|
Alvorlig
depresjon
©
Av
psykiater Odd M. Lunde
Mange
tenker på depresjon som symptomet tristhet eller senket
stemningsleie. Og som ved feber er tristhet noe som kan måles.
I Norge gjøres det oftest med et spørreskjema vi kaller
MADRS. Men som ved feber kan tristhet være tegn på mange
sykdommer med varierende alvorlighetsgrad. 25 prosent av alle kvinner
vil rammes av en form for depresjonsykdom i løpet av livet.
Personlig tror jeg at mange menn skjuler depresjonen under et
alkoholmisbruk slik at det er like mange menn får en slik sykdom.
Den
alvorligste formen kalte vi før melankoli, endogen
depresjon(store somatiske sykdomstegn) eller gjentatte alvorlige
depresjoner i det manisk depressive tilstandsbilde. Det kan være
så mange som tre prosent av befolkningen som har en grad av
denne sykdommen til enhver tid. Derfor er mange familier,
arbeidsplasser og vennekretser involvert. Sykdommen kan av og til
være maskert. Men er vanligst så skremmende tydelig at vi
rygger tilbake eller gir gode råd. Slike gode råd vil for
en alvorlig deprimert som oftest bli oppfatta negativt.
Noen
ganger består en slik depresjon av et kroppslig syndrom som
bl.a. kan inneholde: Sterkt nedsatt matlyst, synbare trege
reaksjoner, tidlig oppvåkning med triste tanker og en unaturlig
flat følelsesmessig reaksjon (eller en slags sint
væremåte). Som ved lettere tilfeller av depresjon er
gleden, energien og kampviljen i forskjellige grader blitt borte. Men
i tillegg vil tankene kretse om tap av selvtillit, om
selvbebreidelser og skyldfølelse. Selv om konsentrasjonsevnen
er nedsatt så kan fortvilte tanker omkring død og
selvmord ha kilt seg fast hos den alvorlig deprimerte. Er mennesket
opptatt av kristendom, så vil det ofte ha tanker om den eneste
utilgivelige synd. Det å være kalt, men ikke ha fulgt kallet.
Ofte
når vi møter melankolien reagerer vi med å synes
intenst synd på vedkommende, men rådet er: Det gjelder
å få pasienten til sin fastlege eller eventuelt til
legevakten. I Norge vet allmennlegene hva de skal gjøre
videre. Så når denne jobben er gjort består jobben
for venner eller pårørende å følge opp
legens behandlingsopplegg. En sak som alltid er til hjelp er å
få pasienten ut på tur. Det ideelle er en gåtur i
lyset med en viss kondisjonsverdi. Men mange av mine deprimerte
pasienter har satt stor pris på en venn som har tatt dem med
på en biltur, gjerne med en pause med frisk luft.
|
NB: Psykiater Odd
M. Lunde svarer ikke på spørsmål da det blir behandling.
|
Les
mer om
lettere
depresjon:
Depresjon
|
