|
Hva
er blasfemi?
Av:
cand.philol. Gunnar
Christensen
Da
komediefilmen "Life of Brian" av Monty Phyton-gruppen med
John Cleese ble lansert i 1979, ble den straks erklært
blasfemisk av den norske filmsensuren og stoppet.. Senere ble denne
sensuren opphevet.
(Filmen
finnes fortsatt på det norske markedet som DVD-film).
Hva
ligger i begrepet blasfemi og hvorledes har de fororientalske
religionene - gresk religion, jødedommen, islam og
kristendommen - tolket blasfemi gjennom tidene?
Blasfemi
kan defineres som å ringeakte eller håne Gud - eller
gudene - i ord og handling. Innholdet i blasfemibegrepet har
forandret seg gjennom tidene og er i tillegg kulturbetinget.
I
gresk religion er komedie ikke regnet som blasfemi i bestemte
epoker. Filosofer derimot ble anklaget for blasfemi.
Blasfemisaken
mot Sokrates er trolig den mest kjente: Han hadde opponert mot
samtidens syn på gudene på Olympen og måtte
tømme giftbegeret. En avvikende oppfatning av gudene var
blasfemi i Hellas på denne tid.
I
islam finnes en liknende tolkning. Blasfemi er å uttale seg
nedsettende om Allahs attributter eller at han ikke er monoteistisk.
Den mystiske sufibevegelsen i islam var mest utsatt her. Mystikere
uttalte at de følte seg som ett med Allah og ble tolket som om
de gjorde seg selv til Gud. De ble straffet med døden.
I
jødedommen er blasfemi tilknyttet profanisering av Guds navn
Jave. I tredje mosebok, kapittel 24 finnes eksempler på
blasfemi i versene 10 til 16: Å uttale Jahves navn er blasfemi.
Heller ikke vitnene i en blasfemisak kan gjenta hva tiltalte har sagt
i sitt vitneprov uten selv å bli tiltalt. Dette har filmen
"Life of Brain" beskrevet på en humørfylt måte.
Yppersteprestene
var dommer i blasfemisaker: De sønderrev sine klær som
tegn på blasfemi. I det nye testamentet skjer dette under
blasfemisaken mot Jesus slik den er fremstilt i Matteus kapittel 26
vers 65.
I
gresk religion rammes Alkibiades av blasfemitiltale etter å ha
røpt de hemmelige Elevsis-mysteriene. Denne hemmeligheten var
den religiøse frelsesvei for innvidde i mysterie-religionen.
Hva
rammes av blasfemi?
Guden
eller guden rammes ved blasfemi slik de fororientalske religionene
ble tolket i gammel tid. Forhånelse og ringeakt forringer etter
dette syn gudenes makt og deres kraft og evne til å fungere som
guder. Motsatt bidrar hyllest og lovprisninger til å styrke
gudenes makt. Kultens mål er å styrke guden(e) slik at
folket blir hjulpet av gud(ene). Dette finner vi også eksempel
på i norrøn religion.
Det
jødiske syn på blasfemi er at Gud rammes. Dermed blir
også samfunnet skadet fordi folket er avhengig av Jahves kraft
og evne til å fungere som gud. Den gjensidige avhengigheten
mellom Gud og menneske blir altså skadet ved blasfemi etter
dette syn.
Et
liknende blasfemisyn finnes også i gammel gresk religion:
Gudene rammes og virkningen belastes hele samfunnet.
Hvordan
straffes blasfemi?
Straffen
for blasfemi har stått i forhold til hvor alvorlig blasfemi
ble sett på av samfunnet ettersom ikke bare den eller de som
begår blasfemi skades, men hele samfunnet. Det er derfor
samfunnets representanter straffer blasfemi. I Israel straffet
menighetene og synderne ble steinet i hjel. Sokrates måtte
tømme giftbegeret.
Den
første kristne martyr Stefanos ble steinet etter en
blasfemianklage. Likeledes ble Jesus tiltalt for blasfemi: I Markus
14,64 heter det: "Da sønderrev ypperstepresten sine
klær og ropte: "Hva skal vi nå med vitner. Dere
hørte gudsbespottelsen. Hva er deres mening?". I denne
tiltalen mot Jesus kommer det tydelig frem at selv ikke
ypperstepresten kan gjenta hva tiltalte sier som er blasfemisk:
"Dere hørte gudsbespottelsen".
En
geistlig domstol behandlet blasfemisaker i Europa i middelalderen.
Da ble blasfemibegrepet utvidet til å gjelde helgener og Jomfru
Maria. En vanlig straff for blasfemi i denne tiden var å bli
utstøtt fra samfunnet, brennemerking på pannen eller at
tungen ble skåret ut ved gjentatte blasfemitiltaler: Dette ble
sett på som en streng straff fordi man tenkte seg at Gud ville
hjemsøke folket og straffe det hvis noen begikk blasfemi.
Senere
endret blasfemiforestillingene seg til at Gud ikke kunne skades, men
at samfunnet ble skadet ved blasfemi. Gud straffet. Dette finner vi
bl.a. i Kristian den femtes lov på 1600-tallet i Norge
(Kristian 5 1670 - 99): Når Gud krenkes går det ut over
samfunnet. Derfor krever denne loven lemlesting og dødsstraff
for blasfemi.
I
avisdebatten etter filmen "Life of Brain" kom det frem
forestillinger om at Gud ble krenket ved blasfemi. Blasfemi henger
vanligvis sammen med forestillingen om ordets makt. I en film kommer
også handlingen inn. John Cleese har uttalt: "Denne
filmsuksessen kommer Gud aldri til å tilgi oss!"
|
