Aktuelt
  Alternativt
  Barnebøker
  Bil
  Bolig
  Bowrider
  Bøker
  Båt
  Charter
  Film
  Foto
  Fritid
  Helse
  Hjelpearbeid
  Hotell
  Mat
  Mental Helse
  Reise
  Religioner
  Slank
  Trafikkskade
  Ung
  Økonomi

 

  Redaksjon

  Annonser
  English
  Facebook
  Hovedsiden
  Innhold
  Kontakt
  Linker
  Om oss

 

Hva er blasfemi?

Av: cand.philol. /lektor Gunnar Christensen

Da komediefilmen "Life of Brian" av Monty Phyton-gruppen med John Cleese ble lansert i 1979, ble den straks erklært blasfemisk av den norske filmsensuren og stoppet.. Senere ble denne sensuren opphevet. (Filmen finnes fortsatt på det norske markedet som DVD-film).

Hva ligger i begrepet blasfemi og hvorledes har de fororientalske religionene - gresk religion, jødedommen, islam og kristendommen - tolket blasfemi gjennom tidene?

Blasfemi kan defineres som å ringeakte eller håne Gud - eller gudene - i ord og handling. Innholdet i blasfemibegrepet har forandret seg gjennom tidene og er i tillegg kulturbetinget.

I gresk religion er komedie ikke regnet som blasfemi i bestemte epoker. Filosofer derimot ble anklaget for blasfemi.

Blasfemisaken mot Sokrates er trolig den mest kjente: Han hadde opponert mot samtidens syn på gudene på Olympen og måtte tømme giftbegeret. En avvikende oppfatning av gudene var blasfemi i Hellas på denne tid.

I islam finnes en liknende tolkning. Blasfemi er å uttale seg nedsettende om Allahs attributter eller at han ikke er monoteistisk. Den mystiske sufibevegelsen i islam var mest utsatt her. Mystikere uttalte at de følte seg som ett med Allah og ble tolket som om de gjorde seg selv til Gud. De ble straffet med døden.

I jødedommen er blasfemi tilknyttet profanisering av Guds navn Jave. I tredje mosebok, kapittel 24 finnes eksempler på blasfemi i versene 10 til 16: Å uttale Jahves navn er blasfemi. Heller ikke vitnene i en blasfemisak kan gjenta hva tiltalte har sagt i sitt vitneprov uten selv å bli tiltalt. Dette har filmen "Life of Brain" beskrevet på en humørfylt måte.

Yppersteprestene var dommer i blasfemisaker: De sønderrev sine klær som tegn på blasfemi. I det nye testamentet skjer dette under blasfemisaken mot Jesus slik den er fremstilt i Matteus kapittel 26 vers 65.

I gresk religion rammes Alkibiades av blasfemitiltale etter å ha røpt de hemmelige Elevsis-mysteriene. Denne hemmeligheten var den religiøse frelsesvei for innvidde i mysterie-religionen.

Hva rammes av blasfemi?

Guden eller guden rammes ved blasfemi slik de fororientalske religionene ble tolket i gammel tid. Forhånelse og ringeakt forringer etter dette syn gudenes makt og deres kraft og evne til å fungere som guder. Motsatt bidrar hyllest og lovprisninger til å styrke gudenes makt. Kultens mål er å styrke guden(e) slik at folket blir hjulpet av gud(ene). Dette finner vi også eksempel på i norrøn religion.

Det jødiske syn på blasfemi er at Gud rammes. Dermed blir også samfunnet skadet fordi folket er avhengig av Jahves kraft og evne til å fungere som gud. Den gjensidige avhengigheten mellom Gud og menneske blir altså skadet ved blasfemi etter dette syn.

Et liknende blasfemisyn finnes også i gammel gresk religion: Gudene rammes og virkningen belastes hele samfunnet.

Hvordan straffes blasfemi?

Straffen for blasfemi har stått i forhold til hvor alvorlig blasfemi ble sett på av samfunnet ettersom ikke bare den eller de som begår blasfemi skades, men hele samfunnet. Det er derfor samfunnets representanter straffer blasfemi. I Israel straffet menighetene og synderne ble steinet i hjel. Sokrates måtte tømme giftbegeret.

Den første kristne martyr Stefanos ble steinet etter en blasfemianklage. Likeledes ble Jesus tiltalt for blasfemi: I Markus 14,64 heter det: "Da sønderrev ypperstepresten sine klær og ropte: "Hva skal vi nå med vitner. Dere hørte gudsbespottelsen. Hva er deres mening?". I denne tiltalen mot Jesus kommer det tydelig frem at selv ikke ypperstepresten kan gjenta hva tiltalte sier som er blasfemisk: "Dere hørte gudsbespottelsen".

En geistlig domstol behandlet blasfemisaker i Europa i middelalderen. Da ble blasfemibegrepet utvidet til å gjelde helgener og Jomfru Maria. En vanlig straff for blasfemi i denne tiden var å bli utstøtt fra samfunnet, brennemerking på pannen eller at tungen ble skåret ut ved gjentatte blasfemitiltaler: Dette ble sett på som en streng straff fordi man tenkte seg at Gud ville hjemsøke folket og straffe det hvis noen begikk blasfemi.

Senere endret blasfemiforestillingene seg til at Gud ikke kunne skades, men at samfunnet ble skadet ved blasfemi. Gud straffet. Dette finner vi bl.a. i Kristian den femtes lov på 1600-tallet i Norge (Kristian 5 1670 - 99): Når Gud krenkes går det ut over samfunnet. Derfor krever denne loven lemlesting og dødsstraff for blasfemi.

I avisdebatten etter filmen "Life of Brain" kom det frem forestillinger om at Gud ble krenket ved blasfemi. Blasfemi henger vanligvis sammen med forestillingen om ordets makt. I en film kommer også handlingen inn. John Cleese har uttalt: "Denne filmsuksessen kommer Gud aldri til å tilgi oss!"




 

Religioner

Artiklen har en religionsvitenskapelig tilnæring til temaene og gir deg bakgrunnsstoff til nyheter og aktuelle saker.

Om du er interessert i å fordype deg i emnet religioner så har universitetene i Oslo og Bergen religions-vitenskapelig institutt hvor du kan få svar på dine spørsmål eller melde deg på studier i religionsvitenskap.

Reiser

 

Fritid

 

Helse

 

Økonomi

 

Hotell

 

Religioner

 

©
www.helping.no