i samfunnet. En ubrukelig liten "ting" det bare er utgifter med. Uttalelsene falt uten tanke på at formuleringer kunne virke sårende og støtende på Georg. I pausen trakk "forsikringslegen" bort til advokat Pettersen for ivrige, hviskende samtaler. Han la åpenbart ikke skjul på sin tilhørighet til oppdragsgiveren. De to stakk hodene sammen: Diskuterte strategien i det videre avhøret. De to øvrige sakkyndige holdt en diskret avstand til begge parter. Det frustrerte Georg kraftig at sannheten ikke kom frem: At de såkalte "psykiske problemene" på 1970-tallet var feilopplysninger: Skrevet ukritisk av en psykolog basis hukommelse tyve år etter en såkalt "behandling". Opplysninger som var tatt inn i psykolog Eiks erklæring. Gjentatt og brodert ut videre - utnyttet - av de to andre "spesialistene" som viktig informasjon. Advokat Fredriksen rettet ikke opp denne feilen ved å motsi disse feilaktige opplysningene i retten slik han lovet Georg så høytidelig på forhånd. Dette var et meget alvorlig tillitsbrudd. Hvorfor? Var det for ikke å svekke den sakkyndige arbeidsmarkedspsykologens faglige troverdighet? Samarbeidet advokat Fredriksen med denne psykologen i andre saken og var avhengig av et godt forhold? Georg satt frustrert tilbake med en vond smak i munnen. Advokat Fredriksen behandlet dette temaet utifra en annen vinkel. Han sa: - Vår generasjon har en tabuforestilling omkring det å benytte seg av faglig bistand fra en psykolog. Som om det er noe alvorlig galt når en person søker slik hjelp. Da Georg Carlsen søkte slik hjelp i studietiden for å bedre sine studieprestasjoner, er dette uttrykk for en modenhet og vilje til å bedre sin yteevne. Ærede rett! Dette viser styrke, ikke svakhet! På tomannshånd sa advokat Fredriksen til Georg: - Du må stole må meg! Jeg kjenner dette gamet. Trodde ikke advokat Fredriksen på Georg? Stolte han likevel på de feilaktige opp-lysningene i legeerklæringene? Nå var det for sent for Georg å innhente nye uttalelser fra psykologen. Om Georg hadde visst hvilken måte dette tema ble behandlet på, burde han jobbet mer med dette på forhånd. Hvorfor ble ambisjonsnivået i antatt fremtidig karrière for Georg redusert fra byretten til lagmannsretten? Dette med påfølgende lavere krav? Georgs karrièrestiges høyeste punkt ble justert ned fra sjefsredaktør i en avis til leder i "mellomskiktet" - såkalt arbeidsleder, som vaktsjef, redaksjonssekretær o.l. En stilling Georg alt hadde før han ble skadet. Eller behandlet advokat Fredriksen dette temaet på makeligst mulig måte? Undervurderte han betydningen av at slike påstander ble stående uimotsagt? Det sto med ett klart for Georg: Slike påstander fungerer som en landmine under hans erstatningskrav. Fordi det da kan settes spørsmålstegn ved om han kunne ha fungert i arbeidsoppdrag som utenrikskorespondent, arbeidsleder etc. Georg følte seg dårlig forberedt. Advokat Fredriksen var profesjonell. Han måtte forholde seg til "fakta". Det vil si det materiale han rådde over. Om det ikke stemte med virkeligheten, var en annen sak de burde løst før de gikk i retten. Georg maktet ikke løse dette problemet før de gikk i retten. Han fortalte advokat Fredriksen sannheten. Det var ikke nok. Georg burde bevist dette for sin advokat. Nå er det for sent. Likeledes tilbakeviste ikke advokat Fredriksen forsikringsadvokatens påstander om at Georg hadde skrevet alle de oppleste artiklene før skaden. Etter første dag i retten sa advokat Fredriksen til Georg: - Forsikringsadvokaten kjører hardt ut mot deg! Verre enn jeg hadde trodd. Vi må på mitt kontor og jobbe videre. Det blir ti timers jobb. Georg så på klokka: 16.30. Var mannen blitt gal? Skulle han jobbe hele natten for deretter å stille i retten klokken ni neste morgen? Georg følte seg utmattet etter da-gens strabaser. Hadde ønsket seg en mer uthvilt situasjon for gjennomgåelse av saken. Hvorfor måtte advokat Fredriksen vente så lenge med dette arbeidet? - Jeg måtte høre motpartens skyts først, svarte advokat Fredriksen. Han satte i gang i nært samarbeid med aktuaren og en saksbehandler. Han oppdaget raskt at Georg ikke klarte å fungere og henviste han til en stressless-stol: Georg måtte være til stede: Tilgjengelig hvis advokaten hadde spørsmål. Kl. 02.30 var arbeidet avsluttet. De dro hjem. Georg fryktet nattarbeidet skulle gå ut over neste dags innsats i retten. Georg visste dette ville gå kraftig ut over egen evne til å fungere i retten dagen etter. Forsto advokat Fredriksen det? Det burde han etter så lang tids samarbeid med Georg. Dagen etter var advokat Fredriksen tilsynelatende kampklar. Han presenterte påstandsskriftet med artikler, tidligere dommer og beregninger på rundt to hundre sider. Punkt for punkt plukket han ned det meste av forsikringsadvokatens påstander og insi-nuasjoner. Viste til artikler og paragrafer. Det sto nå klart for Georg at denne mannen var en kriger. Han sparer seg ikke når han har en sak for retten. Georg så dommersekretæren satt mer avslappet på plassen sin denne andre dagen. Dagen før hadde hun vridd seg beklemt og sendt Georg medfølende blikk. Hun var åpenbart ennå så ung i faget at hun lot saker "gå innpå seg". Dommerne satt for det meste med sine profesjonelle utilnærmelige fasader som om det dreide seg om beskrivelse av et kjedelig årsregnskap. Advokat Fredriksen senket erstatningskravet i forhold til kravet for byretten. Dommernes holdninger og generell nedgang i erstatningsnivået var årsaken, hevdet han. - Jeg har en teft for dommernes holdninger og tilrettelegger presentasjonen av erstatningskravet for å vinne deres forståelse, sa advokat Frediksen. I tillegg kom endringene i den progressive formueskatten etter skatteomleggingen siden byretten. Aktuaren regnet ut seks forskjellige eksempler på erstatningsberegning basert på ulike alternativer. Beregningen som ble brukt i kravet mot Norsk Bilforsikring var på 2,8 millioner kroner. Byrettens dom tilkjente Georg 3,7 mill. kroner. Begge sum-mene inkluderer Georgs utgifter til saksførsel og advokatutgifter som nå telte seks hundre tusen kroner. - Vi når lettere frem med kravet når vi viser måtehold og moderasjon, sa advokat Fredriksen: - Jeg kjenner de tre dommerne i din sak. Strategien er klar. Jeg kjører et nøkternt krav. Det har større muligheter til å vinne frem hos disse herrene. Vi stresser ikke striden om dine ryggplager skriver seg fra bilulykken. De rettsoppnevnte medisinsk sakkyndige er mot oss på dine ryggplager. Selvfølgelig hevder vi oss fortsatt uenige i denne vurderingen. Nakken er som kjent en del av ryggen. I tillegg kommer din beskrivelse av ulykken. Denne sansynliggjør at en ryggskade er oppstått. Ditt faktiske tap er betydelig høyere enn kravet. Likevel finnes ikke realistisk grunnlag for å kreve dekket dine faktiske utgiftene slik rettspraksis fungerer i dag, hevdet advokat Fredriksen. Georg klarte ikke tenke en klar tanke i retten. Han var dødstrett etter en natt uten nevneverdig søvn. Han måtte stole på advokat Fredriksens vurderinger. Tross senket erstatningskrav, følte Georg at "Adolf" i dommerpanelet mente han fortsatt var kravstor. Dommeren kom stadig med forslag til innsparinger. I ett tilfelle var han opptatt av Georgs støtabsorberende skosåler. Han ville vite hvor lang tid Georg brukte på å slite ned et par såler. Georg hadde ulike typer skosåler til ulike typer sko. Disse hadde forskjellig slitestyrke og var av ulik fabrikat. Dette for å prøve seg frem til best mulig såletype. Georg husket ikke hvor langt tid det tar å slite ned sålene. Han var uforberedt på å legge frem statistikk på dette. Da "Adolf" fikk vite at Georg hadde flere forskjellige par skosåler, ville han vite om det var nødvendig å ha flere skosåler. Da Georg forklarte at sålene var tilpasset den enkelte skotype, spurte han om hver enkelt skosåles levetid. Spørsmålene kom uforberedt og Georg hadde problemer med å svare. "Adolf" var dessuten ikke fornøyd med svarene han fikk. Han kastet oppgitte og irriterte blikk på Georg, advokat Fredriksen og sin sidemann, "Adminstrator". Mimikken ga tydelig beskjed: "Adolf" mente Georg gjorde seg vanskelig. Georg ble frustrert og stresset. Husket fortsatt ikke skosålenes levetid. Slike ting var Georg ikke opptatt av å huske. Hvorfor ville "Adolf" vite dette? Skosåler var ikke engang belastet erstatningskravet mot Norsk Bilforsikring. Disse utgiftene dekkes i sin helhet av trygdekontoret i Oslo. Dessuten kostet sålene rundt hundreogfemti kroner pr. par. I tillegg var Georgs krav om dekning av merkostnader nå halvert i forhold til de faktiske merutgifter som følge av skaden. Advokat Fredriksen beroliget Georg i pausen: - Spørsmålene sier mer om dommeren enn om deg. Journalist og forfatter Hermann Moe var Georgs sakkyndige vitne nå som i byretten. Han beskrev Georg som yrkesaktiv journalist før skaden inntraff. Han gjentok sine utsagn fra byretten: At Georg gjorde en god innsats som vaktsjef i Morgenavisen. Han beskrev Georg som en allsidig journalist med gode karrieremuligheter før ulykken. Han nevnte eksempler på allsidigheten og bekrev forholdene i avisen. Videre egen rolle i avisen som ansvarshavende redaktør på et tidspunkt. Moe kommenterte Georgs utenriksreportasjer fra oppholdet i India og Nepal. På denne bakgrunn anbefalte han Georg som utenrikskorrespondent i sør-øst-Asia for NRK og de store avisene. Han fikk forespørsler fra storavisene i Oslo om Georgs bakgrunn og kompetanse da Georg arbeidet for Morgenavisen. Moe nevnte konkret navn på redaktører og avisen forespørselen kom fra. Derfor regnet Moe med at de større avisene ville overby Morgenavisen i lønnsbetingelser til Georg. Moe ble spurt om utenrikskorrespondenters arbeidsspråk og svarte: Alt journalistisk arbeid som utenrikskorrespondent i dag, går på engelsk. I samme åndedrag la han til, at Georg i praksis hadde vist at han fungerte i journalistisk arbeid i India og Nepal. Han betegnet utenrikskorrespondentenes oppgaver som tøffe. Det kreves en god fysisk og psykisk utrustning. I de journalistiske arbeidene fra India og Nepal, hadde Georg bevist at han hadde denne styrken, hevdet Moe. I tillegg fremhevet han Georgs utdannelse og praksis som sterkt kvalifiserende for utenrikstjeneste som korrespondent. Gledelig var å høre at han i tillegg betegnet Georg som en "dannet mann". Noe han mente var mangelvare blant dagens journalister. På dommernes spørsmål om Georg kunne fungere i en arbeidslederstilling svarte Moe: - Mannen fungerte i en slik stilling hos oss, og vil utmerket kunne fungere i samme stilling i de største avisene. Dessuten krever småavisene større fleksibilitet av sine arbeidsledere, fordi ressursene er små og oppgavene mange og varierte. I pausen etter avhøret, sa advokat Fredriksen: - Et sterkt og godt vitneutsagn for deg fra din gamle kollega. Så godt at jeg lurer på om det var for godt... Norsk Bilforsikrings advokat presenterte et sakkyndig vitne til å uttale seg om bi-lers kollisjonssikkerhet. Den såkalte "Volvo-dommen" fra byretten skulle åpenbart imøtegås så langt det var mulig. Det overrasket Georg at "spesialisten" som ble trukket frem til å uttale seg om bilenes kollisjonssikkerhet, var ansatt i Norsk Bilforsikring. Fordi det burde virke lite tillitsvekkende på dommerne. Norsk Bilforsikring har ressurser til å trekke inn hvem det måtte være til å belyse dette spørsmålet. De så seg likevel best tjent med å trekke inn en person fra eget selskap. Dette måtte bety at mer uavhengige og faglig sterkere "spesialister" på kollisjonssikkerhet, ikke ville kunne ordlegge seg etter Norsk Bilforsikrings ønsker i denne saken. Norsk Bilforsikrings "spesialist" prøvde å fremstille det slik at mellomstore biler - gjennomsnittsbiler - var like sikre som de større bilene. Underforstått: Det var ikke grunnlag for å kreve en slik merutgift til større mer trafikksikker bil. Dette sakkyndige vitnes innsats i retten virket lite overbevisende. Han brakte lite nytt og nyttig inn i saken. På spørsmål fra advokat Fredriksen, måtte han motvillig innrømme at de største bilene nok var de sikreste, likevel. Det ble mye snakk om tall i retten. Især under avhør av de to aktuarene: Norsk Bilforsikrings aktuar sto først i vitneboksen. Han beskrev og forklarte Norsk Bilforsikrings beregningsmessige begrunnelser på en nølende og kjedelig måte. Georgs aktuar, Helge Hauge forsterket inntrykket fra byretten. Hans fagkunnskap gav han på ny rollen som den autoritet alle måtte forholde seg til. Likevel virket han ikke partisk. Georg priste seg lykkelig over at en så dyktig fagmann nå jobber på de skadelidtes side. Hauge beskrev sitt tallmateriale på en saklig og uangripelig overbevisende og pedagogisk god måte. Det virket som om de to "oppegående" dommerne gadd lytte. De klarte tilsynelatende å følge logikken og opparbeide seg innsikt i tabellene. Den tredje dommeren, "Mumi", satt og sov med stive, åpne øyne. Han hadde for lengst falt av lasset. Dommer "Adolf" grep inn. Han hadde innsigelser mot måten beregningene var satt opp på. Han krevde at kostnadene til advokatbistand skulle separeres fra erstatningsberegningen og settes opp som et eget regnestykke ved siden av. Advokat Fredriksen måtte dermed be aktuar Hauge gjøre hele regnestykket om igjen. At det heftet Georg med merkostnader betydde dommeren seg åpenbart ikke om. Georgs hodepine herjet iltert etter konsentrasjon om tall og argumenter. Dagen etter forelå aktuarens beregninger etter "Adolfs" ønske. Georg må innrømme at han ble forbauset over å se hvor mye kravet hadde minket, når saksutgifter til advokatbistand ble holdt utenfor. Siste akt i Justeateret var de to advokatenes råd til retten. Først brukte advokat Pettersen en halv dag på å overbevise retten om Georgs - i beste fall - "middelmådige" kompetanse og mangelfulle psykiske utrustning før ulykken. Dette for å forespeile Georg en elendig karriere hvis ulykken ikke hadde skjedd. Deretter beskrev han Georgs gode helse og restarbeidsevne etter ulykken. Dette for å fremhevde at Georg etter ulykken var så frisk tross skaden, at han hadde restarbeidsevne som kunne brukes innen journalistikken eller innen undervisning. Dette for å konkludere med sitt skambud i form av et erstatningstilbud formulert i den såkalte "påstanden". Hans intense konsentrasjon om oppgaven gav inntrykk av helhjertet kamp. Han satset alt han maktet på å vinne denne saken for Norsk Bilforsikring. Advokat Fredriksen var også i kamphumør. Han rådet retten til å vise rimelighet i sine vurderinger. Dette med henvisning til lovgivernes intensjoner, lovtolkninger, paragrafer og artikler. Han pekte på Georg og sa: - Ærede rett. Denne mannen har ikke ønsket å sitte her som skadelidt i dag. Han er uforskyldt blitt påført sin alvorlige og skjebnesvangre skade av en bilist forsikret i Norsk Bilforsikring, vår ærede motpart. Skadevolder ble også ilagt en bot for denne trafikkforseelsen... Advokat Fredriksen gikk så til angrep på advokat Pettersens påstander om restarbeidsevne. Han tok for seg brev for brev og artikler. Han viste til at Georg hadde fått hjelp til formuleringene og skrivingen av brevene på hans kontor. Foran dommerne pekte han på kodene i brevarkenes øverste venstre hjørne. Slike ble brukt på alle brev skrevet av hans sekretærer. Likeså viste han til at Georg fikk hjelp av ektefelle til å rettskrive de øvrige brevene som var lagt fram i retten. Da våknet "Mumi" for første gang fra sin dype Tornerosesøvn. Der var til og med antydning til mimikk i ansiktet hans. Han protesterte på at disse opplysningen ikke var kommet frem før. "Adolf" freste: Han mente disse opplysningen kom for sent inn i saken. Han ville ha avhørt Georg i detalj om dette, hvis han hadde fått kjennskap til dette tidligere, hevdet han. "Adolf" skulte stygt over brillene mot Georg da han sa det. Georg tvilte ikke på at dommeren ville gått i detalj også om dette etter det intense avhøret om skosålene. Temaet var mer relevant enn skosåler. Georg ville gjerne medvirket til å oppklare spørsmålet: Om det kunne hjulpet dommerne til å forstå - om de ønsket å forstå... Etterpå sa advokat Fredriksen til Georg med et smil: - Jeg ødela dommernes hovedargument for å avkorte ditt erstatningskrav. Ikke rart de ble skuffet og knurret. Georg tenkte: - Vil de endre sin forutinntatthet, eller finne andre argumenter til å underbygge en drastisk reduksjon av erstatningskravet? Georg hadde en dårlig følelse: Utifra det "Adolf" var opptatt av i sine spørsmål, prøvde Georg å gripe tak i hva "Adolf" tenkte og hvordan han resonnerte. Georg opplevde denne episoden som en bekreftelse på "Adolfs" bemerkning til kollegaen i korridoren første dag: "Enda en sak med skyhøye erstatningskrav." Georg forsto nå at "Mumi" også hadde slike tanker bak sin uttrykksløse fasade. Det betydde to mot Georg av tre dommere. Georg frøs på ryggen, men håpet i det lengste at han tok feil. Siste del av advokat Fredriksens innlegg ble preget av en hissig diskusjon om advokathonorarets hans. Her avbrøt forsikringsadvokaten med sterke påstander. Det lå åpenbart fortsatt mye ammunisjon i dette temaet. Norsk Bilforsikring hadde tidligere påklaget advokat Fredriksens honorar inn for advokatforeningen. Der fikk advokat Fredriksen medhold i at honorarberegningene hans var innen normene for advokatpraksis i Oslo. Dette hadde åpenbart ikke falt Norsk Bilforsikring "lett for brystet". "Adolf" i dommerkollegiet deltok også ivrig i denne ordvekslingen. Han mente åpenbart at advokat Fredriksen hadde regnet seg dryge honorarer. Det var trolig derfor han ønsket disse skilt ut fra erstatningeberegningen. "Adolf" hadde funnet noe han mente kunne angripes. Georgs frustrasjon var: Norsk Bilforsikring hadde bidradd sterkt til en betydelig mengde merarbeid for advokat Fredriksen i løpet av disse år med saksforberedelser. Dette gav selvfølgelig høyere sakskostnader for Georg som var frustrert over advokatutgiftene. Kostnader Norsk Bilforsikring nå angrep i retten og fraskrev seg ansvaret for: Her fremhevde forsikringsadvokat Pettersen advokat Fredriksens honorar som "urimelig høyt". Trolig et ledd i taktikken med å fremheve Georgs krav som urimelig høyt: Her var klient og advokat to alen av samme stykke. Slik ble det fremstilt av advokat Pettersen. Hva mente dommerne? Dommen vil gi svar. Advokat Fredriksens innlegg var ren mentalhygiene for Georg. Likevel følte Georg at han lå blødende tilbake på slagmarken etter rettsforhandlingene. Ikke slik at Georg opplever seg selv sart og overfølsom. Georg følter seg respektløst behandlet. Han opplevde forsikringsadvokatens trakassering av ham, som en legal del av spillet. Noe som godtas. Noe som er slik det skal være. Noe som er så selvfølgelig at ingen reagerer på det - bortsett fra Georg som opplever det. Dette er en uverdig og nedslående opplevelse. Slike "spilleregler" svekker Georgs tillit til rettsapparatet som en uavhengig og upartisk konfliktløser. Hvor uavhengig og upartiske er egentlig disse tre mektige menn? De er avhengig av politiske signaler: Erstatningsnivået skal ned. "Enda en sak med skyhøye erstatningskrav!"... Georg hadde følelsen av å være tom og utslitt etter en stor psykisk mobilisering. Han følte seg liten. Var sterkt smerteplaget. Følte seg som den svake part han er. Uten anseelse. Uten noe som kan gi medmennesker respekt og sympati. Et null i samfunnet. Skadd og invalidisert. Noe som er i veien og til bry og plage. Noe medmennesker føler seg brydd og forulempet av. Slike tanker gir en vond følelse. Det snøres til i brystkassen. Alt blir grått. Liksom kraften svinner bort i kroppen. Liksom flammen som dør ut når propangassbeholderen er tom. En ødeleggende opplevelse som går mot depresjon... Georg hadde fullført "løpet". Hadde mobilisert alt han hadde før slaget og under duellen i retten. Men følte han kom til kort. Liksom på Ullevål sykehus der Georg første gang møtte en "forsikringslege": Der møtte han med tro på å finne mennesker som forsto og hadde makt og fagkunnskap til å hjelpe. Georg møtte bl.a. en lege betalt av forsikringsselskapene. Slike opplevelser gjør skadelidte til selvmordskandidater. Fordi de etter en slik opplevelse taper alle illusjoner om hvor hjelp er å finne. Hva hadde Georg forventet i rettsapparatet? - Upartiskhet fra dommerne. At dommerne gikk til en sak med blanke ark - med åpent sinn. Uten forutinntatthet som: "Enda en sak med skyhøyt erstatningskrav". Disse ordene lå som ekko i Georgs bevistthet. - At dommerne var uavhengig av regjeringens politikk. - At advokatene var pålagt å behandle hverandres klienter med respekt. Og at det fantes klare retningslinjer for dette. At dommerne ville irettesette personangrep og ærekrenkende utsagn som det Georg ble møtt med. Sagt med andre ord: Georg hadde forventet et høyere etisk nivå: En helt annen ver-dighet i det norske rettsapparatet. Rettsforhandlingene var avsluttet. Etter fire tettpakkede dager pluss en drøy time overtid siste dagen, forlot Georg den store, tungsindige, grå bygningen. Georg hadde møtt forsikringsselskapets sanne ansikt. Dommen - Jeg har tapt saken! Jeg er ruinert! Budskapet slår Georg som et lynnedslag. Gradvis går realitetene opp for han. Som om han har våknet etter et kraftig slag i hodet. Georg føler alt går "i sakte kino". Svetten renner i strie strømmer over ansiktet. Svir i øynene. Han gnir seg vantro i øynene. Som for å klarne synet. Prøver igjen å tyde domsresultatet på de maskinskrevne sidene signert lagdommerne. Georg skjelver på hendene. Bokstavene danser. Han legger brevet på bordet. Tankene raser omkring som ping-pongballer i hodet. Dette er resultatet av lagdommen: Georg dømmes til å dekke saksomkostningene. Den tilkjente erstatningen dekker ikke engang advokathonoraret - som nå er kommet opp i en million kroner. Utgiftene til saksgang, rettsgebyrer, honorarer til sakkyndige og andre saksomkostninger har spist opp alt Georg har oppspart og kjempet for. Alt han har fått utbetalt i ulykkesforsikring, forhåndsutbetalinger og renter. I tillegg blir den utbetalte ulykkesforsikringen avkortet: Fordi uføregraden er "prutet" ned fra 50 til 40 prosent. Utbetalingen av ménerstatning må delvis tilbakebetales av samme grunn. Dessuten har Georg i utsikt at uførepensjonens realverdi trolig vil synke i årene som kommer. Studielånet blir dessuten gjeninnført. Dette på grunn av formueverdien på selvangivelsene de siste årene: Lånekassen har sjekket Georgs formuestatus før domsresultat i lagmannsretten, og funnet at han har bedre økonomi enn forventet da vedtaket om gjeldsettergivelse ble fattet. I tillegg har domsresultatet nå innkalkulert gjeldsreduksjonen i Lånekassen som avkorting på erstatningssummen. Situasjonen er et mareritt. Georg sitter nå ribbet tilbake. Utmattet, bitter og oppgitt. Etter drøye ti års forgjeves kamp om å få dekket sitt faktiske, økonomiske tap. Tapet er større en Georg noen gang kunne frykte. En ødelagt helse, en ødelagt økonomi, spottet i domstolene og hånet av forsikringsleger. De eneste som har tjent på dette er Georgs advokat, de medisinsk sakkyndige foruten alle behandlerne. Norsk Bilforsikring er den store vinneren. Forsikringsselskapet sitter igjen med en kjempegevinst etter dette. Gevinsten er avskrekking av trafikkskadde, lemlestede mennesker: De med håp om å få dekket sitt faktiske tap etter ulykkene. Som nå ikke våger å reise søksmål. Georg er nå uten økonomisk erstatning for tapet han har lidd som følge av bilulykken. Verden raser sammen for han. Som i et jordskjelv. Hendelsesforløpet passerer revy for Georgs indre øye. Han kaster papirene fra seg og skriker desperat av full hals: - NEI! Stopp! Dette må være en feil! Det er ikke sant! Det kan ikke være sant. Hjelp! Jeg er ruinert! RUINERT! Hvorfor må dette ramme meg? Hvorfor meg? Hva har jeg gjort som fortjener en slik skjebne? Det føles som skipsforlis i storm. Georg ligger blåfrossen i havet. Blir kastet mot land i stormfulle kast. Stormen har komponenter av depresjon og mengder av praktiske problemer med påfølgende skilsmisse og økonomisk nedtur. Georg dras ned i bølgenes sats mot svaberg. Han slynges i stor kraft mot glatte stein i voldsom kraft. Og blir borte... Nye drømmebilder dukker opp: Georg ser de gamle, skrøpelige minstepensjonistene i Frognerparken. Med slitte klær. De åpner søppeldunkene. Titter ned i dem. Stikker en arm ned i dunken. Roter rundt i avfallet. Trekker opp en tom panteflaske. Legger den forsiktig i den gamle trillebagen sammen med andre panteflasker. Ser seg om-kring - om noen ser. Som om det er en skam å plukke panteflasker. Det røper fattigdom. Georg ser seg selv plukke flasker i konkurranse med disse fattige gamle. Skammer seg over å måtte kjempe om panteflaskene som disse gamle så sårt trenger. Georg er nå selv i en like desperat situasjon. Han roter i papirkorger, kryper under busker og undersøker søppelkasser. Prøver å gjøre det uten å bli lagt merke til. Særlig av kjente. Det er en skam å være fattig i Norge: Fattige står ikke langs allfarveg med tiggerstaven som i India. De gjemmer seg bort. Skammer seg over å være fattige. Georg teller varsomt sine panteflasker med skjelvende hender. Regner ut: - I dag har jeg råd til å kjøpe margarin. Blant Oslos gamle minstepensjonister. Et liv i daglig kamp mot underernæring. Kamp mot å fryse om vinteren. Georg leter febrilsk etter panteflasker. For å klare seg. Mens han leter opp en panteflaske fra en søppeldunk, føles det som om han har sel-skap. Georg ser opp. Føler seg med ett lammet. Som rammet av et lynnedslag. De står alle rundt han i her i Frognerparken. Alle fiendene hans: Statens Energi - hovedstyret med de to generaldirektørene i spissen, assisterende overlege fra Tynset sykehus, forsikringslegen og overlegen ved Ullevål sykehus, hans tidligere advokat Hovden, forsikringsselskapets advokat Pettersen, de medisinsk sakkyndige i lagmannsretten, dommerne fra lagmanssretten i sine sorte, dystre kapper. De betrakter Georg med skadefryd. De er seierherrer. Det står skrevet i ansiktene deres. De liker det de nå ser. Den "nye" generaldirektøren trer frem og sier: - Jeg har fulgt nøye med som jeg sa. Jeg har tatt mine forholdsregler. Nå har vi deg dit vi vil. Nå er du ufarlig for oss. Vi har avvæpnet deg. Du kan ikke skade oss lengre. Du er en "ikkeperson". Vår oppgave er fullført. Seierherrene vender Georg ryggen og går i triumf. Overmakten har vunnet. Georg står tilbake ved søppelkassen. Ser ryggene fjerne seg. Sammenhengene går opp for Georg som en aha-opplevelse: - Har virkelig alle disse menneskene samarbeidet mot meg? Var jeg virkelig så farlig for dem at dette var nødvendig? Hvor tett har de samarbeidet? Det spiller ingen rolle nå. Jeg har tapt kampen om et verdig liv. Disse menneskene har oppfattet min situasjon og min kamp som et angrep på dem. Hvordan ble det slik? Hvorfor fikk jeg så mange imot meg? En slik massiv overmakt. Georg støtter seg svimmel til søppelkassen. Da ser han plutselig en uteligger komme. Uteliggeren sier: - Du er en av oss nå. En av oss som har mistet alt. Alt unntatt livet. Snart er også det borte... Drømmebildene skifter scene på ny: Georg ser seg selv som kvestet tigger i New Delhis skitne, stinkende slum. Med filler om livet under gloheit sol. Han skriker på de rike turistenes oppmerksomhet: - Gi meg en Rupé! Please! Jeg er en stakkars trafikkskadd. Uforskyldt trafikkskadd. Dolket i ryggen. Domstolen har ruinert meg. Forsikringslegene har forrådt meg. Arbeidsgiver har tråkket på meg. Forsikringsselskapet har knekt meg med sin korrupte bestikkelsestaktikk. Alle er kjøpt opp i dette samfunnet! Alle! Det stinker! Se i nåde til meg! Gi meg en Rupé! En Rupé! Please! Andre tiggere overdøver Georg. Med høyere hyl og alvorligere skader. Georg kjemper kampen for å overleve på gaten, men kjenner på seg at det går mot døden. Georg ser hvor brydd turistene blir av tiggerkoret. Noen slenger en mynt mot mengden. For å få fred. Den lander aldri hos Georg. Det nytter ikke. De fattige rykker nærmere turistene i håp om mer. Georg er en av tiggerne nå. Han er desperat: - SIR. PLEASE! Gi meg en Rupé! Jeg sulter. SULTER! Georg blir liggende i rennesteinen. Med hikstende krampegråt. Han kjenner hvor-dan kreftene gradvis svinner ut av legemet. Så blir han borte. Glir bort fra denne til-værelsen... Kona rusker Georg våken: - Hva er det du hyler for? Midt på natten. Er du syk eller drømmer du? Gradvis kommer Georg til seg. Han er våt av svette. Blodet pumper kraftig i tinnin-gene. Huden er varm som i feber. Han føler seg støl. Som etter en fysisk kraftan-strengelse. Georg ser seg fortumlet omkring i soverommet. Han er igjen tilbake i våken tilstand: - Jeg har mareritt. Nå igjen. Det samme tema. Om igjen og om igjen. At jeg taper saken! - Om dette går galt, så kan du anke til Høyesterett. - Jeg kan ikke være sikker på å få saken opp for Høyesterett. Det er et nåløye hvor få slipper gjennom. - Hvorfor så pessimistisk? - Jeg har mistet troen på domstolene. Føler domstolene som et kynisk spill. Et skuespill som føyer seg inn i et kynisk samfunn. Der kameraderi og uformelle kontakter styrer. Og i tillegg: Regjeringen signaliserer krav om et lavere erstatningsnivå som dommerne lystrer. Troen på domstolene ble borte etter lagmannsrettens behandling med dommerens ord i korridoren: "Enda en sak med skyhøye erstatningskrav!" Hvileløs herjer sinnet som i en skrekkfilm. Georg møter nederlag i alle drømmescener. Ventetiden er et mareritt. Spenningen stiger for hver dag han venter. Han venter på dommen. Kanskje den siste dommen: Dommen som avgjør: Tiggerstav eller et verdig liv som trafikkskadd. I studietiden var det en høytidelig, nervøs spenning omkring oppslagstavlene da sensuren falt. Sinnet var i ekstra alarmberedskap de siste skrittene frem til fokus på oppslagstavlens budskap med eget kodenummer repetert i minnet. Som om livet ble levd mer intenst akkurat der og da. Som om sinnet oppfattet langt mer detaljer omkring. Detaljer i korridoren, bilder på veggen, trærne utenfor vinduene og andre studenter. Tankene virret omkring alt Georg kunne og skulle gjøre om bare sensuren var han nådig... Den samme spenningen satt i kroppen nå. Skjønt nå visste han ikke når "sensuren" falt. Ventetiden var traumatisk. Dessuten. Denne "sensuren" slår sterkere: Domsresultatet fra lagmannsretten. Dette domsresultatet kan ikke forbedres hvis høyesterett avviser anke. Da kan det ikke gjøres om ved en senere "eksamen". Domsresultatet blir da endelig. Med store økonomiske konsekvensene for Georg og den lille familiens videre liv. Nervene er i høyspenn. Et lite håp ligger på bunnen. Et svakt lite lysglimt av et håp. Men. De "små grå" forberedte seg på stryk-karakter. Georg har ikke nerver til å forvente et godt resultat denne gang. Han føler seg som en romersk gladiatorkjemper som står utslitt på arenaen og venter. Venter på keiserens tegn etter en hard kamp. Peker keiserens tommel opp får Georg leve. Pekter keiserens tommel ned, må han dø. Hvilken retning vil lagdommernes tomler peke? - Smålig! Gjennomført smålig, sa advokat Fredriksen på telefonen da lagdommen ble kjent. Det tok tid å komme seg etter den fysiske og psykiske mobiliseringen i retten. Overanstrengelsen hang i kroppen som en tung bør. Tanken på omkamp i høyesterett gjorde Georg matt og sliten. Da domsresultatet kom, forsto han at det fantes ingen andre alternativer. Saken måtte ankes til høyesterett. Resultatet av dommen var verre enn Georg hadde fryktet: Norsk Bilforsikring høster de fleste fordelene av skaden i denne dommen. Dette i form av diverse avkortinger på erstatningsutbetalingen: Sammenliknet med byrettens dom. Dommerne deler Norsk Bilforsikrings syn på at bortfall av gjeld til Statens låne-kasse reduserer utgiftene som følge av skaden. Ettergivelse av gjelden blir dermed en vesentlig fradragspost i erstatningsberegningen. Feilaktig har lagmannsretten tatt utgangspunkt i den gjelden Georg hadde til lånekassen like før delvis ettergivelse ble innvilget: Georg var ikke istand til å betale renter årene etter bilulykken. Derfor steg lånet med åtti tusen kroner: Dette er merutgifter som følge av ulykken. Disse var der-med gått dobbelt opp i Georgs disfavør. Og Georg risikerer nå at Lånekassen gjenrei-ser sitt krav mot han: Med henvisning til at han etter erstatningssaken har en bedre økonomisk situasjon, enn da deres vurdering forelå. Georg hadde utgifter til advokat-bistand for å oppnå gjeldsreduksjonen i lånekassen. Dette er en del av honoraromkostningene til advokatbistand som lagmannsretten nå finner for høye. Lagmannsretten har i dommen kortet ned på advokat Fredriksens honorarer. Dette reduserer i praksis Georgs endelige oppgjør ytterligere. Retten mener bortfall av yrkesaktivt liv gir besparelser i form av sparte reiseutgifter til og fra jobben. Om fradrag for reduserte utgifter, skriver dommerne: "Dette er et gjennomgående prinsipp i erstatningsretten." I lagmannsretten hevdet advokat Fredriksen at Georg bor så sentralt i Oslo at reiseutgifter til og fra jobb er uaktuelt. Her er gangavstand til Oslo sentrum. Dette ble ikke hørt. Dommerne tok ikke hensyn til rimelighet og romslighet slik advokat Fredriksen anbefalte lagmannsretten i sin prosedyre. Her har Norsk Bilforsikring fått full uttelling for sin politikk. Lagmannsretten har sett snevert på paragrafer og lovtolkninger. De har dessuten ikke tatt seg bryet med å beregne hva domsresultatet og tilkjent erstatningssum i praksis betyr for Georg. Om utbetaling av ulykkesforsikringen heter det: Lagmannsretten hevder med henvisning til skatteloven, at det ved erstatningsutmålingen kan taes hensyn til forsikringsytelser som følge av skaden. Norsk Bilforsikring frafalt dette kravet i byretten. Trolig for å oppnå godvilje for andre mer drastiske kutt i erstatningskravet den gang. I lagmannsretten ble imidlertid kravet reist og lagrettsdommerne har gitt forsikringsselskapet medhold i denne påstand. Dette betyr en drastisk redusert skadeerstatning. Erstatning av inntektstapet fra bilulykken og frem til nå: Her har retten kun støttet seg på skjønnsvurderinger, uten å ta bryet med å tallberegne dette faktisk. Retten bygger på Norsk Bilforsikrings beregninger. Om beregning av tap av fremtidig inntekt sier retten: "Etter en helhetsvurdering, blant annet av de artikler m.v. som har vært dokumentert og ellers vist til, er lagmannsretten i likhet med den sakkyndige, psykolog Rune Eik, kommet til at Carlsen før skaden inntraff, hadde utsikt til en "middels" karriere. Hans bakgrunn utmerker seg ikke spesielt slik at en jobbkarriére utover det vanlige for en akademiker ikke er sannsynlig. Lagmannsretten legger til grunn at Carlsen ikke ville nådd arbeidsledersjiktet i en Oslo-avis." Georg spør: - Hvilke forutsetninger har en arbeidsmarkedspsykolog for å uttale seg om mine karrieremuligheter innen pressen? Jeg jobbet som arbeidsleder i Morgenavisen før ulykken. Dette føles som et overgrep. Hva er en vanlig karriere for en akademiker? Vi finner akademikere i flere statsrådsembeter, høyere stillinger innen presse og informa-sjon, i ledelsen ved forskningsmiljøene, næringsliv m.v. Dommerne er selv akademikere... Om restervervsevne sier lagmannsretten: - Lagmannsretten legger til grunn at Carlsen fortsatt er skrivefør. Om dette vil kunne gi ham noen inntekter er imidlertid meget tvilsomt. Om skatteulempen uttaler lagmannsretten: - Ved fastsettelse av skatteulempen legger lagmannsretten til grunn at noe av erstatningen blir investert i egen bolig og noe i livrente. Det siste følger av skadelidtes plikt til å begrense skaden. Dette munner ut i en skatteulempe på 15%. Ulemper ved å investere i livrente kom på ny ikke frem i lagmannsretten, liksom i byretten. Advokat Fredriksen feilvurderte igjen livrentens gjennomslagskraft hos dommerne. Norsk Bilforsikring fikk igjen ture frem med livrentens fordeler på Georgs bekostning. Om Georgs merutgifter som følge av skaden, viser lagmannsretten til at invalide-prosenten nå er redusert til 40%. Dette er en direkte konsekvens av de siste legeerklæringene i saken. Advokat Fredriksen klarte ikke å overbevise lagmannsretten om at 50% er rett invaliditetsgrense, slik Georg fryktet. Lagmannsretten viser til forsikringslegen Granreims vurderinger og siterer han. Som fryktet innkasserte forsikringsadvokat Pettersen her gevinst på sin taktikk: Han trakk frem forsikringslegen først: Taktikken om første informasjonskilde, slo an hos dommerne. Betydningen av å komme først med informasjon til en målgruppe er klart dokumentert i sosiologiske undersøkelser. F. eks. etter EF-debatten i 1972. Lagmannsretten konkluderer at "det ikke er årsakssammenheng mellom ryggplagene og bilulykken." De medisinsk sakkyndiges makt plager Georg: Hvordan de bruker og misbruker sin makt. Er medisinsk sakkyndige hellige kuer som advokatene er redde for å gi berettigede korreksjoner? Jo lengre feil i legeerklæringer blir stående uimotsagt av trafikkofferets advokat, dess større skade påføres offeret. Georg ser nå, at han fikk rett i alt han fryktet etter de tre siste legeundersøkelsene oppnevnt av lagretten. Skaden er skjedd og den er nå uopprettelig. Georg har betalt en høy pris for denne runden i lagmannsretten. Til ingen nytte. Han har ikke oppnådd et resultat han kan "leve med". Det gjør han bitter. Får Georg noen gang tillit til "medisinske eksperter" etter dette? I lys av det som har skjedd, opplever han dem som motstandere. Georg føler de har misbrukt og tråkket på han. Maktovergrep. Og lagmannsretten har ikke satt spørsmålstegn ved forholdet mellom medisinske eksperter og forsikringsselskapene. Dette til tross for at temaet er velkjent gjennom media. Lagrettsdommerne skriver videre: - Carlsens skade er godkjent som yrkesskade. Utgiftene til medisinsk og tannmedisinsk behandling blir derfor dekket av Folketrygden. På dette området blir Carlsen således ikke påført ekstra utgifter. Dette er en vesentlig feil i dommen. De store utgiftene til behandling av bittskjevheten etter ulykken blir ikke dekket av Folketrygden. Dette ble opplyst i retten og er bekreftet skriftlig i brev fra Trygdekontoret dokumentert for lagmannsretten. Disse papirene ble åpenbart ikke lest av dommerne. Fordi de ikke ble "dokumentert" eller lest opp i lagmannsretten? Uttalelsene fra professor Sigbjørn Dalen på odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, gav dette resultatet i Trygdeetaten: Han fant ikke "tilstrekkelig sannsynlighet for" en sammenheng mellom bittskjevheten og skaden. Georg må selv dekke betydelige utgifter til bittregulering etter ulykken. Som verken Folketrygden eller lagmannsretten vil gi Georg dekning for: Alle fyllingene måtte skiftes i forbindelse med tannreguleringen og bittjusteringen. Dette har til nå kostet Georg femogtredve tusen kroner. Det oppleves bittert å måtte dekke en slik påført merutgift av egne midler. Om de dokumenterte merutgifter som følge av skaden: Georgs nitidige ekstraarbeid med å sette opp regnskap for disse utgifter, ble satt til side i lagmannsretten: De innhentede prisanbudene på praktisk hjelp ble degradert ved at kravet ble drastisk senket. Flere av disse postene ble fjernet av advokat Frediksen under rettsforhandlingene før krav ble formulert som "påstand". Dette for å gi dommerne inntrykk av et nøkternt krav. Georg tror dette kan ha gitt retten inntrykk av at her var "mye å gå på". At det var tatt godt i. Lagdommen oppforder Georg nå i praksis til å dekke disse kostnadene med bruk av såkalt "svart arbeid": Lagmannsretten skar drastisk ned på det fra før barberte utgiftsanslaget. Hjelpemidlene fikk ulik skjebne i lagdommen: Alt etter om lagdommerne mente disse kan tilskrives ryggplagen eller ikke. På Georg virker det latterlig når lagmannsretten uttaler seg om hans behov for krage, korsett og spesialsåler i skoene: Fordi disse utgiftene er små og dekkes i sin helhet av Folketrygden. De inngår kort og godt ikke i erstatningskravet. Dette beviser at lagmannsretten ikke har maktet å orientere seg i saken. Spesialstol dekkes ikke av Folketrygden. Lagmannsretten godkjenner heller ikke den som reell utgift. Lagmannsrettens tilkjente beløp til årlige merutgifter dekker ikke på langt nær det retten verbalt har godkjent av merutgifter som følge av skaden. Retten har ikke tatt de økonomiske konsekvensene av hva de selv har godkjent og hva de har strøket av slike merutgifter. Driftsutgiftene til bruk av TNS-apparatet godkjennes ikke av lagmannsretten. Dette er betydelige utgifter. Så betydelige at Georg ikke kan benytte dette apparatet hvis han ikke får dette dekket. Fordi disse utgiftene da vil gå på bekostning av andre behov og utgifter. Om arbeid i hjemmet som følge av skaden: Her tyder lagmannsrettens vurderinger på at de tre domsmenn kun har teoretisk kunnskap om husarbeid. Uttalelsene virker absurd i lys av den argumentasjonen som er fremført i denne sammenheng. Her heter det bl.a.: - Carlsen vil trenge mer hjelp med det daglige husarbeid og husvedlikehold. Siden Carlsen er hjemme spares på den annen side utgiftene til pass av barna. Han kan også i noen grad avlaste sin ektefelle f.eks. med arbeid i kjøkkenet, noe som også har økonomisk verdi. Retten har åpenbart lett med lys og lykte etter argumenter for å skjære ned på erstatningen. Samtidig vitner uttalelsen om liten innlevelsesevne i og forståelse av de plager og begrensninger nakkeslangskadde har. Dette til tross for en betydelig mengde spesialistuttalelser og verbale forklaringer i lagmannsretten. Georgs utgifter til advokatbistand: Advokatutgifter til saksanleggelse er "redusert". Begrunnelsen er at disse utgiftene er for høye. Lagdommerne har ikke forstått at disse utgiftene er blitt så høye bl.a. som følge av av Norsk Bilforsikrings politikk i denne saken: Utgifter til merarbeid for advokat Fredriksen bl.a. i form av krav til urimelig mange detaljer. Detaljer som i praksis ikke har tjent til annet enn uthaling av saken. Når retten reduserer utgiftene til advokatbistand, betyr dette i praksis en ytterligere, dramatisk avkorting av Georgs tilkjente erstatning. Fordi Georg må dekke denne del av advokathonoraret av egne midler: Georg finner denne praksis tvilsom og lite i overensstemmelse med inskripsjonen over hovedinngangen i Lagmannsrettens egen bygning: "Lov, sandhed, ret". Tror lagdommerne virkelig at advokat Fredriksen reduserer sitt honorarkrav i saken som følge av deres uttalelser? Retten uttaler videre: - Økte omkostninger som følge av skifte av advokat, er selskapet ikke forpliktet til å godta. Slike domsuttalelser begrenser skadelidtes frihet og muligheter på en skremmende måte. I et demokratisk samfunn, bør en skadelidt - som finner at advokaten ikke ivaretar skadelidtes interesser - kunne skifte advokat uten å bli straffet av domstolene. Dette prinsippet i lagdommen er urovekkende. Domsuttalelsen vitner om en smålighet og sneversynthet Georg ikke trodde var mulig på dette plan i rettsapparatet. Georg reagerer sterkt på rettens avgjørelse om at honoraret til aktuarbistand for byretten belastes han. Som om dette er en unødig utgift. Det er dessuten kjent at Georgs aktuar bisto byrettsdommeren i hans erstatningsberegning. Denne bistand kunne aktuaren gjøre rimeligere for byretten, fordi aktuaren alt var kjent med saken. Også her finnes en betydelig urimelighet. Småligheten i domsmennenes tankegang videreføres i Norsk Bilforsikrings utgifter til utarbeidelsen av utdrag for lagmannsretten. Her heter det: - Lagmannsretten legger til grunn at alle dokumenter inntatt i bind 3 og 4, samt en vesentlig del av bind 2 er inntatt etter krav fra Carlsen. Disse dokumentene har i meget liten utstrekning vært påberopt under ankeforhandlingen. Lagmannsretten finner derfor at Carlsen må bære vel halvparten av omkostningene med utdraget. Igjen har retten funnet et argument for å skjære ned erstatningskravet. Samtidig bekrefter denne uttalelsen: At lagdommerne ikke leser annet forelagt materiale enn det advokatene leser opp i retten. En praksis Georg aldri tidligere har hørt om, men som åpenbart er innarbeidet i lagmannsrettens praksis. En rekke dokumenter - som er av vesentlig betydning for vurderingen av Georgs sak - er ikke lest av dommerne: Her bekreftes at dommerne arbeider på den enkleste og makeligste måte: Ved å lese minst mulig i saken. Verst er likevel rettens konkluderende formulering: - Carlsen ansees derfor for å ha vunnet saken, og skal tilkjennes... Denne uttalelsen er et slag i ansiktet. En hån. Domsresultatet er en hån mot Georg som skadelidt og et alvorlig tilbakeslag for erstatningsretten i Norge. Dommen var enstemmig. I domsslutningen blir Norsk Bilforsikring dømt til å betale Georg et beløp tilsva-rende knappe 35 % av det han ble tilgjent i byretten. Videre ble Norsk Bilforsikring dømt til å betale 18% renter av erstatningsbeløpet fra domsresultatet foreligger til betaling skjer. Utgifter til juridisk bistand forut for saksanlegg og saksomkostninger for byretten og lagmannsretten: Norsk Bilforsikring ble dømt til å betale Georg 190.000 kroner til dekning av disse utgiftene. I tillegg betaler Norsk Bilforsikring utgiftene til de oppnevnte sakkyndige, heter det. Finnes ikke samsvar mellom lovens krav om full skadeerstatning og den praktiske virkelighet for norsk rett? Nei. Etter ti års kamp mot forsikringsselskapet. Hva har Georg oppnådd? Han er påført ytterligere skade i rettsapparatet: Rettsprosessen, inklusive den medisinske etterundersøkelsen lagmannsretten tok initiativ til, er blitt en like stor belastning som selve skaden. Fra før er helsa ødelagt i bilulykken. Er kampen verd den høye prisen Georg nå betaler? Uopprettelig tilleggsskade i rettsapparatet etter den fysiske skaden, og en hån av en skadeerstatning. Det er prisen Georg har betalt. Han reagerer mest på måten det hele fungerer på. Hvorfor må Georg tråkkes på av retten, av medisinsk sakkyndige og av forsikringsselskapets advokat? Er det ikke mulig å føre en rettsak i Norge uten å bli mistenkeliggjort og krenket? Georg tvinges til å anke sin sak inn for Høyesterett. Men hva er prisen videre? Er det rettsapparatets mening og intensjon å påføre skadelidte mennesker ytterligere skade i retten? Hvorfor har ingen fortalt Georg at prisen er så høy? Ikke en gang hans ad-vokat? Hvorfor må disse nye erfaringene innen norsk samfunnsliv gi Georg desillu-sjon og frustrasjon? Er Georg i utgangspunktet et naivt, godtroende menneske, med for høye forventninger til vårt samfunn? Georg forestilte seg at champangekorkene gikk i taket ved Norsk Bilforsikrings juridiske avdeling da dommen ble kjent. Forbauselsen var derfor stor da det ble kjent at Norsk Bilforsikring anket saken inn for høyesteretts kjæremålsutvalg. Dette fordi Norsk Bilforsikring mente å ha vunnet saken. Det må Georg gi dem rett i. Norsk Bilforsikring mente det var feil at de skulle dekke det meste av sakens omkostninger i rettsforhandlingene. I sine "anførsler" skrev Norsk Bilforsikrings avdokat Pettersen: "- Norsk Bilforsikring anfører at det må bygge på en rettsanvendelsesfeil når lagmannsretten dømmer Norsk Bilforsikring til å betale til Georg Carlsen saksomkostninger for byretten og lagmannsretten og i tillegg dømmer Norsk Bilforsikring alene å betale utgiftene med de oppnevnte sakkyndige ... lagmannsrettens dom påkjæres derfor." Norsk Bilforsikring godtar lagdommens erstatningsnivå, men ønsker å presse Georg ytterligere på andel av kostnadene for domstolene. Til nå har saken kostet Georg drøyt en halv million kroner i advokathonorar i tillegg til saksomkostninger for domstolene. Georgs utlegg er langt høyere enn Norsk Bilforsikrings tilsvarende utgifter som følge av bevisbyrden. Får Norsk Bilforsikring medhold i sitt klagemål, inne-bærer dette i praksis en drastisk, ytterligere reduksjon av erstatningen. Anken fra forsikringsselskapet øker temperaturen i saken. Georgs ressurssterke motpart har fått blod på tann. De ønsker å se mer blod. Medgangen har øket grådigheten. Nå ønsker Norsk Bilforsikring å presse Georg ytterligere. Knuse han. Vil Norsk Bilforsikring nå avsløre seg for domstolene? Er det lettere å få saken inn for Høyesterett om begge parter anker? Om så skjer: Hva venter Georg i Høyesterett? Hvilke kvaliteter har det høyeste nivået i det norske rettsapparatet? Få uker etter anken mottok Georg en regning fra Eidsivating lagmannsrett. Her av-krevde lagmannsretten han et gebyr for motanke pålydende vel ti tusen kroner. I tillegg krav om dekning av salær til arbeidsmarkedspsykolog Rune Eik og professor i nevrologi Robert Magnussen på til sammen mer enn tretti tusen kroner. Georg må nå selv dekke utgiftene til to av de tre spesialistene tross dommens uttalelser. Under- søkelsene ble pålagt Georg av lagmannsretten. Honoraret til forsikringslegen ble dek-ket av Norsk Bilforsikring. Dette beløpet fikk Georg ikke kjennskap til tross flere fo-respørsler om dette gjennom advokat Fredriksen. Erfaringene så langt i rettsapparatet minner om en lottotrekning. Georg har tapt sine illusjoner om domstolenes høye kvaliteter. Nå føles det videre arbeidet i saken kun som noe han må fullføre. Først etter endelig dom får Georg fred. Da har han gjort hva han kunne og har intet å bebreide seg selv.   Innhold Kapittel 1: Ikke i det himmelblå! - Dimmesjokk Kapittel 2: Traume - Dødsangst - Rop om hjelp - Avhør - Olsens enke? - Uønsket - Kollaps - Sløret - Nevrologene - Jubileum - Blindvei - Den gamle religionslæreren - Den levende gudinnen Kapittel 3: Pasient - Ekspertene - Sukkerperler - Elghunden - Løgndetektoren Kapittel 4: Klient - I fengsel - Fiendens leir - Aktuaren - Lokomotivet - Ærede rett - Den nye generalen - Dagen derpå - Gjennombrudd - Mektige krefter Her er du nå! --> Kapittel 5: "Enda en sak med skyhøye erstatningskrav!" - Svartelistene - Forsikringslegene - Krig - Nye undersøkelser - Fortrollet dis - Krykkeakrobaten - Kravstor - Den slemme mannen - Seanse - Dommen Kapittel 6: Finale - Skoletannlegen - Mobbet Kapittel 7: Endring - På det jevne   Les Styrkeprøven og last ned boken gratis. Presseomtaler Gunnar Christensen Styrkeprøven - hovedside