|
Den
misforståtte "konebilen"?
Av
Gunnar Christensen
Har du konebil? Hva
forbinder vi egentlig med uttrykket "konebil"? En liten,
gammel bil kona bruker til innkjøp, til frakt av barn til
barnehagen eller til jobben? En bil som er smidig å parkere i
byen? Slik ser det i alle fall ofte ut om vi betrakter våre
nære omgivelser.
Konebilen frakter
oftest familiens mest dyrebare last: Barna. Da er bilens
kollisjonssikkerhet avgjørende for hvor egnet bilen er til
sitt bruk.
- Hvor egnet er disse
småbilene til denne oppgaven?
Det finnes to måter
å betrakte sikkerhet på: Aktiv og passiv sikkerhet. Aktiv
sikkerhet er bilenes kjøreegenskaper, smidighet og
manøvreringsmuligheter. I praksis har bilister ulike evner og
forutsetninger for å avverge en ulykke.
- Aktiv sikkerhet er derfor
ikke bare egenskaper ved bilen, men like mye sjåførens
erfaringer og ferdigheter bak rattet.
- Passiv sikkerhet er bilens
evne til å beskytte passasjerene når ulykken skjer.
Passiv sikkerhet er derfor den egenskapen ved bilen som interesserer
mest når vi vurderer konebilen i et sikkerhetsperspektiv.
Det finnes en sammenheng
mellom biltype og hvor alvorlig personskadene blir i en ulykke.
Bilenes passive sikkerhet er svært forskjellig. Større
og nyere biler gir oftest bedre kollisjonssikkerhet enn små og
gamle biler. Det har sammenheng med bilens konstruksjon,
dimensjonering og utstyr.
- Hvordan er en sikker bil bygget?
I front og bakpart skal
bilen ha en såkalt deformeringssone - denne sonen tar av for
støt ved påkjørsel. Større
deformeringssone gir bedre sikkerhet hvis konstruksjonen er riktig.
På moderne biler er ytterste del av front og bakpart
såkalt "mykt" og gir på en måte etter for
støt. Konstruksjonen blir hardere nærmere passasjerene.
Rundt kabinen der sjåfør og passasjerer sitter, er
konstruksjonen hardest. Da beskyttes passasjerene best i en
kollisjon. Nyere biler har oftest bedre deformeringssoner enn eldre.
- I tillegg kommer problemet
rust. Rust reduserer bilens passive sikkerhet dramatisk. En liten bil
med liten kollisjonsbeskyttelse blir farligere når rusten har
tatt tak i den. Mange biler på norske veier er gamle og rustne,
flere av disse er konebiler. Mange av disse bilene burde vært
kondemnert av sikkerhetsmessige grunner.
- Nakkestøtter er
viktig. Biler må ha nakkestøtter både i for- og
bakseter. Nakkestøttene må være regulerbare og
riktig innstilt i forhold til passasjerene. I riktig hodehøyde:
Hodet skal ha støtte, ikke nakken. Egentlig burde
nakkestøtter hete "hode-støtter" - fordi
nakkestøttene skal beskytte hodet i kollisjoner. Barn skal
også ha hodedtøtte i riktig høyde.
- Hva med barna i konebilen?
- Det er påbudt med
bilbelte for alle som ferdes i bil. Derfor er det deprimerende og
sjokkerende å se barn krype omkring i bilene mens de er i fart.
Det vitner om en mangelfull kunnskap om hvilke enorme krefter en
kollisjon kan utløse, og hvilke fatale konsekvenser ulykker
kan få for barna: De barna som ikke er sikret i bilen.
I dag finnes en rekke
rimelige og gode tilbud på barnesikringsutstyr. Både ved
kjøp og leie. I tillegg utgir Trygg Trafikk materiale over
godkjent utstyr. Enkelte forsikringselskaper og alle
bilrekvisitaforretninger har dette tilbudet.
- Hvilke biler er sikrest og
hvordan velger vi sikrest bil?
Sikkerhetstestene bør
leses nøye før kjøp og bruk av bil. Særlig
gjelder dette konebilen - bilen som oftest frakter barna.
|
