|
|
Styrkeprøven
Kapittel
7: Endring
På
det jevne
Motorduren forsvinner ut havna.
Avskjedsturen er slutt.
Stillhet. Fred. Sommervarme.
Et svanepar glir majestetisk mot
båten. Tre nyklekte svinser ivrige etter.
Georg har tatt farvel med
båten sin. Den nye eier stiger glad ombord og starter.
Båten forsvinner ut fjorden...
Georg vinker farvel. Den nye
båteieren besvarer glad vinket og gir gass.
Småbåtene duver straks hekksjøen når dem.
To barn mater svanene.
Stillheten er tilbake i
småbåthavna under stekende sommersol. Flere
båtplasser står tomme. Båter seiler på
glitrende sjø i horisonten.
Georg demonterer
fortøyningstau på bryggeplassen. Her blir ikke bruk for
dette videre. Når har han råd til å kjøpe en
annen bruktbåt?
Roald stopper opp på vei
til båten sin:
- Hei Georg! Hvordan står
det til?
- Takk, etter forholdene bra.
- Så du artikkelen i
Aftenposten forleden?
- Hvilken av dem?
- Den om at forskningsresultater
viser at nakkeslengskader utelukkende bare er psykiske...
- Det hevder de fleste
bestillingsverk fra forsikringsbransjen.
- Men, dette var uavhengige forskere.
- Sa du uavhengige?
- Ja.
- Hvem tror du betaler denne forskningen?
- Aner ikke. Men hvis det er en psykisk...
- Hør her gamle venn. Hvis
jeg smeller denne skiftenøkkelen i skallen på deg av
alle krefter og du blir livsvarig invalidisert av slaget. Er det da
en psykisk skade?
- Selvfølgelig ikke.
- Nettopp.
Han er borte nå. Mannen med
den elektrisk drevne rullestolen. Han som satt stillferdig og
tilbaketrukket og så på aktivitetene i denne
småbåthavna, smilte og vinket til forbipasserende.
Han ble 63 år.
Georg leste nekrologen hans i
lokalavisen forleden. Her het det bl.a.:
"Han ble utsatt for en
påkjørsel for flere år siden, og det preget og
plaget ham for resten av livet.... Han var en utrolig tålmodig
person, og han bar sine smerter for seg selv."
I det lille kystsamfunnet visste
alle hvem som kjørte han ned i fylla. Og stakk av etter
udåden, uten å gjøre noe for å hjelpe den
skadde. Offeret ble liggende hjelpeløs og blødende
igjen i veikanten i mørket. Ulykken lenket trafikkofferet til
rullestol. Han var plaget med store smerter livet ut.
Den trafikkskadde kunne ikke
få seg til å fremme krav om erstatning. Det stred i mot
hans natur. Kanskje var han som de gamle krigsseilerne? For stolt til
å kreve sin rettmessige erstatning.
Familien bar byrden sammen med han.
Det imponerte alle at den
trafikkskadde ikke bar nag til sin skadevolder: Han tilgav og syntes
synd på skadevolderen med store alkoholproblemer. Den
trafikkskadde var ikke bitter på sin situasjon som invalid. Han
gledet seg over det funksjonsnivået han hadde tilbake, og slo
seg til ro med sin situasjon og gjorde tilsynelatende det beste ut av
den. På det jevne. Han var alltid positiv og hyggelig overfor
andre. Som om han programmerte seg selv til å si:
- Jeg reagerer kun på
konstruktive suggesjoner.
Han sparte seg selv for en
langdryg kamp om erstatningkrav mot sin skadevolder og skadevolders forsikringsselskap.
Denne milde, gamle mannen har
gitt Georg mye å tenke på: Hvorfor krevde ikke mannen i
rullestolen sin rettmessige erstatning? Var den trafikkskadde mannen
klokere enn Georg? Ville han skåne seg selv for negative
opplevelser? Innså han hvor problematisk og umulig det er
å oppnå en rimelig og rettferdig skadeerstatning for det
faktiske tapet i Norge i dag?
Georg setter seg på benken
innerst i båthavna. Der den gamle så ofte satt. Hva hadde
denne mannen i rullestol tenkt om han var i Georgs sted?
Med ett ser Georg han for seg:
- Konsentrer deg om det positive
- det positive du har, fremfor det negative, det du har mistet!
Tanken detter ned i Georg som en
telepatisk overføring.
- Selvfølgelig. All
fokusering på det negative etter bilulykken har gitt Georg en
ond sirkel av tanker som har kastet mørke skygger over livet
hans. Troen på en bedre fremtid hadde gått tapt i denne negativiteten.
Georg reiser seg, fyller lungene
med ny, frisk luft:
- Jeg har tross alt mye å
glede meg over. Livet har også gitt meg mange gaver. Mange
gledelige opplevelser etter bilulykken. Jeg har en sunn kjernefamilie
- kone og barn - som jeg elsker og lever for, jeg har...
Georg kjenner hvorledes disse nye
tankene fyller kroppen - hvordan tankenes kraft virker på han.
Nå vet han svaret. Han har seiret i denne styrkeprøven.
Han har kjempet sin kamp, fullført et løp og kommet fra
denne kampen med verdighet. En moralsk seier. Kampen har ikke knekket
livslysten. Han har mye å leve for.
Georg retter ryggen og går hjem.
Innhold
Kapittel
1: Ikke i det himmelblå!
- Dimmesjokk
Kapittel
2: Traume
- Dødsangst
- Rop om hjelp
- Avhør
- Olsens enke?
- Uønsket
- Kollaps
- Sløret
- Nevrologene
- Jubileum
- Blindvei
- Den gamle religionslæreren
- Den levende gudinnen
Kapittel
3:
Pasient
- Ekspertene
- Sukkerperler
- Elghunden
- Løgndetektoren
Kapittel
4: Klient
- I fengsel
- Fiendens leir
- Aktuaren
- Lokomotivet
- Ærede rett
- Den nye generalen
- Dagen derpå
- Gjennombrudd
- Mektige krefter
Kapittel
5: "Enda en sak
med
skyhøye erstatningskrav!"
- Svartelistene
- Forsikringslegene
- Krig
- Nye undersøkelser
- Fortrollet dis
- Krykkeakrobaten
- Kravstor
- Den slemme mannen
- Seanse
- Dommen
Kapittel
6: Finale
- Skoletannlegen
- Mobbet
- På det jevne
 |
