|
Begrepene
"lidelse" og "sjel" i Buddhismen
Av:
cand.philol. Gunnar
Christensen
Kjernen
i buddhistisk tenkning er at alt i vår tilværelse er
lidelse i ordets dypeste og videste betydning, fordi det er
forgjengelig. På sanskrit heter lidelse dukkha.
Buddha
forklarer lidelsesbegrepet på tre nivåer: Først
at alt vi til vanlig oppfatter som lidelse slik som fødsel,
sykdom, alderdom og død, ubehagelige opplevelser etc. er lidelse.
Dernest
at en lykkelig følelse eller en heldig livssituasjon er ikke
evigvarende. Det forandrer seg før eller senere, og når
det forandrer seg så medfører dette smerte. Det mest
betydningsfulle filosofiske aspektet ved lidelsesbegrepet er at det
vi kaler et individ eller et "jeg", bare er en kombinasjon
av alltid forandrende fysiske og mentale krefter ifølge
buddhistene: Mennesket har altså ut i fra denne tankegangen
ingen "sjel", fordi personligheten ifølge buddhismen
er bygd opp av fem komponenter som alle er forgjengelige. Disse er
form, fornemmelse, sanseoppfatning, vilje eller psykisk energi og bevissthet.
Buddhistene
tror på gjenfødelse såkalt reinkarnasjon. Det
beste et menneske kan oppnå er imidlertid ikke å bli
gjenfødt, men å gå inn i Nirvana. Dette oppfattes
som en total frigjøring fra lidelsen.
"Livstørsten"
Årsaken
til gjenfødsel forklares med "livstørsten".
Det innebærer begjær etter eksistens. Denne
"livstørsten" har sin dypeste årsak i den
falske ideen om selvet etter buddhistisk syn: At mennesket tror det
har en sjel.
Gode
og dårlige handlinger er med på å avgjøre
senere liv (karma) og bestemmer hvor mange gjenfødsler et
individ må gjennomgå før det oppnår Nirvana.
En dårlig karma kan medføre at en blir gjenfødt i
et helvete. En helvetesbeboer i buddhismen har ca. 272 forskjellige
graderte helveter å velge mellom - halvparten varme og
halvparten kalde, alt etter hvor dårlige handlinger
plasseringen i helvete har medført.
Til
forskjell fra kristendommen er ikke de buddhistiske helvetene evige,
heller ikke tilværelsen som plante, dyr, menneske eller gudevesen.
Bare
Nirvana ansees som evig, uforgjengelig og noe alle kan oppnå i
buddhismen. For å oppnå Nirvana må individet
gjennomgå tilværelsens forskjellige modningsprosesser for
å bli så renset at det kvalifiserer for Nirvana.
Frihet
fra lidelse er en form for adskillelse eller frigjøring
ifølge denne tankegangen. Dette betyr at den såkalte
"livstørsten" som tolkes som tørsten etter
å eksistere i vår fenomenelle verden - opphører.
Hva
er Nirvana?
Det
er vanskelig å forklare hva Nirvana er i ord fordi det
menneskelige språket er altfor fattig til å uttrykke den
virkelige egenskap til den absolutte sannhet eller endelige realitet
i buddhismen. Nirvana er den absolutte sannheten eller endelige
realiteten for en buddhist.
Ord
og symboler representerer ting og ideer som er kjent for oss. Disse
symbolene gjør ikke og kan ikke inneholde de sanne
beskaffenheter av selv "ordinære" ting. Det er derfor
umulig å forklare Nirvana eller "frihet fra lidelse"
med vårt menneskelige språk. Likevel forsøkes
Nirvana forklart i buddhismen som opphevelse av begjær, hat og
illusjoner. Synonym for Nirvana er altså "frihet".
Den
absolutte sannhet for en buddhist er at det ikke finnes noe absolutt
i verden. Alt er relativt, betinget og foranderlig. Det finnes ikke
noe som ikke forandrer seg, noe vedvarende absolutt substans som et "selv".
Likevel
er sannhet aldri negativ i denne tankegangen: Å realisere
sannheten er å se tingene slik de er uten illusjoner. Dette er
utslokning av livsbegjær, en frihet fra lidelse som kalles
Nirvana. Nirvana er altså den endelige sannhet.
Hvis
der ikke er noen sjel, hva realiserer da Nirvana? Der er ingen
utenforstående kraft som produserer lidelsens oppståen
eller opphør. Hemmeligheten i livet for en buddhist er
således å realisere realiteten i tingene slik de er.
I
nesten alle religioner er det aller høyeste gode
oppnåelig først etter døden. Men Nirvana kan
oppnåes i dette livet. Dette beskrives som levende fullstendig
i nuet, mental helse, frihet fra egosentrisk begjær, hat.
Likegyldighet og stolthet.
Nirvana
er hinsides all logikk og tankeforståelse, men kan altså
av den vise realiseres innenfor seg selv.
Veien
til Nirvana
Den
veien som fører bort fra lidelsen og til Nirvana, kalles i
buddhismen "middelveien" fordi den avverger to ekstremer:
Den ene ekstremitet er søken etter lykke gjennom sansenes
eller kroppens tilfredsstillelse. Den andre ekstremitet er
søken etter lykke gjennom selvydmykelse eller ved forskjellige
former for askese.
Buddha
erfarte ved egen innsikt denne middelveien, den såkalte åttefoldige
vei,
som gir kunnskap som via meditasjon og leder til ro, innsikt og
opplysning m.a.o. Nirvana.
Denne
åttefoldige vei er: Rett anskuelse, rett beslutning, rett tale
og rett konsentrasjon. Alle disse kategoriene er svøpt sammen
og hver hjelper til å utdype de andre.
De
tre mest betydningsfulle ting i buddhistisk trening og disiplin er:
etisk oppførsel, mental disiplin og visdom. Disse leder til en
bredere forståelse av den åttefoldige veien. Etisk
oppførsel er basert på den store forestillingen om
universell kjærlighet og medlidenhet overfor alle levende
skapninger på hvilken Buddha baserer sin lære.
Medlidenhet
og kunnskap må utvikles likt. Medlidenhet er hjertets
kvaliteter, mens klokskap er intellektets kvaliteter. For å bli
"perfekt" må begge utvikles likt.
|
